STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING Skoleåret 2014-2015
1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 135 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 918 elevplasser skoleåret 2014-2015. I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, samt i fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen til yrkesfagene, og hvordan vi kan øke rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september 2014. Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2015 Pål Riis fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 1
Innhold Forord... 1 Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Søkere, tilbud og inntak... 5 Side 2.1 Søkere per 1. mars... 5 2.2 Opplæringstilbudet... 5 2.3 Inntak... 6 3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling... 15 4 Minoritetsspråklige søkere... 18 5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler... 20 6 Voksne søkere... 21 7 Søkning og formidling til læreplass... 24 8 Tabeller... 27 2
2 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret 2014-2015. Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per 01.09.2014. Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak 01.09. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter 3
sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 4
3 Søkere, tilbud og inntak 3.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per 01.03. Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass 2004-2005 19876 18751 1125 2005-2006 21197 20068 1129 2006-2007 22410 21190 1220 2007-2008 22887 21764 1123 2008-2009 22970 21793 1177 2009-2010 23194 21998 1196 2010-2011 23147 21909 1238 2011-2012 23572 22276 1296 2012-2013 24002 22736 1266 2013-2014 24087 22874 1213 2014-2015 24135 22888 1247 Fra skoleåret 2004-2005 til 2014-2015 har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 14 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. I forhold til skoleåret 2004-2005 var det 122 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 3.2 Opplæringstilbudet For skoleåret 2014-2015 er det tatt i bruk 22 918 elevplasser fordelt på 1019,1 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før 2010-2011 22377 21611 +92 2011-2012 22665 21949 +338 +1,7 2012-2013 22869 22038 +89 +0,4 2013-2014 23117 22565 +527 +2,4 2014-2015 23274 22918 +353 +1,6 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret 2012-2013 er elevkull antall 16-18 åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 5
Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Vg1 101,9 109,8 110,3 109,0 107,9 106,1 Vg2 94,1 88,8 91,7 91,5 91,0 91,4 Vg3 76,0 73,5 71,7 74,9 74,7 76,5 Sum 90,8 90,8 91,4 92,0 91,5 91,4 Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret 2014-2015 enn skoleåret før. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret 2014-2015 Asker og Trinn Samlet Bærum Follo Romerike Vg1 106,1 93,6 107,0 114,5 Vg2 91,4 93,9 82,7 94,3 Vg3 76,5 81,1 71,9 75,8 Sum 91,4 89,5 87,0 95,0 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Asker og Bærum. Motsatt er det på Vg3. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. 3.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 6
Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per 01.09.2014 Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U 21296 27 21323 20794 29 20857 V 24 0 24 14 0 14 F 25 0 25 10 0 10 I 528 47 575 353 49 402 Sum 21873 74 21947 21171 78 21283 Antall søkere til skoleplass har økt med 374 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 218. At antall elevplasser (se tabell 2.2) øker mer enn antall inntatte, fører til at oppfyllingen synker (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske 2006-2007 90,8 6,3 3,0 2007-2008 91,0 6,0 3,1 2008-2009 92,2 5,2 2,6 2009-2010 91,8 5,6 2,5 2010-2011 91,4 5,8 2,7 2011-2012 91,4 5,7 2,9 2012-2013 92,5 5,2 2,3 2013-2014 93,4 5,0 1,6 2014-2015 94,1 4,6 1,3 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret 2014-2015, har 94,1 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,7 prosentpoeng høyere enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per 01.09.2014 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg1 8 235 7386 89,7 641 7,8 208 2,5 Vg2 7 004 6729 96,1 231 3,3 44 0,6 Vg3 5 555 5 453 98,2 85 1,5 17 0,3 Sum 20 794 19568 94,1 957 4,6 269 1,3 Når vi fordeler inntatte skoleåret 2014-2015 på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,2 prosent) og lavest andel på Vg1 (89,7 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 7
Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per 01.09.2014 Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID 600 518 86,3 68 11,3 14 2,3 MD 242 232 95,9 10 4,1 0 0,0 ST 3592 3420 95,2 147 4,1 25 0,7 BA 296 246 83,1 35 11,8 15 5,1 DH 242 201 83,1 23 9,5 18 7,4 EL 537 474 88,3 54 10,1 9 1,7 HS 744 635 85,3 83 11,2 26 3,5 MK 588 485 82,5 75 12,8 28 4,8 NA 145 133 91,7 9 6,2 3 2,1 RM 237 203 85,7 21 8,9 13 5,5 SS 476 369 77,5 68 14,3 39 8,2 TP 397 334 84,1 45 11,3 18 4,5 Sum fylket 8096 7250 89,6 638 7,9 208 2,6 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Service og samferdsel er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske ønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker 2006-2007 84,3 15,7 2007-2008 85,0 15,0 2008-2009 85,8 14,2 2009-2010 86,2 13,8 2010-2011 85,7 14,3 2011-2012 85,2 14,8 2012-2013 86,6 13,4 2013-2014 86,4 13,6 2014-2015 88,2 11,8 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er nesten to prosentpoeng høyere dette året sammenlignet med forrige år. 8
Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per 01.09.2014 Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker 681 674 99,0 7 1,0 Holmen 73 64 87,7 9 12,3 Bleiker 423 340 80,4 83 19,6 Dønski 422 334 79,1 88 20,9 Eikeli 419 351 83,8 68 16,2 Nadderud 512 495 96,7 17 3,3 Nesbru 753 661 87,8 92 12,2 Rosenvilde 727 654 90,0 73 10,0 Rud 690 614 89,0 76 11,0 Stabekk 411 379 92,2 32 7,8 Valler 486 463 95,3 23 4,7 Sandvika 815 695 85,3 120 14,7 Drømtorp 534 486 91,0 48 9,0 Nesodden 607 576 94,9 31 5,1 Roald Amundsen 535 453 84,7 82 15,3 Ski 620 584 94,2 36 5,8 Vestby 597 520 87,1 77 12,9 Ås 1056 914 86,6 142 13,4 Frogn 637 560 87,9 77 12,1 Bjørkelangen 531 472 88,9 59 11,1 Bjertnes 591 513 86,8 78 13,2 Sørumsand 523 415 79,3 108 20,7 Lillestrøm 867 840 96,9 27 3,1 Lørenskog 790 682 86,3 108 13,7 Skedsmo 991 854 86,2 137 13,8 Strømmen 545 433 79,4 112 20,6 Kjelle 145 128 88,3 17 11,7 Rælingen 627 441 70,3 186 29,7 Hvam 346 312 90,2 34 9,8 Eidsvoll 686 602 87,8 84 12,2 Jessheim 1141 1 024 89,7 117 10,3 Nes 469 414 88,3 55 11,7 Nannestad 727 662 91,1 65 8,9 Mailand 817 729 89,2 88 10,8 Sum Fylket 20794 18 338 88,2 2456 11,8 Det er Asker som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 9
100 Egne inntatte til Vg1 med ungsdomsrett per 01.09.2014, prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Alle andre ønsker Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av 22 918 elevplasser er det registrert 1635 ledige elevplasser per 01.09.2014. Dette gir en oppfylling på 92,9 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Skoleår Plasser Ledige plasser Oppfylling i prosent 2001-2002 15610 1076 93,1 2002-2003 16130 1061 93,4 2003-2004 16963 953 94,4 2004-2005 18060 902 95,0 2005-2006 19217 989 94,9 2006-2007 20277 1215 94,0 2007-2008 21207 1632 92,3 2008-2009 21398 1553 92,7 2009-2010 21519 1374 93,6 2010-2011 21611 1267 94,1 2011-2012 21949 1376 93,7 2012-2013 22038 1007 95,4 2013-2014 22565 1355 94,0 2014-2015 22918 1635 92,9 Oppfyllingsgraden gikk ned sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart 2014-2015 var oppfyllingen 94,8 prosent. 10
Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent 2006-2007 19292 94,5 985 84,1 2007-2008 20217 92,6 990 86,0 2008-2009 20384 93,1 1014 86,0 2009-2010 20459 93,8 1060 90,2 2010-2011 20658 94,1 953 94,1 2011-2012 20669 94,3 1280 83,8 2012-2013 20823 95,6 1215 91,8 2013-2014 21342 94,3 1223 89,4 2014-2015 21661 93,1 1257 88,9 Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret 2010-2011 blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn 2013-2014 2014-2015 Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg1 7 884 373 95,3 7 897 638 91,9 Vg2 7 502 504 93,3 7 532 471 93,7 Vg3 5 956 348 94,2 6 232 420 93,8 Sum 21342 1225 94,3 21661 1529 93,1 Oppfyllingen har gått ned for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår. Det er på Vg1 at oppfyllingsgraden er gått mest ned. Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per 01.09.2014 Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID 659 61 90,7 MD 222 5 97,7 ST 3 671 222 94,0 BA 255 36 85,9 DH 225 53 76,4 EL 556 34 93,9 HS 702 64 90,9 MK 610 72 88,2 NA 111 9 91,9 RM 159 14 91,2 SS 406 55 86,5 TP 321 13 96,0 Sum 7897 638 91,9 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Design og håndverk (DH). 11
Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per 01.09.2014 Søkere Inntatte Kvinner Menn Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID 664 36,9 63,1 602 38,9 61,1 MD 319 65,8 34,2 242 67,4 32,6 ST 3931 54,2 45,8 3 597 54,5 45,5 BA 286 3,5 96,5 298 3,7 96,3 DH 227 79,7 20,3 245 79,2 20,8 EL 594 3,2 96,8 544 3,1 96,9 HS 743 81,0 19,0 755 81,6 18,4 MK 575 46,6 53,4 590 46,3 53,7 NA 155 54,2 45,8 146 53,4 46,6 RM 228 52,2 47,8 247 47,8 52,2 SS 414 31,4 68,6 485 33,0 67,0 TP 385 7,5 92,5 406 7,1 92,9 Sum 8521 47,3 52,7 8157 47,3 52,7 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette fører til at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,0 og 79,7 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BY) der henholdsvis 96,9 og 96,3 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Restaurant og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn 100 90 80 70 Prosent 60 50 40 30 20 10 Kvinner Menn 0 HS DH MD ST NA RM MK ID SS TP BA EL 12
Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2014-2015, og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2014-2015, hadde 333 elever gått samme programområde skoleåret 2013-2014. Den største gruppa er de som går Vg3 om igjen, med 137 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, men noen går om igjen for å ta opp fag. 90 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 106 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2014-2015, er det 609 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret 2014-2015 ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret 2014-2015 2013-2014 Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg1 284 63 347 Vg2 54 103 13 170 Vg3 9 17 66 92 Sum 347 120 142 609 Tabell 2.16 viser at 284 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (70 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (70 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 142 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. 13
Det er 103 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 66 elever har gått Vg3 begge skoleårene. Mange av disse går Påbygging til generell studiekompetanse. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2014-2015, er det 472 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var like mange som hadde et hvileår før skoleåret 2014-2015 som året før. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Vg1 244 187 154 177 193 Vg2 202 206 228 173 127 Vg3 188 138 158 121 152 Sum 634 531 540 471 472 Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune 2387 2069 1689 1575 1417 Har svart nei til tilbud 443 510 401 433 376 Er ikke elev av andre grunner 329 234 797 394 364 Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober 141 273 197 203 322 Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker 335 290 198 236 280 Elever i private videregående skoler 1592 1485 1133 1543 1511 Elever på utveksling i utlandet 237 247 315 286 253 Sum 5464 5108 4730 4670 4523 Tabellen viser at ca. 2500 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i 2014-2015. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten så lenge de har opplæringsrett, altså til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 14
