ECTS og DS Label. Bolognagruppen, DS- og ECTSlabel. Oslo 03.11.2010. Frank Moe, SIU

Like dokumenter
Studieinformasjon til SIU. FS Brukerforum. Oslo Frank Moe, SIU

It s not about the label. ECTS ved UiA Clare Jortveit, Internasjonal avdeling

Seminar om vitnemålstillegg

IP-seminar. Flesland. Generell info og erfaringsdeling Seniorrådgiver Frank Moe, SIU

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

NOKUTs krav til studietilbud. Tove Blytt Holmen, seniorrådgiver NOKUT

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Søknadsskriving fra A til Å

Å søke om Diploma Supplement Label. Laila Fagerdal, FS Brukerforum 3.november 2010

Hva motiverer og hva hindrer europeisk studentmobilitet?

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED.

Recognition of prior learning are we using the right criteria

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

EUROPEAN UNIVERSITIES

ECVET European credit system for vocational education and training

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Kartleggingsskjema / Survey

rapport FS (DS) OBS! Vær nøye ved kopiering av tekst fra denne malen inn i FS, sjekk font, strl, og innhold etter kopiering!

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

Emneevaluering GEOV272 V17

Multimedia in Teacher Training (and Education)

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Forskerutdanning 2.0?

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

E-Learning Design. Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture

Fellesgrader Erasmus Mundus Joint Master Degrees generell info. Frank Moe Seniorrådgiver SIU Oslo

SIU. Program for internasjonale fellesgrader, Nordic Master Programme og fellesgrader i Erasmus+ Internasjonaliseringskonferansen

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

2018 ANNUAL SPONSORSHIP OPPORTUNITIES

Felles mal for Diploma Supplement

Notat om omfang undervisning

LEARNING AGREEMENT FOR STUDIES

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Diploma Supplement. Bergen 8 desember 2010

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

LEARNING AGREEMENT FOR TRAINEESHIPS

Kvalitetssikring av utdanning. Internasjonale fellesgrader og moduler. Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen

Partnerskap Søknadsprosessen

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

LEARNING AGREEMENT FOR TRAINEESHIPS

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

LEARNING AGREEMENT FOR STUDIES

Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

Fellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe

Gaute Langeland September 2016

NORPART SØKNADSRUNDEN PÅ UIB

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

Innholdet i Diploma Supplement

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Information search for the research protocol in IIC/IID

En praktisk innføring i team-basert læring

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Midler til innovativ utdanning

Slope-Intercept Formula

Hvordan blir jeg mest mulig effektivt professor?

Forskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder

Special Pedagogical challenges in kindergartens and schools: Opportunity and growth.

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

Bjørnar Hovemoen Helge Jansen

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

Special Pedagogical challenges in kindergartens and schools: Opportunity and growth.

ECTS Users Guide Consequences and Challenges for Norwegian Institutions?

SIU. Erfaringer og utfordringer i arbeidet med fellesgrader Internasjonaliseringskonferansen Seniorrådgiver Frank Moe

APPLICATION FOR ADMISSION TO UPPER SECONDARY EDUCATION FOR SPEAKERS OF MINORITY LANGUAGES RECENTLY ARRIVED IN NORWAY

Skjema Evalueringskomiteens rapport om gjennomført midtveisevaluering Form Evaluation committee report on completed mid-way evaluation

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S

BACHELOR OF ARTS DEGREE PROGRAMS

Søkere med utenlandsk utdanning

Monitoring water sources.

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/

EQUASS ASSURANCE FORBEREDELSE AV REVISJONSBESØKET HOS TJENESTELEVERANDØREN.

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

Nordisk mobilitetsanalyse CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department

Søknadsfrist

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

Trigonometric Substitution

Transkript:

ECTS og DS Label Bolognagruppen, DS- og ECTSlabel Oslo 03.11.2010 Frank Moe, SIU 2

Bolognaprosessen Formålet med Bolognaprosessen er å skape The European Higher Education Area-EHEA, gjennom å gjøre utdanningstrukturer, grader og kvalitetsstandarder mer sammenlignbare og transparente i hele Europa Prosessen drives som et frivillig samarbeid mellom signatarlandene (nå 47 land), gjennom ministermøte hvert 2. år og arbeidsgrupper og møter i mellomperiodene (BFUG) Noen problemer i prosessen: Manglende overstatlig styring Sprikende framdrift mellom deltakerland Manglende sanksjonsmidler Utvannet (?) europeisk fokus 3

Bolognaprosessen - Action lines Qualifications frameworks Three cycle system Joint degrees Mobility Recognition Quality assurance Social dimension Employability Lifelong learning EHEA in a global context Stocktaking Bologna beyond 2010 (EHEA 2020) 4

Hva er Diploma Supplement? The Diploma Supplement (DS) accompanies a higher education diploma, providing a standardised description of the nature, level, context, content and status of the studies completed by its holder. 5

