Sakskart hovedutvalg skole og kultur 15.12.04

Page 1 of 39 Sakskart hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Utvalg: Møtested: MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Lukka møte. 0047/04 04/00243 KULTURPRIS 2004 Karmøy kommune Lukka møte. 0048/04 04/00356 BYGGESKIKKPRISEN 2004 Lukka møte. 0049/04 04/00242 KULTURSTIPEND 2004 Hovedutvalg skole og kultur Holmen skole, Kopervik Møtedato: 15.12.04Tid: Kl. 18.30 0050/04 04/03054 SKULERUTE - ENDRING I GJELDANDE PRAKSIS SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0051/04 01/00811 SØKNAD OM INNLØYSING AV FYLKESMIDLER TIL DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I KARMØY - "KULTURSKRINET" 0052/04 04/02676 BARNEHAGER I KARMØY - ORGANISERING, DRIFT, RAMMER OG INNHOLD 0053/04 04/03535 ENDRINGER I OPPTAKSRUTINER - BARNEHAGE 0054/04 04/03439 HØRINGSNOTAT OM NY BARNEHAGELOV 0055/04 04/01258 EVALUERING AV TILSKUDDSGRUNNLAG FOR DAGLIG LEDER 0056/04 04/03217 OMFORDELING AV TILSKUDD 2004 0057/04 04/01345 KLAGE PÅ TILDELTE TRENINGSTIDER 2004/05 0058/04 04/01101 RULLERING AV DELPLAN PSYKISK HELSE 2005-2008

Page 2 of 39 0059/04 04/01919 FORSLAG TIL MØTEPLAN 1. HALVÅR 2005 - HOVEDUTVALG SKOLE OG KULTUR 0060/04 04/00205 EVENTUELT Karmøy rådhus, 07.12.04 Svein H. Andersen (s) Terje Blikshavn leder skole- og kultursjef. Sak 0047/04 Side 5 av 65 Sak 0047/04 KULTURPRIS 2004 Side 3 av 65 Saksbehandler: Kari Fredriksen Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 04/00243 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0047/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur tildeler Karmøy kommunes kulturpris 2004. Side 8 av 65 Sak 0048/04 BYGGESKIKKPRISEN 2004 Side 6 av 65 Saksbehandler: Lars Tveit Arkiv: C44 Arkivsaksnr.: 04/00356 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur gir byggeskikkprisen 2004 til..

Page 3 of 39 FORSLAG TIL BYGGESKIKKPRISEN 2004 1. Nybygg bolig Nyborgv. 10, 4250 Kopervik, Audhild og Simon Olsen Arkitekt: Olav M. Olsen 2. Nybygg bolig/ ombygging Grasv. 32, 4270 Åkrehamn, Grete Iren og Ole Henrik Hallaråker Arkitekt: Eskil Kvale 3. Nybygg bolig Strandav. 21, 4270 Åkrehamn, Berit A. Mjølhus og Malvin S. Kvilhaug Arkitekt: Arkitektkontoret Brekke, Helgeland, Brekke AS 4. Nybygg bolig Haugtunv. 22 Mykjåfeltet Jan Kåre Christensen Arkitekt: Byggfirma Odd Hansen 5. Nybygg bolig Kanalv. 22, Vaholmen, 4280 Skudeneshavn, Jan Erik Naley Arkitekt: Tveit Hus 6. Nybygg næring Norev. 10, 5542 Karmsund B-Young v/ John Gilbert Helgeland Arkitekt: Stein Jarle Helgeland 7. Nybygg pavillion Torget Skudeneshavn Skudeneshavn Handelstandforening Arkitekt: Olav Throndsen 8. Nybygg leilighetsbygg Strandav. 25 4270 Åkrehamn Sirius AS Arkitekt: Arkitektkontoret Vikanes AS 9. Restaurering/ fyrstasjon Vikholmen fyr, Skudeneshavn Skudenes Sjømannsforening 10. Restaurering/ bolig og sjøhus Holmen 9 (Dr. Jensen, Gamle Skudeneshavn) 4280 Skudeneshavn Anita og Petter Midtbøe 11. Restaurering/ sjøhus

Page 4 of 39 Sundv. 388, 4250 Kopervik Sameie/ v Harald Olsen 12. Restaurering/ Kombinert sjøhus og bolig Hedlesholmen, 4276 Vedavågen Marit og Knut Håkon Einarsen 13. Nybygg fritidsbolig/ bolig 5548 Feøy Reidar Christiansen Arkitekt: Gismervik Arkitekter 14. Nybygg/ tilbygg skole Sevland skole Karmøy kommune Arkitekt: Gismervik Arkitekter 15. Restaurering/ bolig Kalvatreveien 30 Ernst Langåker 4250 Kopervik Noen av nybyggene er noen år gamle, mens andre er oppført i år. Nr. 3 er overført fra 2003, nr.12 fikk Fortidsforeningen i Rogaland sin diplomhuspris for 2003, og nr.13 ble foreslått tidligere før det var ferdig. Sak 0049/04 Side 11 av 65 Sak 0049/04 KULTURSTIPEND 2004 Side 9 av 65 Saksbehandler: Kari Fredriksen Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 04/00242 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0049/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur tildeler kulturstipender, hvert pålydende kr. 15.000.- til:

Page 5 of 39 Sak 0050/04 Side 15 av 65 Sak 0050/04 SKULERUTE - ENDRING I GJELDANDE PRAKSIS Side 12 av 65 Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: B06 Arkivsaksnr.: 04/03054 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0050/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Forslag til vedtak: 1. Hovedutval skole og kultur vedtar at sommarferien vert flytta slik at det blir meir ferie i august og mindre i juni. 2. Haust- og vinterferie blir lagt som nå. 3. Skolar som ynskjer å prøva ordninga med fleksibel ferie, heilt eller delvis, har høve til det i samråd med skole- og kultursjefen. Gjennomføringa skal skje innanfor skolens tildelte rammer. SU ved skolen tek avgjerd i saka. Saksutgreiing: Prinsippa som ligg til grunn for oppsett av skoleruta, har i hovudsak vore dei same dei siste 50 åra. I dag registrerer vi endringar feriemønsteret til folk. Vi går frå felles løysingar til individuelle tilpassa opplegg. Det gjer seg utslag i mindre bruk av felles ferie, folk ferierer til ulike tider på året, og dei reiser meir og lengre. Mange skaffar seg og ferieplassar i utlandet, medan andre nyttar seg av pakketurar. Det er imidlertid dyrt å reisa i fellesferiane, derfor ynskjer mange å reisa til andre tider på året. Eit anna trekk i samfunnsutviklinga er det blir fleire og fleire eineforeldre som skal dele ferie med ungane, og det kan vera ulike ferietider for mor og far. Dette krev og meir individuelt tilpassa opplegg. Vi konstaterer at ferievanane til folk har endra seg. Dette fører med seg ulike behov både når det gjeld tid for ferie og ferielengd. Dei siste åra har difor mange tatt barna ut av skolen for feriereiser utanom feriane. Dei som legg seg til eit slikt feriemønster, tek mykje undervisningstid frå barna i løpet av 10 års skolegang. Mange foreldre er klar over det, difor gjer dei det ikkje. Det har dei siste åra vore fokusert på om tida for sommarferien er den rette. Vi opplever at august er blitt ein betre feriemånad enn juni. Burde vi ikkje tatt konsekvensen av det ved å legge meir ferie i august og mindre i juni? Skole- og kultursjefen meiner det er tid for å sjå på skoleruta ut frå nye synsstader og har sendt ut til høyring eit forslag om nye prinsipp for oppsett av skoleruta. Alt. 1: Komprimert skolerute Skolestarten skjer i månadsskiftet august/september. Haustferien og vinterferien blir kutta ut. Det blir to fridagar i løpet av hausten. Resten av skoleruta går som normalt til rundt St.Hans. Dette gir ein lang sommarferie der august som feriemånad kan nyttast mest heilt ut. I løpet av skoleåret tar elevane ut 10 feriedagar etter behov, men ikkje i eksamenstid eller når elevane må vera med på særleg viktige ting. Det same vil og måtte gjelda personalet i skolen, men dei har alt i dag høve til å arbeida periodar med større eller mindre arbeidsstyrke. Alt. 2: Som alternativ 1, men med fast innlagde feriedagar (meir som nå)

