Oppsummering. Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk. 26. April 2018

Like dokumenter
Rapport fra politisk arbeidsverksted OPPVEKSTPOLITIKK 26. APRIL 2018

Oppsummering. Arbeidsverksted Barnevernspolitikk. 12. April 2018

Videreutvikling av Lavterskel- og forebyggende tjenester i Senter for oppvekst. Oppvekst- og utdanningskomiteen 14.november 2017

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.

Namsos kommune

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

Styrking av Lavterskeltilbud til barn, ungdom og familier i Drammen kommune

Barn og unge utfordringer og tiltak

AP 2 OPPVEKSTPOLITIKK. Presentasjon på politisk verksted

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

ETAT FOR BARN OG FAMILIE

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

Organisering av kommunalog stabsområder

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Senter for oppvekst. Tjenesteutvikling. Driftstilpasning. PSU, 17. oktober. Virksomhetsleder Hugo Limkjær

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Rådmannens forslag til økonomiplan

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Forebygging - med et spesielt fokus rettet mot barn og unge

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: Kvalitetsplan for Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet

AP 2.3 Barnevern - faktagrunnlag Politisk arbeidsverksted 12. april 2018

KS forventninger til fellesoppdraget. Helge Eide, fagsamling fylkesmannsembetene og kunnskaps/kompetansesentra

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Familiesenteret. Fremtidens tjenester Kommunestyret

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Styrket innsats mot barnefattigdom

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Helse i alt vi gjør!

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

0-24 fra visjon til virkelighet

Oppsummering. Arbeidsverksted helse- og sosialpolitikk. 7. juni 2018

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE

Program for folkehelsearbeid i kommunene i Telemark

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Rask psykisk helsehjelp Notodden

Ungdomstorget i Drammen Samlokalisering av tjenester. Gatenær Ole Martin Jørgensen & Benedicte Engøy

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

Kjære velger! Vi er ikke i bydelsutvalget per i dag. Din stemme kan bidra til at vi kommer inn. Godt valg!

Regional strategi for folkehelse

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Orientering til oppvekstkomiteen

Aktive lokalsamfunn Fordeling av midler 2019

Ungdomsklubb på Grønland - en møteplass for unge i Bydel Gamle Oslo

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

Kommunedelplan oppvekst

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen

Modell for tidlig innsats

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:

AP 2 UTDANNING POLITISK ARBEIDSVERKSTED

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen

0-24 satsingen og folkehelseprogram

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Bydel Grorud, Oslo kommune

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:00

Veien frem til entydige overordnede mål - utgangspunktet

Kommunedelplan oppvekst fagutvalget

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Innspill til ny folkehelsemelding fra Høgskolen i Innlandet, Fakultet for helse og sosialvitenskap

Program Rygge Høyre

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Psykisk helsevern for barn og unge BUP

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

Barneblikk-satsingen Ålesund

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Orientering fra Aktivitetsskolen. Overgangen fra SFO til aktivitetsskole- hvordan blir barn med funksjonsnedsettelser ivaretatt?

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»

Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget

BARNEBLIKK ÅLESUND. Rådgiver psykisk helse Lisbeth Slyngstad

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Transkript:

Oppsummering Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk 26. April 2018

Del 1

Til kunnskapsgrunnlaget: Er det noe informasjon eller kunnskap som du savner, og ønsker belyst og utredet? God presentasjon om et tilsynelatende godt tilbud, men vi veit mindre om det blir brukt, hvor mye det blir brukt osv. Hvordan fungerer egentlig tilbudene i praksis? Hva sier brukerne? Litt rosenrød framstilling Lavterskeltilbudet Hva finnes til de som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet? Gruppetilbud? Individuelt tilbud? Burde vært beskrevet bedre. Hva er responstiden? 1 uke? Er i tilfelle det godt nok? Rask psykisk helsetilbud? «Skal ta det opp på morgenmøtet i morgen»? Godt nok? Snakke om helsestasjonstjenesten og ikke helsesøstre spesielt Få frem nøkkeltall som viser kroner per barn, vite mer hva det koster Mer detaljer om årsverk, type årsverk. Definere helsesøstre, psykologer, sosionomer etc. Antall lavinntektsfamilier i kommunene over tid, er de vedvarende lavinntektsfamilier eller kommer de ut av det? Hvordan samarbeider man for å fange opp de sårbare barna? Vi har mye informasjon og kunnskap om egen kommune, lite om tilbudet i de andre kommunene, og samla i Nye Drammen. Hvordan følger kommunen opp ungdom som dropper ut av videregående opplæring (også ut i 2. og 3. året i videregående opplæring)

