Nyetableringer i norsk industri Oppstart og utvikling av småforetak. Teori og empiri

Lars Lindholt Nyetableringer i norsk industri Oppstart og utvikling av småforetak. Teori og empiri Fafo-rapport 214

Forskningsstiftelsen Fafo 1996 ISBN 82-7422-175-3 Omslag:Agneta Kolstad Trykk: Falch Hurtigtrykk

Innhold Forord... 1II 5 Hovedoppsummering........... 7 Kapittel 1 Små og nyetablerte bedrifters betydning for industrien. 11 1. 1 Innledning... 11 1. 2 Om utviklingen mot produksjon i mindre skala i de industrialiserte landene...... 12 1.3 Datakilder og referanser for industrien i Norge...... 13 1. 4 Utviklingen mot produksjon i mindre skala i industrien i Norge 1970-90... 14 1. 5 Utviklingen innen ulike sektorer og bransjer... 18 1. 6 Bruttoendringer: Nyetableringer, nedleggelser, ekspansjoner og innskrenkinger...... 22 1. 7 Turbulens i industrisektoren...... 27 1.8 Overlevelsesevne i nyetablerte bedrifter...... 31 1.9 Sysselsettingsvekst i nyetablerte industribedrifter... 35 1. 10 Oppsummering.... 40 Kapittel 2 Hva forklarer nyetableringsfrekvens, overlevelse og vekst?... 43 2.1 Innledning... 43 2.2 Nyetableringer innen ulike sektorer i industrien... 44 2.3 Hvorfor og hvordan skjer nyetablering?...... 49 2.4 Teorier som fokuserer på usikkerhet og holdning til risiko... 51 2.5 Modeller som fokuserer på evner og andre sider ved entreprenøren...... 53 2.6 Hva karakteriserer nyetablerere i industrien?... 54 2.7 Kapital-modell......... 57 2.8 Overlevelse og nedleggelse......... 59 2.9 Seleksjonsmodeller (blant annet Jovanovic (1982»... 64 2.10 Hvordan forklare vekst i nyetableringer?... 66 3

2.11 Karakteristika ved entreprenøren som forklaring av (rask) vekst......... 69 2.12 Karakteristika ved foretaket som forklaring av vekst... 70 2.13 Karakteristika ved foretakets strategi som forklaring av vekst... 72 2.14 Barrierer... 74 2.15 Oppsummering... 75 Kapittel 3 Den økonomi$ke utvikling i nyetablerte industriforetak... 79 3.1 Innledning...... 79 3.2 Beskrivelse av datagrunnlaget... 79 3.3 Beskrivelse av den økonomiske utvikling i nyetableringene... 81 3.4 Faktorer som kan forklare lønnsomhet og vekst i nyetableringene...... 94 3.5 Oppsummering... 105 Appendiks 1 (Kapittel 1 )... 107 Appendiks (Kapittel 3 )... 111 Referanser... 115 4

Forord Temaet for denne rapporten er å beskrive ulike sider ved mindre, nyetablerte industriforetak i Norge. Nyetableringer har stor betydning for industriell fornyelse. For å kunne beskrive denne betydningen tas det utgangspunkt i størrelser som nyetableringsaktivitet, overlevelse og vekst. Dette gjøres ved å studere nyetableringene innen ulike størrelsesgrupper og ulike bransjer. I tillegg analyseres den økonomiske utvikling i nyetablerte industriforetak. Det fokuseres også på hva som forårsaker endringer i nyetableringsfrekvens, overlevelse, vekst og lønnsomhet. Fordi nye bedrifter er en meget heterogen gruppe, trekkes ulike sider ved entreprenøren og foretaket inn i forklaringen av slike endringer. Følgende problemstillinger søkes besvart: Hva betyr småforetak/småbedrifter og nyetableringer for fornyelsen av norsk industri? Hvordan er nyetableringsaktivitet, overlevelse og vekst blant mindre foretak i Norge i forhold til andre land? I hvilken grad er ulike teorier og modeller i stand til å beskrive den faktiske utvikling? Hva er entreprenørens rolle? Hvordan er den økonomiske utviklingen i nyetablerte industriforetak, med spesiell fokus på lønnsomhet og vekst? Analysen tar utgangspunkt i empiriske resultat fra norske og utenlandske undersøkelser. I tillegg utføres en egen analyse basert på regnskapsdata for omlag 800 små og nyetablerte industriforetak i Norge i perioden 1983-92. Disse resultatene knyttes sammen ved hjelp av ulike teorier for entreprenørskap og vekst og utvikling i nyetablerte virksomheter. Rapporten er skrevet som hovedoppgave innenfor prosjektet «Finansstuktur og investeringer i små industriforetak}) som Fafo utfører for Norges Forskningsråd under programmet næringspolitikk og markedsutvikling (Nærings-LOS). Rapporten er inndelt i 3 hovedkapitler. Kapittel 1 består stort sett av empiriske resultat når det gjelder små og nyetablerte bedrifters betydning for industrien 5

i perioden 1970-90. I store trekk er dette kapittelet en beskrivelse av utviklingen, med få forsøk pa forklaringer. Jeg haper at en presentasjon av de nakne, empiriske fakta først, vil gi leseren mer utbytte av de ulike teoretiske innfallsvinklene som presenteres i neste kapittel. Derfor er de mer teoretiske sidene ved entreprenørskap og nye, små industribedrifter i all hovedsak lagt til kapittel 2. Kapittel 3 består av en egen utført analyse av hva som kan forklare vekst og lønnsomhet i mindre nyetableringer. Kapittelet inneholder også en beskrivelse av den økonomiske utviklingen i nyetableringene i perioden 1984 til 1992. Det er viktig å påpeke at det er utviklingen i overlevende nyetableringer som beskrives her. I tillegg til Nils-Henrik von der Fehr, min veileder ved Sosialøkonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, vil jeg takke Torunn Kvinge for kommentarer og inspirerende samtaler underveis. Takk også til Fafos Publikasjonsavdeling ved Jon S. Lahlum og Premraj Sivasamy for redigering og ferdigstillelse til trykking. Oslo, desember 1996 Lars Lindholt 6

