Workshop fagdag: Problemstillinger rundt kosthold/ernæring hos brukere med psykisk utviklingshemming

Like dokumenter
REFLEKSJONSHEFTE MED CASER OM ETISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Er det god nok kunnskap og fokus på kosthold og ernæringsarbeid hos ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemming? Erfaringer.

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

case til refleksjon Etiske utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker med utviklingshemming1

Systematisk ernæringsarbeid

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav.

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg

Fokus p å overvekt og fedme:

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Hva er egentlig (god) helse?

Når kosematen tar livet av deg

Bruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning

Traumebevisst omsorg i praksis

På topp i egen kropp. Gruppetilbud for personer med PUH og overvekt; Et pilotprosjekt HAVO Stavanger

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn

Fagdag ernæring barn og unge Kildehuset Modum

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Bli god på SFO! Helge Pedersen

TID og tvang. Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget. B.Lichtwarck, TID for refleksjon

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite?

ADHD & DÅRLIG MATLYST

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Psykisk helse og utviklingshemming

Ole - ung mann i 40 årene

I denne e boken skal jeg ta for meg noen teknikker som kan brukes for å holde på motivasjonen. De ti teknikkene jeg skal ta for meg er:

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

Øvelser innføringsdel. Turi Enoksen, Seniorrådgiver. KoRus-Nord

ERFARINGER MED IMPLEMENTERING OG BRUK AV BUFDIR SINE RETNINGSLINJER «SEKSUELLE OVERGREP MOT VOKSNE PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING» I KRISTIANSUND

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Arbeid med en personalgruppe under et tiltak

Barnehagen mål og satsingsområder.

God dokumentasjonspraksis

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

Etikk og dilemmaer HUMANISTISK AKADEMI

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

Å lære av hverandre -

Refleksjonsnotat Neptun Oktober 2017

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni Lars Helge Myrset

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Våren Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune

Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner

VELKOMMEN TIL ASPERUD FUS BARNEHAGE

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Fagkurs om PWS, Frambu Hva er livskvalitet for personer med PWS? Hvordan kan vi gjøre det bedre?

Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås. Sandnes

H e l s e - o g o m s o r g s t j e n e s t e l o v e n. H e l s e - o g o m s o r g s t j e n e s t e l o v e n

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Nasjonal etikk-konferanse

Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat

Mitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Plan for Vestavind høsten/vår

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Må nedsbrev for Små scenå

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

BASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

når en du er glad i får brystkreft

Miljøarbeid i bofellesskap

Toro vs Bollefrua akkurat uavgjort

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

når en du er glad i får brystkreft

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Transkript:

Workshop fagdag: Problemstillinger rundt kosthold/ernæring hos brukere med psykisk utviklingshemming Caser til diskusjon og refleksjon 24.01.2019 Kristiansand kommune Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

1 Dette heftet inneholder forskjellige problemstillinger rundt kosthold og brukere med psykisk utviklingshemming. Meningen med dette heftet er å skape diskusjon og refleksjon i den hverdagen man møter på jobb. Sammenhengen mellom kosthold og helse er mange og komplekse. God omsorg og rett kompetanse rundt kosthold er svært viktig for å kunne tilrettelegge for en sunnere livsstil. Brukere har som regel relativt likt behov for energi og næringsstoffer, men det finnes en del unntak. Brukere med Downs syndrom har ofte et lavere energiforbruk og er mer mottakelige for hypotyreose (lavt stoffskifte) og cøliaki, mens brukere med mange ufrivillige bevegelser som for eksempel Cerebral Parese har et høyere forbruk av energi. Det er derfor viktig å tilpasse kostholdet til hver bruker i forhold til behov og problemstilling. Erfaringer viser oss at mange bruker ikke nødvendigvis har en god forståelse for eget kosthold. Det er da ekstra viktig at de kostholdsrådene som gis er forankret i god faglig praksis og kunnskapsbasert fra nasjonale faglig retningslinjer, samt etikk og gjeldende lovverk. Målet med refleksjonsheftet er følgende: Bidra til å øke forståelsen for utfordringene man møter i praksis når man jobber med mennesker med utviklingshemming og kosthold Bidra til å ta kloke valg basert på gjeldende kunnskap rundt kosthold og ernæring, lovverk og etikk