Page 6 of 39 Alt. 1 vil gje skolane og heimane høve til fleksible løysingar, men vil og krevja planlegging - som alt anna i skolen i dag. Mange elevar taper nå verdfull undervisningstid då dei reiser bort utanom dei faste feriane. For lærarane vil arbeidsåret bli meir fleksibelt, men det føreset god planlegging og samarbeid i personalet når fridagar skal takast ut. Utvida sommarferie gir og høve til å leggja kurs t.d. ei veke før skolestart. Dette kan vera viktig med bakgrunn i departementet sine planar om auka vidare- og etterutdanning av undervisnings- personalet. Høyring: Skole- og kultursjefen har bede SU ved skolane og fagorganisasjonane om å uttala seg i saka. Fagorganisasjonane: Utdanningsforbundet er ikkje positive til å innføra ei fleksibel ferieordning, jfr. Alt.1. Skolenes landsforbund er i utgangspunktet ikkje avvisande til ei prøveordning, men listar opp mange moment dei meiner vil krevja ekstra budsjettmidlar for å kunne gjennomføre alt.1. Skole- og kultursjefen tolkar det slik at innanfor dagens rammer vil ikkje SL gå inn for ordninga. Ingen av organisasjonane har uttala seg til det å forskyva ferien med mindre ferie i juni og meir i august. Skolane: Skolane går i all hovudsak inn for alt. 2, dvs. forskyving av sommarferien, men vil halda på felles haust- og vinterferie. Det med å gå inn for alt. 1 er forbunde med mykje omstilling og usikkerheit, og ein ser seg ikkje i stand til å gå inn for dette nå. Nokre skolar meiner det vil vera interessant å få prøvd ut ordninga, heilt eller delvis, ved nokre skolar. Høyringssvara ligg til ettersyn på skole- og kulturkontoret, blir tatt med i HSK-møtet og kan og sendast representantane på førespurnad. Skole- og kultursjefen si vurdering: Skole- og kultursjefen meiner ei forskyving av skolerute må gjennomførast. Det skulle vera uproblematisk i høve til undervisning. Det er retta spørsmål om aktivitetar etter eksamen i 10. kl. Dette er ei sak skole- og kultursjefen vil sjå på, men med dei nye undervisningsplanane skal 10 kl. bruke tid på overgang til vidaregåande skole, og det er og høve til å arbeida med pensum i vidaregåande skole. Når det gjeld fleksible feriedagar, meiner skole- og kultursjefen at det er noko som har framtida for seg, men det kom kanskje litt brått på dei tilsette i skolen, og ein må konstatere at tida ikkje er heilt inne for det. Likevel har vi opplevd positive signal blant elevar og foreldre, medan tilsette i skolen er klart skeptiske. Nokre skolar meiner det kan vera interessant å få høve til å prøva ut ordninga heilt eller delvis der det er ynskjeleg. Avgjerd i saker om skoleruta er delegert til skole- og kultursjefen, men sidan det her er snakk om klare prinsipielle endringar, meiner skole- og kultursjefen det er rett å leggja saka fram for HSK. Sak 0051/04 Side 17 av 65 Sak 0051/04 Side 16 av 65 SØKNAD OM INNLØYSING AV FYLKESMIDLER TIL DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I KARMØY - "KULTURSKRINET" Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 01/00811 Saksnr.: Utvalg: Møtedato:

Page 7 of 39 0051/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur i Karmøy vedtar å søke Det kongelige kultur og kirkedepartement om å få tildelt kommunens andels av fylkesmidlene til den kulturelle skolesekken, jfr. søknad datert 18. november 2004. Saksfremstilling: Departementet har bestemt av kommuner over 30.000 innbyggere fra 2005 skal ha anledning til å få løst ut kommunens andel av de midler som fylkeskommunen har disponert på vegne av kommunene. Karmøy har kommet langt i utvikling av den kulturelle skolesekken, "Kulturskrinet", og vi har apparat til å ta oss av opplegget i kommunen. Midlene det søkes om, vil gi kommunen større handlefrihet til å tilpasse oppleggene etter deres behov og ønsker, og det vil forhåpentligvis gi mer igjen for de midler som brukes. Karmøy har lenge arbeidet for at mer av midlene skal komme ut til kommunene, og skole- og kultursjefen ser positivt på det initiativ departementet nå har tatt for å gi store kommuner mer frihet i utformingen av den kulturelle skolesekken. Sak 0052/04 Side 23 av 65 Sak 0052/04 BARNEHAGER I KARMØY - ORGANISERING, DRIFT, RAMMER OG INNHOLD Side 18 av 65 Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 04/02676 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0052/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre er kjent med at når planlagt barnehageutbygging er realisert, vil det være tilstrekkelig barnehagedekning etter dagens behov. 2. Rådmannen skal se til at barnehagetilbudet til enhver tid er i samsvar med totalbehovet og behovet i sonene, og at den videre utbygging skjer i samsvar med det. 3. Offentlige institusjoner, bedrifter, private organisasjoner og andre kan drive barnehager i samsvar med Lov om barnehager og tilhørende forskrifter. Der private ikke går inn, må kommunen selv bygge og drive barnehager. 4. Det fremmes snarest mulig sak om kriterier for tildeling av offentlige midler. Tildelingsordningen skal ta utgangspunkt i rasjonelle og optimale driftsformer og likeverd.

