sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i en elgbestand samt konsekvensen av ulike avskytningsstrategier. I denne rapporten presenteres sett elg-data sammen med offisiell jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter. En bærekraftig elgforvaltning er avhengig av gode grunnlagsdata for å gi en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Beslutningen skal være i tråd med kommunale målsetninger om forvaltning av elg. Det forutsettes samtidig at denne målsetningen har tatt hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i elgforvaltningen. Det er derfor av stor betydning at alle aktører som årlig deltar i produksjonen av sett elg gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for elg samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. Foto: Sverre Bakke Foto: Erling J. Solberg Et produkt fra Naturdata as
www.hjor Bestandsstørrelsen Sett elg pr. jegerdagsverk,75,7,65,6,55,5,45 Sett elg pr. jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet elg. Flere studier, i både Norge og Sverige, har vist at sett elg pr. jegerdagsverk gir et rimelig presist mål på endring i bestandstetthet.,4 Foto: Christer Moe Rolandsen Produktivitet Andel kyr med kalv (%) 6 58 56 54 52 5 48 Sett kalv pr. ku,7,66,62,58,54 46,5 Andel kyr med kalv gir uttrykk for utviklingen i observerte kyr med kalv av alle observerte kyr. Sett kalv pr. ku gir uttrykk for hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. 2 Med bakgrunn i sett elg-data er det utviklet tre rekrutterings-indekser, andel kyr med kalv, sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku. Disse parametrene er i flere studier funnet å sammenfalle godt med uavhengige data på kalv/ku-forholdet i en elgbestand. sett kalv pr. kalvku gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av kyrne som sees har tvillingkalv tyder dette på at en stor andel av kyrne ligger i aldersklassen 4 år og eldre. Foto: Gunvor Hoset Sett kalv pr. kalvku 1,16 1,14 1,12 1, 1,8 1,6 1,4 Sett kalv pr. kalvku gir uttrykk for hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden.
Sett ku pr. okse 2,2 2,1 2, 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 Sett ku pr. okse gir uttrykk for utvikling i kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive kyr. I senere tid er det også kommet indikasjoner på at få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. Få og unge okser klarer ikke å bedekke alle kyr til riktig tid med påfølgende utsatt kalvingstidspunkt og reduserte kalvevekter, og i verste fall redusert andel kyr som bedekkes. Kjønnssammensetning Antall felte elg 35 3 25 2 15 Avskyting 5 Felt elg i perioden 1996 2. Foto: Geir Flakken Felte elger fordelt på kjønn og alder i prosent 9 8 7 6 5 4 3 2 Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kukalv Oksekalv Ved å kombinere opplysningene fra fellingsstatistikken i antall og sammensetning og fallvilt med sett elgindek-ser vil man ha et godt grunnlag for å vurdere samt fastsette kommende års fellingskvote. I de områder hvor det utarbeides prognoser for elgbestandens utvikling vil det også være viktig å ha denne som bakgrunn for vurderingene. 3 Foto: Gunvor Hoset Felt elg i perioden 1996 2 fordelt på kjønn og alder. tevilt.no
Jakttrykk Prosentvis felt av sett elg 3 25 2 15 5 Okse felt av sette okser Kalv felt av sette kalver Ku felt av sette kyr Veide slaktevekter I en elgbestand er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, bestandstetthet og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk kondisjon og er ansett å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet). Vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektsmaterialet det enkelte år. Felt av sett elg forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. Fallvilt Registrert fallvilt i antall 4 35 3 25 2 15 5 14 Foto: Geir Flakken 4 96-97 97-98 98-99 99- -1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9- Fallvilt viser antallet elg som er registrert død som følge av andre årsaker enn jakt, for eksempel drept i trafikken. Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo 13 12 1 9 8 7 6 5 4 99 1 2 3 4 5 6 7 8 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 9 Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i elgbestanden. Enkelte områder har naturlig lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye slaktevekter. Dette varierer med områdets habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år. Foto: Geir Flakken www.hjor