Hva er Diploma Supplement? New qualifications proliferate worldwide and countries are constantly changing their qualification systems and educational structures. With an increasing number of mobile citizens seeking fair recognition of their qualifications outside their home countries, the nonrecognition and poor evaluation of qualifications is now a global problem. Since original credentials alone do not provide sufficient information, it is very difficult to gauge the level and function of a qualification without detailed explanations. 6

Hva er Diploma Supplement? The Diploma Supplement is a response to these challenges, aiding mobility and access to lifelong learning opportunities. It promotes transparency in higher education and fair and informed judgements about qualifications. It also accommodates rapid changes in qualifications. 7

Hva er Diploma Supplement? National higher education institutions produce the supplement according to a template jointly developed by the European Commission, the Council of Europe and UNESCO. It has eight sections of information identifying the holder of the qualification; the qualification, its level and function; the contents and results gained; certification of the supplement; details of the national higher education system plus any additional information. A description of the national higher education system within which the individual named on the original qualification graduated has to be attached to the Diploma Supplement. This description is provided by the National Academic Recognition Information Centres (NARICs). (NOKUT) 8

Hvorfor Diploma Supplement? For higher education institutions, the benefits are: It facilitates academic and professional recognition, thus increasing the transparency of qualifications; It protects national/institutional autonomy while offering a common frame which is accepted all over Europe; It promotes informed judgements about qualifications that can be understood in another educational context; It raises the visibility of the institution abroad; It promotes the employability of their graduates at national and international level; It helps to save time since it provides the answers to a lot of recurrent questions put to administrative services in institutions about the content and portability of diplomas. 9

Hvorfor Diploma Supplement? For students, the Diploma Supplement offers: A diploma that is more readable and easily comparable abroad; A precise description of their academic career and the competencies acquired during the study period; An objective description of their achievements and competencies; Easier access to opportunities of work or further studies abroad; and It fosters their employability. 10

Hva er DS Label? A Diploma Supplement label is to be awarded to Higher Education Institutions which deliver a Diploma Supplement, to all graduates in all first and second cycle programmes offered by that institution, in accordance with the model developed by the European Commission, Council of Europe and UNESCO. Diploma Supplement Label applications must demonstrate that all the elements of the model developed by the European Commission, Council of Europe and UNESCO are included. The numbering of this model must be respected throughout. Applicants are encouraged to consult the Diploma Supplement Explanatory Notes carefully when preparing their Label application (..). Adding/modifying elements which do not feature in the Diploma Supplement Explanatory Notes is not acceptable. 11

Hva er DS Label? For å få DS Label må institusjonen dokumentere at den oppfyller minstekravene knyttet til utstedelse av Diploma Supplement. DS er i det foreskrevne formatet DS utstedes gratis og uoppfordret etter gjennomført studieprogram DS utstedes på engelsk (eller et annet stort språk, evt i tillegg til nasjonalt språk) 12

Hva er ECTS? ECTS makes teaching and learning in higher education more transparent across Europe and facilitates the recognition of all studies. The system allows for the transfer of learning experiences between different institutions, greater student mobility and more flexible routes to gain degrees. It also aids curriculum design and quality assurance. 13

Hva er ECTS? Institutions which apply ECTS publish their course catalogues on the web, including detailed descriptions of study programmes, units of learning, university regulations and student services. 14

Hva er ECTS? Course descriptions contain learning outcomes (i.e. what students are expected to know, understand and be able to do) and workload (i.e. the time students typically need to achieve these outcomes). Each learning outcome is expressed in terms of credits, with a student workload ranging from 1 500 to 1 800 hours for an academic year, and one credit generally corresponds to 25-30 hours of work. (NB! Norge, som eneste land, har ikke et nasjonalt angitt nivå for student workload) 15

Hva er ECTS? A series of ECTS key documents help with credit transfer and accumulation course catalogues, learning agreements, transcript of records and Diploma Supplements (DS). Although ECTS can help recognition of a student s studies between different institutions and national education systems, higher education providers are autonomous institutions. The final decisions are the responsibility of the relevant authorities: professors involved in student exchanges, university admission officers, recognition advisory centres (ENIC-NARIC), ministry officials or employers. 16

Hva er ECTS Label? Et kvalitetsstempel som gis til institusjoner som oppfyller vesentlige kriterier mht implementering av ECTS, i særdeleshet relatert til Student Workload og koblingen til Læringsutbytte. Label er et signal om at institusjonen er/ønsker å være en internasjonal aktør. 17

Hvorfor ECTS Label? Direkte konsekvenser for de norske studentene (utvekslings- og gradstudenter) de utenlandske studentene (utvekslings- /gradsstudenter) faglig ansatte (hjemmeinstitusjon og i utlandet) administrativt ansatte (hjemmeinstitusjon/ i utlandet) GJØR DET FOR INSTITUSJONENS SKYLD! IKKE FOR DEPARTEMENTETS OG/ELLER BRYSSELS SKYLD!! 18

