Visittkort for folkevalgte Navn: Kommune: Parti: Dette gjør hun/han til daglig: Forventinger til dagens økt om interkommunalt samarbeid: - - Praktisk : En går sammen 2 og 2, og finner en som en ikke kjenner så godt. Intervju hverandre, 2 min. per deltaker. Skriv ned. I plenum vil en presentere hverandre.
Min holdning til interkommunalt samarbeid; Svært positiv Svært negativ
Til kommunesammenslutning sier jeg: Ja Nei
I n terkom m u n a l t sa m a rb ei d Formannskapskonferansen 24. august 2018
Samarbeid mellom kommuner Ulike måter å organisere samarbeid på : Nettverk Prosjekt Samarbeid ved kjøp av tjenester Interkommunale selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Stiftelser Samarbeid etter Kommuneloven: 27: interkommunalt samarbeid med eget styre 28 b: administrativt vertskommunesamarbeid 28 c: vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 5
Hvordan organisere oppgaveløsningen? Stor frihet til å organisere virksomheten: Egen driftsorganisasjon Selvstendige rettssubjekter Kjøp av tjenester Interkommunalt samarbeid Det overordnede ansvaret ligger alltid i kommunestyret eller i fylkestinget Rettsgrunnlag : kommuneloven og særlover som aksjeloven
Lil l eh am m er - region en Kommunene i Lillehammerregionen har samarbeidet gjennom mange år. Renovasjonsselskapet GLØR ble etablert i 1983. I siste halvdel av 1990 - tallet ble grunnlaget for 3:1 - samarbeidet lagt, under mottoet: Hva har vi tre av som vi kan klare oss med en av? Det ble klart at en forutsetning for samarbeid på en rekke områder var felles IKT - løsninger. I 2003 opprettet kommunene derfor et felles IKT - selskap, IKOMM, for å besørge og videreutvikle en felles IKT - plattform.
Lillehammer - regionen Siden 2003 har interkommunalt samarbeid - basert på felles IKT - løsninger - vært et strategisk valg for: Gevinstrealisering Større fagmiljø for å løse samfunnsoppgaver Større fagmiljø for å redusere sårbarhet Større fagmiljø for rekruttering Å håndtere sentrale føringer: for eksempel samhandlingsreformen
Selvstendige rettssubjekt Aksjeselskap IKOMM AS LGE Holding AS Interkommunale selskap - IKS GLØR IKS Innlandet revisjon IKS Gudbrandsdal krisesenter IKS 10
Kommunens eierskap Går fram av regnskapet, som behandles av kommunestyret Styring og utvikling gjennom eierskapsstrategi, vedtas av kommunestyret eiermeldinger, vedtas av kommunestyret
Selskapskontroll Utføres av kontrollutvalget for kommunestyret Fireårig plan vedtas i kommunestyret Hver enkelt rapport behandles av kommunestyret
Samarbeid ved kjøp av tjenester Innkjøp jfr. lov om offentlige anskaffelser Borgerlig vigsel (L+G) Nytt: personvernombud jfr. personvernforordningen
I nterkommunalt samarbeid Vertskommune Vertskommune med felles folkevalgt nemd Administrativ vertskommune Interkommunalt samarbeid - 27 - samarbeid Interkommunalt plansamarbeid
Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven Vertskommune etter 28: Fellesenhet økonomi Skatt og innfordring Regional næringsenhet Samhandlings - og utviklingsenheten Landbrukskontoret i Lillehammerregionen Idrett i skole ( G+L) NAV (G+L) Samarbeid etter 27: Brannvesenet i Lillehammerregionen IKA Opplandene (arkiv) Innoff (innkjøp)
Vertskommune 28 Styring : Myndighet til å treffe vedtak delegeres til administrasjonen (saker som ikke er av prinsipiell karakter ) Økonomisk ansvar og risiko : Virksomheten er rettslig og økonomisk integrert del av vertskommunen. Arbeidsgiveransvaret : Arbeidstakerne er ansatt i vertskommunen. Samarbeidsformen benyttes når kommuner vil samarbeide om lovpålagte oppgaver, bl.a. myndighetsutøvelse (Barnevern, PPT, NAV, lønn/skatt/kemner).
Styring og kontroll Vi har etablerte rutiner for styring, økonomiplanlegging og rapportering (for 27 og 28 samarbeid). Samarbeiden er opprettet gjennom vedtak i kommunestyrene, og regulert gjennom vedtekter, samarbeidsavtaler og leveranseavtaler, - litt avhengig av hva slags organisasjonsform for samarbeidet som er vedtatt. Ved behov for justeringer (vesentlige) blir det utarbeidet saker for kommunestyrene. Forvaltningsrevisjon av interkommunale samarbeid er en del av den 4 - årige planen vedtatt av kommunestyret. Rapporter behandles i kommunestyret. I strategiplanen (G) beskrives de interkommunale samarbeidene nærmere, inkludert økonomiperspektivet
27 Styre og daglig leder Samarbeidsformen benyttes gjerne når kommunene ønsker å samarbeider om driftsoppgaver som ikke involverer myndighetsutøvelse (renovasjon, vann - og avløp, brann - og redning) Endring i ny kommunelov, vedtatt i Stortinget juni 2018. Til «kommunalt oppgavefellesskap» som fortsatt vil være en enkel samarbeidsform, men som vil regulere noen flere forhold enn det dagens kommunelov 27 gjør.
Kommunalt oppgavefellesskap Ny kommunelov 19 Beholder fordelene ved organisasjonsformen fra dagens 27, ved at kommunene har frihet til å velge egne løsninger tilpasset det konkrete samarbeidet. Samtidig er det noe mer regulering, tatt inn i punkt om hva samarbeidsavtalen skal inneholde: - Styringsorganer - Eget rettssubjekt eller ikke? - Ansvarsform og forholdet til økonomisk aktivitet i markedet - Rapportering til deltakerne
Mer om ny kommunelov Det er tatt inn en overordnet bestemmelse om interkommunalt samarbeid, 17-1 Fastslår prinsippet om at kommunene har anledning til å samarbeide om utførelsen av felles oppgaver. Her er en oversikt over de vanligste formene for samarbeid i loven, og klarhet om hvilke samarbeidsformer kommunene kan benytte dersom de ønsker å samarbeide med andre kommuner
Ny kommunelov Interkommunalt samarbeid 17-1 «Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid. Et interkommunalt samarbeid skal foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til. Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes ut fra reglene om offentlige anskaffelser.»
18-1 I nterkommunal t politisk råd «To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et interkommunalt politisk råd. Rådet kan behandle saker som går på tvers av kommune - eller fylkesgrensene. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et slikt råd. Et interkommunalt politisk råd kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Rådet kan likevel gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Rådets navn skal inneholde ordene interkommunalt politisk råd.» Loven har også en bestemmelse om hva samarbeidsavtalen skal inneholde
Felles planlegging Interkommunalt planbehov forankres i kommunal planstrategi, med et likelydende kapittel. Kommunal planstrategi vedtas i hvert enkelt kommunestyre. Aktuelt : Regionalandbruksplan rulleres nå Regional næringsplan