VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

Like dokumenter
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

Områdeemnet ved nye NTNU

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer:

Dannelse som element i teknologutdanningene

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Læreplan i fremmedspråk

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Studieplan for Rådgivning 2 (30 sp) Studieåret 2016/2017

Studieplan 2019/2020

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

NTNU KOMPiS//HiST. Studieplan for Rådgivning II (30 SP) 2012/2013

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Studieplan - KOMPiS Drama

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

Studieplan 2019/2020

N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Forslag til ny fellesemneordning ved NTNU. Tilråding:

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Studieplan 2018/2019

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl terje karlsen tale skjølsvik

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

NTNU KOMPiS/HIST. Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2012/2013

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Studieplan 2013/2014

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Studieplan 2018/2019

NTNU S-sak 51/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2011/5669 N O T A T

Universitetet i Stavanger Styret

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Studieplan for master i psykisk helse

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2012/2013

Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Sosialt arbeid, sosionom

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Transkript:

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017

1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret 2019/2020. I det videre defineres de sentrale begrepene i ordningen: områdeemnet, studieområder og generiske tematikker. Forholdet mellom disse kan innledningsvis illustreres slik: 2. Områdeemnet Områdeemnet er et emne på 7,5 studiepoeng som er felles for alle, eller flere, studieprogram innen et studieområde ved NTNU som faller inn under ordningen nevnt i forskrift om studier ved NTNU 4-11. Begrepet studieområdeforvalter innføres for å beskrive forvaltningsansvaret som gjennom områdeemneordningen legges til samarbeidende fakultet og forvaltningsutvalg i et studieområde. Dette innebærer ikke en endring i den ordinære ledelseslinjen ved NTNU knyttet til studieprogramporteføljen. Videre i veiledningen brukes begrepet studieområdeforvaltere med denne betydningen. Studieområdeforvalterne innen hvert enkelt studieområde kan utvikle inntil fire (4) områdeemner for sine programmer. Det vil dermed være inntil fire områdeemner tilgjengelig for studieprogrammene innen et studieområde. Studentene skal ikke kunne velge områdeemne fra et annet studieområde enn «sitt eget». Begrunnelsen for denne styringen ligger i den rollen studieområder og generiske tematikker er gitt i ordningen. Det er fakultetene/forvaltningsutvalgene som avgjør om det skal være valgfrihet mellom områdeemnene for studentene innen et studieområde, eller om studentene kun skal ha ett områdeemne, som da blir obligatorisk. 1

Det er ikke lagt noen begrensning i hvor mange generiske tematikker et studieområde kan velge, men det ligger implisitt en begrensning i det at et studieområde kan ha inntil fire områdeemner. En valgt generisk tematikk kan dermed realiseres i ett eller flere områdeemner innenfor et studieområde. Hovedinnholdet i et områdeemne skal uansett svare ut én av de generiske tematikkene som er valgt av studieområdeforvalterne i det aktuelle studieområdet. Innen et studieområde skal ett enkelt områdeemne utgjøre en kobling mellom innholdet i flere studieprogram og en valgt generisk tematikk. Områdeemnet skal dermed være områdespesifikt og fagnært, samtidig som det skal være av mer allmenn karakter enn studieprogrammets fagspesifikke emner. Innenfor de rammene studieområdet setter, skal et områdeemne gi program- og profesjonsovergripende kompetanser uten å doble øvrige emner i studieprogrammet. Områdeemnet er et fellesemne som skal nyttes av flere program innen studieområdet, men skal som alle andre ordinære emner ha en ansvarlig enhet (institutt og fakultet). Områdeemnet skal svare ut de formelle krav som stilles i «Veiledning for utvikling av studieplaner og emnebeskrivelser ved NTNU» og faller inn under regulære ordninger knyttet til utvikling, gjennomføring, kvalitetssikring og revidering som øvrige emner i NTNUs studieportefølje. Områdeemnet kan utvikles i fellesskap av studieområdeemneforvalterne i studieområdet, eller hentes inn fra andre emneutviklere i det respektive studieområdet. Under «faglig innhold» i emnebeskrivelsen skal det oppgis hvilken generisk tematikk områdeemnet i studieområdet svarer ut. 3. Studieområder Studieområdene innenfor områdeemneordningen er en inndeling av studieprogrammene ved NTNU i avgrensede faglige fellesskap, som forener en institusjonell integrasjonstankegang og faglige ambisjoner. Ordningen bygger på en oppfatning av at de vedtatte studieområdene representerer reelle faglige felleskap, men den søker også å stimulere til økt samarbeid. Alle studieprogram som faller inn under 4-11 første avsnitt punkt b i forskrift om studier ved NTNU skal, innenfor områdeemneordningen, tilhøre et studieområde. Det vil ligge til fakultet og forvaltningsutvalg å bestemme hvilket studieområde det enkelte studieprogram som omfattes av ordningen skal tilhøre til enhver tid. Hovedoppgaven for studieområdeforvalterne i et studieområde er i fellesskap å velge de generiske tematikkene som skal være gyldige innenfor dette studieområdet. Studieområdeforvalterne har videre ansvar for å realisere de valgte generiske tematikkene i felles og relevante - maksimalt fire (4) - områdeemner for studieprogrammene innad i studieområdet. Studieområdet danner dermed den faglige overbygningen for områdeemnene som er felles for de studieprogrammene som tilhører et studieområde. Kravet om at områdeemnene skal utvikles og velges innenfor studieområdene, og at antallet emner begrenses til fire (4), er begrunnet både praktisk/logistisk (det vil lette planlegging og gjennomføring) og faglig (det sikrer et faglig fellesskap som de generiske tematikkene kan ta avsett i for utvikling av områdeemner). 2

