Helse Sør-Øst postmottak@helse-sorost.no Deres ref: 18/00538 Vår ref (saksnr): 18/00588 Saksbeh: Trude Gjeldvik Dato:. 15. oktober 2018 Høringssvar Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst Det vises til høringsbrev av 2. juli 2018. I brevet bes spesielt om innspill på følgende: - Planens mål - Planens satsningsområder - Planens forslag til ny modell for framskrivning - Planens beskrivelse av tiltak som støtter opp under samarbeid med primærhelsetjenesten og kommunene - Særskilte vurderinger av hvor desentralisering av tjenestetilbudet kan være egnet Sunnaas sykehus HF vil innledningsvis (1) komme med kommentarer til prosessen med utviklingsplanarbeidet i regionen. 1 Prosess utviklingsplaner i helseforetakene, fagrådets anbefaling Det ble iverksatt en omfattende prosess og det ble gitt klare føringer for planarbeidet for så vidt gjelder rehabilitering som var valgt som ett av områdene det skulle sees særskilt hen til. Sunnaas sykehus HF støtter føringene som ble gitt i forbindelse med oppstart av utviklingsplanarbeidet i helseforetakene: 1. Tilbud innen døgnbasert rehabilitering og ambulant virksomhet 2. Rehabiliteringsfaglig tyngdepunkt «én dør inn» til tjenesten 3. System for samarbeid innen rehabilitering - formalisering i samarbeidsavtalene Sunnaas sykehus HF har i eget arbeid med utviklingsplanen lagt stor vekt på disse føringene, og har hatt tett dialog med både HSØ, helseforetakene, primærhelsetjenesten og private sykehus/institusjoner i prosessen. Det er med undring Sunnaas sykehus registrerer at den regionale planens kapittel om rehabilitering ikke tar inn i seg foretakenes vurderinger knyttet til disse tre føringene. Det fremstår også som underlig at Sunnaas sykehus, som landets største spesialsykehus i rehabilitering, ikke er nevnt i regionens planer for utvikling av rehabiliteringsfeltet. Slik plandokumentet i høringsutkasts form fremstår, så er det vanskelig å vite hva HSØ ønsker innspill på knyttet til dette fagområdet. Post- og besøksadresse: Sunnaas sykehus HF Bjørnemyrveien 11 1453 Bjørnemyr Telefon: 66 96 90 00 Telefaks: 66 91 25 76 E-post: firmapost@sunnaas.no Bankkonto: 8601.72.22025 Foretaksnr.: 883 971 752 www.sunnaas.no
2 Utkastet til regional plan ble sendt ut før regionalt fagråd rehabilitering hadde levert sin anbefaling, og planutkastet skisserer ikke hvordan disse anbefalingene er tenkt hensyntatt inn i fagfeltet frem mot 2035 ut over at det i boks 5 i kapittel 2.5 listes opp en rekke avklaringspunkter. Sunnaas hadde forventet at utviklingsplanen hadde tatt stilling til og skissert løsninger på disse punktene fremfor å skyve beslutninger og prosesser fremover i tid, sett hen til det omfattende arbeidet foretaket har gjort i tråd med føringer gitt ved oppstart planprosess på foretaksnivå. Sunnaas sykehus HF er av den oppfatning at fagrådets innstilling må presenteres i, evt. legges ved regional plan, og at det burde vært redegjort for hvordan fagrådets anbefalinger skal innfases. Det omfattende arbeidet som er nedlagt i fagrådets regi burde vært presentert for høringsinstansene før endelig regional utviklingsplan vedtas, slik at relevante fagmiljøer kan uttale seg om retningen for rehabiliteringsfeltet slik HSØ ser den for seg. Sunnaas ser det som viktig at rehabiliteringstilbudet i helseforetakene videreutvikles både kapasitets og kompetansemessig, og at nedbyggingen av tjenestetilbudet, slik praksis har vært de siste årene, stopper opp. Det er også vesentlig at modellen for godkjenning og bruk av private sykehus og institusjoner innen rehabilitering avklares. Sunnaas sykehus mener at den regionale planen bør inneholde overordnede planer for hvordan HSØ vil benytte det spesialiserte rehabiliteringssykehuset i regionen i planperioden. Sunnaas sykehus HF forventer at planens kapittel 