Hvilke muligheter ligger i oppvekstpolitikken ved at man får en storkommune? Større fagmiljøer mer kompetanse, lære av hverandre gir bedre kvalitet på tjenesten Mer spisskompetanse Mer attraktiv for søkere Mer stabilitet Kan bli mer innovative Kan ha store utviklingsprosjekter Mindre sårbare/mer robuste Mer tverrfaglighet Kan få en god organisering Kan ha gode desentraliserte oppgaver og samle fagmiljøer i bydelene og samtidig et sentralisert spisskompetansemiljø Gode gratis lavterskeltilbud for barn og ungdom gratis barnehage, aktivitetsskole og tilbud for ungdom etter kl 16 Ikke nødvendigvis flere helsesøstre, men et tverrfaglig team som jobber forebyggende Flere kompetanser inn i skole og barnehage Viktig med tilbud som Ungdomstorget Større fagmiljøer og spesialistmiljø, tverrfaglighet, konkurransefortrinn på rekruttering, kvalitet, innovasjon, gode desentraliserte tverrfaglige tilbud

Hvilke suksesskriterier mener dere må legges til grunn for at flere barn skal få en god oppvekst? Barna må føle trygghet Noen må se dem, og de må tørre å si ifra flere kompetanser inn i skole/barnehage Tiltak som reduserer utenforskap; gratis barnehage, gratis aktivitetsskole, sommerskole med mer Overordnet strategi for god oppvekst som er førende for alle Trygge foreldre, følge opp familier Mobilisere foreldrene Mer forebygging enn reparasjon tidlig innsats Godt lavterskeltilbud Nærmiljøkoordinatorer Gode og trygge nærmiljøer Gode overganger barnehage/barneskole, barneskole/ungdomsskole, grunnskole/videregående opplæring Like muligheter for allelikeverdig, men tilpasset tilbud Tverrfaglig samarbeid Levekårsutvalg Gode tiltak for å avhjelpe fattigdom Hindre at fattigdom går i arv Jobb til foreldre Trygge barn som blir sett, trygge Mer foreldre, samarbeid med gode frivilligeoverganger, flere kompetanser i skole og barnehage, gode nærmiljøordninger, levekårsutjevning

Hva er det viktigste å få gjennomført av dette, og som er realistisk? Også ansette andre yrkesgrupper i skolen f. eks miljøterapeuter og lignende. Barn trenger ofte veiledning i mange ting, og folk som følger dem opp. Satse på barnehagen Styrking av familien med veiledning Tettere samarbeid med frivillige, også engasjere pensjonister inn i skolen Bygge tjenestetilbudet gradvis Vilje til å prioritere forebygging. Pengene må flyttes fra et sted til annet. Unngå prosjektsyken. Må være egenfinansiert, slik at tiltakene ikke faller sammen når pengene forsvinner. Flere kompetanser inn i skolen, samarbeid med frivillige, prioritere forebygging

Hvem bør kommunen samarbeide med for å sikre barna en god oppvekst? foreldrene/familien e i samspill med skole og frivillighet Jobbe mer med å få med foreldre med innvandrerbakgrunn Med frivilligheten: Frivillige lag, foreninger og organisasjoner av alle slag, pensjonister som frivillige Åpne arenaer, der de kan drive aktivitet og være (herunder legge til rette for uorganisert aktivitet, få med de som driver med gaming med mer). Frivilligheten må organiseres, og det må gis ressurser til det. Type koordinatorstillinger til skolene f. eks Idretten er veldig godt organisert, ønsker at kultur kunne organisere seg bedre. Kultur kan også ta ansvar for AKS, å ta et utvida samfunnsansvar politiets forebyggende enhet SLT mobbeombudet region og stat høyskolen for å styrke kompetansen Tenke og handle mer tverretatlig/sektor Foreldre/familie - Frivillighet offentlige virksomheter

Formuler noen punkter fra diskusjonen som dere ønsker skal tas med videre. Lære av hverandre, bruke de flinke folka, ta med det beste videre God organisering tjenestene imellom, og samarbeid med familiene, politiet og det frivillige Styrke familiene med veiledning

