SAMFUNNSFAG KOMPETANSEMÅL OG OPPGAVER

Like dokumenter
FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Lokalgitt eksamen sentralgitte retningslinjer og lokalt handlingsrom

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Årsplan: Samfunnsfag

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 ( ) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff (Hvordan sjekke måloppnåelse) Undersøk påstanden: Elever blir kjørt til skolen fordi de har lang vei.

beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen

Samfunnsfag årsplan for 6.klasse Kaldfjord skole.

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

TV - aksjonen Alt innhold vil være tilpasset elevenes nivå, og knyttet til læreplanens kompetansemål hovedsakelig i fagene samfunnsfag og norsk.

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

Forord. Ana Perona-Fjeldstad. Direktør for Det Europeiske Wergelandsenteret

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan Samfunnsfag

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Lokal læreplan 10. Trinn

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Årsplan 10. klasse Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan i samfunnsfag

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

Individ, samfunn og kultur

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

BE THE CHANGE. BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn Hanna Guldhaug og Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

Fag : SAMFUNNSFAG Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 2-3 Tema: På flukt Grunnleggende ferdigheter

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Forslag til for- og etterarbeid.

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG

i Årsplan Samfunnsfag

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 6.trinn Unni Soltun Tveit

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar frå TV og filmar.

i Årsplan Samfunnsfag

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

Transkript:

SAMFUNNSFAG KOMPETANSEMÅL OG OPPGAVER FATEN MAHDI AL-HUSSAINI formulere en aktuell samfunnsfaglig problemstilling og skriv en drøftende tekst ved å bruke fagbegrep, variert kildetilfang og kjeldetilvisingar utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme? Oppgaver til teksten: 1. Les teksten: 1. Gjør rede for hva Faten Mahdi Al-Hussainis kampsaker er, slik hun selv framstiller dem i denne teksten. 2. Gjør rede for hvilke virkemidler Faten bruker for å få den påvirkning hun ønsker. 3. Faten Mahdi Al-Hussaini gir uttrykk for hva som motiverer henne til å kjempe gjør rede for hennes motivasjonsfaktorer. 2. Faten Mahdi Al-Hussaini har møtt kritikk fra flere kanter. 1. Bruk søkestrategier for å finne konkrete uttrykk for slik kritikk. 1. Hvem har kommet med kritikk, og hva består den i? 2. Sett deg inn i grunnlaget for kritikken 2. Finn svar på kritikken rettet mot Faten, blant annet hennes egne svar. 1. Gjør rede for argumentene til de som svarer på kritikken

3. Gå i par og spill ut et rollespill der to stykker med motstridende syn på Fatens rolle som samfunnsdebattant har en opphetet diskusjon. Hvordan løser rollene uenigheten? 4. Skriv en drøftende tekst om debatten knyttet til Faten Mahdi Al-Hussaini. 3. Radikalisering og ekstremisme: På Regjeringen.no, finner du en artikkel om radikalisering og en artikkel om strategier for å motvirke ekstremisme. Arbeid først parvis, gå deretter gjennom oppgavene i klassen som helhet. 1. Gjør rede for hovedpunktene i de to artiklene. 2. Drøft på hvilken måte hver enkelt samfunnsborger kan bidra til å motvirke radikalisering og ekstremisme. 3. Hvilken rolle kan skolefaget Samfunnsfag spille i å motvirke radikalisering og ekstremisme? KIM FRIELE utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere Oppgaver til teksten: NB: Forkortningen LBHT brukes som samlebetegnelse for lesbiske, bifile, homofile og transseksuelle. 1. Bruk søkestrategier for å finne stoff om homofiles rettigheter i Norge. Lag en tidslinje som viser utviklingen i arbeidet for rettigheter. 2. Finn informasjon om andre enkeltpersoner eller organisasjoner som har hatt betydning for å fremme toleranse for seksuelle minoriteter i Norge. Vurder relevansen og formålet til kildene du bruker.