2.5 endres før endelig plan vedtas og oversendes departementet inn mot arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Sunnaas vil i det følgende knytte merknader til planens mål og satsningsområder (2), deretter knyttes noen generelle merknader til utvalgte temaer i planen (3), til planens beskrivelse av tiltak som støtter opp under samarbeid med primærhelsetjenesten og kommunene (4), og til vurderingene av hvor desentralisering av tjenestetilbudet kan være egnet (5). Sykehuset har ikke merknader til planens forslag til ny modell for framskrivning. Avslutningsvis vil Sunnaas sykehus HF komme med helt konkrete anbefalinger til hvordan HSØ bør organisere, herunder finansiere, rehabiliteringen i regionen (7). 2 Planens mål og satsningsområder Den regionale planens mål er i følge høringsbrevet følgende: 1. Kvalitet i pasientbehandlingen 2. Bedret helse i befolkningen, med sammenhengende innsats fra forebygging til spesialiserte helsetjenester 3. Godt arbeidsmiljø for ansatte og mer tid til pasientbehandling 4. Helsetjenester som er bærekraftige for samfunnet Sunnaas sykehus støtter planens målbilde.
3 Sunnaas sykehus støtter også de fire prioriterte satsningsområdene planen peker på som viktige for å nå målene: 1. Bedre bruk av teknologi og nye arbeidsformer mer brukerstyring 2. Samarbeid om de som trenger det mest integrerte helsetjenester 3. Redusere uønsket variasjon samvalg knyttes til uønsket variasjon 4. Ta tiden tilbake mer tid til pasientrettet arbeid 3 Generelle merknader til utvalgte temaer Planens punkt 2.1 Pasientens helsetjeneste. Styrket vektlegging av rehabilitering i pasientforløp vil støtte opp om de fire hovedmålene i planen. For at pasienten skal få mest mulig ut av kurativ behandling er det vesentlig at det fokuseres på pasientens funksjonsnivå for å optimalisere nytteverdi. Brukerstyrte poliklinikker er en løsning for fremtiden innen flere fagområder, herunder rehabilitering. Når pasientene vet at de kan få hjelp når de trenger det, reduseres forbruket av helsetjenester. Planens punkt 2.7 Hjerneslag. Det skal satses på sømløse pakkeforløp hvor pasienten overføres til rett nivå for rehabilitering. Av regionens hjerneslagpasienter er det en andel som har behov for rehabilitering, dette kunnet med fordel fremkommet i regionens utviklingsplan. Planens punkt 2.14 Forskning. I omtalen av styrking av forskningssvake områder mener Sunnaas at rehabilitering eksplisitt bør nevnes. Forskning på rehabiliteringens effekt på flere nivåer bør styrkes for at målene i regional utviklingsplan skal nås. Det anbefales også at ressursbruk til forskning for sykehus som ikke er universitetssykehus styrkes. Planens punkt 6.2 Samarbeid om de som trenger det mest. Sunnaas sykehus vil vektlegge punktet om bedret samarbeid for de som trenger det mest; kronikere og multisyke. Rehabilitering i et livsløpsperspektiv slik det har vært gjennomført på Sunnaas i mange år, eksemplifiserer hvordan ulike aktører og nivåer samarbeider om de som trenger det mest. Betydningen av tverrfaglig tilnærming mellom somatikk og psykisk helsevern, inkludert vekt på det psykososiale og med mål om økt samfunnsdeltakelse, bør i større grad vektlegges i den regionale utviklingsplanen. Det vil være en god løsning å i større grad integrere somatikk, psykiatri og rusbehandling fordi mange pasienter har sammensatte plager og sykdommer hvor det kan oppnås bedre kvalitet i pasientbehandlingen og mer effektivitet gjennom bedre integrering. Sunnaas foreslår derfor at det i utviklingsplanen og i iverksettingen av planene, fokuseres mer på pasientgrupper med dobbel og trippeldiagnose som er en økende utfordring; rehabilitering/rus/psykiatri. Denne utfordringen har styret ved Sunnaas sykehus rettet spesiell fokus mot, og bestilt egen sak til styremøte høsten 2018.