Hovedoppsummering I 1990 hadde Norge 26 prosent færre industriarbeidsplasser enn i 1975. Dette er en utvikling vi deler med mange land i den vestlige verden. I likhet med praktisk talt alle industrialiserte land, har norske små og mellomstore bedrifter med under 100 ansatte (SMB) økt sin andel av sysselsettingen i industrien de siste 30 år. Slike endringer kan skyldes forhold på teknologi- og etterspørselssiden. Tendensen til økende betydning for 5MB finner sted i de fleste industribransjene, men for enkelte sektorer er bildet mer nyansert. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien er utviklingen den stikk motsatte. I likhet med EU-landene (utenom Sverige) er det mikrobedriftene med under ti årsverk som har hatt den største relative økningen i sysselsetting. Tapet av arbeidsplasser fra 1970 til 1990 har vært like stort i alle størrelsesgrupper med over ti sysselsatte. Samtidig klarer relativt færre av de store bedriftene å ekspandere, mens relativt flere av mikrobedriftene klarer å utvide arbeidsstokken. Utviklingen mot større andel sysselsatte i mikrobedrifter forsterkes ved at over 95 prosent av nyetableringene har under ti årsverk. Nyetableringsfrekvensen i industrien har i Norge ligget på om lag seks til åtte prosent mellom 1970 og 1990. Dette er noe høyere enn i Sverige (i hvert fall for perioden 1986-91), men antakeligvis lavere enn i industrien i USA, Frankrike, Storbrittania og spesielt Tyskland. Den totale turbulensen i form av nyetableringer, nedleggelser, innskrenkninger og ekspanderinger har i perioden vært fullt på høyde med de før nevnte landene. I den grad turbulens er et mål på fornyelse, så kommer i hvert fall industrien i Norge rimelig godt ut. Overlevelsesevnen til nyetablerte industribedrifter er fullt på høyde med den vi finner i andre land. Ser vi alle bedrifter under ett, så overlever om lag halvparten de første syv, åtte årene. Ser vi på bedrifter med over ett årsverk (utenom eier/leder), så overlever halvparten en periode på 9-14 år. Det som synes spesielt for Norge, er at for bedriftene med over en sysselsatt synes overlevelsesevnen bare svakt å avhenge av størrelse. Sysselsettingsveksten i nyetableringene er moderat. Veksten synes å være størst de første fire, fem årene, for deretter å avta og uvegerlig føre til en reduksjon etter alt fra 7-11 år. Det er de minste bedriftene, med under 20 ansatte, som gjennomgående kan vise til den største relative sysselsettingsutviklingen. 7

Både nyetableringsaktiviteten og overlevelsesevnen har vært bemerkelsesverdig stabil fra 1970 til 1991, selv om Norge i denne perioden har erfart store endringer i konjunkturene. Generelt synes det som makroøkonomiske forhold i liten grad kan forklare endringer i nyetableringsmønsteret, men at f. eks. en lokal økning i etterspørsel kan skape en nisje i markedet. Det synes da også å være en sammenheng mellom antall nyetableringer og nedleggelser innenfor ulike bransjer og områder. Det ser ut til at bevegelser mellom næringer, f. eks. fra innskrenkende til ekspanderende bransjer, i liten grad kan forklare endringer i nyetableringsmønsteret. Når man inndeler industrien i ulike bransjer, finner man større nyetableringsaktivitet med økende størrelse, vekst og profittmuligheter i markedet. Men slike variable kan bare forklare deler av endringer i nyetableringsaktiviteten. Det ser ut til at aktiviteten er gjennomgående mindre i bransjer som er relativt konsentrerte og også der det stilles store (real-) kapitalkrav. Men i såkalt unge og nye bransjer, som også kan være kapitalintensive, regnes mindre nyetablerte foretak for å ha en innovativ fordel, spesielt utviklingen av nye produkter. Også i mer etablerte bransjer, som kan ha relativt mange store bedrifter, kan slike innovative, mindre foretak klare å etablere seg. Forøvrig er nyetableringsaktiviteten større i regioner/bransjer som har relativt mye småindustri. Samtidig viser det seg at entreprenører som tidligere har vært ansatt i småindustri, i større grad starter opp ny virksomhet. Makroøkonomiske faktorer som endringer i konjunkturer (målt ved arbeidløshetsrate, vekst i BNP o.a.) ser i liten grad ut til å kunne forklare endringer i nyetableringsmønsteret og overlevelsesevnen til foretak i industrien. (Slike sammenhenger finner man i sterkere grad i deler av tjenesteytende sektor.) Dette kan være et tegn på at det er ulike typer nyetableringer som oppstår, f.eks. såkalte «push»- og «puth-etableringer under henholdsvis lav - og høykonjunktur. Nyetableringer i industrien er en meget heterogen gruppe. En viktig forklaring er at entreprenøren ofte er både eier og leder i mindre foretak, slik at avgjørelsene til en person får stor betydning. Ved siden av økonomiske forklaringsvariable, kan det fokuseres på faktorer som personlighet og holdning til risiko når valget om å starte opp en bedrift tas. Slike faktorer er naturlig nok vanskelig å måle, men er sentralt for å forstå hvorfor noen blir entreprenører. Det kan se ut til at motivet bak (og forutsetningene for) nyetableringer endrer seg med konjunkturene. I nedgangstider ser det ut til å være relativt flere «push» etableringer, ved at personer blir «dyttet» inn i entreprenørskap som følge av arbeidsløshet og manglende alternativer, men også pga. tilgang på billig realkapital (og arbeidskraft og teknologi). Dersom en del av disse oppnår et konkurransemessig fortrinn, kan dette igjen føre til flere nedleggelser av de mindre, allerede etablerte industribedriftene. (De større bedriftene trenger derimot ikke å være truet.) I 8

oppgangstider oppstår det sannsynligvis flere «pull»- etableringer, ved at entreprenører blir tiltrukket av de nye mulighetene som oppstår. Slike bedrifter vil muligens være mer innovative og vil klare å etablere seg i små, spesialiserte nisjer. For øvrig ser det ut til at økt utdannelse går sammen med økt mulighet for nyetablering. Det er også en viss tendens til at personer som starter nye bedrifter gjennomgående har større formue og arv. Majoriteten av små industriforetak nevner da også restriksjoner på kapitalsiden som den viktigste barrieren for ønsket drift. Nedleggelsesmønstert ser heller ikke ut til å variere særlig med konjunkturene (som vekst i BNp, arbeidsløshet, lønnsomhet), men kan som tidligere nevnt forklares med varasjoner i selve nyetableringsfrekvensen. Det er svært få foretak som kan vise til noe utover liten og moderat vekst. Den store nyetableringsaktiviteten som man finner spesielt blant mindre bedrifter, kan tyde på at det er relativt lett å etablere seg. Det er vanskelig å overleve, og det å kunne vise til vekst er bare noen få forunt. Det er vanskelig å finne signifikante forklaringsfaktorer bak overlevelse og vekst. Økt utdanning ser ut til en viss grad å gå sammen med økt overlevelsesevne og vekst. Samtidig er det tegn på at «push»-etableringer som er startet ut ifra arbeidsledighet, i noe mindre grad klarer å vise til vekst. Mange entreprenører hevder at motivet for oppstart ikke først og fremst er vekst, men et ønske om et levebrød og/eller kontroll over sin arbeidssituasjon. Men det er bare en svak tendens til at økt motivasjon for vekst og tidligere erfaring som leder er av betydning for senere vekst. At det er vanskelig å finne signifikante forklaringsfaktorer bak overlevelse og vekst, kan gi en viss støtte til seleksjonsmodeller som i Jovanovic (1982), der omgivelsene og entreprenøren selv er genuint usikre på nyetablererens evner. Det er først etter å ha vært i drift en stund, at man kan høste erfaringer om entreprenørens evner og hvilke foretak som vil lykkes og hvilke som vil måtte legges ned. Jovanovic' modell predikerer at yngre og mindre bedrifter har større, men mer varierende vekstrater. Dette stemmer med empiriske resultat for Norge, men tallene gir bare en svak støtte til at overlevelsesevnen øker med bedriftsstørrelsen. Årsaken kan være at det er fristende, men også kostbart, å satse stort. Nå er større bedrifter oftere en del av et flerbedriftsforetak. Dermed kan avgjørelsen om nedleggelse i større bedrifter oftere være knyttet til disposisjoner i «moder»- foretaket, som kan ha andre hensyn enn den enkelte bedriftens lønnsomhet. Samtidig vil et personlig eid (og dermed ofte mindre) foretak innebære større personlig økonomisk offer og dermed muligens større vilje til fortsatt drift (enn et aksjeselskap). Men blant de som overlever, er det til en viss grad relativt flere aksjeselskap og flerbedriftsforetak som vokser hurtig (kanskje pga. lettere tilgjengelig kapital). 9