3. Bruk søkestrategier for å finne ut noe om situasjonen for homofiles rettigheter i andre land. Ta for eksempel utgangspunkt i Frank Mugisha og hans arbeid. 4. Gå sammen i grupper og drøft hvorfor lbht fortsatt opplever undertrykkelse. Hva slags fordommer er vanskeligst å komme til livs? 5. Arbeid i grupper. Finn ut hva de største norske partiene mener om lbht og deres rettigheter. Drøft hvordan synet som blir uttrykt passer overens med partienes grunnleggende ideologiske plattformer. 6. Ved kirkevalget i 2015 var lbhts rettigheter et stridsspørsmål. Arbeid parvis og finn ut mer om hva som lå bakenfor initiativet Åpen folkekirke. Gjør også rede for bakgrunnen for at det ble satt i gang en kjendisaksjon knyttet til saken. 7. Arbeid med SSBs rapport fra 2010 «Seksuell identitet og levekår» 1. Gå i grupper med seks elever i hver gruppe. 2. Fordel kapitlene i del 1 av rapporten. (1: Oversikt over andeler, 2: Egenvurdert helse og varig sykdom, 3: Psykisk helse, 4: Sosial kontakt, 5: Vold, trusler og diskriminering, 6: Livsstil og levevaner) Les hver deres del og ta notater. 3. Gjør rede for innholdet i rapporten knyttet til deres emne for de andre i gruppen. Bruk statistikkmateriale i redegjørelsen din! 4. Drøft funnene til Statistisk sentralbyrå i klassen som helhet etter kildearbeidet. Var det noen av funnene i rapporten som var oppsiktsvekkende? Hva ved funnene i undersøkelsen kan være med å tjene som gode begrunnelser for å være aktiv i arbeidet for økt aksept for andre seksuelle legninger enn heterofili? NATALINA JANSEN gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

Oppgaver til teksten: 1. Romfolket er én av fem nasjonale minoriteter i Norge. Bruk egnede søkestrategier for å finne ut hvem de andre fire er. Gå i grupper, fordel de fem minoritetene mellom dere. Søk dere fram til informasjon om minoritetsgruppene og lag en kort skjematisk framstilling av hver deres minoritet. Presenter framstillingen for resten av gruppa, og del dine notater med dem. 2. Natalina Jansen tar sterk avstand fra begrepet «sigøyner» i teksten «Romfolkets historie», men ikke alle rom er enige med henne om dette. Finn ut mer om begrepsbruken knyttet til romfolket, og bakgrunnen for de forskjellige synspunktene knyttet til å kalle seg sigøyner. 3. I intervjuet sammenlignes samefolkets og romani- folkets historie i Norge på flere punkt. Samene er en del av norsk urbefolkning, rom betegnes som en nasjonal minoritet. Gjør rede for hva som ligger i de to begrepene. 4. Natalina Jansen ble først virkelig engasjert i romfolkets rettigheter da hun fant ut hvorfor hennes bestefar ikke orket å snakke om sitt opphold i konsentrasjonsleir. Bruk varierte søkestrategier for å finne ut mer om porajmos romfolkets holocaust. Skriv en stikkordsliste over opplysninger du finner. Gå sammen med en annen og sammenligne hva dere har funnet ut. 5. Arbeid parvis. Finn ut hvilke mulige kanaler Natalina Jansen kan benytte seg av for å få påvirkningskraft for å kjempe for romfolkets rettigheter i Norge. Diskuter hvilke av kanalene som vil egne seg best begrunn dine vurderinger. 6. Diskuter hva slags utfordringer som kan ligge i det å vokse opp som ung og tilhørende en av de nasjonale minoritetene i Norge i dag. Skriv en dagboktekst eller et blogginnlegg der du tar på deg denne rollen og setter ord på utfordringer du opplever i dagliglivet. 7. I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Gå sammen i grupper. Læreren fordeler artiklene ut på gruppene. Hver gruppe studerer og diskuterer de paragrafene de har fått tildelt. Deretter gjør dere rede for hva slags målsetninger som ligger nedfelt i konvensjonen gjennom dem for resten av klassen. 8. I 2012 publiserte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) en rapport om norske folks holdninger til jøder og andre minoriteter, på oppdrag fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. Følgende figur er hentet fra rapporten:spørsmålet var: Vil du like eller mislike at de ble naboene dine? 1. Hvordan vil du si holdningen til romfolk er blant nordmenn ut i fra figuren ovenfor? 2. Hva slags årsaker tror du kan ligge til grunn for slike holdninger? 3. Søk opp rapporten fra HL-senteret og les mer om nyanser i holdningen fra side 31 og utover. På hvilket vis nyanserte dette svaret ditt på 7b? 4. Drøft først parvis, så felles i klassen, om hvorvidt dere har mulighet til å være med å endre holdninger som det denne rapporten viser.