2 Case: Søvnproblemer Frode har diagnose autisme og lett utviklingshemming og bor i et kommunalt bofellesskap med 3 andre. Ansatte er bekymret over at Frode foretrekker søte matvarer som brus, kjeks og godteri. Samt at han ofte sover dårlig på natta. Blodprøver viser at Frode er i ferd med å utvikle feilernæring siden han spiser så ensformig. Det finnes slike matvarer i et skap i fellesarealet og Frode er ofte der og forsyner seg. I samråd med fastlegen blir det blir bestemt at frode skal begynne med et sunnere kosthold. Nattevakten får ansvar å begrense tilgangen til dette skapet. Når dagvaktene kommer på jobb finner de Frode i sengen med flere tomme juicebokser og kjekspakker. Han har sovet dårlig Har nattevakten gjort en dårlig jobb når Frode har kunnet forsyne seg som han vil? Har Frode et søvnproblem eller er det noe annet som påvirker dette? Hvilken måte kan ansatte jobbe for å få Frode til å fortsette med å spise sunnere? Hvordan kan ansatte jobbe for å hindre at dette gjentar seg?

3 Case: kommunikasjon Henrik er 29 år og bor i en kommunal bolig. Han har Downs syndrom og lett utviklingshemming. Han er en glad og livlig gutt og viser tydelig glede over å mestre oppgaver. Personalet er usikre på hvor store krav de skal stille for Henrik da han ofte blir veldig frustrert hvis han ikke mestrer det som blir presentert for han. Ofte kan det gå over i selvskading med kraftige slag mot hodet og kropp, spesielt rundt personal som stiller høye krav. I det siste har personalet funnet tomme sjokoladepapir gjemt i leiligheten. Personalet er splittet i hvordan de skal håndtere dette. Noen mener at dette må tas opp med bruker og stoppes, mens andre er redde for at Henrik skal bli frustrert og fortsette selvskadingen. Hvordan utfordrer denne saken oss faglig? Er det et problem at noen ansatte stiller så høye krav at Henrik blir frustrert? Hvor går grensen for hvor mye krav som stilles? Er de tomme sjokoladepapirene en ny problemstilling eller resultatet av mye frustrasjon?

4 Case: Utagering Anne har Downs syndrom, er overvektig og er i faresonen for å utvikle diabetes type 2. Hun går til jobb 3 dager i uken, men er ellers ikke så aktiv. Personalet har hatt problemer med utagering hvis Anne ikke får spise den maten hun ønsker. Det er gjort forsøk på å få Anne til å spise sunnere uten hell. Vekten til Anne fortsetter å øke. En dag kommer personalet inn i leiligheten og finner en tom pakke med bacon, en tom 1.5 colaflaske og eggeskall fra 6 egg. Anne forteller personalet at hun føler seg dårlig. Ansatte er uenige i hvordan de skal gå frem for å unngå situasjoner hvor Anne overspiser. Står vi ovenfor et etisk dilemma eller en problemstilling? Hvilke konsekvenser kan oppstå hvis vekten til Anne fortsetter å øke? Hvordan kan ansatte jobbe for å få Anne til å endre sitt kosthold? Hvilke konsekvenser har det at personalet har ulike meninger om hva som bør gjøres?

5 Case: Bruk av makt og tvang Tiril er 35 år og bor i egen kommunal leilighet. Hun har lett utviklingshemming og har i perioder epileptiske anfall. Hun klarer de fleste dagligdagse aktivitetene, men gjør ofte ikke mye på eget initiativ. Leiligheten hennes preges av å være urenslig og det ligger skittentøy i hauger rundt om kring. Hun nekter også personalet å komme inn i leiligheten hennes. Kjøkkenet er ikke blitt vasket på flere uker, noe som gjør matlaging vanskelig. Tiril velger å handle mye ferdigmat som pizza og pølser. Foreldrene til Tiril er fortvilte og ønsker at personalet skal låse seg inn og gjøre rent i leiligheten hennes. Hvordan kan man opprettholde og ivareta Tirils selvbestemmelse? Hvilket lovverk gjør seg gjeldende? Hvem er de berørte parter i saken og på hvilken måte er de berørt? Hva kan personalet gjøre i dette tilfelle?

6 Case: Tvangsforing Johannes er 23 år og bor i egen kommunal bolig. Han har en alvorlig utviklingshemming og sliter å få i seg mat. Vekten har sakte, men sikkert gått ned og nå har fastlegen sagt at han er undervektig. Johannes er veldig pirkete med maten han spiser og matvarene må legges i riktig rekkefølge på tallerken og ikke røre hverandre. Hvis dette ikke blir innfridd nekter han å spise. Flere ansatte er fortvilet over at han ikke spiser. En av de ansatte har hatt god effekt med å mate Johannes. Vedkommende presser maten inn i munnen til Johannes så han er nødt til å tygge og svelge. I perioder hvor vedkommende jobber med Johannes så begynner vekten å øke. Står vi ovenfor et etisk dilemma eller en problemstilling? Hva slags rettigheter har bruker? Hvilke lover og retningslinjer aktualiseres/er sentrale?