De aller minste mindre nyetableringene viser store variasjoner i de ulike målene for lønnsomhet og soliditet. For de første årene viser resultatene at de noe større nyetableringene har en middels lønnsomhet, rimelig god likviditet og forholdsvis lave finansieringskostnader. Etterhvert ser det ut til at disse noe større småforetakene nærmer seg en egenkapitalandel og en andel kortsiktig gjeld som man finner i store etablerte foretak. Økonomisk teori sier at god lønnsomhet er et viktig middel for at en nyetablering skal kunne få (gunstig) intern og ekstern finansiering av investeringer som er nødvendig for å vokse. Men resultatene her viser at nyetableringene de første årene står overfor en avveining mellom vekst og lønnsomhet. Dette kan skyldes at mens foretakene forsøker å vokse, så mettes markedet og konkurransen intensiveres. Videre vekst kan dermed bare oppnås ved å sette ned prisene ogl eller øke kostnadene (f. eks. til reklame), Det er en viss tendens til at foretakene finansierer dette ved å ta opp kortsiktig gjeld. Alt dette fører til et negativt forhold mellom vekst og lønnsomhet. Det er en tendens til at veksten er sterkere hos de yngre og noe mindre nyetableringene, mens de noe større og eldre små nyetableringene kan vise til bedre lønnsomhet. Resultatene viser også at det tar tid å få bygget opp egenkapitalen; mange må ha vært i drift i minst ti år for å kunne vise til samme soliditet som de store, etablerte foretakene. Andre undersøkelser viser også at foretakene på lengre sikt i større grad klarer å tilpasse seg effektivt til en høyere vekstrate. Det er sannsynlig at mange av disse «vellykkede}) foretakene klarer å øke egenkapitalen istedenfor å måtte ta opp kortsiktige lån mens de vokser. På denne måten kan man få et positivt forhold mellom lønnsomhet og vekst på lengre sikt. 10

Kapittel 1 Små og nyetablerte bedrifters betydning for industrien 1. 1 Innledning At nye bedrifter og foretak etablerer seg i et marked, blir av mange regnet for å ha en rekke positive effekter for økonomien. Geroski (1991) oppsummerer det mange synes å tro: Nyetablering vil føre til at priser og en «over-normal» profitt reduseres, samtidig som innovasjonsaktiviteten og den tekniske utvikling stimuleres. Et marked som står overfor potensielle nye produsenter blir mer effektivt og fleksibelt. Et slikt marked vil rimeligvis også være til fordel for konsumentene. Entreprenøren som setter igang ny virksomhet blir sentral i dette bildet. En entreprenør skaper ny virksomhet gjennom å se og utnytte muligheter som er skjulte eller ikke fullt utnyttet av de allerede etablerte aktørene. En nyetablering er oftest en mindre bedrift der entreprenøren både er eier og leder. Jeg vil se nærmere på ulike sider ved entreprenøren i kapittel 2. Der vil det presenteres ulike teorier for entreprenørskap og vekst og utvikling i nyetablerte virksomheter. I dette kapittelet beskrives sammenhengen mellom nyetableringer og dynamikken i norsk industri. Det sentrale blir derfor å fokusere på størrelsesfordelingen i produksjonen, og omfanget og betydningen av nyetableringene, fordi begge disse faktorene i stor grad avspeiler innslaget av entreprenørskap i økonomien. Sentrale spørsmål blir: Hva betyr småforetak/småbedrifter og nyetableringer for fornyelsen av norsk industri? Hva betyr disse for sysselsettingsutviklingen? Hvordan er nyetableringsaktiviteten i norsk industri i forhold til i andre land? I hvilken grad overlever nyetablerte foretak, og hvordan vokser de (målt ved utvikling i sysselsettingen)? Dette kapittelet vil bli av mer beskrivende karakter, i og med at dataene i stor grad er gjennomsnittstall fra sekundærkilder. Jeg vil bare komme med noen ra og mer 11

løsrevne forklaringer på endringer i nyetableringsaktivitet, som skal lede fram mot en mer helhetlig teoretisk betraktningsmåte i kapittel 2. 1. 2 Om utviklingen mot produksjon i mindre skala i de industrialiserte landene Mye litteratur peker på en gjennomgående tendens man kan se i den vestlige verden fra midten av 70- tallet; en utvikling med økende betydning for (5MB) små- og mellomstore bedrifter (jevnfør Carlsson (1989), Loveman og Sengenberger (1991), Acs og Audretsch (1993) med flere).! Noen forfattere beskriver disse endringene som «det andre industriskilb (Piore og Sabel (1984), Sweeny (1991». De mener at utviklingen av teknologien tok en helt ny retning. Loveman og Sengenberger (1991) har sammenliknet utviklingen de siste 30 år i Japan, USA og flere europeiske land. De finner at sysselsettingsandelen for 5MB synes å følge en U- formet kurve over tid: Nedgang i sysselsettingsandelen for 5MB i slutten av 60-årene, som snur i løpet av begynnelsen av 70-årene og økende betydning for 5MB utover 80-tallet. De poengterer at det bemerkelsesverdige ved denne utviklingen ikke er at den er enorm eller voldsom, men at mønsteret med avtakende og så økende betydning for 5MB er «so robust over such a wide sample of countries, sne distribuuons and institutions». Forfatterne følger utviklingen fram mot slutten av 80- årene. I følge andre undersøkelser (blant annet Storey (1994» fortsetter denne utviklingen inn i 90-årene. Konklusjonen er altså at småbedrifter! småforetak står for en stor og voksende del av produksjonen i praktisk talt samtlige industrialiserte land. Spesielt påtakelig er denne utvikling for servicenæringene, men også innen industrien har det vært en trend i retning mot mindre enheter. Bare Sveits og Sverige er unntak i så måte, jevnfør Loveman og Sengenberger (1991) og Braunerhjelm og Carlsson (1993). Utviklingen går derfor i en helt annen retning enn mange spådde langt inn på 1980-tallet (Braunerhjelm og Carlsson (1993). Flere mente at mindre foretak ikke ville kunne klare seg i konkurransen med store foretak, og man forutså en omfattende utradering av småforetak. Det er verdt å legge merke til at den økende aktiviteten innen småforetakene har skjedd uavhengig av landenes forskjellige institusjonelle forhold, lovverk og tradisjoner. 1 Det finnes ingen enhetlig internasjonal definisjon av små og mellomstore bedrifter/foretak. Jeg vil bruke begrepet «små» bedrifter om de med under 50 sysselsatte, og «mellomstore» om de med fra 50 til 100 ansatte. 5MB er derfor bedrifter med under 100 sysselsatte (og det er denne definisjonen det hele tiden refereres til når betegnelsen 5MB brukes). Jeg velger å bruke betegnelsen mikroforetak om de med under ti sysselsatte. 12