Antall sett elg-skjema 4 35 3 25 2 15 38 36 34 32 3 28 26 Antall jegerdagsverk Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av sett elg-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagsverk hvert år. Stor variasjon fra år til år i oppslutning kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag. Datagrunnlag 5 24 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 7 8 9 22 Noen begrensninger i tolkning av sett elg Alle indekser basert på sett elg og gjennomsnittlig slaktevekt bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Et lite datamateriale vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn et stort datamateriale. Det er ikke enkelt å gi sikre tall på hvor stort materialet bør være, men for å ha rimelig presisjon i verdier utledet fra sett elg bør antallet observasjoner sannsynligvis være større enn 5, og antall jegerdagsverk bør være større enn. Sett elg pr. jegerdagsverk øker ikke nødvendigvis proporsjonalt med bestandstetthet, eks. en dobling av bestanden medfører ikke nødvendigvis en dobling av indeksen. Samme verdi for sett elg pr. jegerdagsverk kan i to ulike områder, eks. to fylker, tilsvare ulik tetthet, som følge variasjon i jaktmetoder og habitat mellom områder. Sammenligning av verdier fra år til år bør derfor være utregnet for samme geografiske område. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett ku pr. okse avspeiler de reelle ratene i bestanden ettersom atferdsforskjeller (og jakt) kan påvirke observasjonssannsynligheten av de to kjønnsgruppene. Tilgjengelige data så langt antyder at denne effekten er liten, men lite er gjort for å avdekke slike forhold. Som følge av at det jaktes mens det observeres vil varierende jaktpraksis kunne føre til feilvariasjon mellom år og områder i presisjonen til ku pr. okse og kalv pr. ku, dersom det henholdsvis er stor variasjon i andelen skutte kyr i forhold til okser og stor variasjon i andelen ku i forhold til kalv i avskytingen fra år til år. Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet kan være følsomme for endringer i bestandens aldersstruktur ettersom eldre kyr er mer produktive enn yngre kyr. Av den grunn kan en endring i rekrutteringsrate skyldes både endringer i fekunditet (produktivitet), gjennomsnittsalder eller begge deler. Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet avspeiler variasjonen i fødselsrate i kombinasjon med sommerdødelighetsraten av kalv. Den relative betydningen av disse variablene kan imidlertid ikke utledes fra sett elg-indeksene. Varierende praksis for veietidspunkt samt regionale forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene for slaktevekt. Registrering av slaktevekter i databaser må kun gjøres dersom dyra er veid. Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok! 5 tevilt.no Foto: Geir Flakken
www.hjor Tokke-kongen. Foto: Øyvind Duus Nytt fra forskning og forvaltning Erling J. Solberg m.fl. 29. Hjortevilt 28 - srapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 477.n Erling J. Solberg m.fl. 29. Hjortevilt og trafikk i Norge. NINA Rapport 463. Veiberg m. fl. 29. Sett og felt hjortevilt muligheter og begrensninger?. Hjorteviltet 29, Fagtidsskrift om elg, hjort og rådyr. Erling J. Solberg m.fl. 29. Elgens genetiske struktur i Norge. NINA Rapport 467. Haaland & Fangel 28. Beslutningsprosesser i elgforvaltningen. Åpne prosesser eller forbeholdt særinteresser? NINA Rapport 333. Tabeller Tabellen viser tallmaterialet beregnet på bakgrunn av sett elg. sett elg Kalv i % Sett Sett Sett % ku % okse % ku % kalv Antall Antall pr jeger- av