7 Case: Avtalebrudd Markus er 18 år og akkurat flyttet hjemmefra til en kommunal bolig. Han har lett utviklingshemming og jobber 3 dager i uken på et verksted. Han går gjerne innom kiosken etter jobb og kjøper seg mat. Han har eget VISA kort hvor pengene fra jobben kommer inn. Han kan bruke mye av pengene sine på mat. Ansatte har prøvd å kartlegge ernæringsstatusen hans og veier han regelmessig. Det blir laget en avtale som Markus selv har vært med på og godkjent. De faste ansatte oppdager at det ofte kan skli ut i helgene og spesielt under sommerferien hvor det ofte kommer vikarer på jobb. Ansatte prøver å minne Markus på avtalen som ble laget, men han har ofte vanskeligheter for å motivere seg til å følge den. Hvilke utfordringer står vi ovenfor her? Hvordan kan ansatte jobbe mer systematisk? Hvilket lovverk må ansatte forholde seg til? Hvilke konsekvenser kan oppstå hvis planen ikke blir fulgt opp? Hvem har ansvaret for å følge opp og evaluere?

8 Case: Overspising Grete er 35 år gammel og har lett utviklingshemming. Hun bor i en kommunal bolig hvor det serveres måltider i felleskap. Beboerne forsyner seg selv av maten som lages av de ansatte. Det er brukt mye tid og krefter på å lage en ukesmeny for å fremme et sunnere kosthold. Grete synes maten som de ansatte lager er kjempegod og forsyner seg ofte flere ganger. Ansatte har reagert på mengden mat hun spiser og at hun forsyner seg flere ganger. Noen ansatte ser ikke på dette som et problem, hun spiser jo tross alt hjemmelaget mat fra bunnen av og ikke ferdigmat som hun kanskje ville ha spist hvis hun fikk velge selv. Tross i et godt kosthold øker vekten hennes Hvordan bør ansatte gå frem når det gjelder matinntaket hennes? Hvem er de berørte parter og hva er deres syn i saken? Hvordan utfordrer denne saken oss faglig?

9 Egen case: Diskuter gjerne en problemstilling fra egen jobb

10 Spørsmålsbank Hvis dere ønsker å bruke flere eller andre spørsmål rundt casene så kan noen av disse standardspørsmålene brukes: Hvilke fakta er relevante i denne saken? Hvilke bakenforliggende faktorer kan påvirke saken? Hvem er de berørte parter og hva er deres syn i saken? Hva er de(t) etiske problem(et)? Hvilke lover og retningslinjer er aktuelle? Hvordan utfordrer denne saken oss faglig? Hvilke handlingsalternativer finnes og hvilke konsekvenser gir de? Hvordan skal det eller de valgte handlingsalternativ gjennomføres? Hvem har ansvar for oppfølging og evaluering?

11 Problemstillinger rundt kosthold/ernæring hos brukere med psykisk utviklingshemming Fagdag 24. januar 2019 - Hunsfos Opplevelsessenter Vennesla 0830 0900 Registrering 0900 0915 Velkommen Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze USHT Vest Agder 0915 1000 Ernæring i boliger for voksne med utviklingshemming erfaringer fra prosjekt i Oslo kommune 2016-2017 1000 1015 Pause Klinisk ernæringsfysiolog - Kristin Solheim Hustad - Stipendiat institutt for medisinske basalfag UiO 1015 1100 Workshop Problemstilling rundt tilpasning av kosthold. Vi jobber med case. 1100 1200 Lunsj 1200 1230 Bruk av makt og tvang relatert til kosthold hos brukere med utviklingshemming Helene Frydenberg - Fylkesmannen Vest og Aust Agder 1230 1245 Pause 1245 1330 Praktisk tilnærming for endring av kosthold hos bruker 1330 1345 Pause Jarle Hansen Stålesen Prosjektleder kosthold og ernæring Oppfølgingstjenestene 2017/2018 1345 1430 Workshop Fortsettelse med problemstilling rundt kosthold 1430 1445 Oppsummering av fagdag Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze USHT Vest Agder