Ulike årsaker antas å ligge bak en slik utvikling. Jeg vil kort nevne (jevnfør Acs og Audretsch (1993» : Teknologiske framskritt: Innføring av en ny og mer fleksibel teknologi, som har ført til relativt sett større kostnadsreduksjon for produksjon i mindre skala. Konsumentenes etterspørsel: Forbrukernes smak går i sterkere grad i retning av mer personlige og kundetilpassede produkter, noe som favoriserer produksjon i mindre enheter på bekostning av masseproduksjon og større enheter. Store foretak skiller ut deler av produksjonen til egne virksomheter (et eksempel er at mange industrirelaterte tjenester som før lå inn under foretaket, i større grad nå er overført til selvstendige virksomheter). Når det gjelder spørsmålet om hvorfor et stort foretak eventuelt ikke kan gjøre det samme som mange små, så kommer jeg tilbake til dette i kapittel 2, der entreprenørens rolle beskrives. 1. 3 Datakilder og referanser for industrien i Norge I resten av kapittelet vil jeg skille mellom utviklingen i antall bedriftdl og endringer i sysselsettingen (målt i årsverk). De undersøkelser som sier noe om industrien som helhet, baserer seg på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De viktigste primære kilder er Industristatistikken (IS) med tilhørende Tilgang- og Avgangsfil (TAP), Bedrifts- og Foretaksregisteret (BOF) og Momsregisteret. IS tar ikke med bedrifter/foretak der eier driver alene (enkeltmannsbedrifter) og en del andre småbedrifter. Før 1987 var heller ikke bedrifter med omsetning mindre enn 30 000 kroner med, og etter 1986 er ikke bedrifter med mindre enn et halvt årsverk (utenom eierlleder) med i IS. Dette gjør statistikken meget mangelfull for mitt formål. Som eksempel kan nevnes at i 1990 hadde om lag en tredel av bedriftene under en sysselsatt! 2 Det har vært lettest å finne tall for bedrift og ikke foretak. Nå sammenfaller småforetak i stor utstrekning med småbedrifter, slik at hovedkonklusjonene kan overføres til småforetak. Ifølge Flaa (1995) bestod om lag 88 prosent av foretakene med under 50 sysselsatte i 1993 av en bedrift. 13

Kristiansen (1992) og Klette og Mathiassen (1995) dekker perioden 1977-86, og baserer seg pli. IS- statistikken og TAF. Legger man til data for enkeltmannsbedrifter, blir dette materialet noe mer komplett. Boye og Kinserdal (1992) baserer seg først og fremst på spesialkjøringer fra BOF. Bedrifter som er førstegangsregistrert i BOF defineres som nyetableringer. De poengterer visse svakheter ved undersøkelsen fordi materialet inneholder enkelte bedrifter som ikke er i drift. Materialet er mer omfattende enn i Kristiansen (1992) og Klette og Mathiassen (1995), og dekker perioden 1980-1991/92. Spilling (1993) og Spilling (1994) har utført ulike spesialkjøringer, blant annet fra BOF, og favner også over de helt små bedriftene. Perioden som dekkes er fra 1970 til 1991. For nyetableringer brukes først og fremst tall fra Momsregisteret (registrert i to eller flere perioder, det vil si seks måneder). Dataene fra Spilling blir dermed mer omfattende, i og med at de omfatter de helt små og mer «forbigående» etableringer, som eksisterer for en kortere periode. Når man skal beskrive aktiviteten i økonomien er det et sentralt poeng om slike virksomheter er med eller ikke. Dette gjør også at man må være varsom ved internasjonale sammenlikninger. Tallmaterialet som ligger til grunn for mange av tabellene i dette første kapittelet har jeg iltt tillatelse til å bruke av Olav R. Spilling. Det må poengteres at det sentrale ikke er å fokusere på de helt små bedriftene, men disse er av betydning når man for eksempel skal se på overlevelsesevne og nyetableringsfrekvens. Dette kommer jeg tilbake til. 1. 4 Utviklingen mot produksjon i mindre skala i industrien i Norge 1970-90 Først vil jeg se på endringer i nettomønsteret i totalt antall industri-bedrifter fordelt på størrelsesgrupper. Tabell 1.la viser utviklingen i antall bedrifter fordelt på størrelse i absolutte tall. Tabell 1.1 b viser utviklingen i den prosentvise fordeling. Generelt har det vært en økning i det totale antallet industribedrifter over hele 20-årsperioden. Av bedrifter med over ett årsverk er det bare den minste gruppen med mellom ett og ni årsverk som har økt i perioden, det vil si at det er flere bedrifter i 1990 enn i 1970. De aller minste bedriftene, med under ett årsverk, har økt kraftig i perioden, og det samme har bedrifter med ukjent sysselsetting4 Følger 3 Dersom det i det følgende dreier seg om andre næringer enn industri, vil det bli nevnt eksplisitt. 4 Jeg har ikke funnet noen indikasjoner på at den store økningen i slike helt små virksomheter skyldes endringer i registreringsmåten over perioden. 14

man disse uten data om sysselsetting over tid, så går det fram at de ofre er helt små virksomheter (målt i årsverk) og av kortere varighet. Dette kommer jeg tilbake til Når man ser på hvor stor andel hver størrelsesgruppe utgjør, så er det bare gruppen med under ett årsverk og ukjent størrelse som kan vise til en økning det enkelte år over det aktuelle tidsrommet. Denne økningen har til gjengjeld vært meget sterk. I 1970 var en av ti bedrifter en slik ytterst liten virksomhet, mens dette økte til hele tre av ti bedrifter i 1990. Det har vært en reduksjon i andel bedrifter i alle størrelsesgrupper med over 1 årsverk. Andelen bedrifter med over ni ansatte har gått ned fra 32 prosent av det totale antallet bedrifter i 1970, til om lag 19 prosent i 1990. Ta bell 1.1a. Endringer i totalt antall bedrifter fordelt på størrelsesgrupper. 1970-90. Absolutte tall Antall bedrifter Størrelse (antall årsverk) Ar Totalt 1970 17026 Ukjent Størrelse 946 0-15 817 1975 20571 1341 1785 1980 21419 1825 2785 1985 23636 2537 3872 1990 23870* 8123* *omtrentllg tall Kilde: Spilling (1993) 1-9 10-19 20-49 50-99 100-499 500-1000 1000-9839 2189 1775 758 613 61 28 12051 2182 1715 767 643 62 25 11490 2104 1761 737 639 54 24 12167 1993 1728 719 550 52 18 11264 1857 1467 627 476 44 12 Tabell 1.1 b. Totalt antall bedrifter fordelt på størrelsesgrupper. 1970-90. Prosentvis fordeling Prosentvis fordeling av antall bedrifter Størrelse Ar Totalt Ukjent Størrelse 0-1 1970 100.0 5,6 34,0* 1-9 57,8 10-19 20-49 50-99 100-499 500-1000 12,9 10,4 4,5 3,6 0,4 1000-0,2 1975 100,0 6,5 58,6 58,6 10,6 8,3 3,7 3,1 0,3 0,1 1980 100,0 8,5 9,8 53,6 9,8 8,2 3,4 3,0 0,3 0,1 1985 100,0 10,7 7,3 51,5 8,4 7,3 3,0 2,3 0,2 0,08 1990 100,0 34,0* 47,2 7,8 6,2 2,6 2,0 0,2 0,05 *omtrenthg tall Kilde: Spilling (1993) 5 Med «antall årsverk» menes sysselsetting utenom den som er registrert som eier/leder. 15

