Undersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering

Like dokumenter
Noregs vassdrags- og energidirektorat

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

Vurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

VASSDRAGSKONSESJONER - AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES INNSPILL TIL NASJONAL GJENNOMGANG OG PRIORITERING AV KOMMENDE REVISJONSSAKER

Revisjonssak for Finndølavassdraget

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m.

Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Referat fra møte i Vassdraget Otra 14 juni 2017.

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder 1992.

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa Installasjon (MW)

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder, 1991.

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar

Prioriterte miljøtema

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014

NOTAT ETTER MØTE VETLEFJORDEN 18.SEP. 2014, problem i Vetlefjordelva (078,5z), og forslag til tiltak.

Kommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand

Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2012/143/13/ Laila Nersveen

Driftsplanlegging og Tilsig

Sunnfjord vassområde. Møte i prosjektgruppa 15. november 2018, Førde. Synfaring Stardalen, Jølster kommune (Foto: S Hjohlman)

4.3.2 Veitastrondvatnet

Karakterisering Suldal innsjø

Bleka i Byglandsfjorden bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering

Miljøforbedring i regulerte vassdrag ved bruk av vilkår i konsesjoner

Uttalelse til revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Uste Hallingdalsvassdraget i Hol, Ål, Gol, Nes og Nore og Uvdal kommuner

Edderkoppen. Gresshopper

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

BKK Produksjon AS - Tillatelse til midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet for Kvanndalsvatnet i Eksingedalsvassdraget, Vaksdal kommune

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/ Kommunestyret 25/

DN-utredning Bleka i Byglandsfjorden bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

E-CO Vannkraft. Power plants

MULTICONSULT. Brian Glover, Multiconsult AS John Brittain, LFI, Naturhistorisk museum, UiO Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, UiO

NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder Eilif Brodtkorb, NVE

Pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden

Perspektiver fra forvaltninga

Melding om vedtak - Høyring av revisjonsdokument for Seljord og Sundsbarmreguleringane i Telemark

Norges vassdrags- og energidirektorat

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING. Årsrapport 2016

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Pålegg om undersøkelser og tiltak i Sagvatnanvassdraget - Hamarøy

AURE i øvre OTRA. Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015

Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune

Fiskeundersøkingar for BKK i Øvre- og Nedre Dukavatn, Svartavatnet, Sotabotn, Kvitingsvatnet og Grønsdalsvatnet 2013

Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING. Årsrapport 2014

Nordfjord vassområde. Møte i Svelgen Per-Helge Eikeland (fagleiar bygg/vta), Ragna Flatla Haugland (miljørådgjevar) Dok adm

Begrenset høring av søknad om biotoptiltak i nedre del av Mår og Gjøyst i Tinn kommune

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Svar på høringsuttalelser vedr. søknad om bygging av Selura kraftverk

Svar - Høring av revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet mv. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

SFE Produksjon AS - Tillatelse til midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet for Mel kraftverk i Vetlefjordvassdraget, Balestrand kommune

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

Kvam herad. Arkiv: N-634 Objekt: Uttale frå Kvam herad i samband med søknad om ny lokalitet for oppdrett av matfisk av laks og aure ved Tveitnes

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

Varsel om pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

``Revisjonsdokument for regulering i øvre Namsen.``

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Fylkesdirektøren rår hovudutval for næring og kultur til å gjere slikt vedtak:

Melding om vedtak. Høyring-Regional plan for vannforvalting i vannregion Agder.

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Vannkvaliteten i vassdraget er bra. Det er ingen forsuringsproblemer i vassdraget. Magasin (HRV) Overflate areal (ha)

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om

Transkript:

Undersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering

Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget 2009-2018 Otteraaens Brugseierforening (OB) fikk den 16.9.2009 nye pålegg fra Fylkesmannen i Aust-Agder gitt etter vannkraftkonsesjonenes naturforvaltningsvilkår. Denne handlingsplanen er utarbeidet for å organisere arbeide med oppfyllelse av pålegget. Agder Energi Produksjon har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av planen for konsesjonæren OB. Det faglige biologiske grunnlaget for planen er utarbeidet av Fylkesmannen, se vedlegg. Handlingsplanen er utarbeidet i samråd med Fiskeforvalteren hos Fylkesmannen i Aust Agder. Gjennomføring av handlingsplanen skal dekke alle forpliktelser OB har for undersøkelser og evt. habitattiltak ovenfor ørret i vassdraget som følger av gjeldende pålegg punkt 1: Fiskebiologisk overvåking skal gjennomføres i regulerte innsjøer og elvestrekninger i de deler av Otra som ligger i Aust-Agder i løpet av en syklus på 10 år. For lokaliteter som omfattes av konsesjonen 28. juni 1957, er det ikke hjemmel for et slikt krav, men det anbefales at noen av disse også blir undersøkt. For å oppnå en optimal gjennomføring oppfordres regulanten til å utarbeide handlingsplan for denne overvåkingen. Planen skal omfatte nødvendige undersøkelser og effektovervåking, og vurdere kompensasjonstiltak som kan forbedre de fysiske rekrutteringsmulighetene for auren. Utarbeiding av planen gjøres i samarbeid med fylkesmannen og lokale forvaltningsorgan. Før planen kan settes i verk skal den godkjennes av fylkesmannen.