Page 8 of 39 5. Drift av utegrupper som til nå har vært forsøk, omgjøres til fast ordning. 6. Rådmannen skal organisere de kommunale barnehager i rasjonelle og optimale driftsenheter der pedagogisk kvalitet ivaretas. SAKSFRAMSTILLING BARNEHAGER I KARMØY ORGANISERING, DRIFT, RAMMER OG INNHOLD Karmøy kommune har hatt flere barnehageplaner. Den siste ble lagt fram i 2000 der det ble skissert behov for barnehageplasser satt opp mot full behovsdekning. I dag synes dette målet å være nådd. Pr 1. august 2004 har vi teknisk sett full behovsdekning - 40 ledige plasser og 50 på venteliste. Det er imidlertid ubalanse mellom områder i kommunen. For tida har vi et overskudd i Koperviksområdet, mens vi på fastlandet har underskudd. Her planlegges videre utbygginger i privat regi.. Det er rimelig å tro at behovet for barnehageplasser vil stige noe når foreldrebetalingen blir redusert ytterligere. Eventuelle endringer i kontantstøtteordningen kan også påvirke behovet. Disse forholdene er likevel ikke av en slik karakter at de vil kreve en egen utbyggingsplan for de neste årene. Skole- og kultursjefen regner med at ytterligere behov vil kunne dekkes med utnyttelse av eksisterende barnehagemasse. Ytterligere behov vil kunne dekkes av en viss utbygging i privat regi skal en dømme etter den interesse private aktører har vist de siste årene. En vil i denne saken beskrive status for barnehagesektoren og se på utfordringene som oppstår med endringer i lovverk og etterspørsel. Til slutt vil en vurdere endringer i organisering og driftsstruktur, og foreslå konkrete tiltak og endringer. 1. Status 1.1. Endringer i lovverket. I løpet av det siste året har Stortinget gjort flere nye vedtak vedr. barnehagefeltet. Det blir omtalt som en Barnehagereform: Det skal være full barnehagedekning innen 2005. (Vil bli nådd i Karmøy) Her vedtas at foreldrebetalingen skal være maks kr 2 750 pr mnd uansett eier. (Gjennomført i Karmøy) Videre vedtas en neste reduksjon til kr 1800, men dette avhenger om full barnehagedekning er nådd. ( Ikke vedtatt tidspunkt for gjennomføring vedtak nasjonalt nivå) Det blir lagt føringer for søskenmoderasjon der kommunene pålegges å gjøre det endelige vedtaket. (Gjennomført i Karmøy Kommunene gis ordre om å samordne opptaket for alle barnehagene, uansett eier. (Gjennomført i Karmøy) Søker forholder seg til ett felles søknadsskjema som skal sendes ett sted. Det sendes ut ett tilbud om plass, noe som gir et oversiktlig bilde av søkermassen og det reelle behov. Stortinget vedtok også at det skal innfases en økonomisk likeverdig behandling av samtlige godkjente barnehager i forhold til offentlige tilskudd Kommunene gis større myndighet og ansvar: Fra 7: "Kommunene har ansvaret for å sikre at det samlede barnehagetilbudet i kommunen er godt og i samsvar med behovet..." 1.2. Lokale vedtak som følge av sentrale vedtak.

Page 9 of 39 Kommunen har fattet vedtak om søskenmoderasjon. De sentrale vedtak gav rom for søskenmoderasjon på minimum 30% på barn nr 2. Karmøy kommunestyre gjorde vedtak om søskenmoderasjon på 30 % på barn nr 2 og 50 % på barn nr 3. Det er også gitt mulighet for å ta matpenger i tillegg til den ordinære foreldrebetalingen. Her er det ulike priser fra barnehage til barnehage. Noen har enkel mat med i prisen, mens andre tar fra kr 100 til 250 pr. måned alt etter omfang av tilbudet. Om en skulle innføre felles priser, må en også utarbeide standarder for mattilbud i alle barnehager. Det har ikke vært aktuelt til nå. 1.3. Barnehagedekning Opptaket barnehageåret 2004/05 viser ar Karmøy snart har full barnehagedekning. Det ble sendt ut 80 avslag samtidig som det er nesten like mange ledige plasser. Flest avslag var det på fastlandssiden, ca. 50, og noen færre, ca. 10, i sør. De ledige plassene befinner seg stort sett i sone 3 der utbyggingen også har vært størst. En endelig konklusjon vil en først kunne trekke når hele barnehagereformen er gjennomført. Det er vel lite sannsynlig at en alltid vil være i balanse mellom sonene. Det vil bero på utvikling i alderssammensetning, boligutbygging og tilgang på arbeidsplasser i områdene. På fastlandssida er to private utbyggere igang med hver sine barnehageprosjekt. Dersom disse realiseres, vil behovet på fastlandssiden være dekket og vel så det. For å øke kapasiteten vedtok kommunestyret i budsjett 2004 at 5 barnehager hver skulle ta inn 12 flere barn. Dette inkluderte også ansettelser av 5 førskolelærere og 5 assistenter. Disse barnehagene ble ikke bygd ut, men vi satset i stedet mer aktivitet utendørs. Ordningen ble vedtatt som et foreløpig prosjekt for 2004, men foreslås vedtatt som en fast ordning. 2. Utfordringer 2.1. De statlige overføringene som i dag er øremerkede midler, vil bli lagt til rammetilskuddet fra 2006. Vi er spent på hvilke konsekvenser dette får barnehagene. Vil barnehagene få de samme midlene som før når en må konkurrere om ressursene med alle andre gode formål i kommunen? 2.2. Foreldre ønsker mer spesifikke tilbud. Det er vedtatt sentralt at barnehagetilbudet skal tilpasses brukernes behov. Dette stiller selvsagt krav til barnehagenes tilpasningsevne. Formålet med barnehagetilbud er å gi barna et meningsfullt tilbud der sosial læring og grunnleggende ferdigheter utvikles i et harmonisk miljø. Det vil derfor alltid være en balansegang mellom hva som er pedagogisk forsvarlig og hvor langt en kan gå i å oppfylle alles ønsker. Vi må alltid være villige til å lese hovedtrekkene i brukernes ønsker. Det viser seg nå at færre ønsker korttidstilbud. I den sammenheng tar vi opp spørsmålet om kortidsbarnehagenes framtidige rolle. Er det naturlig å ha egne korttidsbarnehager, og kan disse behov imøtekommes med fleksible ordninger i heldagsbarnehager? 2.3. Likeverdig behandling av barnehagene Sentrale vedtak sier at alle barnehagene skal være sikret 80 % offentlig tilskudd. Hva dette betyr for den kommunale tilskuddsordningen vil være avhengig av størrelsen på det statlige tilskudd, fra 2006 inn i rammetilskuddet. Tilskuddet vil for 2005 bli klart i behandlingen av statsbudsjettet. Kommunen skal imidlertid forsøke å legge forholdene best mulig tilrette for at brukerne skal få like vilkår. De kommunale driftsavtalene Sentrale myndigheter har bestemt rammevilkårene for barnehagedriften. Kommunens utgifter til barnehagedrift skal dekke egne barnehager, barnehager med kommunale driftsavtaler og tilskudd til private barnehager. Fram til nå har tilskuddene fra staten vært synlige gjennom øremerking. Når disse går over i rammetilskuddet, vil statens andel bli kamuflert, og spørsmålet om størrelsen på