FRANK MUGASHI utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere Oppgaver til teksten: NB: Forkortningen LBHT brukes som samlebetegnelse for lesbiske, bifile, homofile og transseksuelle. 1. Ta utgangspunkt i teksten om Frank Mugisha og drøft hvordan du kan handle for å få påvirkningskraft til å fremme toleranse overfor andre, for eksempel lbht? 2. Bruk søkestrategier for å finne stoff om homofiles rettigheter i Norge. Skriv en kort redegjørelse for utviklingen av rettighetene. 3. Også i Norge har vi aktivister som har vært sentrale i arbeidet for lbhts rettigheter, for eksempel Kim Friele. Finn ut mer om henne, og om andre enkeltpersoner som har hatt stor betydning for toleranse for andre seksuelle legninger enn heterofili. 4. Gå sammen i grupper og drøft hvorfor lbht fortsatt opplever undertrykkelse? Hva slags fordommer er vanskeligst å komme til livs? 5. Frank Mugisha gir i teksten sin uttrykk for å ha opplevd et brennende ønske om å passe inn. Drøft parvis hvordan det å identifisere seg som lbht kan spille inn på sosialiseringsprosessen. 6. Arbeid i par. Bruk egnede søkestrategier for å finne ut hva ulike internasjonale organisasjoner, som for eksempel FN, gjør for lbht? Gjør rede for debatten mellom medlemslandene i FN om denne saken. 7. Gå i grupper. Finn ut hva de største norske partiene mener om lbht og deres rettigheter. Drøft hvordan synet som blir uttrykt passer over ens med partienes grunnleggende ideologiske plattformer. 8. Ved kirkevalget i 2015 var lbhts rettigheter et stridsspørsmål. Arbeid parvis og finn ut mer om hva som lå bakenfor initiativet Åpen folkekirke. Gjør også rede for bakgrunnen for at det ble satt i gang en kjendisakjon knyttet til saken.

9. Arbeid med SSBs rapport fra 2010 «Seksuell identitet og levekår» 1. Gå i grupper med seks elever i hver gruppe. 2. Fordel kapitlene i del 1 av rapporten. (1: Oversikt over andeler, 2: Egenvurdert helse og varig sykdom, 3: Psykisk helse, 4: Sosial kontakt, 5: Vold, trusler og diskriminering, 6: Livsstil og levevaner) Les hver deles del og ta notater. 3. Gjør rede for innholdet i rapporten knyttet til deres emne for de andre i gruppen. Bruk statistikkmateriale i redegjørelsen din! 4. Drøft funnene til Statistisk sentralbyrå i klassen som helhet etter kildearbeidet. Var det noen av funnene i rapporten som var oppsiktsvekkende? Hva ved funnene i undersøkelsen kan være med å tjene som gode begrunnelser for å være aktiv i arbeidet for økt aksept for andre seksuelle legninger enn heterofili?