3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Høsten 2013 ble det foretatt endringer i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, som omhandler inntak til videregående opplæring. Inntaket til skoleåret 2014-2015 ble gjennomført med utgangspunkt i de nye bestemmelsene. Dette innebærer at tallene som gjelder inntak av elever med særskilte behov, ikke vil være sammenlignbare med tallene for skoleåret 2013-2014. Det er bl.a. innført nye regler om fortrinnsrett, og i tillegg har inntaket etter individuell behandling blitt mer differensiert. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter 6-15. Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter 6-30. Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter 6-32. Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter 6-31. Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket. Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling etter en av følgende bestemmelser i forskrift til opplæringsloven: søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, 6-22 søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, 6-35 søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene. For skoleåret 2014-2015 ble disse søkerne tatt inn i forbindelse med det ordinære inntaket, jf. 6-14 og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. 15
Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Innenfor de tolv fastsatte utdanningsprogrammene tilbys det tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret 2014-2015 ble det tatt inn 881 elever til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 339 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 542 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 77 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år og 18 til et 5. år. Av de 881 elevene ble 275 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 606 ble tatt inn til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram disse elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram 2014-2015 Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn ID 4 1 3 MD 29 15 14 ST 86 36 50 BA 82 5 77 DH 76 37 39 EL 25 0 25 HS 126 86 40 MK 54 15 39 NA 45 13 32 RM 106 53 53 SS 146 36 110 TP 102 6 96 Sum 881 303 578 35 av de inntatte takket nei til den tilbudte plassen. Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 54 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 24 av disse ble tatt inn til et særskilt utdanningsprogram etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven, 6 ble tatt inn på bakgrunn av sterkt nedsatt funksjonsevne etter 6-17, og 24 ble tatt inn på bakgrunn av behov for utvidet tid etter 6-19. Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre Vg1. 16
Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 27 elever med fortrinnsrett på bakgrunn av behov for utvidet tid etter 6-32, 16 av dem ble tatt inn til Vg2 og 11 til Vg3. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 489 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 257 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 99 ble tatt inn til Vg2 og 133 til Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 14 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. 17
4 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. I 2014 2015 var det 3379 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 160 flere enn foregående skoleår. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 467 slike søknader innen 1. februar 2014 og fram mot juli 2014. Tilsvarende tall for i fjor var 450. Med bakgrunn i endringen av kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven fra høsten 2013, er det søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). 16 søkere tilhørte denne kategorien i 2014. 10 av disse oppfylte ikke kriteriene for rett til videregående opplæring og ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. 70 søkere gjennomførte i april 2014 en norskprøve i regi av fylkesdirektøren for avdeling for videregående opplæring. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 58. Etter denne prøven ble 28 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne poengberegnes, eller etter eget ønske. 12 søkere trakk søknaden av ulike årsaker, og 6 søkere oppfylte ikke kriteriene iht. flytting, lovlig opphold eller lignende. 18