Page 10 of 39 dekningsbidraget fra staten vil lett kunne bli diskusjonstema. Kommunene vil oppleve at staten setter vilkårene, og kommunen skal stå for gjennomføring og økonomi. Karmøy kommune har driftsavtaler med 6 barnehager. Det bør vurderes om disse driftsavtalene er i samsvar med de nye sentrale vedtak. Kommunen kjøper mange barnehageplasser i private barnehager. Dette var for noen drivere en del av driftsgrunnlaget for å kunne starte barnehagen. Gamle avtaler må derfor sees på bakgrunn av at alle private barnehager i framtida skal ha samme vilkår uavhengig av dagens avtaler. 2.4. KOSTRA-rapporteringen Rapporteringen danner grunnlag for statistiske opplysninger om offentlig virksomhet og viser bl.a. forbruk av statlige og kommunale midler i private og kommunale barnehager. I Karmøy har vi forskjellige eierstrukturer som ikke passer inn i kostrarapporteringen. Forskjellige former for tilskudd og indirekte tilskudd gis gjennom ulike driftsformer. Kommunen har for eksempel overtatt husene som igjen stilles til disposisjon for barnehagene til en symbolsk husleie. Slike og andre forhold skaper et feil bilde når tall tas ut fra statistikken som blir brukt i mange viktige sammenhenger, f.eks ved utregning av statstilskudd. Det blir en viktig oppgave framover å etablere ordninger og regnskapsførsel som gir det mest mulig korrekte bilde av barnehagestrukturen i kommunen. Dette er også viktig med tanke på det bakgrunnsmateriell som skal ligge til grunn for fordeling av kommunale tilskuddsmidler til barnehagene. Utarbeidelse av omforente standarder i høve til husleie, lønnskostnader, administrasjonskostnader, andre driftsutgifter, regnskapsførsel og revisjon er også viktige elementer i det å komme fram til rettferdig fordeling av offentlige driftsmidler. Dette vil senere komme som egen sak. 3 Vurderinger 3.1. Eierstruktur og drift 3.1. Korttidsbarnehagene. Søknadene viser at publikum ikke ønsker tilbud med korte dager, de vil heller ha hele dager. Disse tilbudene kan like godt gis ved heldagsbarnehagene, og korttidsbarnehagene bør også kunne gå over til heldagsdrift, men fortsatt med mulighet for ulike antall dager, dvs. delte plasser. 3.2. Sammenslåing av små enheter. Ved bortfall av øremerkede tilskudd vil kravet til optimal økonomisk drift øke. Små driftsenheter kan bli for dyre, og en sammenslåing med større driftsenheter blir aktuelt. I noen tilfeller der barnehagetilbudet i området er godt dekket, kan nedlegging av dyre driftsenheter bli vurdert. Departementet slår fast at hver virksomhet skal ha en styrer. 3.3. Eierskap. Vi har ulike former for eierskap i Karmøy. De fleste barnehager er etablert etter initiativ fra ideelle lag og foreninger og fra foreldregrupper. Senere har kommunen også engasjert seg når private ikke har ønsket å bygge, eller at de har ønsket å gå ut av driften. Eiersammensetningen i dag er som følger: 9 kommunale barnehager Disse eies og drives av Karmøy kommune i sin helhet 7 private barnehager med kommunalt ansatt personal kommunal driftsavtale Driftsavtalen dekker alle utgifter i tillegg til at kommunen er personalansvarlig og håndterer personalsaker som i kommunale barnehager. Eierne eier bygningene og har driftsansvar for disse. 6 private barnehager med kommunal driftsavtale Driftsavtalen dekker alle utgifter, men barnehagen håndterer selv hele driften. En av disse har bedt kommunen overta barnehagedriften.

Page 11 of 39 4 private andelsbarnehager i kommunalt eide hus Dette er barnehager som i utgangspunktet ble bygget privat av foreldregrupper. Etter hvert som økonomien ble vanskelig og kommunen står som garantist, har kommunen overtatt husene og leier disse videre ut til en symbolsk husleie. Disse barnehagene har også fått tildelt ekstra midler i situasjoner der økonomien har blitt vanskelig. 7 private barnehager Dette er barnehager som drives uten kommunal støtte og eies av private aktører. Driften har basert seg på statstilskudd og foreldrebetaling. En kan diskutere hvorvidt en så oppdelt eierstruktur er fornuftig. Det har imidlertid vært en klar politikk i Karmøy gjennom alle år at barnehagedrift primært skal skje gjennom private. Skole- og kultursjefen legger dette til grunn også i fortsettelsen, men det må samtidig utvikles rasjonelle driftsformer. Dette kan en til en viss grad påvirke gjennom tilskuddsordninger da ufornuftige driftsformer vil få lavere tilskudd. Utviklingen har vist at etter hvert som lover og avtaleverk setter større krav til arbeidsgiverne, har stadig flere av de barnehagene som blir drevet av foreninger og lag, bedt om kommunal deltagelse innen personal/lønn. Barnehagene er etter hvert blitt virksomheter som krever mer daglig ledelse og styring, og utviklingen vil nok gå i retning av kommunal drift eller privat profesjonell drift. Det er igang et arbeid med å se på en felles mal for tilskudd for samtlige barnehager i kommunen uavhengig av eierskap, i tråd med Stortingets vedtak om likeverdig behandling. Rådmannens kommentarer: Karmøy er tilført mange nye barnehageplasser de siste årene. Det har skjedd ved privat utbygging og noe kommunal utbygging. Videre har en skapt nye plasser gjennom optimaliseringstiltak i eksisterende barnehager. Alt i alt har en kommet godt ut, og rådmannen konstaterer at en pr. i dag har tilnærmet full barnehagedekning, men med en viss ubalanse mellom sonene. Når planlagte bygg er realisert, vil oppfølgingen bestå i å tilpasse utviklingen til endringer i behov av langt mindre omfang enn det vi har vært vant med. Det en imidlertid ikke vet, er hvilket behov som vil oppstå når maksimalprisen senkes som forutsatt i barnehageforliket. Et annet usikkerhetsmoment som kan påvirke behovet for barnehageplasser, er hvordan det går med kontantstøtteordningen i framtida. Det er de siste årene gjort mye for å rasjonalisere driften i barnehagene, og en har lykkes med mye, men fremdeles gjenstår tiltak som bør vurderes, f.eks om driftsenheter bør slås sammen, om driftsformer bør endres, om balansen mellom tilbud og det folk etterspør er rimelig god. Dette må være kontinuerlig prosess og bør gjelde alle barnehager uavhengig av eierskap. Tilskuddsordningene bør derfor utformes på en slik måte god drift lønner seg.. Sak 0053/04 Side 27 av 65 Sak 0053/04 ENDRINGER I OPPTAKSRUTINER - BARNEHAGE Side 24 av 65 Saksbehandler: Mona Hytland Arkiv: A10 &60 Arkivsaksnr.: 04/03535 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0053/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04