I områdeemneordningen har NTNU følgende studieområder: 1. Humaniora og estetiske fag 2. Lærer- og lektorutdanning 3. Medisin og helse 4. Realfag 5. Samfunnsvitenskap 6. Teknologi 7. Økonomi, ledelse og administrasjon Det er fakultet og forvaltningsutvalg som selv har myndighet til å definere et studieprogram «inn» eller «ut» av et studieområde, men dette må skje i samarbeid med aktørene i avgivende og mottakende studieområde. Ved eventuelle endringer av studieprogramtilhørighet etter at områdeemneordningen er innført (etter høsten 2019), må studieområdeforvalterne (både avgivende og mottagende) involvere seg, og i fellesskap komme frem til riktig tilhørighet. Studieområdet utgjør et faglig fellesskap og en endring av programtilhørighet må være et resultat av en faglig vurdering. Det er viktig å påse at eventuelle endringer i studieprogramtilhørighet gjøres på et tidspunkt som sikrer at øvrige frister for studieplanarbeid opprettholdes og sees i sammenheng med dette arbeidet. Det er viktig å være klar over at en endring i studieprogramtilhørighet kan ha ringvirkninger med tanke på valg av generiske tematikker, sammensetning av det faglige fellesskapet, og utforming av de begrensede antall områdeemner (maks 1-4). Endringer bør av den grunn gjøres tidlig i en studieplanprosess og ha vært gjenstand for inngående faglige konsultasjoner. Dersom studieområdeforvalterne ikke kommer til enighet løftes saken til Utdanningsutvalget som gir råd til Rektor før endelig vedtak fattes. Eventuelle endringer i antall studieprogram som tilhører et bestemt studieområde skal ikke medføre endringer i maksimalt antall områdeemner. Det må fremgå av studieplanen hvilket studieområde studieprogrammet tilhører. Ved opprettelse av nye studieprogram skal studieområdetilhørighet meldes inn som del av fakultetets innmelding ved opprettelse av nye studieprogram i styresaken om studieporteføljeutvikling. 4. Generiske tematikker De generiske tematikkene danner rammen for studieområdenes utarbeidelse av områdeemner. De generiske tematikkene angir utvalgte faglige fokusområder hvor NTNU kan bidra på en særegen måte i kunnskapsutviklingen. De generiske tematikkene reflekterer NTNUs verdigrunnlag gjennom å vektlegge utviklingen av studentene som demokratiske og ansvarlige samfunnsborgere, stilt overfor nasjonale og globale kunnskapsutfordringer. De generiske tematikkene er virkemidler i utviklingen av studieprogrammenes relevans innen arbeidsog samfunnsliv, og skal bidra til realiseringen av områdeemner som utfyller og kompletterer kjernekompetansen i studieprogrammene. Det er studieområdeforvalterne innen hvert studieområde som i fellesskap selv velger de generiske tematikkene som skal være gjeldende for sitt respektive studieområde. 3

