Lokalgitt eksamen sentralgitte retningslinjer og lokalt handlingsrom

Transkript

1 Lokalgitt eksamen sentralgitte retningslinjer og lokalt handlingsrom Av Mette Haraldsen Muntlig eksamen i samfunnsfag er lokalgitt, noe som åpner for lokale varianter på skole- eller fylkesnivå. De sentralgitte retningslinjene for eksamen i muntlige fag gir likevel noen grunnleggende prinsipper knyttet til den praktiske avviklingen, utformingen og det fagspesifikke innholdet i selve eksamenssituasjonen. Det er altså noen sentralgitte bestillinger og begrensninger. I dette dokumentet finner du informasjon om rammeverket som de sentralgitte retningslinjene gir, men også en del tips og nyttig informasjon om lokale varianter som definerer et handlingsrom som er betydelig. I og med at gjeldende eksamensordning trådte i kraft våren 2014, er det viktig at faglærer og sensor er innforstått med både begrensningene og mulighetene knyttet til gjeldende ordning. 48 timers forberedelsestid Det er ikke mulig å legge eksamensdagen til mandager eller første dag etter helligdag. Dette på grunn av at den reelle forberedelsestiden skal være lik for alle kandidater. Kunngjøring 48 timer før eksamen. Fri forberedelse det første døgnet. Alle hjelpemidler er tillatt. I denne fasen er forberedelsene knyttet til hele læreplanen. Tema og/eller problemstilling 24 timer før eksamen. Alle hjelpemidler tillatt. Kandidaten forbereder en muntlig presentasjon denne dagen. Her er det viktig å merke seg at kandidaten ikke kan bruke en presentasjon som er utarbeidet tidligere i skoleåret. De sentrale retningslinjene åpner for at kandidaten kan få oppgitt både tema og en problemstilling, samtidig som det er fullt mulig å kun gi et tema, som kandidaten så kan bruke som et utgangspunkt for å formulere en problemstilling. Det er også verdt å merke seg at de sentrale retningslinjene ikke sier noe om kandidaten skal trekke eller bli tildelt tema. Retningslinjene har heller ikke et krav om at kandidaten skal få utdelt et knippe tekster og/eller utvalgte kompetansemål i tillegg til tema/problemstilling. Med andre ord: på dette punktet er det stort rom for lokal tilpasning og ulike modeller. I de fleste fylker er det utviklet lokale retningslinjer som setter begrensinger. Kandidaten har frammøteplikt, men 2. forberedelsesdag skal ikke inngå i vurderingen. Dette betyr i praksis at det skal føres fravær for denne dagen, men arbeidsinnsatsen skal ikke inngå i vurderingen. Kandidaten har rett til å gå opp til eksamen selv om han /hun ikke har møtt fram på forberedelsesdagen. De sentralgitte retningslinjene sier ikke noe om hva skolen plikter å gjøre dersom en kandidat ikke møter opp. H. Aschehoug & Co. Side 1

2 Rektors ansvar 2.forberedelsesdag. Rektor har ansvar for at kandidatene får et egnet rom og tilgang på hjelpemidler, og skal i tillegg sørge for at kvalifisert lærer veileder og svarer på spørsmål eller viser tilknytning mellom tema og aktuelle kompetansemål. Faglærers ansvar 2.forberedelsesdag. Det er ingen krav om at kandidatens faglærer skal være tilgjengelig denne dagen. De sentrale retningslinjene sier kun at det skal være en person som er kvalifisert til å veilede. Enkelte fylker har utarbeidet lokale retningslinjer som sier at det skal være faglærer som veileder, men dette kan være vanskelig å få til dersom faglærere sensurerer på andre skoler. Enkelte fylker har bestemt at kandidaten har krav på 30 minutter veiledning i løpet av dagen, andre har valgt en variant der kvalifisert veileder er tilgjengelig i et visst tidsrom (for eksempel fire timer) dersom kandidaten ønsker veiledning. Ellers er det viktig å merke seg at de sentrale retningslinjene understreker at det ikke skal gis undervisning, kun veiledning og hjelp til å se sammenhengen mellom tema og kompetansemål. Kandidatens ansvar 2.forberedelsesdag. Kandidaten har frammøteplikt og skal utarbeide en ny presentasjon som tar utgangspunkt i temaet eller problemstillingen. Hovedutfordringen denne dagen er å utarbeide en presentasjon som går i dybden på et område som har klar tilknytning til både læreplanen og tema/problemstilling for eksamen. Som allerede nevnt; det er ikke mulig å bruke en presentasjon som allerede er laget. Kandidaten har krav på veiledning uten at de sentrale retningslinjene angir antall minutter eller krav til hvor lenge kandidaten skal oppholde seg på skolen denne dagen. De sentrale retningslinjene sier at presentasjonen ikke bør utgjøre mer enn en tredel av tiden på selve eksamen. De fleste fylker har en regel om at den ikke skal vare lengre, og at kandidaten må regne med å bli stoppet eller skal stoppes dersom presentasjonen varer lenger enn ti minutter. Kildeliste skal alltid oppgis. På eksamensdagen Eksamen er tredelt. Først holder kandidaten presentasjonen (del 1). Deretter får kandidaten spørsmål eller skissert problemstillinger knyttet til framføringen (del 2). Til sist vides perspektivet ut til å romme et større utvalg læreplanmål (del 3). Kandidaten skal ikke på forhånd få oppgitt oppfølgingsspørsmål eller problemstillinger knyttet til del 2 og 3. Hva skal måles? Og hvordan skal den selvvalgte presentasjonen måles? I utgangspunktet er det selvfølgelig faglige kunnskaper og ferdigheter, slik de er beskrevet i de aktuelle kompetansemålene, som skal måles. Så er spørsmålet hvordan presentasjonen skal måles. På dette punktet er de sentralgitte retningslinjene klare: det er faginnholdet som skal vurderes. Det H. Aschehoug & Co. Side 2