Page 12 of 39 Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole- og kultur delegerer til administrasjonen å gjøre opptaksvedtak i kommunale barnehager og barnehager med kommunalt driftstilskudd, i påvente av nye saksbehandlingsregler i Barnehageloven. Administrasjonen skal stå for samordnet opptak i henhold til gjeldende opptaksregler. Opptaksnemda fortsetter som 1. klageinstans. Sammendrag. For første gang i fjor var alle 33 barnehagene med på samordnet opptak. Dette ga en mye bedre oversikt for både barnehagestyrerne og administrasjonen. Behovsdekningen i Karmøy øker, nå ca.60%. Det var reaksjoner fra private barnehagestyrer og foresatte på lang saksbehandlingstid. Bakgrunn. Ved å ta bort opptaksnemda, kan saksbehandlingstiden kortes ned 4 uker. Oversikt over arbeidsoppgaver: Uke nr. Hovedopptak 04/05 Forslag til nytt Adm. Oppgaver Uke 10 Søknadsfrist 1.mars Registrere søknader/ overføre web-søknader. Lage forskjellige rapporter/søkerlister. Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 14 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 23 Uke 26 10.mars. Utlevering av søkerlister/rapporter til alle barnehagene. Barnehagene har nettverksmøter for samordning av opptak 23.mars, innlevering av opptakslister fra de helprivate / innstillinger fra de barnehagene som er underlagt opptaksnemd. 31.mars.Møte opptaksnemd. Utlevering av sakspapir. 14.april.Opptaksmøte hele dagen. Styrerne tilgjengelige på tlf. 21.april.Utsending alle JAbrev til den enkelte bhg. 29.april. Sende ut svarbrevene.3 ukers klagefrist. 2.juni. Klagebehandling opptaksnemda. 21.juni. Møte i formannskapet. Endelig behandling. (Avhengig av når det er møte i formannskapet) Innstillingene blir gjennomgått og registrert. Det blir deretter sendt JA-brev via bhg, og NEI-brev direkte Foreslås utgår Foreslås utgår Blir gjort tidligere Tilgjengelig på tlf. Registrere alle innstillingene, sjekke ut prioriterte barn, samordne, rydde opp i dobble tilbud, osv. Lage rapporter over innstillingene til opptaksnemda Tilgjengelig på tlf. Registrere vedtak og skrive ut JA+NEI brev. Pakke NEI-brev 3 ukers klagefrist tidligere Registrere klager, skrive sak til opptaksnemda. Blir gjort tidligere Blir gjort tidligere Skrive sak til formannskapets klagenemd. Vedtak sendes foresatte/event til barnehagene som må ta inn barn. Etteropptak. Opptaksnemda. Opptaksnemda består i dag av en representant fra PPT, en fra barnevernet, en fra skoleavdelingen, en eierrepresentant fra de private barnehagene og en politisk representant oppnevnt fra Hovedutvalg skole og kultur. Sekretær fra skole- og kulturadministrasjonen. Tidligere har kun kommunale barnehager og private barnehager med kommunalt driftstilskudd hatt

Page 13 of 39 fellesopptak.(ca 25 stk) Det er innarbeidet gode rutiner med samordnet opptak. Styrerne gjør en god jobb med innstillingene på nettverksmøtene. Rutine for å sjekke at prioriterte søkere tildeles plass er innarbeidet. Dekningen i kommunen er god. Det var store forandringer på opptaksnemda's oppgaver siste opptak i forhold til tidligere år. Flere styrere/foresatte har gitt beskjed om at de synes dagens ordning er tungvint. Fikk spesielt tilbakemelding fra de helprivate som var med på fellesopptaket for første gang. Av nærliggende kommuner er det kun en av seks som har opptaksnemd. De andre har administrativt opptak, med innstillinger fra den enkelte barnehage. Private eiere. Barnehager med kommunalt driftstilskudd har en representant i opptaksnemda, samt at en eierrepresentant (ambulerende) fra den enkelte barnehage har møtt sammen med styrer og lagt frem innstillingen i møtet. Opptaksnemda skal bestå av to faste eierrepresentanter og en ambulerende. De siste årene har de fleste ambulerende representantene underskrevet innstillingen og unnlatt å møte. De private har kun hatt en representant i nemda, og denne har vært vanskelig å rekruttere. Dekning. Ved siste opptak var det 80 barn som fikk avslag på søknad. De fleste var i sone 5, fastlandet. I sone 3 og 4 var det en del ledige plasser. Vi så at flere fra fastlandet etter hvert tok imot plass spesielt i sone 3, i Avaldsnes og Veldetun barnehage. Ved oppstart i august var det få barn igjen uten tilbud. Pr. i dag og fra 01.01.05 er det flest ledige heldagsplasser i sone 3 og 4, noen få heldagsplasser ellers i kommunen. Det er i sone 3 og 4 økt med ca 13 nye heldagsavdelinger i senere tid. (Veldetun + Østrem + "utegrupper") Kolnes, Kvalavåg, Ferkingstad og Kopervik korttidsbarnehager har pr idag ledige korttidsplasser. Flere korttidsbarnehager har endret oppholdstid fra 5 timer pr dag til 6 og 7 timer, og flere vurderer endringer. Dette har gjort barnehagene mer brukervennlige. Det er for tiden to private utbyggere som søker om å få bygge barnehager på Kolnes. De har som mål å starte opp 1.august 2005. Det vil da bli full dekning også på fastlandskarmøy. Konklusjon Barnehagedekningen i Karmøy er blitt bedre. I følge ny paragraf i Barnehageloven skal opptaket samordnes, i den forbindelse ble rutinene for opptak gjennomgått, vi ser muligheten for kortere saksbehandlingstid. I påvente av nye saksbehandlingsregler i Barnehageloven foreslås opptaksnemda som ankeinstans. Sak 0054/04 Side 31 av 65 Sak 0054/04 HØRINGSNOTAT OM NY BARNEHAGELOV Side 28 av 65 Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 04/03439 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0054/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur Karmøy uttaler til høringen om forslag til ny barnehagelov: Utvidet lovtekst i 2 vedr barnehagens innhold er et positivt tillegg

Page 14 of 39 Ny 3 vedr barns rett til medvirkning er et positivt nytt element Veiledende norm vedr leke og oppholdsareal bør tas inn i loven slik den er formulert idag. Under 18 Ledelse, anbefales på det sterkeste alternativ B, som setter krav til at barnehagens ledelse skal ha utdanning som førskolelærer Under 19 Barnehagens øvrige personale, anbefales alternativ A, der dagens norm om pedagogtetthet videreføres i forskrift Tydelig lovgrunnlag som gir kommunen myndighet til å regulere overetablering og usunn konkurranse Det bør lages ordninger som gjør klageretten mer tydelig og dermed opptaket enda mer samordnet Svar vedr høring ny barnehagelov Barne og familiedepartementet har sendt utkast til ny barnehagelov på høring. Høringsdokumentet kan leses på internett: http://odin.dep.no/bfd/ 1. Innledning Hovedformålet med barnehageloven er å bidra til at barna får omsorg og et godt pedagogisk tilbud. Regelverk skal sikre høy kvalitet i barnehagetilbudet, samtidig som det legges tilrette for mest mulig lokal utforming av kvalitetskrav mv. Forslaget til ny barnehagelov imøtekommer behovet for en forenkling og modernisering av dagens lov av 5. mai 1995 nr.19. Forslaget til ny barnehagelov med tilhørende forskrifter inneholder en rekke forenklinger som i sum vil gjøre lovverket mer brukervennlig. Et utviklingstrekk de siste årene har vært at kommunene gradvis har fått flere oppgaver og plikter som barnehagemyndighet. Når kommunesektoren får ansvaret for å løse en oppgave, bør også kommunen få ansvaret for å finne måter å organisere oppgaveløsningen på. Det bør legges til rette for at kommunene, ut fra et lokalpolitisk skjønn og demografi, kan prioritere hva som er viktigst og hvordan barnehagetilbudet skal utformes. På denne måten kan man oppnå en effektiv tjenesteproduksjon som imøtekommer brukernes behov. Den nye loven skal tydeliggjøre oppgavene til de ulike ansvarsnivåene og legge til rette for nye etableringer, økt lokal tilpasning og mangfold i barnehagetilbudet. Loven legger til rette for brukermedvirkning med tanke på å sikre foreldrene medinnflytelse på barnas hverdag. Det foreslås i hovedsak endringer på følgende områder: innholdsbestemmelsen utvides barns rett til medbestemmelse foreslås synliggjort i en egen bestemmelse plikten til å søke godkjenning foreslås skjerpet reglene om kommunens behandling av godkjenningssøknader foreslås endret dagens bestemmelse om rett til prioritet ved opptak foreslås noe utvidet fylkesmannens tilsynskompetanse foreslås endret. I tillegg foreslås det enkelte mindre endringer og flere endringer av ren redaksjonell art. I brevet med høringsutkastet beskriver departementet at den nye loven skal sikre høy kvalitet i barnehagetilbudet, samtidig som det skal legges tilrette for mest mulig lokal utforming av tilbudet. Forslaget skal innebære flere forenklinger for kommunene. Departementet fastholder at alle barnehager som godkjennes skal ha rett til å etablere seg med offentlig støtte, slik at foreldrenes valg styrer hvilke barnehagetilbud som utvikles og etableres. 2. To vesentlige endringer 2.1. Bortfall av veiledende norm for leke og oppholdsareal I dagens Barnehagelov beskrives det under 12 Godkjenning en "vurdering av lokalene". Her beskrives en veiledende norm for barns lekeareal inne og hvilke rom som skal tas med i vurderingen. Barnehager som bygges idag opprettes som store enheter der hver kvadratmeter utnyttes til barns oppholds og lekeareal. Denne utviklingen pågår i en slik grad, at det anses som svært betenkelig dersom dagens veiledende norm tas bort. Mange nye barnehager bygges for altfor store barnegrupper, denne utviklingen bør snus til det bedre for barna. * Anbefaling: Veiledende norm vedr leke og oppholdsareal bør tas inn igjen i loven slik den er formulert idag. 2.2. Barnehagens ledelse Dagens barnehagelov setter i 16 krav til at hver barnehage skal ha en styrer og at denne styreren skal ha

