Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4063 Klinisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Trude Reinfjell Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
Besvar 3 av følgende 4 oppgaver. Alle tre oppgavene må være bestått for å få bestått på eksamen. Oppgave 1. Ida 13 år kommer til Psykisk helsevern for barn og unge ved St. Olavs Hospital, med mistanke om konsentrasjon- og oppmerksomhetsvansker. Hun har tidligere vært en godt fungerende jente mht skole, aktiviteter og venner. Det opplyses om at Ida ofte har vært irritabel og sint gjennom det siste året, og hatt vanskelig for å konsentrere seg på skolen. Hun har i de siste to månedene vært svært tung, med manglende tiltakslyst som har medført at hun har kuttet ut håndball og begynt å trekke seg bort fra venner. I tillegg har hun store søvnproblemer og dårlig matlyst. Hvordan vil du gå fram i denne saken mtp utredning og behandlingstiltak? Oppgave 2. Redegjør for typiske kjennetegn ved anorexia nervosa og drøft aktuelle behandlingstiltak? Oppgave 3. Lise 15 år har over lengre tid vært lei seg og nedstemt, og det opplyses om at hun i perioder har kastet opp maten. Hun har gjennom det siste året fått oppfølging av helsesøster ved skolen hun går på. Lise har formidlet til helsesøster at hun har begynt å selvskade, og ved en anledning har hun sagt at hun ikke orker å leve mer. Dette har bidratt til videre henvisning til Psykisk helsevern for barn og unge. Hvilke tanker gjør du deg om utredning og behandlingstiltak? Oppgave 4. Jonas 10 år blir henvist til Psykologiske poliklinikker, NTNU. I henvisningen beskrives det at Jonas har slitt mye med sinne de siste to årene, og ofte hatt sterke sinneutbrudd i hjemmesituasjonen. Det pågår en stor konflikt mellom foreldrene og det kommer fram at Jonas har vært vitne til at far har slått mor. Jonas har også opplevd å bli holdt fast av far i en hentesituasjon hvor han ikke ønsket å være med til far. Redegjør for hvordan man bør gå fram i denne saken. Hvilke tanker gjør du deg om utredning og behandlingstiltak? Side 2 av 6
Sensorveiledning til eksamensoppgaver for 4063, Vår 2013 Oppgave 1 (Ida 13 år): Studenten skal være bevisst på betydningen av å innhente grundig anamnestiske opplysninger. Studenten skal ha kjennskap til hva som kjennetegner depresjon, hvordan dette bør utredes og aktuelle kartleggingsverktøy å benytte. Studenten bør også komme inn på mulig differensialdiagnostikk, komorbiditet. Studenten skal også ha kjennskap til risikofaktorer for suicidalitet. I tillegg å være bevisst på at det bør foretas en suicidalitetsvurdering. Studenten bør også komme inn på aktuelle tiltak. Studenten skal vise refleksjonsevne og evne til å trekke inn relevant teoretisk og empirisk kunnskap til kasusbeskrivelsen som skal vurderes. Mash E.J. & Wolfe, D. A. (2007). Abnormal Child Psychology (4 th edition). Wadsworth, Cengage Learning: Belmont, CA. ISBN-13:978-0-495-50627-0. Bridge, J. A., T.R. Goldstein, and D. A. Brent. Adolescent suicide and suicidal behavior. Journal of Child Psychology and Psychiatry. 47:372-394, 2006 Lynch, T. R., A.L. Chapman, M.Z. Rosenthal, J.R. Kuo, and M.M. Linehan. Mechanisms of change in dialectical behavior therapy: Theoretical and empirical observations. Journal of Clinical Psychology. 62:459-480, 2006. Mufson, L. and R. Sills, Interpersonal psychotherapy for depressed adolescents (IPT-A): An overview. Nordic Journal of Psychiatry. 60:431-437, 2006 Nock, M. K. and M. J Prinstein. Contextual features and Behavioral functions of selfmutilation among adolescents. Journal of Abnormal Psychology. 114:140-146, 2005. Angold, A, Costello EJ, Erkanli A (1999). Comorbidity. Journal of child psychology and psychiatry and allied disciplines, 40, 1, p. 57-87. Oppgave 2 (om anorexia nervosa): Kjennetegn som bør være med: -mostand mot å opprettholde normal vekt -Intens frykt for vektøkning -Forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form -Benektelse av at eget vekttap er alvorlig - Somatiske konsekvenser: lanugo, redusert temperatur, puls, blodtrykk, nevorpsyk. konskevenser (hjernen slankes ), håravfall, søvnløshet osv. Side 3 av 6