3 er kun i de tilfeller der muntlige ferdigheter er nedfelt i læreplanmålene, at det framføringstekniske og retoriske virkemidler skal vurderes. Tillatte hjelpemidler. Under selve eksamen er kun notater og/eller presentasjonsverktøy (for eksempel Powerpoint), tillatt. Hver kandidat skal vurderes på «individuelt grunnlag». Nærmere presisering er ikke gitt. Det innebærer at det er mulig å vente med å meddele karakterene til alle kandidater på eksamenspartiet er ferdig med sin eksamen. En del fylker har lokale retningslinjer som sier at karakteren skal gis etter hver kandidat for å hindre at kandidatene skal måles mot hverandre. Eksamen skal måle «dybde». I praksis betyr dette elevens presentasjon og den påfølgende sekvensen der eleven får oppfølgingsspørsmål. Eksamen skal måle «bredde». I praksis betyr dette spørsmål eller problemstillinger med relevans til elevens presentasjon og det aktuelle temaet. Elevene skal ikke få oppgitt spørsmålene på forhånd. De sentrale retningslinjene sier ingenting om «hvor bred bredden skal være». Det er mulig å avgrense breddeperspektivet til kompetansemål som har en tydelig tilknytning til oppgitt tema og/eller problemstilling. Andre praktiserer en variant der alle læreplanens mål inngår i breddeperspektivet. Helheten skal vurderes, ikke hver del for seg. På dette punktet er de sentrale retningslinjene klare. Tredelingen av eksamen skal sikre at både bredde- og dybdeperspektivet blir ivaretatt. Vi minner også om at 2.forberedelsesdag ikke skal inngå i vurderingen. Retningslinjene sier også klart fra om at eksamenssituasjonen skal sette fokus på elevens kompetanse, uansett nivå. Faglærer og sensor skal «jakte» på kompetanse og fokusere på de lange linjene, ikke detaljer. Eksempel på lokale retningslinjer, Troms fylke kandidaten får utlevert både tema og problemstilling det kan lages flere problemstillinger til samme tema maksimalt to kandidater på hver problemstilling minimum en halv time med veiledning per kandidat på forberedelsesdagen faglærer skal gi veiledning på forberedelsesdagen og lager plan for dagen presentasjonen skal ikke lese opp fra et ferdig manuskript, kandidaten må regne med å bli stoppet. samtalen skal telle mer enn presentasjonen karakteren gis etter hver kandidat/til slutt ingen føringer i forhold til om kandidaten skal trekke/velge/tildeles tema og problemstilling ingen krav til leselister/faglærerrapporter, men disse skal forevises dersom sensor ønsker det H. Aschehoug & Co. Side 3

4 Muntlig eksamen i samfunnsfag, kompetansemålene som utgangspunkt for tema Det er fullt mulig å bruke læreplanen som et utgangspunkt for å formulere tema for eksamen. I eksemplene nedenfor får kandidaten trekke et tema som er direkte knyttet til utvalgte kompetansemål. Kandidaten formulerer en problemstilling som tar utgangspunkt i ett eller flere kompetansemål. Dersom kandidaten har problemer med å finne en problemstilling, kan selve kompetansemålet brukes som en overskrift for en presentasjon. Tema 1: Individ og samfunn Kompetansemål definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer Når det gjelder del 2 og 3 (utspørringen), kan faglærer enten holde seg innenfor de kompetansemålene som eleven har fått utdelt, eller velge et «breddeperspektiv» som favner alle kompetansemål i læreplanen. Uansett er det viktig at faglærer, sensor og kandidaten har felles forståelse av måten del 2 og 3 er bygd opp på. Dette må avklares på forhånd. Dersom avtalen er å avgrense utspørringen til kompetansemålene knyttet til temaet «Individ og samfunn», kan breddeperspektivet i del 3 av eksamen ta utgangspunkt i en eller flere påstander som kandidaten skal kommentere. Drøft følgende påstand: «Gruppepress fører til at mange ungdommer kan bli kriminelle» «Det er vanskelig å bevare «det typisk norske» i møte med nye kulturer «Bør alternative samlivsformer være likestilte med ekteskapet mellom mann og kvinne?» «Ekteskap er en privatsak» «Straffemetodene mot unge lovbrytere fungerer ikke» Tema 2: Arbeids- og næringsliv Kompetansemål finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø H. Aschehoug & Co. Side 4

5 gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar ho kan reduserast på diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet gjere greie for arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane og deira plass i arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår vurdere moglegheiter for og utfordringar ved å etablere ei bedrift og trekkje ut hovudlinene i ein resultat- og balanserekneskap drøfte verdien av likestilling og konsekvensar av ein kjønnsdelt arbeidsmarknad Tema 3: Politikk og demokrati Kompetansemål: utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei Tema 4: Kultur Kompetansemål: definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette Tema 5: Internasjonale forhold Kompetansemål: definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU H. Aschehoug & Co. Side 5

6 finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme H. Aschehoug & Co. Side 6