Fafo-materialet (som senere beskriver lønnsomhet og soliditet blant nyetableringene) består av overlevende foretak med mindre enn 50 årsverk. Fra tabell la ser man at i 1990 dekket faktisk småbedriftene 95,1 prosent av bedriftsmassen innen industrien. Sammenlikner vi med tall for EU (EC Commission (1992», så er det mikroforetakene med under ti sysselsatte som har økt i antall siste halvdel av 80-årene. Som vist over, er det i Norge bare de aller minste mikroforetakene som kan vise til en økning. I Sverige, derimot, har utviklingen vært en helt annen. Mellom 1978 og 1988 sank antall mikroforetak med 40 prosent i svensk industri, altså drøye fire prosent per år. (Braunerhjelm og Carlsson (1993». Jeg kommer tilbake til mulige årsaker til en slik utvikling i kapittel 2. Nå vil jeg se på endringer i nettomønsteret for sysselsettingen6 fordelt på størrelsesgrupper. Selv om de mindre bedriftene er mange i antall, så vil de naturlig nok ikke ha like stor betydning når man ser på sysselsettingen. Det har liten betydning at bedrifter med ukjent sysselsetting utelates. Følger man disse virksomhetene over tid, viser det seg at mange eksisterer for en periode på under 1 år. I tillegg viser det seg at de aller fleste er små bedrifter. Dette kommer jeg tilbake til (jevnfør tabell 1.8). Tabell 1.2. Andeler sysselsatte i bedrifter av ulik stør relse 1970-90 Pr osentvis fordeling av sysselsettingen Størrelse Årsverk År Totalt 0--9 10-19 20-49 50-99 100-499 500-1000 1000- pr.bedrift 1970 24,6 100,0 9,5 7,9 14,5 14,0 31,6 10,7 11,8 1975 21,9 100,0 9,5 7,8 14,0 13,9 33,4 11,1 10,3 1980 21,7 100,0 9,2 7,9 14,8 14,3 33,5 9,7 10,6 1985 19,4 100,0 10,5 8,1 16,0 15,0 31,7 10,5 8,2 1990 18,0 100,0 11,2 8,8 16,0 15,4 32,1 10,1 6,3 Kilde: Spilling (1993) Gjennomsnittsstørrelsen er blitt redusert fra 24,6 til 18,0 årsverk per bedrift (det vil si en reduksjon på 27 prosent). Til sammenlikning kan nevnes at i Sverige er den gjennomsnittlige industribedriften om lag halvparten så stor som i Norge, om lag 8 sysselsatte per industribedrift i 1988/89 (Davidsson et al. 1993). Tabell 1.2 viser at alle grupper med under 100 ansatte (5MB) har økt sin andel av sysselsettingen og av disse igjen er det gruppen mikrobedriftene med mindre 6 Selv om jeg br uker betegnelsen sysselsatte, så mener jeg hele tiden årsverk. 16

enn 10 sysselsatte som har hatt den største relative økning'. Også gruppen med 100-199 sysselsatte kan vise til en økning, men den er svakere enn for 5MB. Det er spesielt gruppen med bedrifter med over 1000 sysselsatte som har fått redusert sin andel av sysselsettingen. Dette er i overensstemmelse med den utviklingen som påpekes i Loveman og Sengenberger (1991) og Sengenberger et al. (1990): Innen industrinæringen får 5MB økende betydning i den industrialiserte verden. I neste avsnitt ser jeg nærmere på om dette for Norges del kan skyldes endringer i industristrukturen. 1 tillegg til i industrien, er utviklingen mot større andel sysselsatte i mindre bedrifter dominerende i bygg- og anleggsvirksomhet og i transportsektoren. Tall fra Spilling (1993) viser at utviklingen for andre sektorer er mer blandet. I oljeutvinning og bergverksdrift har det vært en utvilding mot mindre betydning for 5MB. Sektoren varehandel, hotell- og restaurantdrift kan vise til en relativ stabil utvikling. Sektoren eiendomsdrift og produsenttjenester kan vise til en viss økning i sysselsettingsandelen for 5MB de senere år. Personlig tjenesteyting viser et mer varierende mønster. 8 Sysselsettingsandel i bedrifter Sysselsettingsandel i foretak Størrelse Størrelse Totalt 0 19 20-99 100 - Totalt 0-19 20-99 100-1970 100 17 28 54 100 14 23 63 1975 100 17 28 55 100 14 22 63 1980 100 17 29 54 100 14 22 63 1985 100 19 31 50 100 15 23 62 1990 100 20 31 Kilde. Spilling 1993 49 100 19 29 52 Note: Total sysselsetting er basert på bedriftstall. Tall for sysselsettingsandel mellom bedrifter og foretak er ikke direkte sammenlignbare. (Foretak defineres ut fra hovednæring). Ta bellen viser at utviklingen mot økende betydning for små og mellomstore enheter er enda sterkere når vi ser på foretak. 7 I SSBs terminologi blir en bedrift oppfattet som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som i all hovedsak skal falle inn under en næringsgruppe. Et foretak er en juridisk institusjonell enhet som skal omfatte all virksomhet under samme eier. En bedrift kan være en selvstendig produksjonsenhet med egen ledelse og derfor også et foretak. Men en bedrift kan også være en produksjonsfilial underlagt et flerbedriftsforetak. Tabellen nedenfor viser utviklingen i prosentvise sysselsettingsandeler for tre størrelsesgrupper i henholdsvis bedrifter og foretak. 8 Dette gjelder utviklingen i betydningen til 5MB. En annen sak er den relative betydning som små bedrifter har i de enkelte sektorer. I 1990 har industrien 20 prosent sysselsatt i bedrifter med under 20 ansatte. Tilsvarende tall er om lag 70 prosent i personlig tjenesteyting, 60 prosent i varehandel, hotell- og restaurantdrift, og omlag 50 prosent i sektorene for transport, eiendomsdrift og produsenttjenester. 17