Totalt ble 413 minoritetsspråklige søkere tilbudt skoleplass etter saksbehandling i det minoritetsspråklige inntaket i 2014 mot 390 i 2013. 21 søkere har takket nei/ikke besvart tilbudet de fikk og ble derfor overført oppfølgingstjenesten. Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde 2013-2014 2014-2015 Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige 162 149 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år 48 72 Ordinære Vg1 83 107 Sum Vg1 293 328 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år 56 33 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år 41 52 Sum 390 413 Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var polsk, tigrinja, somali, thai og litauisk. De inntatte fordelte seg på 49 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Aldersfordeling De inntatte fordelte seg slik aldersmessig: Tabell 4.2 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe 2013-2014 2014-2015 16 år 95 83 17-19 år 203 225 20 år og eldre 92 105 Sum 390 413 19
5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler Tabellen nedenfor viser elevtall i de skoleenheter som er opprettet i Akershus for å gi skjermet tilbud til beboere ved barneverns- og helseinstitusjoner. Også opplæring ved fengslene er med. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler per 01.10.2014 Opplæring Grunnskole Videregående skole organisert for voksen Bråten skole, på Bråten 11 7 Bråten skole, på Lurud 11 Holmen skole, grunnskole 13 Jessheim vgs avd grunnskole 5 Jessheim vgs avd Furukollen 10 Jessheim vgs, fengselsundervisning 21 52 Nesodden vgs, på Sunnaas 5 3 11 Solberg skole, på Solberg 18 13 1 Solberg skole, på sykehusene A/B og MH 0,5 Vestby vgs avd grunnskole /Noreveien 8 Vestby vgs, på Sole 2 2 Vestby vgs, på Catosenteret 9 5 Skedsmo vgs, grunnskoleavdeling 22 Lørenskog vgs, avd AHUS 4 2 Lørenskog vgs, avd UK 1 6 Rud vgs, fengselsundervisning 8 18 Sum 137 119,5 12 Antall elever er helårselever per 01.10.2014 Elever med redusert timetall eller kortvarig tilbud er regnet om til helårselever. Elevtall ved disse enhetene varierer med alder og behov hos beboerne ved institusjonene. Det er kontinuerlig inntak og varierende elevtall gjennom skoleåret. Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende. I tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs samt tilrettelegging for studier på universitet- og høyskolenivå. 20
6 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Disse tallene kommer i tillegg til tallene for søkning og inntak foran. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dageller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser samlet oversikt over søkere og voksne i opplæring per 01.10. Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per 01.10 2013 2014 Søkere med voksenrett/fullføringsrett 650 953 Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne 872 1110 Søkere med manglende rettsstatus 67 48 Sum søkere 1589 2111 Voksne i opplæring per 01.10 751 902 I perioden 01.10.2013-30.09.2014 var det 2111 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en økning fra 2013, da det var 1589 søkere til videregående opplæring for voksne. I 2012 var tallet 1383 søkere. 03.09.2013 trådte 6-13, i forskrift til opplæringsloven i kraft. I henhold til denne bestemmelsen skal kommunen realkompetansevurdere søkere som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. Søkere til videregående opplæring for voksne som ikke har dokumentert fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, ble henvist til hjemkommunen for å bli realkompetansevurdert. Av de som har blitt henvist, har 48 søkere ikke sendt inn 21
dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per 01.10 2013 2014 Asker og Bærum 11 13 Follo 17 20 Romerike 51 55 Sum 79 88 Per 01.10.2014 var det 88 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en oppgang fra 2013 da 79 søkere ble realkompetansevurdert. I 2012 ble det gjennomført 371 realkompetansevurderinger. Nedgangen fra 2012 kan ses i sammenheng med at man nå har vært mer kritisk til hvem som kan nyttiggjøre seg en realkompetansevurdering. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret 2014-2015 ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per 01.04.2014. Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per 01.10.2014, fordelt på skole og utdanningsprogram. Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per 01.10.2014 ST* HS BA EL RM SS TIP Asker og Bærum Rud 54 15 9 Stabekk 149 Follo Ski 85 Ås 52 50 Romerike Jessheim 90 40 Nannestad 27 8 17 Strømmen 99 24 Lørenskog 183 Totalt i Akershus 559 270 15 24 8 17 9 *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag Tabellen viser at 829 av 902 voksne elever ble tatt inn til utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Helse- og oppvekstfag. Dette utgjør 91,2 prosent av alle 22
inntatte til videregående opplæring for voksne. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt til disse utdanningsprogrammene. 23
7 Søkning og formidling til læreplass Søknadsfristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars 2014. Innen fristen var det kommet inn 1 247 søknader. Andelen søkere fra andre fylker har økt de siste årene. Disse er også i år stoppet i formidlingen i Akershus. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Søkere fra andre fylker er ikke med i antall søkere under. Det ble bestemt at man i årets formidling kun skulle formidle søkere med opplæringsrett videre til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da 1 084 søkere med ungdomsrett og 1 søker med fullføringsrett så det til sammen ble 1 085 søkere med rett. Av søkerne var det 16 søkere til opplæringskontrakt og 2 søkere til full opplæring i bedrift etter Vg1. Tallene viser at det er 5 færre søkere per 1. mars enn i fjor på samme tid. I løpet av formidlingsprosessen var det endringer fra læreplass til skoleplass og motsatt. I tillegg er det registrert søkere med rett som ikke har søkt, og disse kommer i tillegg. Det totale antall søkere med rett ble dermed 1 204 personer per 1. oktober. I 2014 ble det sendt brev til 655 godkjente bedrifter og opplæringskontorer om muligheten til å reservere seg fra å ta inn lærling i 2014. 48 bedrifter takket nei til å få tilsendt søkere til læreplass som svar på brevet. Ytterligere 34 bedrifter takket nei i etterkant når de mottok søkerinformasjonen fra fylket. Til sammen takket 92 av de 655 godkjente bedriftene nei til inntak av lærlinger. Tabell 7.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År 2012 2013 2014 Søkere til læreplass med rett per 01.03 1 061 1 090 1 085 Søkere til læreplass med rett per 01.10 1 216 1 177 1 204 Formidlet til læreplass med rett per 01.10 890 857 888 Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger At det i enkelte fag ikke er samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger Resultat av formidlingen Tallene i tabell 7.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 888, og det er 4,3 prosent flere enn til samme tid i fjor, hvor 857 var formidlet. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en 24
prosentandel formidlede på 73,6, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2013 og 0,4 prosentpoeng høyere enn i 2012. I 2012 og 2013 var henholdsvis 73,2 og 73,1 prosent av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Tabell 7.2 Årsak til at søkere som ikke ble formidlet til læreplass trakk søknaden Søkere med ungdoms- og fullføringsrett Årsak 2012 2013 2014 Skole; påbygg eller omvalg 55 83 81 Takket nei til tilbud 75 56 * Søker har trukket søknaden 60 36 27 Sum 190 169 108 * Det er ikke avholdt møter med søkere uten læreplass i år, og det er ingen tilbakemelding om at noen har takket nei til tilbud om læreplass fra bedriftene. Istedenfor møter for søkere uten læreplass har gjenstående søkere fått tilbud om læreplasskurs i 13 uker. Av søkerne som ikke er formidlet, har 81 enten valgt påbygging til generell studiekompetanse eller foretatt et omvalg. 