Hvorfor ECTS Label? Indirekte konsekvenser: * Fokus på internasjonalisering * Tidlig fokus på beskrivelse av læringsutbytte * Fokus på forholdet m. studiepoeng studentens arb.belastning * Større tospråklig informasjonsbevissthet * Større tospråklig selvtillit * Større fokus på kvalitetssikring av engelsk språk * Stolthet over et vellykket fellesløft * Samlende ved institusjonsbygging * Satt på norgeskartet * Satt på europakartet internasjonal prestisje * Drahjelp ved rekruttering av internasjonale partnerinstitusjoner, studenter og ansatte med fremmedkulturell bakgrunn 19

Hva skal vi med Labels? Gjør vi ikke allerede disse tingene? og hvor meningsfylt er det f eks å beskrive norske kurs med bare norske studenter på engelsk? 20

Litt historikk Først lansert i 2003-4 opphold 2006-2008, relansert i 2009 Norge fikk innvilget 1 ECTS Label i runde 1 (21 i alt) Norge fikk innvilget ca 25 DS Labels (av ca 50 i alt) Resultater fra inneværende programperiode: ECTS Label 2009: Norge 1 (UiA) av 23 DS Label: Norge: 5 (av 52) ECTS Label 2010: Norge 0 (av 5) DS Label: Norge: 4 (av 53) 21

Prosess Informasjon om utlysning etc sendes ut fra NA Informasjonsmøte/seminar avholdes Evt også andre informasjonstiltak (eks NOKUTseminar vår 2009) Bolognaekspertene kan nyttes til veiledning i forkant av søknadsfristen. Søknaden sjekkes for formelle mangler av NA, med noe mulighet for ettersending/oppretting Søknaden vurderes først nasjonalt, via NA-kontoret. I Norge har vi brukt 3 av Bolognaekspertene til vurderingene. 22

Prosess Ekspertene arbeider hver for seg og gir kommentarer på ulike punkter ved søknaden. Endelig utvelgelse skjer i felles møte mellom alle tre. De utvalgte søknadene sendes inn til fornyet vurdering i Brussel, og endelig beslutning om tildelinger fattes der. Melding om tildeling sendes fra EACEA direkte til institusjonene, med kopi til NA Formell tildeling av Label skjer ved et arrangement i Brussel. 23

Litt historikk (Tot.NA Brussel Label) ECTS Label 2009: 63 36 23 DS Label 2009: 161 92 52 Norge: ECTS Label 2009: 1-1 1 DS Label 2009: 26 5 5 Europa: ECTS Label 2010: 39-15 5 DS Label 2010: 137 73-53 Norge: ECTS Label 2010: 0-0 - 0 DS Label 2010: 18 4-4 24

Norske institusjoner med Label i inneværende programperiode: DS: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Bodø Høgskolen Stord-Haugesund Høgskolen i Østfold Norges Musikkhøgskole Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Stavanger ECTS: Universitetet i Agder 25

Noen konklusjoner etter to søknadsrunder: Tiltaket har ikke vært noen stor suksess på europeisk nivå. Dette gjelder særlig for ECTS Label, men også DS Label burde hatt større antall søkere og tildelinger. EACEA er likevel moderat fornøyd så langt, og ønsker å fortsette tiltaket. Det er også store forskjeller mellom land. Noen har satset på dette, mens andre i stor grad har ignorert det. For Norges vedkommende har responsen i form av søknader til DS Label for så vidt vært bra, men uttellingen langt under det forventede. Søknadsvurderingene har avdekket en rekke svakheter ved gjeldende praksis, selv om mange av institusjonene som har fått avslag, vil anse påpekningene dels som bagateller. Men det har ført til økt oppmerksomhet rundt DS og kvaliteten på disse, selv om DS Label i seg selv først og fremst er knyttet til en del tekniske kvalitetskriterier. 26

Noen konklusjoner etter to søknadsrunder: Label-kriteriene er oftest nokså detaljerte og er veldig enten/eller. I søknadsrunden for 2010 var det en forsiktig oppmykning, men vurderingen er fortsatt i hovedsak rettet mot oppfylling av spesifikke krav, ikke en generell vurdering av kvalitet. Arbeidet med Label-søknad er først og fremst internt kvalitetsarbeid, og bør derfor forankres høyt opp i organisasjonen. Alle søknader videresendt fra Norge er blitt godkjent ved den endelige utvelgelsen => grundig prosess 27

Søknadsrunden 2011 Utlysning: Oktober 2010 Søknadsfrist: 15 mai 2011 Informasjon og oppfølging: Informasjon om utlysning med aktuelle dokumenter sendes alle institusjoner. Informasjon legges ut på www.siu.no ECTS Label: Utvalgte institusjoner følges tett opp -> møte i Kristiansand 20.10.2010 DS Label: Veiledningsseminar, ca januar 2011, for øvrig oppfølging iht henvendelser 28

SIU v/ Frank Moe, 55 30 38 48 frank.moe@siu.no www.siu.no Bolognaprom@siu.no 29