Av tabell 1.2 ser man at det er spesielt de største bedriftene i industrien, med over 1000 ansatte, som har ratt redusert sin del av sysselsettingen. I den sammenhengen kan det påpekes at i 1970 var 84 000 sysselsatte i bedrifter med over 500 ansatte (22,5 prosent av all industrisysselsetting). I 1990 er sysselsettingen i denne gruppen nesten redusert til det halve, det vil si 46 000 (16,4 prosent). Gruppen med under 50 ansatte sysselsetter 4,1 prosent mer av den samlede industrisysselsettingen i 1990 enn i 1970. Selv om omkring 95 prosent av alle bedriftene har mindre enn 50 ansatte, så arbeider ikke mer enn 36 prosent av de industrisysselsatte i denne størrelsesgruppen. Sysselsettingsmessig har de større bedriftene derfor fortsatt stor betydning. I 1990 arbeider om lag halvparten av de industrisysselsatte i bedrifter med over 100 ansatte. Bare en av fem i industrien er sysselsatt i bedrifter med under 20 ansatte. Selv om det ikke går fram av tabell 1.2, så er det viktig å peke på tilbakegangen i industrien som hele. De siste 20 år er en av fire arbeidsplasser blitt lagt ned. 1. 5 Utviklingen innen ulike sektorer og bransjer Utviklingen i Norge samsvarer med den som beskrives i Loveman og Sengenberger (1991) og Storey (1994). En oppsplitting av makro-tallene kan imidlertid avsløre ulik utvikling for ulike sektorer i industrien. For eksempel kan en slik oppsplitting avsløre forskjellig utvikling i sektorer med ulik gjennomsnittsstørrelse. Figur 1.1 og 1.2 viser sysselsettingens fordeling på bransjer i perioden 1970-90. (Tabell Al i appendiks 1 viser tallmaterialet som ligger til grunn for figurene.) Jeg vil først se nærmere på endring i sysselsettingen per bedrift over perioden. For det første går det fram av figur 1.1 at gjennomsnittlig antall sysselsatte per bedrift i 1970 varierer kraftig mellom sektorene, fra vel ti (i trevareproduksjon) til vel 200 (i produksjon av jern, stål og ferrolegeringer). Dette sier noe om hvor ulike de enkelte bransjene er. Utviklingen fra 1970 til 1990 for de ulike industrisektorer varierer mye. Riktignok følger 16 av 21 sektorer hovedtrenden ved at den gjennomsnittlige bedriftsstørrelse er blitt mindre. I fem sektorer har gjennomsnittsstørrelsen faktisk økt eller er nærmest uendret over 20-års perioden. (Dette gjelder framstilling av nærings- og nytelsesmidler, fiskevarer, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter og ikke-jernholdige metaller.) Figur 1.2 viser endring i sysselsettingsandeler fordelt på bransjer og tre størrelsesgrupper (1-19, 20-99 og over 100 sysselsatte). I 12 av 21 industrisektorer ser 18

Figur 1.1 Endring i sysselsetting per bedrift fordelt på bransjer. 1970-90 Industri samlet [ITJ 1990 1970 382 381 372 371 :: :::: ::::::::::::::::... 353. 352 _----? 351. ii 342 341 iiiii. 332 331 320 311 o 50 100 150 200 250 Kilde: Spilling (1993) 310 311 320 331 332 341 342 351 352 353 356 360 371 372 381 Nærings- og nytelsesmidler (-fiskevarer,olje og fett) 382 Fiskevarer (+olje, fett) 383 Tekstil-,bekledn.-,Iær og lærvarer Trevarer (-møbler og innredninger) Møbler og innredninger av tre 384 Treforedling 388 Grafisk Prod. og forlagsvirksomhet Kjemiske råvarer 389 Farmasøytiske produkter 390 Jordolje-og kull produkter Kjemisk-tekniske Prod. (-Farmasøy.) Mineralske produkter Jern, stål og ferrolegeringer Ikke-jernholdigemetaller Metallvarer (ikke,maskiner) Maskiner (ikke høy-teknologi) Høy teknologi maskiner,kontorm., el.app.,fly, tekn., vit., foto+optiske art. Transportmidler (-skip, båter) El.hush.app.,el.app.og maskiner ellers Oljerigger,skip,båter Annen industriproduksjon 19

Figur 1. 2. Endring i sysselsettingsandeler fordelt på bransjer og størrelsesgrupper. 1970-90 Industri samlet liiiiiiiii" 390 389 388 Sysselsatte: D Over 100-20 til 99 1 til 19 384 383 382 381 372 Fl 371 360 356 353 352 351 342 341.-- c t::-----1 r- r- 332 -,. 331 320 311 3101-25 -20-15 10-5 O 5 10 15 Endring i prosent r---. Kilde: Spilling (1993). 310 Nærings og nytelsesmidler ( fiskevarer,olje og fett) 311 Fiskevarer (+olje, fett) 320 Tekstil-,bekledn.,lær og lærvarer 331 Trevarer (-møbler og innredninger) 332 Møbler og innredninger av tre 341 Treforedling 342 Grafisk Prod. og forlagsvirksomhet 351 Kjemiske råvarer 352 Farmasøytiskeprodukter 353 Jordolje-og kullprodukter 356 Kjemisk-tekniske Prod.(-Farmasøy.) 360 371 372 381 382 383 384 388 389 390 Mineralske produkter Jern, stål og ferrolegeringer Ikke-jernholdigemetaller Metallvarer (ikke maskiner) Maskiner (ikke høy-teknologi) Høy teknologi maskiner,kontorm., ela pp., fly,tekn.,vit., foto+optiske art. Transportmidler (-skip, båter) El.hush.app.,eLapp.og maskiner ellers Oljerigger,skip,båter Annen industriproduksjon 20

man en utvikling som er lik den for industrien samlet, det vil si en økende sysselsettingsandel for 5MB (gruppene 1-19 og 20-99 årsverk). Innen grafisk produksjon og forlagsvirksomhet øker andelen sysselsatte i bedrifter med mindre enn 20 ansatte, mens sysselsettingsandelen for alle større bedrifter avtar. Tre bransjer er atypiske på den måten at mellomgruppen med 20-99 ansatte reduseres, mens den aller minste og den største gruppen øker. Dette finner sted i produksjon av fiskevarer, framstilling av transportmidler og annen industriproduksjon. Flere sektorer avviker fra hovedtrenden ved at bedrifter med under 20 ansatte får en redusert andel av sysselsettingen. I alle disse sektorene øker bedrifter med 20-99 ansatte sin betydning. Dette gjelder nærings- og nytelsesmidler, trevarer, møbler og innredning av tre, kjemiske råvarer og ikke-jernholdige metaller. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien øker både grupper med 20-99 ansatte og grupper med over 100 sysselsatte bekostning av bedrifter med under 20 ansatte. Det er også denne sektoren som har den største veksten i gjennomsnittlig bedriftsstørrelse, ved siden av farmasøytiske produkter og ikke-jernholdige metaller (se figur 1.1). Selv om hovedtendensen mot en industriproduksjon i mindre skala er klar, er altså bildet mer nyansert. Braunerhjelm og Carlsson (1993) beskriver, en helt annen utvikling for Sverige enn for Norge gjennom 1970- og SO-årene med nedgang i 5MBs sysselsettingsandel i nærmest samtlige bransjer. Tabell 1.2. viste at det spesielt var de største bedriftene med over 1000 sysselsatte som har ratt redusert sin andel av industrisysselsettingen. En medvirkende årsak til den økende betydningen for 5MB, kan være at det er i sektorene med en relativ høy gjennomsnittsstørrelse at bedriftene er blitt bygd ned. Ser man imidlertid på sektorer med henholdsvis høy og lav gjennomsnittsstørrelse i 1970, så er det ingen klar tendens i retning av at det bare er de førstnevnte som har redusert sin størrelse (jevnfør figur 1.1). Tvert i mot kan flere sektorer med relativt lav gjennomsnittsstørrelse vise til den største prosentvise reduksjonen. Samtidig går det fram at noen av sektorene med størst gjennomsnittsstørrelse har moderat eller ingen reduksjon i det hele tatt. Spilling (1993) finner heller ingen sammenheng mellom endringer i den relative betydningen til bransjene og størrelsesfordelingen, ved at det er bransjer med en stor andel av sysselsettingen som har redusert sin gjennomsnittsstørrelse. Dette er i tråd med Klette og Mathiassen (1995), som påpeker at bevegelsene i sysselsetting fra innskrenkende til ekspanderende bransjer bare utgjør en liten del av endringene i det totale sysselsettingsmønsteret. Jeg vil komme tilbake til betydningen av nyetableringer i de enkelte industribransjer i neste kapittel (se tabell 2.1. og 2.2.). For å ra et klar ere bilde av utviklingen som er skissert hittil, må man se nærmere på ulike former for tilgang og avgang av arbeidsplasser. 21