total- kalv kalv ku m/kalv av felt av felt av felt av sett elg- jeger- dagsverk bestanden pr ku pr kalvku pr okse alle kyr sett sett sett skjema dagsverk 1996,45 28,14,66 1,14 1,45 54,99 27,,42 19,8 36 2655 1997,49 28,,68 1,14 1,33 58,4 25,7 8,82 23,1 36 2685 1998,64 28,23,64 1,7 1,6 57,58 23,49 9,55 18,72 36 2622 1999,71 24,65,51 1,7 1,77 46,62 24,36 8,86 24,46 37 2986 2,64 28,16,61 1,7 1,78 56,9 25,53,89 23,79 35 3165 21,67 27,54,59 1,9 1,8 52,98 27,85 7,9 24,49 36 2973 6 22,66 27,77,6 1,6 1,77 55,25 21,92 8,72 23,74 36 2965 23,57 27,96,59 1,5 1,95 54,94 24,83,78 21,66 36 3645 24,51 26,95,55 1,6 1,99 52,9 25, 11,31 25,94 32 3274 25,57 29,68,64 1, 1,95 57,55 23,62 9,28 22,17 35 2638 26,54 28,63,59 1,9 2,15 53,22 24,18 8,9 2,22 35 3274 27,57 27,25,57 1,12 1,87 5,72 23,42 9,5 23,64 37 3527 28,53 29,11,62 1, 1,98 56,19 26,65 9,82 25,92 35 2988 29,5 28,55,63 1,8 1,74 55,96 26,33 8,66 2,63 33 2757 2,49,6 1,8 1,93 55,86 26,5 9,16 22,56 36 268
Tabellen viser felte dyr i antall fordelt på kjønn og alder samt tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent. Okse- Ku- Okse Ku Eldre Eldre Felt Tildelt kalv kalv 1½ år 1½ år okse ku totalt totalt Fellings% 1996... 38 25 27 15 55 29 189 26 92 1997... 38 36 29 13 65 26 27 216 96 1998... 43 37 3 23 68 42 243 254 96 1999... 55 58 37 34 86 48 318 347 92 2... 63 6 42 33 79 59 336 377 89 21... 65 55 46 24 8 39 39 366 84 22... 6 54 3 27 67 42 28 316 89 23... 43 69 4 3 72 65 319 387 82 24... 54 56 37 4 6 46 293 336 87 25... 43 46 28 15 51 4 223 243 92 26... 44 5 38 24 51 4 247 29 85 27... 44 47 33 24 56 43 247 299 83 28... 57 49 16 16 68 45 251 3 84 29... 37 36 26 16 6 33 28 236 88 2... 41 33 2 16 55 34 199 239 83 Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter (x) fordelt på kjønn og alder, hvor mange vekter som ligger til grunn for gjennomsnittet (n), samt summen av alle slaktevekter i kilo. Sum Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku slaktevekt n x n x n x n x n x n x n i kilo totalt 1999... 67 49 6 51 126 34 125 32 217 82 178 43 451 291 2... 67 61 66 61 133 38 129 36 2 77 179 57 4416 33 21... 63 65 58 52 132 44 127 25 211 78 177 4 39616 34 22... 63 59 59 52 129 31 122 26 25 67 175 43 35218 278 23... 63 43 59 69 13 38 129 3 199 72 179 65 41515 317 24... 65 54 61 53 125 35 124 39 2 58 176 45 362 284 25... 67 41 69 47 131 22 118 17 25 55 172 38 2889 22 7 26... 61 44 57 51 132 41 123 24 23 49 169 38 3312 247 27... 62 44 57 43 122 36 122 24 2 53 173 42 3365 242 28... 62 59 58 47 126 17 12 15 193 67 173 46 31215 251 29... 66 37 52 36 122 26 119 16 191 6 168 33 26394 28 2... 62 41 58 33 115 2 123 16 22 55 17 33 25422 198 tevilt.no
Foto: Arnstein Saursaunet Foto: Sverre Bakke Elgjakt og forvaltning i tokke kommune: Det er ein del tema som jaktlaga bør drøfte før jakta kvart år. Sikker jakt Dokumentasjon som jeger må ha med Alkohol og jakt høyrer ikkje saman I 211 ynskjer kommunen å samle inn kjevar frå tre jaktlag. Dette er ein lekk i oppbygginga av kunnskap om elgstamma si utvikling i kommunen. Vi trekkjer ut desse laga og dei vil få melding om dette saman med fellingsløyve i august. Produkter og tjenester fra Naturdata as: Naturdata as leverer Grunnpakke sett elg og Grunnpakke sett hjort. Vi tilbyr kurs i innlegging av data og kurs i tolkning av data. Naturdata tilbyr foredrag om Hjorteviltregisteret. Vi påtar oss innlegging og kvalitetssikring av sett elgog sett hjort-data i Hjorteviltregisteret som en konsulenttjeneste. Andre produkter og prosjekter: Natur2 (Database for kartlegging av biologisk mangfold). Kommunale Hjorteviltplaner. Interregprosjekt knyttet til framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr. Elgprosjektet for Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 25 2. Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå og kommunen. Design, layout og trykk: DesignTrykk AS Vi leverer Svanemerkede trykksaker DesignTrykk AS - www.designtrykk.no Naturdata as Postboks 7 7898 Limingen tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 1 - www.naturdata.no