4 Planens punkt 3.1 Klima og miljø Sunnaas sykehus HF er av den oppfatning at utviklingsplanens miljøaspekt i større grad kunne vist at regionen støtter bedre opp under målet om bærekraft, Statens miljøpolitikk, og Norges internasjonale klimaforpliktelser. Sunnaas sykehus HF ønsker å kunne bidra til utviklingen av dette feltet via regionale fagnettverk. 4 Planens beskrivelse av tiltak som støtter opp under samarbeid med primærhelsetjenesten og kommunene God samhandling forutsetter en tydeligere grensedragning og klarere ansvarsfordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, både gjennom klarere føringer på overordnet nivå og dialog mellom de enkelte kommunene og deres samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. Sunnaas foreslår en tydeliggjøring i utviklingsplanen at det må fokuseres på veiledningsplikten spesialisthelsetjenesten har ovenfor primærhelsetjenesten, i form av f.eks. standardiserte e- læringskurs for kompetanseoverføring innen de områdene som kommunene pr. dato etterspør. Det gjelder for eksempel kognisjon og rehabilitering av personer med kognitive vansker. Det vil i denne sammenhengen være meget nyttig om en funksjonsfordelingsplan kan utvikles i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i HSØ. Det vektlegges i utviklingsplanen at spesialisthelsetjenestene ikke skal bygge ned sitt tilbud før kommunene har bygget opp sitt, men fortsatt er det uklart nasjonalt hva som kommer til å være kommunenes ansvar og hva som vil være sykehusenes ansvar i fremtiden. Det er med andre ord et stort behov for å avklare hvilke tjenester kommunene skal bygge opp, og hva sykehusene i et 10-20 års perspektiv ikke lengre skal ivareta. For rehabiliteringsfeltet betyr dette at det er et stort behov for normerende beskrivelser av de ulike nivåene på rehabiliteringstjenester, og av hvilke pasientgrupper som skal få rehabilitering på hvilket nivå. Et spesialsykehus som Sunnaas sykehus er involvert i pasienters rehabiliteringsforløp gjennom hele deres livsløp, på de områdene der det ikke kan forventes at kommunene har eller vil komme til å ha nødvendig spesialkompetanse. For eksempel gjelder dette områder som oppfølgingsbehov i kjølvannet av senvirkninger og komplikasjoner av ryggmargskade. På samme måte som over, vil det være nødvendig å avklare hva som skal være sykehusenes ansvar innen rehabilitering etter sykdommer og tilstander hvor det i perioder er behov for spesialkompetanse om diagnosen (for eksempel nevrologiske eller revmatologiske tilstander). Individuell plan Sunnaas sykehus anbefaler at HSØ i utviklingsplanen problematiserer individuell plan som et samhandlingsverktøy. Individuell plan slik den er lovfestet i dag har svært liten betydning, den bidrar snarere til å fremme ulikheter for pasientene avhengig av hvor de bor. Individuell planer er som regel nok så overordnet formulert, dvs. at de ikke er konkrete og i liten grad inneholder godt definerte og egnede mål for pasientens videre prosess. I Danmark brukes såkalte «gjenopptreningsplaner» som inneholder mer konkrete mål og tiltak etter opphold i
5 spesialisthelsetjenesten. Gjenopptreningsplanene lages av spesialisthelsetjenesten som dermed kan instruere primærhelsetjenesten og sikre adekvat oppfølging. 