1. 6 Bruttoendringer: Nyetableringer, nedleggelser, ekspansjoner og innskrenkinger Hvorfor har 5MB fått økt betydning? Skyldes det økt nyetableringsaktivitet eller flere nedleggelser og innskrenkinger blant de store bedriftene? Eller skyldes det at store foretak deler produksjonen på flere enheter? I dette avsnittet skal jeg se nærmere på dette. Populasjonstallene har hittil vært basert på nettotall. Endringer i populasjonen foregår ved nyetablering og nedlegging samt ved ekspansjon og innskrenking i de eksisterende bedriftene. Nettoendringene som tabelll.l og 1.2 beskriver, er et resultat av bruttoendringer som går i ulike retninger. Bak en tilsynelatende stabil utvikling kan det være stor aktivitet i form av innskrenkinger, ekspansjoner, nyetableringer og nedleggelser. Turbulens er et mål på slik aktivitet og det vil jeg komme tilbake til i neste avsnitt. En nyetablert bedrift er vidt definert i dette kapittelet og baserer seg som tidligere nevnt på registrering i Moms-registeret (og BOF).9 Den klassiske definisjonen av en nyetablering (jevnfør Bain (1956)) er en bedrift/et foretak som setter opp og tar i bruk et nytt produksjonsanlegg. Slik begrepet nyetablering brukes her, så vil det også omfatte virksomheter som overtar anlegg som tidligere har vært i bruk og endrer produksjonssammensetning. Dette kan være en fordel, fordi de nye ideene som en produsent innfører i markedet kan være like viktig for den industrielle fornyelsen som det nye produksjonsutstyret som eventuelt tas i bruk. I følge Nelson og Winter (1982) er essensen av et foretak de rutinene og måtene å organisere produksjonen på som til enhver tid eksisterer. Eller som Geroski (1991) sier: «a new routine in an old botde can have substantively the same effects as a new routine in an new botde». Jeg vil først se nærmere på overlevelsesevnen til (de eksisterende) bedriftene i en populasjon. Ved å sammenlikne overlevelsesevne 10 og nyetableringsfrekvens får man et bilde av i hvilken grad industrien har vært i stand til å fornye seg. Det tas utgangspunkt i populasjonene av bedrifter for årene 1970, -75, -80 og -85 (jevnfør tabell la og lb). Figuren nedenfor viser den gjennomsnittlige utvikling 9 Nyetablering kan også skje i utlandet, men dette studeres ikke nærmere her. Jeg går heller ikke nærmere inn på utenlandske nyetableringer i Norge. 10 En nedlagt bedrift er en bedrift som ikke lenger er registrert i Moms-registeret. Dette trenger ikke bety at anlegget/bedriften trer ut av produksjon. Virksomheten kan for eksempel få en ny eier som endrer produksjonen til en annen næringsgruppe eller kort og godt ha lavere omsetning enn det som kreves for registrering og dermed falle ut av statistikken. 22

i overlevelsesevne over en femårsperiode ved hvor mange prosent som overlever denne perioden, satt opp mot nyetableringsaktiviteten over de samme fem årene. I figur 1.3 beregnes overlevelsesfrekvensen til de eksisterende bedriftene som andelen bedrifter som har overlevd ved utgangen av femårsperioden av antall bedrifter ved begynnelsen av perioden. Figur 1.3 Industriens fornyelsesevne målt ved endring i antall bedrifter fordelt på størrelsesgrupper. Gjennomsnitt over fem år. 1970-90 Overlevende eksisterende bedrifter Størrelse Overlevende nyetablerte bedrifter 20 til 99 uten data IALTiiiiiiiiiiiiiiiiiit=====, o 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde: Boye og Kinserdal (1992), Spilling (1994) Nyetableringsftekvensen beregnes som andel overlevende nyetablerte bedrifter i femårsperioden av totalt antall bedrifter ved begynnelsen av perioden. I figuren over er ikke overføring av bedrifter mellom næringer inkludert. Først må det påpekes at de ulike populasjonene av bedrifter består av enheter av forskjellig alder. Dermed kan man ikke trekke slutninger om overlevelsesevnen til bedrifter av ulik størrelse, fordi de eksisterende bedriftene er en blanding av gamle og unge enheter. (Dette gjøres for øvrig i en del undersøkelser.) Man kan heller ikke uten videre sammenlikne overlevelsesevnen til de fire populasjonene. Jeg kommer tilbake til overlevelsesevnen til nyetablerte bedrifter av forskjellig størrelse senere. Jeg har valgt å bruke gjennomsnittstall for en femårsperiode, fordi overleve1sesraten har holdt seg påfallende stabilt over disse 20 årene. (Se tabell A2 i appendiks 1 for tallgrunnlaget for figuren.) 23

De minste bedriftene har størst sannsynlighet for å bli nedlagt. Spesielt gjelder dette for enmannsbedrifter og bedrifter uten data for størrelse. Mens mellom 50 og 70 prosent av mikrobedriftene med under ti ansatte overlever en femårsperiode, så er tilsvarende tall for gruppen med 10-100 ansatte om lag 85 prosent. Dette øker til litt over 90 prosent for de store bedriftene med over 100 ansatte.ll Nyetableringsfrekvensen har ligget på rundt 30-40 prosent over perioden. Det er en noe høyere andel nyetableringer i perioden 1970-75.12 Jeg vil nå henlede oppmerksomheten på utviklingen i sysselsettingen. I tabell 13 er endrings raten fo r den eksisterende populasjonen andelen sysselsatte på slutten av perioden av antall sysselsatte på begynnelsen av perioden. For nyetableringer er endrings raten antall som er blitt sysselsatt i løpet av perioden som andel av sysselsetting på begynnelsen av perioden. Ta bell 1.3. Industriens fornyelsesevne målt ved utvikling sysselsettingen 1970-90, fordelt på størrelse 0-9 10-19 20-99 100-499 Sum ' Endrin-. :Ar\tall Endrin- Antal l Endrin- ArsVefk gsrate- Årsllerk. 1975 75-79 1980, 94 36 314 101 9 G40 93 1()6 E;].q 92 92 121719 84 90 ' 1743 88 93 382 0 2 89 33 579 28 817 106 371 122 625' 74 163 36[ 85 82 80 85 Antåll Årsverkc 1985 35 135 27 074 103382 105,148, 62 504 33 843 96 77 78 81225 79 83799 76 80 Størrelsesgruppe 500- Nyetableringer Total endrings rate Kilde: Boye og Kinserdal (1992), Spilling (1994) 6 Årsverk- 1980"84 240 7. 7. Arsver.k- 1985-89 11 For øvrig viser tallene for overlevelsesevne til de eksisterende populasjoner av bedrifter rimelig god overensstemmelse med Golombek (1991), som baserer seg på IS. 12 Følger vi antall nyetableringer per år i 80-årene, så viser utviklingen en jevn økning i antall nyetableringer i industrien, fram til en topp i årene 1987188 på om lag 2000. Deretter faller antallet nyetableringer ned mot et bunn-nivå i 1992 på omlag 1500. Visse tegn tyder på en økende aktivitet i industrien fra og med 1993, uten at jeg har funnet tall for antall nyetableringer (som er sammenliknbare med tallene her). 24