Antallet valgte generiske tematikker må stå i forhold til antallet områdeemner som oppad er begrenset til fire. Valg av generiske tematikker må nødvendigvis være gjort før arbeidet med utarbeidelse av 1-4 områdeemner innen studieområdet kan igangsettes. Eventuelle valg av nye eller andre generiske tematikker etter oppstart av ordningen høsten 2019 kan kun skje i sammenheng med øvrige revideringer innen studieområdet og må sees i sammenheng med øvrig studieplansyklus. Etikk 1. Etikk 2. Innovasjon og entreprenørskap 3. Kunnskap, læring og danning 4. Ledelse 5. Medborgerskap og politikk 6. Natur, miljø og bærekraft 7. Teknologi 8. Tverrfaglig samhandling Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes etikkkompetanse med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner innenfor denne tematikken vil studentene kunne arbeide med etiske utfordringer knyttet til sitt fags yrkesutøvelse, undersøke aktuelle etiske kontroverser i fagområdet og de ulike posisjoner som finnes i samfunnet, eller arbeide med aktuelle etiske debatter knyttet til de samfunnsutfordringer som fagfeltet forventes å kunne løse. Studentene vil få kunnskap om etiske teorier og tilnærminger og oppnå innsikt i hvordan etiske utfordringer kan identifiseres, forstås og håndteres innenfor eget fagområde eller yrkesutøvelse. Innovasjon og entreprenørskap rundt innovasjon og entreprenørskap, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner med vekt på innovasjon vil studentene kunne arbeide med problemstillinger knyttet til utvikling av varer og tjenester eller utvikling av anvendelsesområder, primært innenfor eksisterende virksomheter og organisasjoner. I emner orientert mot entreprenørskap vil det legges vekt på forretningsutvikling og nyskaping, samt sosialt og kulturelt entreprenørskap. Studentene vil få kunnskap om teorier om innovasjon og entreprenørskap og få kjennskap til praktiske eksempler fra feltet. Studentene vil utvikle evne til å reflektere over egen kompetanse opp mot behov og utfordringer i arbeidsmarkedet og samfunnet. Kunnskap, læring og danning rundt kunnskap, læring og danning i profesjons- og samfunnsperspektiv, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner innenfor denne tematikken vil studentene arbeide med forskning- og kunnskapsbaserte tilnærminger til feltet. Emner vil kunne fokusere på viktige forskjeller som ligger i tilnærmingene kunnskap, læring og danning. Studentene vil få innsikt i rådende diskurser i feltet, samt få trening i å reflektere over konsekvensene av forskjellige posisjoner for utforming av læringsprosesser inn mot egne fagområder. 4

Ledelse i å lede hele eller deler av virksomheter og organisasjoner, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner under denne tematikken vil studentene kunne arbeide med utfordringer knyttet til ledelse, økonomisk styring, personalutvikling og organisasjonsforståelse og - utvikling. Studentene vil få innsikt i typiske utfordringer knyttet til ledelse og organisasjon innenfor eget fagfelt, og få grunnleggende trening i å analysere slike utfordringer. Medborgerskap og politikk rundt medborgerskap og dets politiske og samfunnsmessige betingelser, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner under denne tematikken vil studentene kunne arbeide med problemstillinger rundt demokrati og medvirkning, det være seg i politiske prosesser og institusjoner eller innenfor arbeidsliv, kultur og helse/velferd. Studentene vil få kunnskap om teorier og praksiser rundt demokrati og medvirkningsprosesser med relevans for eget fagområde, samt få trening i å analysere utfordringer knyttet til dette. Natur, miljø og bærekraft rundt bærekraftig samfunnsutvikling, med særlig vekt på forvaltning av natur-ressurser, og med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområde. I emner under denne tematikken vil studentene kunne arbeide med forholdet mellom bærekraft og økonomisk vekst og med politiske og verdimessige mekanismer knyttet til ressursforvaltning. Studentene vil få innsikt i teorier om bærekraftig naturforvaltning og metoder for å vurdere bærekraftighet, samt få trening i å beskrive og reflektere over fagrelevante saksforhold i samfunnsdebatten som berører bærekraftighet. Teknologi Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes forståelse for teknologi og teknologiens kontekster, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner innenfor denne tematikken vil studentene kunne arbeide med forskjellige teknologiers forutsetninger, anvendelser og betydning for samfunnsutviklingen. Emner vil kunne ta utgangspunkt i et bredt teknologibegrep som omfatter så vel systemer og hjelpemidler (f.eks. språk) som kunnskapsbaserte verktøy, teknikker og fremgangsmåter. Studentene vil arbeide med forståelse av teknologi som begrep, tilegne seg grunnleggende teknologihistorie, samt identifisere og håndtere utfordringer knyttet til programrelevante teknologier. Tverrfaglig samhandling rundt tverrfaglig samhandling, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner under denne tematikken vil studentene kunne arbeide med utfordringer knyttet til møtet mellom utøvelsen av eget fag og andre fag/profesjoner, både innenfor tverrfaglige, sammensatte team og i andre sammenhenger. Studentene vil få kunnskap om gruppeprosesser og samhandling, oppnå innsikt om programrelevante praksiser som inneholder krav om tverrfaglig samhandling, samt få trening i å identifisere og analysere utfordringer i slike praksiser. 5