Del 2

Nevn 5 viktige punkter som skal vektlegges (politiske signaler som dere ønsker å gi) Organisering : Legge til rette for tverrfaglig samhandling og helhetlig tenking, sikre at vi nyttiggjør oss de ulike faggruppenes kompetanse Organisering på tvers, på alle nivåer, ikke bare det universelle tilbudet God administrativ organisering for å følge opp politiske prioriteringer God og åpen dialog mellom politikk og administrasjon Organisering: Nær-/lavterskel tilbud, både lokalt og lett tilgjengelig og godt kjent tilbud, kort responstid Bydelshus (ikke bare helsehus) Stedsutvikling koblet med tjenesteutvikling Spisskompetanse/spesialisttjenester sentralisert Mindre rådgiving, mer aktiv hjelp Ressurser: Tydelig langsiktig innsatsplan/ressursplan med definerte mål, slik at tilstrekkelige ressurser kan bevilges Tørre å investere i forebyggende arbeid, utarbeide god strategi og samtidig å ivareta de som vil falle imellom to satsningsområder Øke ressursene på skolen med tilleggskompetanse -andre kompetanser inn Ha tillit frie tøyler Tverrfaglighet både sentralisert og desentralisert nok ressurser styrke skolene

Nevn 5 viktige punkter som skal vektlegges (politiske signaler som dere ønsker å gi) Tidlig innsats: Forebygging fremfor reparasjon Full barnehagedekning Helsestasjon styrke det universelle tverrfaglige tilbudet på helsestasjon, barnehage, skolehelsetjeneste Beholde helsestasjoner i nærmiljøet Helsestasjon for ungdom, fra 16 år, kan sentraliseres Kompetanse: Ruste foreldre til å være foreldre Felles kompetanseutvikling Sørge for rett kompetanse Brukermedvirkning: Barnas og foreldrenes stemme høres om hvordan tjenestene skal være i Nye Drammen Gode rutiner på brukermedvirkning Annet: Fokus på organiserte fritidsaktiviteter motvirke utenforskap Samarbeid med frivilligheten digitale løsninger Kvalitetskontroll av tjenesten får innbyggerne/brukerne det de skal? Kapasitet til å ta imot alle og til riktig tid og kunne gi øyeblikkelig hjelp Full måloppnåelse på alle de innsatser som allerede er innarbeidet som en rutine. Slik som besøk av alle nyfødte, helseundersøkelser med mer Tidlig innsats styrket helsetjeneste God kompetanse Brukermedvirkning kvalitet og kapasitet - frivillighet

Utfordringer som bør adresseres Folkevalgte må tørre å omprioritere midler til forebyggende arbeid og lavterskeltilbud Ved mere ressurser skal vi da gjøre mer av alt, eller mer av ting som representerer særlig viktige behov? Jobbe smartere med kvalitet Utfordring å se hva som er best, når man ser best egne løsninger. Få eksterne til å se på hva som fungerer best, eller i alle fall se utover til andre kommuner Hvor ligger balansen mellom antall helsesøstre, og behovet for andre helsetjenester som psykologer? Prioriterer vi riktig? Unngå profesjonskamp og posisjonering inn i den nye kommunen. At vi ikke klarer å holde brukerfokus, og at vi ikke klarer å prioritere ut fra behov Mindre rådgiving mer aktiv/praktisk hjelp, gjerne i samarbeid med frivilligheten Bruken av/samarbeid med frivilligheten må understøttes. Finnes flere aktører enn de «vanlige/tradisjonelle» man tenker på (Offentlig/frivillig samarbeid) Offentlig/privat/frivillig samarbeid bør ses nærmere på Vanskelig å få den hjelpen du trenger gjennom fastlegen, f.eks til psykolog sømløse tjenester er en utfordring, finne det lavterskeltilbudet du trenger raskt nok Ansette flere menn på helsestasjon mm Datadeling. Hvordan sikrer man gode datasystemer/kunnskapsdelin g knyttet til sensitiv informasjon? Også lydtette rom er viktig som skjerming for sensitiv informasjon! Barnefattigdom helhetlig perspektiv på barnet Tilgang til lavterskel tilbud/aktivitet til ungdom. Aktivitetshus/ungdomshus Prioritering av ressurser samarbeid med frivilligheten Datadeling tilgang til lavterskeltilbud