I størrelsesgruppen 0-9 er inkludert sysselsettingsvekst i bedrifter av ukjent størrelse ved begynnelsen av perioden. Som tidligere nevnt, er disse bedriftene oftest små, og andelen med over ni årsverk er ubetydelig. Dette er derfor en liten feilkilde. Av tabell 1.3 framgår det at overlevelsesevnen i eksisterende bedrifter gradvis er blitt forverret, når vi holder bidraget fra nyetableringer utenom. Fra 1970 til begynnelsen av 1975 var 93 prosent av sysselsettingen i de overlevende bedriftene opprettholdt, det vil si sysselsettingen i den opprinnelige populasjonen ble redusert med sju prosent. For de påfølgende femårsperiodene akselererte denne utviklingen, ved at henholdsvis elleve prosent, 15 prosent og 20 prosent av sysselsettingen forsvant, når man holder sysselsettingsgevinstene ved nyetableringer utenom. Nesten ingen av størrelsesgruppene har hatt en netto tilgang av arbeidsplasser. For alle størrelsesgrupper med over ti ansatte er det en noenlunde lik netto reduksjon, hele perioden 1970-90 sett under ett. Det er bare de minste bedriftene, med under ti ansatte, som har en netto sysselsettingsøkning, og selv for disse mikrobedriftene er det en reduksjon i perioden 1985-89. Når sysselsettingsgevinstene ved nyetableringer tas med, bedres totalbildet noe, men de er ikke store nok til å hindre en total reduksjon av arbeidsplasser på henholdsvis fire prosent, ni prosent og 15 prosent for de tre siste femårsperiodene. Andelen arbeidsplasser skapt av nyetableringer ble redusert fra ni prosent for årene 1970-75, til fem prosent for 1985-1990. Fra tabel1 1.3 kan det beregnes at 15-16 prosent av arbeidsplassene et år er skapt av nyetableringer i den forutgående tiårsperioden. Jeg vil nå se nærmere på hva som ligger bak nettoendringene i sysselsettingen (jevnfør siste linje i tabell 1.3). Tabell 1.4. Generering av arbeidsplasser i industrien 1970-74 1975-79 1980-84 1985-89 Sysselsetting ved starten av perioden 375 655 382092 365 555 333 843 Prosent endring i perioden: Nyeta bleringer 8,8 % 6,3 % 6,7 % 5,4 % Ekspansjoner 14,1 % 12,2 % 11,8 % 9,5 % Fra andre næringer 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,1 % Bruttovekst 23,5 % 19,3 % 19,4 % 16,0 % Nedleggelser -8,7 % -9,6 % -12,1 % -13,2 % Innskrenkning -12,1 % -13,1 % -14,4 % -15,9 % Til andre næringer: - 1.0 % 0,9 % -1,6 % -2,0 % Bruttotap -21,8 % -23,6 % -28,1 % -31,0 % Sysselsetting ved slutten av perioden: 382 092 365 555 333 843 283 717 N ttoendring Kilde: Spilling (1994) 25

Det store tapet av arbeidsplasser de siste 20 årene skyldes både redusert bruttovekst og økende bruttotap.13 At bruttoveksten har sunket, skyldes i like stor grad redu sert bidrag fra nyetableringer som at eksisterende bedrifter i mindre grad makter å ekspandere virksomheten. Bruttoveksten var høyest for perioden 1970-74 og lavest for 1985-90. At bedrifter ekspanderer bidrar - i et femårsperspektiv med om lag 75 prosent flere nye arbeidsplasser i forhold til det som skapes ved nyetableringer. På lengre sikt er nyetableringer og nedleggelser enda viktigere for bruttoendringene i antall arbeidsplasser. Figur 1.5 (s. 26) viser at bidraget til sysselsettingsveksten fra (overlevende) nyetableringer holder seg noenlunde stabilt over en tiårsperiode. Samtidig påpeker Klette og Mathiassen (1995) at mange arbeidsplasser som skapes og nedlegges av bedrifter i permanent produksjon er forbigående, i hver fall i et tiårsperspektiv. For øvrig har det vært en økning i brutto tap på grunn av at relativt flere arbeidsplasser forsvinner ved nedleggelser og innskrenkninger. Innskrenkninger er årsak til tap av relativt flere arbeidsplasser enn nedleggelser, men forskjellen mellom de to formene for avgang er blitt mindre det siste tiåret. Tabell A3 i appendiks 1 inneholder noe mer informasjon enn tabell 1.3 og 1.4, i og med at man kan følge de ulike tilgangene og avgangene av arbeidsplasser mer inngående (ekspanderinger, innskrenkinger, til og rra andre næringer og så videre). Som tidligere nevnt (jevnfør tabell 1.3), så er det ingen av størrelsesgruppene (som eksisterer ved starten av de fire periodene), utenom den med under ti årsverk, som gir et positivt netto bidrag til sysselsettingen.14 I alle størrelsesgrupper så er det selvfølgelig virksomheter som ekspanderer og gir vekst i sysselsetting. Men for alle størrelsesgrupper foruten mikrobedriftene, så fører innskrenkninger og nedleggelser til at det totale resultatet blir tap av arbeidsplasser. Selv for gruppen med mikrobedrifter er ikke nettobidraget til veksten i sysselsettingen på mer enn to til seks prosent i de tre første periodene, og for de siste fem årene så får vi også et nettotap i denne størrelsesgruppen. De største bedriftene, med over 100 ansatte, gir et noe større nettotap enn 5MB med mellom 20 og 99 ansatte, spesielt for perioden 1975 ti1 1984. For alle størrelsesgrupper forsterkes de komponentene som fører til tap av arbeidsplasser, mens de positive komponentene svekkes over tjueårsperioden. De eksisterende bedriftene (i tabell l.3 og tabell A3 i appendiks 1) inndeles i størrelsesgrupper i begynnelsen av perioden, mens de nyetablerte bedriftene ikke er fordelt etter størrelse. 13 Ta llene for sysselsettingsvekst og -reduksjon som følge av nyetablering og nedleggelse er noe lavere i Klette og Mathiassen (1995). Det skyldes at disse ikke tar med enkeltmannsbedrifter. 14 Klette og Mathiassen (1995), som studerer perioden 1976-86, finner at det samme gjelder for de mindre foretakene. 26