Page 15 of 39 utdanning som førskolelærer. I forslag til ny lov settes det opp to alternativ: a) Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og admionistrativ ledelse b) Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med tillegg av ett års videreutdanning i barnehagepedagogikk. Lovens utgangspunkt for barnehagens innhold, er at "Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet". Det anses som en selvfølge at den som skal ha ansvar for den pedagogiske virksomheten må ha utdanning som pedagog. * Anbefaling: Under 18 Ledelse, anbefales på det sterkeste alternativ B, som setter krav til at barnehagens ledelse skal ha utdanning som førskolelærer... 2.3. Barnehagens øvrige personale I dagens lovtekst står det om pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Departementet gir videre utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning. I forslag til ny lov settes det opp det opp 4 forslag som det bes tatt stilling til: a) Bemanningen skal bestå av førskolelærere og annet egnet personale. Dagens norm om pedagogtetthet videreføres i forskrift b) Som alternativ a) men med en felles norm i forskriften på én førskolelærer per 10-14 barn som er tilstede samtidig. c) Bemanningen skal bestå av førskolelærere og annet egnet personale. Barnegruppen skal ha en størrelse som er hensiktsmessig ut fra barnas alder og forutsetninger. Her mangler imidlertid pedagogtetthet i forskrift. d) Bemanningen skal være tilstrekkelig til at personale kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det vurderes som for uklart når alle kan legge sine tolkninger av "tilstrekkelig". Dersom det ikke er satt konkret antall i teksten, blir ulikhetene og variasjonene for store. * Anbefaling: Under 19 Barnehagens øvrige personale, anbefales alternativ A, der dagens norm om pedagogtetthet videreføres i forskrift. 3 Kommunens ansvar Det slås i 8 fast at kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal sikre at barnehagene drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Det står videre at kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønsteret og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Hvilke virkemidler har kommunen til å regulere utbyggingsmønsteret? - En privat aktør kjøper en tomt, som vedk. søker omregulert til barnehageformål - Kommunens tekniske etat finner ikke grunnlag for å nekte denne tomten omregulert. - Den private aktøren søker husbanken om lån til bygging av barnehage. - Det søkes kommunen om godkjenning etter Lov om barnehage. Husbanken kan kanskje avslå en søknad dersom kommunen vurderer prosjektet som for usikkert økonomisk i forbindelse med overetablering i et område. Som kommunal myndighet savnes det klare virkemidler for å hindre overetablering og usunn konkurranse * Anbefaling: Tydelig lovgrunnlag som gir kommunen myndighet til å regulere overetablering og usunn konkurranse. 4. Krav til innhold: Kravet til innhold i barnehagen som kommer inn som lovtekst, ses på som positivt. Her blir element fra Rammeplanen forsterket.

Page 16 of 39 5. Barns rett til medvirkning I tillegg ses det positivt på 3 Barns rett til medvirkning, der barns stemme skal bli hørt! Dette har vært et satsningsområde i vår kommune gjennom flere år, gjennom kursing i barnesamtaler og praksisfortellinger, med etterkontroll gjennom tilsynsmøtene. Nå blir dette også ekstra forsterket gjennom lovteksten, ikke bare i Rammeplanen. 6. Klagerett samordna opptak Foresatte søker både private og kommunale barnehageplasser. For kommunale barnehager har søker lovfestet klagerett. I private barnehager er det uklart om klagerett gjelder. * Anbefaling: Det bør lages ordninger som gjør klageretten mer tydelig og dermed opptaket enda mer samordnet.. Sak 0055/04 Side 34 av 65 Sak 0055/04 EVALUERING AV TILSKUDDSGRUNNLAG FOR DAGLIG LEDER Side 32 av 65 Saksbehandler: Torgeir Hellesen Arkiv: 223 C20 Arkivsaksnr.: 04/01258 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0055/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg for skole og kultur vedtar at beregningen av tilskuddet til daglig leder skal fra 2005 fungere på følgende måte: Tilskuddet til daglig leder tar utgangspunkt i tilskuddet som gis til drift av idrettsanlegg. Den restende delen av tilskuddet fordeles ut fra klubbenes aktivitetstall for personer mellom 0-19 år. Karmøy kommunestyre vedtok i sak 0013/01 å innføre ordningen med tilskudd til daglig leder i idrettslag. Det ble vedtatt at det i 2001 skulle gis daglig leder tilskudd til to idrettslag (SK Vedavåg og Torvastad IL) med en opptrapping av ordningen etter hvert slik at alle de ni idrettslagene som ønsker å være med får tilbudet innen 2004. Ordningen om tilskudd til daglig leder i idrettslagene er nært knyttet til ordningen med støtte til drift av utendørs idrettsanlegg. Dette er et tilskudd idrettslagene får som gjenytelse for at idrettslagene selv står for den daglige driften av anleggene. Karmøy kommunestyre gikk inn for ordningen i sak 0125/00. Beregningen av tilskuddene gjøres i dag på følgende måte: For drift av idrettsanlegg får klubbene et tilskudd i forhold til størrelsen på sitt anlegg. Tilskuddet til daglig leder tar utgangspunkt i driftstilskuddet, mens den resterende delen av tilskuddsposten fordeles etter antall medlemmer mellom 0-19 år. I 2004 var det i budsjettet avsatt kr. 600.000,- til posten for drift av idrettsanlegg, mens det var avsatt kr. 815.000,- til daglig leder avtalen. Fordelingen for 2004 så slik ut: Idrettslag 0-5 år 6-12 år 13-19 år Sum Anleggs-tilskudd 0-19 år Tilskudd Daglig leder tilskudd Avaldsnes IL 29 253 178 460 81.000 23.000 104.000 Ferkingstad IL 25 167 54 246 41.000 13.000 54.000 Kolnes IL 8 133 114 255 47.000 13.000 60.000