50 av de 81 valgte påbygging til generell studiekompetanse. I 2012 valgte 77 av 83 å starte på påbygging. Vg3 i skole som alternativ til læreplass Tabell 7.3 Antall elever i alternativ Vg3 i skole i stedet for læreplass Skoleår 2010 2011 2012 2013 2014 Antall 3 3 2 46 5** **Det er ennå ikke satt i gang noen alternativ Vg3-klasser for årets søkere. Dette på grunn av læreplasskurs som ikke er avsluttet. Det er kjøpt fem plasser på Vg3 fagopplæring i skole i gullsmedfaget i Oslo. Søkere til full opplæring i bedrift Ved søknadsfristen var det 2 søkere som hadde krysset av for full opplæring i bedrift eller full opplæring i bedrift etter Vg1. I 2013 var antall søkere 16. Det inngås imidlertid kontrakter, inkludert opplæringskontrakter, med hele eller større deler av opplæringen i bedrift gjennom hele året. Lærekandidater 16 elever søkte seg til opplæringskontrakt som første ønske innen fristen 1. februar 2014. Per 01.12.2014 er det 119 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Det er inngått 55 opplæringskontrakter i 2014, som er en nedgang på 8 kontrakter fra året før. Tabell 7.4 Lærekandidater fordelt på region 2013 2014 Asker og Bærum 41 36 Follo 28 20 Romerike 61 63 Sum 130 119 25
Tabell 7.5 Lærekandidater fordelt på programområder 2013 2014 BA 27 24 DH 7 10 EL 1 1 HS 23 22 MK 1 NA 7 10 RM 16 7 SS 30 36 TP 18 9 Sum 130 119 Akershus fylkeskommune har lærekandidater innenfor åtte av utdanningsprogrammene. Det er kun Medier og kommunikasjon vi ikke har lærekandidat i år. Service og samferdsel, Bygg- og anleggsfag og Helse- og oppvekstfag er utdanningsprogrammene med flest opplæringskontrakter. Faget med flest opplæringskontrakter er barne- og ungdomsarbeider med 20 kontrakter. Salgsfaget ligger som en god nummer to med 13 opplæringskontrakter. 26
8 Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per 01.09.2014 Primærsøkere Tatt inn Solgte Ledige Plasser Klasser totalt totalt plasser plasser Asker 682 24 769 687 0-5 Holmen 79 0 74 74 0 5 Bleiker 511 27,8 416 456 1 55 Dønski 514 19,5 353 428 1 86 Eikeli 454 18 393 423 0 31 Nadderud 542 20 646 514 0 28 Nesbru 827 37 763 757 0 70 Rosenvilde 791 35 832 770 10 21 Rud 781 45 741 705 0 76 Stabekk 455 18 423 425 0 30 Valler 488 18 522 487 0 1 Sandvika 893 39 799 820 0 73 Sum Asker og Bærum 7017 301,3 6731 6546 12 471 Drømtorp 599 30 620 556 0 43 Nesodden 675 29 610 620 0 55 Oppegård 615 24 481 560 0 55 Ski 662 26 745 622 0 40 Vestby 703 33,8 585 601 0 102 Ås 1 164 56,5 1145 1 081 0 83 Frogn 716 24 599 638 0 78 Sum Follo 5134 223,3 4785 4678 0 456 Bjørkelangen 600 28,5 541 542 0 58 Bjertnes 646 28 532 592 0 54 Sørumsand 580 28,5 453 530 0 50 Lillestrøm 882 35 1144 880 0 2 Lørenskog 797 33 836 810 0-13 Skedsmo 1 124 51 1110 1 078 1 46 Strømmen 614 44,5 659 550 0 64 Kjelle 153 5,5 147 147 0 6 Rælingen 683 27 493 632 0 51 Hvam 422 23 364 358 6 64 Eidsvoll 760 34 653 688 0 72 Jessheim 1 273 56,5 1276 1 185 1 88 Nes 583 27 471 503 0 80 Nannestad 800 37 784 746 0 54 Mailand 850 36 968 818 0 32 Sum Romerike 10767 494,5 10431 10059 8 708 Sum fylket 22 918 1 019,10 21947 21 283 20 1 635 27
Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per 01.09.2014 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 663 23 664 602 1 61 Musikk, dans og drama 254 8 319 242 0 12 Studiespesialisering 3 826 132,8 3931 3 597 0 229 Bygg- og anleggsteknikk 339 17 286 298 0 41 Design og håndverk 298 15 227 245 0 53 Elektrofag 579 38 594 544 0 35 Helse- og oppvekstfag 823 47 743 755 0 68 Medier og kommunikasjon 669 34 575 590 0 79 Naturbruk 156 8,5 155 146 0 10 Restaurant- og matfag 262 11 228 247 0 15 Service og samferdsel 550 24 414 485 0 65 Teknikk og industriell produksjon 423 23 385 406 0 17 Alternativ opplæring 163 13,5 140 141 0 22 Sum videregående trinn 1 9005 394,8 8661 8298 1 707 Videregående trinn 2 Idrettsfag 571 20 511 515 3 56 Musikk, dans og drama 222 8 216 216 0 6 Studiespesialisering 3 623 129,5 3512 3 480 0 143 Bygg- og anleggsteknikk 287 21,5 277 