Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1
Befolkningsutvikling Del av befolkningen over 60 år: 2005: 19,7% 2050: 29,6% Del av befolkningen over 80 år: 2005: 4.6% 2050: 9% 2
Alkoholforbruket. Den våte generasjonen blir pensjonister Nye fritidsvaner Ny alkoholkultur Bedre råd Eldre drikker like ofte som de yngre, ikke like mye Gjelder for menn og kvinner opp til 80 år Kvinner over 50 år 3
Tidlig innsats på rusområdet også for eldre Kunnskap Verktøy Mot 4
5
Tabu, skam og skyld Rusbruk berører oss alle Fleste kulturer gjennomsyret av rusbruk Forventning om kontroll Knytta tabu, skam og skyld til å miste kontroll Hva når gamle mor/far blir full om kvelden, siste tabu? 6
Målet God helse, mange friske leveår med god mat og god drikke! 7
Helsefremmende arbeid Hva skal en prioritere, hva kan måles og veies? Fysisk omsorg: Stell og pleie Mat og medisiner Praktisk hjelp Psykisk omsorg: Samtaler om bl.a helse og livskvalitet Samtaler om rusfrihet: frihet, energi, tid, aktiviteter, nettverk
Avhengighet? Misbruk? Når er det et rusproblem? Rusbruk som virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien. Rusbruk som belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker (F. Hansen) 9
Ulike innfallsvinkler, eks. Medisinsk Sosial Etisk 10
Bruk av alkohol Kan forverre fysiske lidelser Kan forstyrre behandlingen av bl.a demens, diabetes, høyt blodtrykk, søvnproblemer, leversykdommer, kreft og epilepsi Ved behandling av depresjon, skal man ikke bruke alkohol Pasientrettighetene gjelder! 11
Helseskader ved bruk av benzodiazepiner Endret stemningsleie, flatt følelsesliv, depresjon, angst. Svekket hukommelse, konsentrasjon og redusert innlæringsevne Tretthet, døsighet, koordinasjonsproblemer, ustøhet, forvirring. Pustestans Pasientrettighetene gjelder! 12
Utfordringer for hjelpetjenesten, eks. Klarer vi å gi god nok helsehjelp? Handle matvarer på kommunens regning når vedkommende skaffer seg alkoholvarer selv? Skal man handle inn alkoholvarer til vedkommende? Noen få, men krevende brukere opptar mye ressurser? 13
Samarbeidsprosjekt/ kommunenettverk 2013-2014 Eldre med skadelige rusmiddelvaner muligheter og utfordringer Mål: At tema skal settes på dagsorden i kommunene som deltar. At det blir sett på som en naturlig del av det tverrfaglige folkehelsearbeidet. At aktuelle medarbeidere i kommunen skal få økt kompetanse om eldre og rus, gjennom undervisning og refleksjon over egen praksis At medarbeidere skal få trening i å snakke med den det gjelder om dette tema, ved hjelp av enkle samtaleverktøy (eks. Alkohol-Audit) At pårørendes behov gies oppmerksomhet
Resultat Kommunenettverk 1 Kompetanseheving for nettverket Deltatt med innlegg på Omsorgskonferansen 2011 og 2012 Godt samarbeid med FM Utarbeida informasjonsbrosjyre Ålesund kommune: Tema er inne i ruspolitisk handlingsplan Tilbud om veiledning til hjemmetjenesten fra rus/psykisk helse Haram kommune: Fikk midler fra Fylkesmannen i 2012 til deltidsstilling for å fortsette arbeidet. Er nå implementert i alle enheter i form av 3 ressurspersoner som har et spesielt ansvar Fræna kommune: Tverrfaglig gruppe som jobba fram tema: Møtes i «Fagnettverk eldre og rus» Sender ut info og brosjyre til alle husstander nå i vår Herøy kommune: Tema på faste fagseminar i hjemmetjenesten
Noen enkle verktøy: Tørre å spørre! Kommunens planverk Samtaleverktøy: -Brosjyre -Alkohol-AUDIT: http://snakkomrus.no/audit/index. html 16
Eldre med skadelige rusmiddelvaner Forankring i ruspolitisk handlingsplan og evt. annet planverk for eldre i kommunen Innsatsnivå Kjennetegn Hva kan gjøres Hvem gjør det Forebygging Vanlige rusvaner med god kontroll Tidlig innsats Høyt/skadelig forbruk av rusmidler over tid Behandling/ Rehabilitering/ Omsorg Risikofylt/ hasardiøs bruk av rusmidler
Alternative handlemåter ved bekymring for rus A: Vi klarer det selv 1. Bekymringen formidles til vedkommende, evt. pårørende 2. Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med vedkommende B: Behov for tverrfaglig vurdering 1. Bekymringen formidles til vedkommende, evt. pårørende. Det foreslåes at tverrfaglig gruppe på kommunenivå kontaktes, evt. lege, NAV 2. Tilgjengelige instanser på kommunenivå kontaktes. Tiltak og oppfølging planlegges på bakgrunn av deres anbefalinger i samarbeid med vedkommende. IP? C: Bekymringen vurderes så alvorlig at tjenesten må kontakte andre instanser 1. Bekymringen formidles til vedkommende, til fare for seg selv eller andre? Spesialisthelsetjenesten? Rett til helsehjelp?
Referanser NAD publikasjon 52/2008 NAD 5/2009 Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet IS-1742 Helsedirektoratet Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering. Korus Oslo, 2011 Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker. Et veiledningshefte til helse- og sosialarbeidere. Borgestadklinikken 2013 Psykisk 02/10
Takk for oppmerksomheten! 20