Page 17 of 39 Kopervik IL 24 328 333 685 71.000 33.000 104.000 SK Vedavåg 28 231 126 385 78.000 18.000 96.000 Spkl Nord 63 432 275 770 56.000 38.000 94.000 Skudenes UIL 0 289 128 417 68.000 23.000 91.000 Torvastad IL 15 211 162 388 85.000 18.000 103.000 Åkra IL 0 421 251 672 75.000 33.000 108.000 Sum 192 2465 1621 4278 602.000 212.000 814.000 Informasjonen om medlemstall er hentet fra Rogaland idrettskrets og tallene er fra idrettsregistreringen 2003. Tillegget for antall medlemmer under 19 år ved beregning av daglig leder tilskudd er: Opp til 300 medlemmer i aldersgruppen 0-19 år: Kr. 13.000,- Opp til 400 medlemmer i aldersgruppen 0-19 år: Kr. 18.000,- Opp til 500 medlemmer i aldersgruppen 0-19 år: Kr. 23.000,- Opp til 600 medlemmer i aldersgruppen 0-19 år Kr. 29.000,- Opp til 700 medlemmer i aldersgruppen 0-19 år Kr. 33.000,- Opp til 800 medlemmer i aldersgruppen 0-19 år Kr. 38.000,- Pr. i dag er det åtte klubber som har avtale om daglig leder og drift av idrettsanlegg med Karmøy kommune. Disse er Kolnes IL, SK Nord, Torvastad IL, Avaldsnes IL, Kopervik IL, SK Vedavåg, Åkra IL og Skudenes UIL. Ferkingstad IL er den niende klubben som har mulighet til å være med i ordningen, men denne klubben har foreløpig valgt å stå utenfor. I forbindelse med utarbeidelsen av "kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2005-2008" ble det foretatt en spørreundersøkelse blant de klubbene som er med i ordningene med daglig leder og drift av idrettsanlegg. Tilbakemeldingene vi fikk fra idrettslagene var svært positive og det var klart at avtalene var av stor betydning for idrettslagene. På anleggssiden gjør avtalen at det er blitt et klarere skille på hva som er idrettslagenes oppgaver og hva som skal gjøres av Karmøy kommune. Avtalen om daglig leder har bidratt til nærmere kontakt både idrettsslagene i mellom, og mellom idrettslagene og kommunen. Å ha en fast kontaktperson i kommunen anses også som viktig. Andre eksempler på konsekvenser av avtalene er: Idrettslagene føler nå et større ansvar for anleggene, og vedlikeholdet av anleggene utføres etter en fast plan. Daglig leder avtalen bidrar til mindre frafall blant lederne, lettere å få tak i nye ledere, større trygghet for tillitsvalgte når de har en fast kontaktperson i klubben, bedre kontakt med lokalsamfunnet og bedre styring på frister og regnskap. Problemstilling: Hva som er det mest korrekte måten å beregne tilskuddene til daglig leder og drift av idrettsanlegg på finnes det ingen fasit på. Slik beregningen av drift av idrettsanlegg foregår er det lite uenighet om. Det er også enighet om at daglig leder støtten tar utgangspunkt i dette anleggstilskuddet. Den siste delen av tilskuddet til daglig leder som i tabellen over er kalt "0-19 år tilskudd" er det en oppfatning av at ikke er korrekt. La oss ta et eksempel med to personer på 12 år. Den ene spiller fotball, håndball og driver turn i samme idrettslag, mens den andre kun spiller fotball. Begge disse vil med bruk av dagens beregningssystem gi et grunnlag på en når tilskuddet skal beregnes. Slik en ser for seg i framtiden bør beregningen skje ut fra aktivitet. Det vil da bety at den personen som spiller både fotball, håndball og driver turn vil få et aktivitetstall på tre, mens personen som bare driver fotball for et aktivitetstall på en. Grunnlaget for beregningen vil være idrettsregistreringen hos Norges idrettsforbund der hver enkelt klubb registrerer antall medlemmer de har innefor de ulike aldersgruppene i hver idrett. Karmøy idrettsråd vil behandle saken i sitt møte 9.desember og deres uttallese vel legges fram for hovedutvalget på møtet den 15.desember. Forslag: Beregningen av tilskuddet til daglig leder skal fra 2005 fungere på følgende måte: Tilskuddet til daglig leder tar utgangspunkt i tilskuddet som gis til drift av idrettsanlegg. Den restende delen av tilskuddet fordeles ut fra klubbenes aktivitetstall for personer mellom 0-19 år.

Page 18 of 39... Sett inn saksutredningen over denne linja Sak 0056/04 Side 38 av 65 Sak 0056/04 OMFORDELING AV TILSKUDD 2004 Side 35 av 65 Saksbehandler: Torgeir Hellesen Arkiv: 223 &46 Arkivsaksnr.: 04/03217 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0056/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg for skole og kultur vedtar å foreta en omdisponering av ikke benyttede tilskudd til reparasjon og vedlikehold av bygg og anlegg og tilskudd til daglig leder, på til sammen kr. 225.000,- på følgende måte: Menigheten Salen Åkrehamn Kr. 43.000,- Vik Behehus Kr. 0,- Gongholmen Badeplass Kr. 30.000,- Ytreland Velforening Kr. 10.000,- Skudenes Sjømannsforening Kr. 0,- Karmøy Rideklubb Kr. 40.000,- Furuveien Ve og Vel Kr. 30.000,- Åkra Idrettslag Kr. 0,- Fiskebrygge Blikshavn Kr. 72.000,- SAKSFRAMSTILLING Hvert år blir det tildelt tilskudd til lag og foreninger som ikke blir tatt ut. I tillegg blir noe holdt tilbake i tilfelle det skulle komme klager eller dukke opp spesielle saker i løpet av året. Tilskuddene til årets omfordeling kommer stort sett fra posten for reparasjon og vedlikehold, der det er kr. 171.000,- til omfordeling. I tillegg er det kr. 54.000,- på daglig leder tilskuddet som skyldes at Ferkingstad IL ennå ikke er kommet med i ordningen. Det betyr at det er en samlet summen av mildler til omfordeling i 2004 er kr. 225.000,- Det er viktig å få fram at dette ikke er en ordinær søknadsrunde, men noe som foreningene får beskjed om etter hvert som de henvender seg med ekstra behov for midler. Det bør være spesielle grunner til søknaden. At foreningen glemte å sende søknad til den ordinære fordelingen med frist 1.februar er ikke en god nok grunn. Følgende søknader er mottatt: Menigheten Salen Åkrehamn: Menigheten søkte om midler til den ordinære fordelingen både i 2003 og 2004. De ble da ikke gitt noe kommunalt tilskudd gjennom reparasjon og vedlikehold tilskuddet. Begrunnelsen for dette var at deres tiltak var meget omfattende og dyrt og de ble anbefalt å komme inn i kommunal plan for kulturbygg. Vi har stor forståelse for at menigheten føler seg forbigått når andre menigheter får tilskudd gjennom reparasjon og vedlikehold, mens Menigheten Salen ikke får. Dersom Menigheten Salen ved fordelingen i 2003 og 2004 valgt å sende inn søknad på deler av rehabiliteringen framfor hele beløpet så ville de med stor sannsynlighet blitt tildelt penger ved den ordinære fordelingen både i 2003 og 2004. Menigheten har derfor nå trukket ut kjøpet av 4 varmepumper som de ønsker tilskudd til. Samlet kostnad for dette er kr. 86.000,-. Vi innstiller på at