263 1 24 Design og håndverk 172 12,5 137 141 0 31 Elektrofag 484 37 462 431 0 53 Helse- og oppvekstfag 625 42 623 604 8 21 Medier og kommunikasjon 574 32 534 533 0 41 Naturbruk 90 7 74 74 1 16 Restaurant- og matfag 144 10 118 116 0 28 Service og samferdsel 497 31 482 436 1 61 Teknikk og industriell produksjon 320 24,5 292 280 1 40 Sum videregående trinn 2 7609 375 7238 7089 15 520 Videregående trinn 3 Idrettsfag 546 19,5 485 484 1 62 Musikk, dans og drama 239 8,5 202 201 0 38 Studiespesialisering 3 559 126 3505 3 452 0 107 Påbygging til generell studiekompetanse 1277 47 1309 1180 0 97 Design og håndverk 39 3 31 27 0 12 Elektrofag 104 8,3 54 84 0 20 Helse- og oppvekstfag 81 6 69 66 2 15 Medier og kommunikasjon 400 27 346 357 0 43 Naturbruk 59 4 47 45 1 14 Sum videregående trinn 3 6304 249,3 6048 5896 4 408 Sum fylket 22 918 1 019,1 21 947 21 283 20 1 635 28
Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per 01.09.2014 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 172 6 187 150 1 22 Musikk, dans og drama 97 3 103 89 0 8 Studiespesialisering 1 421 50 1381 1 282 0 139 Bygg- og anleggsteknikk 79 4 73 62 0 17 Design og håndverk 68 3 45 58 0 10 Elektrofag 117 8 111 108 0 9 Helse- og oppvekstfag 169 12 151 158 0 11 Medier og kommunikasjon 225 12 181 191 0 34 Naturbruk 21 1 16 17 0 4 Restaurant- og matfag 60 2 51 57 0 3 Service og samferdsel 78 3 68 71 0 7 Teknikk og industriell produksjon 82 4 76 75 0 7 Alternativ opplæring 36 3 28 26 0 10 Sum videregående trinn 1 2625 111 2471 2344 1 281 Videregående trinn 2 Idrettsfag 144 5 132 131 0 13 Musikk, dans og drama 79 3 76 76 0 3 Studiespesialisering 1 371 50 1370 1 343 0 28 Bygg- og anleggsteknikk 48 4 51 48 0 0 Design og håndverk 60 5 46 46 0 14 Elektrofag 92 7 88 86 0 6 Helse- og oppvekstfag 157 11 150 156 8 1 Medier og kommunikasjon 198 11 189 189 0 9 Naturbruk 15 1 13 13 0 2 Restaurant- og matfag 30 2 20 20 0 10 Service og samferdsel 81 5 76 68 1 13 Teknikk og industriell produksjon 51 4 45 47 0 4 Sum videregående trinn 2 2326 108 2256 2223 9 103 Videregående trinn 3 Idrettsfag 126 4,5 115 116 0 10 Musikk, dans og drama 98 3,5 78 77 0 21 Studiespesialisering 1 340 47,5 1355 1 335 0 5 Påbygging til generell studiekompetanse 298 12 287 279 0 19 Design og håndverk 12 1 9 10 0 2 Elektrofag 23 1,8 16 16 0 7 Helse- og oppvekstfag 36 3 29 27 2 9 Medier og kommunikasjon 118 8 101 105 0 13 Naturbruk 15 1 14 14 0 1 Sum videregående trinn 3 2066 82,3 2 004 1979 2 87 Sum Asker og Bærum 7017 301,3 6 731 6546 12 471 29
Tabell 8.4 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Follo per 01.09.2014 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 148 5 121 130 0 18 Musikk, dans og drama 56 2 58 53 0 3 Studiespesialisering 811 27,8 882 775 0 36 Bygg- og anleggsteknikk 74 4 55 67 0 7 Design og håndverk 77 4 50 55 0 22 Elektrofag 133 8 145 132 0 1 Helse- og oppvekstfag 218 10 196 198 0 20 Medier og kommunikasjon 187 9 159 166 0 21 Restaurant- og matfag 55 3 48 50 0 5 Service og samferdsel 158 7 105 114 0 44 Teknikk og industriell produksjon 97 5 95 97 0 0 Alternativ opplæring 43 3,5 38 40 0 3 Sum videregående trinn 1 2057 88,3 1952 1877 0 180 Videregående trinn 2 Idrettsfag 118 4 99 98 0 20 Musikk, dans og drama 56 2 53 53 0 3 Studiespesialisering 778 28 725 723 0 55 Bygg- og anleggsteknikk 87 6 75 76 0 11 Design og håndverk 30 2 28 30 0 0 Elektrofag 93 7 94 88 0 5 Helse- og oppvekstfag 108 7 109 101 0 7 Medier og kommunikasjon 148 8 126 128 0 20 Restaurant- og matfag 30 2 22 19 0 11 Service og samferdsel 130 8 126 124 0 6 Teknikk og industriell produksjon 72 5 70 66 0 6 Sum videregående trinn 2 1650 79 1527 1506 0 144 Videregående trinn 3 Idrettsfag 115 4 99 98 0 17 Musikk, dans og drama 56 2 50 50 0 6 Studiespesialisering 787 28 747 744 0 43 Påbygging til generell studiekompetanse 304 11 276 269 0 35 Design og håndverk 15 1 6 5 0 10 Elektrofag 15 1 8 8 0 7 Helse- og oppvekstfag 15 1 17 15 0 0 Medier og kommunikasjon 120 8 103 106 0 14 Sum videregående trinn 3 1427 56 1306 1295 0 132 Sum Follo 5134 223,3 4785 4678 0 456 30