Arbeidsgruppe Personell fra Agder Energi Produksjon og Fiskebiologen i Bygland. Faglig bistand Det inngås en avtale med et uavhengig forskningsmiljø som fungerer som faglig diskusjonspartner og bistår med faglige innspill til undersøkelser og rapporter. Fremdrift Alle magasin og elvestrekninger nevnt i lokalitetsoversikten prøvefiskes en gang i løpet av planperioden. Det prøvefiskes og rapporteres 2-3 magasin/ elvestrekninger pr. år i planperioden. Rekkefølgen for prøvefiske utover de prioriterte magasinene bestemmes på de årlige planleggningsmøtene.

Produksjonsforhold for fisk i regulerte innsjøar - produksjonsevne, grunnlaget er bestemt av fysisk/kjemiske forhold; temperatur, vasskvalitet, næringssalt; særleg fosforinnhald i vatnet, som i sin tur bestemmer produksjon av planteplankton, dyreplankton og botndyr. - tilgjenge av næringsdyr for fisk - særleg ferskvassinsekt som har akvatisk larvestadium, andre botndyr og dyreplankton. - Auren sin plass i næringskjeda - fleksibel i val av næringsdyr (botndyr / plankton / fisk). - Bleke lever av plankton og botndyr

- innsjøutforming / reguleringshøgde : ved stor regulering vert botndyrbiomassen sterkt redusert; planktonet er meir eller mindre upåverka. Døgnfluger, vårfluer, steinfluer, marflo og snegl blir sterkt påvirka ved reguleringshøgder på 5 m eller meir (Aass 1969, Grimås 1962). Enkelte botndyrgrupper tåler regulering bedre enn andre fordi dei klarer å evakuera unna ei tørrlegging, eks. fjørmygg, knott og linsekreps.

- demningseffekten, - dvs. tidsavgrensa forbedring av næringsforholda for fisk pga. oppdemming. Når landområde vert demmt ned vil tilgjenge av jord, plante- og tremateriale føra til at botndyr i vatnet kortvarig vil få gode forhold. Når jorda og næringsemna er utvaska vil det avta igjen. Det har no gått så lang tid etter reguleringa at demningseffekten forlengst er over. Dette vil medføra mindre næring for fisken. I så sterkt regulerte innsjøar som Hovatn, Vatnedalsvatn og Botsvatn vil næringsforholda for fisken over tid bli dårlegare. Alle erfaringar tilseier det, viser til undersøkelsar i skandinaviske innsjøar (Aass 1969, Grimås 1962). Den viktigaste grunnen til nedgangen i K-faktor i Vatnedalsvatn, Botsvatn og Hovatn ligg sannsynlegvis her. Etter lang tid (~ 30-50 år) vil det truleg stabilisera seg.

Byglandsfjorden LRV 198 HRV 202,7 Frå vårflaumens kuliminasjon og ut båtsesongen (1. september) skal vannstanden vera omlag 202,3 av omsyn til badestrendene i fjorden. I gytetida for bleka, 1 31. desember skal vannstanden vera så nær 200,5 som det let seg gjera i høve til flaumsituasjonar; ( bestemt etter erfaringar i Blekeprosjektet). Dette er den vannstanden som gjev best resultat ved kjende gyteplassar. Fram til rogna klekker i første halvdel av juni skal vannstanden ikkje underskrida dette nivået.

Restaurering av gyteplassar for bleke ved Vassenden, Lislestraumen, Langeid og Besteland - utlegging av grus på gamle, kjende gyteplassar

Regulerte elver Døme : Otra ved Hekni

Plan for fisketrapp forbi betongterskelen T 7 i Hekni restfelt i Otra (eigedom Gnr. 2/7 Bygland kommune). (av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune; omarbeida frå utkast av Sebastian Franz Stanzl, LFI-Uni Research 13.01.2017)