Page 19 of 39 Menigheten får dekket 50% av kostnadene og foreslår å gi kr. 43.000,- til dem. Forslag: Kr. 43.000,- Vik Bedehus: Vik bedehus ble tildelt kr. 22.000,- ved den ordinære fordelingen i år. Dette var et lavere tilskudd enn hva de hadde ventet og etter de arbeidene som er gjort har bedehuset nå en kassekreditt i banken på nærmere kr. 22.000,-. Bedehuset har allerede vært ute i lokalmiljøet ved to anledninger og samlet inn penger og ønsker ikke å måtte komme med et tredje tiggerbrev. At Vik Bedehus ikke fikk nok midler i kommunal støtte ved den ordinære fordelingen anses ikke som en spesiell grunn og det innstilles derfor til at bedehuset ikke innvilges midler ved denne omfordelingen. Vi oppfordrer derimot bedehuset til å søke om tilskudd ved den ordinære fordelingen i 2005. Forslag: Kr. 0,- Gongholmen badeplass Prosjektgruppa Gongholmen badeplass har gjennom to byggetrinn fått laget et meget bra nærmiljøanlegg/badeplass med finansiering gjennom blant annet spillemidler. Arbeidet måtte derimot stanses en periode på grunn av en nabostrid i området. På grunn av at nabostriden pågikk da søknadsfristen for å søke om tilskudd til nærmiljøanlegg gikk ut, så hadde ikke prosjektgruppa muligheten til å søke om tilskudd da. Nå er derimot striden avklart og prosjektgruppa ønsker å avslutte anlegget sitt med å få bygget treplattinger, badestiger, stupebrett etc. Kostnaden til resten av anlegget er satt til kr. 90.000,-. Av disse søker de om å få dekket kr. 30.000,- gjennom omfordelingen. Ettersom prosjektgruppa ikke hadde mulighet til å søke om midler ved den ordinære fordelingen så mener vi at de bør gis tilskudd ved omfordelingen. Forslag: Kr. 30.000,- Ytreland Velforening: I forbindelse med oppbyggingen av nærmiljøanlegget har velforeningen inngått avtale med Haugaland Kraft om å legge en høgspentledning i en grøft på rundt 800 meter, samtidig fikk velforeningen kommunen til å utvide Ytrelandsveien i en lengde på ca. 500 meter. Alt arbeidet er gjort på dugnad og medlemmene har stilt til disposisjon gravemaskiner, traktorer og lastebiler. Velforeningen søker om tilskudd til å få dekket transportkostnader for anleggsmaskinene. Ytreland Velforening fikk kr. 10.000,- ved den ordinære fordelingen i vår og vi kan ikke se at det er oppgitt noen særlig grunn som gjør dem kvalifisert til å motta tilskudd ved omfordelingen. Forslag: Kr. 0,- Skudenes Sjømannsforening Vikholmen Fyr I hovedhuset er innvendig trapp opp til 2.etasje i følge søker både møllspist og det er råteskader. De kunne også tenke seg å få motert WC i hovedhuset. Foreningen har i år fått tilskudd fra kommunen gjennom reparasjon og vedlikehold, fra eiendomsavdelingen og fra konservator, noe de også fikk i 2003. Da fikk de i tillegg ekstra støtte gjennom omfordelingen på grunn av utvendige råteskader. Vi kan ikke se at tiltakene de ønsker å gjøre haster og innstiller på at de ikke får tilskudd gjennom omfordelingen og oppfordrer de i stedet til å søke gjennom den ordinære fordelingen våren 2005. Forslag: Kr. 0,- Karmøy Rideklubb: Karmøy rideklubb fikk et akutt problem da de skulle starte opp lysmastene etter sommeren. Det ble kortslutning i lysanlegget og rideklubben har fått beskjed om at å bruke lysene slik de er nå kan være farlig for både hester og ryttere. Uten lys vil det føre til at aktiviteten til rideklubben blir redusert. Vi anser problemet som rideklubben har fått som meget viktig å få reparert og innstiller på å gi dem et tilskudd til å få reparert noe av anlegget. Rideklubben har fått tilbud på nytt anlegg på kr. 105.400,-, er villig til å gjøre mye av arbeidet på dugnad. Forslag: 40.000,- Furuveien Ve og Vel: Velforeningen arbeider for tiden med et nærmiljøanlegg som har fått 50% støtte gjennom spillemidlene. I forbindelse med byggingen av anlegget møtte imidlertid velforeningen et stort problem da det viste seg at grunnforholdene var langt dårligere enn antatt, og at basketballbanen ikke kunne asfalteres før grunnforholdene var bedret. Nå viser det seg at dette er et dyr jobb å utføre, og prisen ligger på rundt kr. 70.000,-. Karmøy kommune mener det er viktig å få fullført anlegget og innstiller på å gi noe av omfordelingsmidlene til velforeningen.

Page 20 of 39 Forslag: Kr 30.000,- Åkra Idrettslag: Åkra idrettslag er et idrettslag i stor vekst og har økt fra 28 til 43 fotballlag i serien på to år. Åkra IL har på grunn av dette måtte kjøpe inn nye fotballmål. De har også hatt kostnader knyttet til renovering av speakerbu og stadionuret i år. Vi kan ikke se at stadionur og speakerbu er av prioriterte oppgaver for Karmøy kommune å gi støtte til. Innkjøp av nye mål anses heller ikke å være en særlig grunn til å få midler gjennom omfordelingen. Tiltakene som Åkra IL søker om støtte til burde vært søkt om til den ordinære fordeligen i vår og vi oppfordrer idrettslaget om å søke på ny til fordelingen våren 2005. Forslag: Kr. 0,- Fiskebrygge Blikshavn Fiskebrygga på Blikshavn ble i høst utsatt for naturens krefter noe som førte til at rekkverkene på fiskebrygga ble ødelagt og asflaten fikk store skader. Fiskebrygga på Blikshavn er bygget av Karmøy kommune med den hensikt å gi handicappede en ekstra mulighet til å få ta del i naturens gleder. Tilskuddspostene som omfordelingen er hentet fra kommer fra tilskudd som er tenkt å gå til lag og foreninger, og tanken er også at midlene til omfordelingen også skal ha dette formålet. Fiskebrygga på Blikshavn anses derimot som svært viktig å få reparert slik at den kan oppfylle de forventningene som folk har til den og derfor innstiller vi på bruke kr. 72.000,- til reparasjon av fiskebrygga. Forslag: Kr. 72.000,- Sak 0057/04 Side 40 av 65 Sak 0057/04 KLAGE PÅ TILDELTE TRENINGSTIDER 2004/05 Side 39 av 65 Saksbehandler: Torgeir Hellesen Arkiv: D11 &02 Arkivsaksnr.: 04/01345 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0045/04 Hovedutvalg skole og kultur 20.10.04 0057/04 Hovedutvalg skole og kultur 15.12.04 / Klagenemnda Forslag til vedtak: Hovedutvalg for skole og kultur avslår klagen på tildelte treningstider i idrettshaller fra Sportsklubben Nord. Saken oversendes klageutvalget for videre behandling.