Tiltak: -Stabilisere vekt (sikre overlevelse) -Diettlister -CBT -Familieterapi/foreldrearbeid Mash E.J. & Wolfe, D. A. (2007). Abnormal Child Psychology (4 th edition). Wadsworth, Cengage Learning: Belmont, CA. ISBN-13:978-0-495-50627-0. Bulik CM, Berkman ND, Brownley KA, Sedway. Anorexia nervosa treatment: A systematic review of randomized controlled trials. International Journal of Eating Disorders 2007;40(4):310-320 Shapiro JR, Berkman ND, Brownley KA, Sedway JA, Lohr KN, Bulik CM. Bulimia nervosa treatment: A systematic review of randomized controlled trials. International Journal of eating disorders 2007;40(4):321-336 Lock & Fitzpatrick (2009). Advances in Psychotherapy for Children and Adolescents with Eating Disorders. American Journal of Psychotherapy, 63, 4, p. 287-303. Oppgave 3 (Lise 15 år): Redegjørelse for selvskading, dersom kandidaten skal vurderes opp til A; - At det handler om regulering av følelser - Det forventes at det refereres til DBT er en anerkjent metode som også gir god forståelsesaspekt av hva selvskading er. Det er et pluss om det reflekteres rundt hvilke elementer ved denne metoden som forskning viser har effekt. - Selvskading er atferd som har sosial (ytre /signal/kommunikativ) og individuelt(indre/regulering av følelse/indre/ytre smerte) aspekt. - At det er ulike former for selvskading. - Når forholdet mellom selvskading og suicidal atferd diskuteres, bør det redegjøres for risikofaktorer for suicidal atferd og at en suicidalvurdering bygger på disse kriteriene. - Kompleksiteten i klinisk vurdering av selvmordsrisiko bør komme frem, og det er et pluss om kandidaten bringer inn det ungdomsspesifikke i vurderingen (utviklingspsykologisk ( identitet etc), det som generelt gjelder ungdom og tilstandsbilder, og riskikofaktorer ( risikoatferd). - Dvs det å fylle kriterier for suicidalfare, men samtidig vurdere hva er atferden, hva er bakenforliggende faktorer og hva har akkurat denne personen behov for. - Studenten bør vise at relasjonen mellom de to fenomenene handler bl.a. om at det på den ene siden handler om et reelt ønske om å dø der og da og det andre er en måte å mestre livet/følelser på. Side 4 av 6
- Fenomenene er dermed ofte like ytre sett, men samtidig ulike, og har delvis ulike behandlingsbehov. Men samtidig at overgangen er glidende og at selvskadingsatferd atferd kan være dødelig, (noe som bla DBT har et fokus på). - Noe kunnskap om prevalens (kjønn, alder, etc.) bør være med. Depresjon, selvmord og selvskading Bridge, J. A., T.R. Goldstein, and D. A. Brent. Adolescent suicide and suicidal behavior. Journal of Child Psychology and Psychiatry. 47:372-394, 2006 Lynch, T. R., A.L. Chapman, M.Z. Rosenthal, J.R. Kuo, and M.M. Linehan. Mechanisms of change in dialectical behavior therapy: Theoretical and empirical observations. Journal of Clinical Psychology. 62:459-480, 2006. Mufson, L. and R. Sills, Interpersonal psychotherapy for depressed adolescents (IPT-A): An overview. Nordic Journal of Psychiatry. 60:431-437, 2006 Nock, M. K. and M. J Prinstein. Contextual features and Behavioral functions of selfmutilation among adolescents. Journal of Abnormal Psychology. 114:140-146, 2005. Oppgave 4 (Jonas 10 år): Studenten skal være bevisst på betydningen av å innhente grundig anamnestiske opplysninger, og ha kjennskap til hva som kjennetegner både PTSD, diagnostiske kriterier, differensial diagnostikk og hvordan dette bør utredes. Siden det er opplyst om at Jonas har vært direkte eksponert for en traumatisk hendelse, samt vitne til at far har slått mor, så forventes det at studenten har hovedfokus på vurdering av en eventuell PTSD problematikk. Studenten skal her kjenne til diagnostiske kriterier rundt dette og gjøre en vurdering om hvorvidt dette kan være en PTSD diagnose. Studenten bør også komme inn på aktuelle tiltak/behandling, og være bevisst på at traumet bør behandles først. Behandlingsmessige tiltak som bør påpekes er TF-CBT, EMDR, samt også betydningen av å skape en god allianse. Studenten skal vise refleksjonsevne og evne til å trekke inn relevant teoretisk og empirisk kunnskap til kasusbeskrivelsen som skal vurderes. Terr, L.C. (1991). Childhood Traumas: An Outline and Overview. American Journal of Psychiatry 148, 10-19. Ehntholt KA, Yule W. (2006). Practitioner Review: Assessment and treatment of refugee children and adolescents who have experienced war-related trauma. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 47 (12): 1197-1210. Side 5 av 6
Perrin S, Smith P. Yule W. (2000). Practitioner Review: The assessment and treatment of post-traumatic stress disorder in children and adolescents. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 41 (3):277-289. Blindheim, A. (2011). Kronisk traumatiserte barn. I Heltne, U. & Steinsvåg, PØ (red). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Kap. 6. s. 74-80. Oslo. Universitetsforlaget. Raundalen, M. (2011). Vi må snakke med barn om volden. I Hetne, U. & Steinsvåg, PØ (red.) Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Kap. 14. s. 174-183. Oslo. Universitetsforlaget. Tine Jensen et al. (2012). Traumefokusert kognitiv atferdsterapi. I Martinsen, K. & Hagen, R (red.) Håndbok i kognitiv atferdsterapi. I behandling av barn og unge. Kap. 6, s.169-196. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS. Side 6 av 6