5 Særskilte vurderinger av hvor desentralisering av tjenestetilbudet kan være egnet Sunnaas bifaller hvordan HSØ ønsker å understøtte mer fleksible løsninger for pasientoppfølging, såkalte arenafleksible løsninger. Mot 2035 er det en forventning om langt mer digitale helsetjenester enn hva vi ser i dag. Det er en utfordring når de nye løsningene er fristilt fra økonomiske betalingssystemer (innsatsstyrt finansiering). Når man har en vellykket tjeneste tar det lang tid å få nye løsninger inn i systemer for finansiering, jfr. poliklinikktakst for videokonsultasjoner som finansieres annerledes enn fysisk oppmøte. HSØ har en stor avtale portefølje med de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det er enighet hos både institusjonene og henvisere at deler av dette tilbudet bør finnes i kommunene; konkret rehabilitering for kroniske smerter og rehabilitering med arbeid som mål. HSØ må i samarbeid med HOD finne løsninger som sikrer ivaretakelse av pasientene ved at det defineres nærmere hvilke rehabiliteringstilbud skal gis på hvilket nivå, og som sikrer at regionen ikke bruker ressurser på tilbud som ikke virker. Sunnaas sykehus har dialog med de andre rehabiliteringsmiljøene i helseforetak med tanke på å avklare om noen av tilbudene som Sunnaas gir, med fordel kunne være lagt til dem. Det er vesentlig at kvalitet og kompetanse også er et element i den dialogen. Det er ønskelig å få til en poliklinisk oppfølging lokalt og finne løsning for at kompetanse/prosedyrer er ivaretatt. 6 Anbefaling; organisering og finansiering av rehabilitering i regionen Sunnaas sykehus støtter avklaring og formalisering av pågående prosess om regionale og flerområdefunksjoner i rehabilitering, og mener at dette bør gjøres i utviklingsplanen. Sunnaas sykehus støtter at finansieringen av rehabilitering skal gjennomgås, inkl. ambulante tjenester, og viser til tidligere innspill vedr. dette. Når det gjelder «Videreutvikle samarbeidet og avtaler med private leverandører og kommunene» så støtter Sunnaas at dette er viktig, og da spesielt tilbudet ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det fremstår imidlertid som noe uklart hvilke mål HSØ har med dette og hvordan det skal gjennomføres. HSØ vil «bidra til at det er tilstrekkelig døgnkapasitet og tverrfaglig rehabiliteringskompetanse til å ivareta områdeansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering». Det siste tiåret har utviklingen vært det motsatte. Det er derfor positivt at HSØ vil bidra til at rehabiliteringsaktiviteten i områdesykehusene bygges opp for å nå målet om et bedre og mer likeverdig rehabiliteringstilbud i regionen er dette helt avgjørende. I omtale av forskning nevner planen eksplisitt at klinikknær forskning innen feltet TSB vil støttes. Sunnaas sykehus mener at dette bør nevnes tilsvarende for rehabilitering, jfr. også merknad til planens kap. 2.14 i avsnitt 2 over.
6 Avslutningsvis vil Sunnaas sykehus understreke at HSØ sin regionale utviklingsplan bør vise en tydelig retning på hvordan HSØ som eier ser Sunnaas sykehus sin rolle som regionens rehabiliteringsforetak, og hvordan denne rollen skal avklares nærmere og utvikles videre til beste for regionens og landets befolkning. Avklaring av funksjonsfordeling innenfor rehabilitering er et bidrag til dette, og Sunnaas sykehus ønsker å drøfte dette nærmere med HSØ. Sunnaas sykehus stiller spørsmål ved tanken bak at spesialsykehuset i rehabilitering i utviklingsplanen nedtones i forhold til omtale av andre aktører i regionen, og mener at i planens rehabiliteringskapittel burde Sunnaas sykehus vært løftet frem som en tung og viktig samfunnsaktør innen et fagområde som trenger et løft for at helsepolitiske målsettinger skal nås. Sunnaas sykehus HF viser for øvrig til egen utviklingsplan 2035. Målbildet og tiltakene i planen støtter opp om både føringene som ble gitt vedr. satsningsområde rehabilitering ved oppstart av planarbeidet, og om den regionale planens mål og satsningsområder. Sunnaas sykehus ønsker større vektlegging av rehabilitering i den regionale planen, gitt rehabiliteringens effekt på både pasientbehandling og bærekraftige tjenester i samfunnsperspektiv. Vedlegg: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget ved Sunnaas sykehus HF.