Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en ipad! NR 1. VÅRUTGAVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Det nye er biometri 16 Husk å velge kraftleverandør Dersom du ikke har valgt kraftleverandør, risikerer du å betale mange tusen kroner ekstra per år, fastslår RLKs markedsmedarbeidere David Engen og Mariann Lorentsen. Se side 8 9 Bærekraftige lokalsamfunn er viktigst 2 Stabil nettleie 4 Flere sider med gode råd 10
ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: 22 00 11 50 Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502 7848 Ansvarleg redaktør Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: 22 00 11 50 Mer enn penger Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger. Abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: 24 10 16 55 Mobil: 92 22 20 33 Produksjon Artko Grafisk Produksjon post@artko.no Tlf: 22 09 89 00 Design Anette Stabenfeldt design@energi-nett.no Lokal forankring har vært avgjørende for utbygging av strømnettet. Historisk ble strømnettet bygget og finansiert av lokale muskler og midler, organisert gjennom kommunale etater. Andres Sætre, daglig leder i Tinn Energi, mener historien er viktig for å forstå hvilken rolle kraft- og nettselskapene spiller i norske lokalsamfunn: Utbyggingen av det lokale strømnettet var kanskje det viktigste infrastrukturbidraget til etableringen av moderne og levende lokalsamfunn omkring i landet i sin tid. Nett-Norge har stort sett vært lokalt organisert fra starten av elektri fiseringen til langt opp på 1990-tallet, og det er slik sett naturlig at nettselskapene har en betydelig og aktiv posisjon i sine nettområder. Frode Næsvold, elverksjef i Bindal Kraftlag, trekker fram lokal sysselsetting som særlig viktig: Selskapene benytter seg av lokale leverandører når det er mulig. Studier viser at de lokale verkene har stor betydning for sysselsetningen i distriktene. Vi har Lærlingene drar fordel av at energiselskapene er til stede i lokalsamfunnet. satset på inntak av lærlinger med lokal forankring, og har lyktes godt. tekst: sigurd oland nedrelid ill. Foto: hanne ringen viten, bkk Utgiver Energi Forlag AS www.energi-nett.no Slik bidrar selskapene lokalt Energi Forlag AS eies av Europower AS, som er del av NHST Media Group AS Sysselsetting og kompetanse. Tilbyr varierte arbeidsplasser der noen krever høy kompetanse både på små og store steder. Samarbeider med lokale skoler og tilbyr lærlingplasser. Benytter seg av lokale innkjøpsordninger som bidrar til sysselsetting og verdiskaping også i andre næringer. Lokal næringsutvikling. Bidrar med høy kompetanse og finansielle muskler til annen utbygging som investeringer i moderne kommunikasjonsnett. For eksempel har fiber mange steder blitt bygget ut av nettselskapene. Selskapene deltar også som en aktiv part i lokal småkraftutbygging. Økonomisk. Utbyttet går til eierne, som ofte er kommunene. Skatt mottas også av kommunene. I 2012 bidro kraftnæringen med 5,5 mil liarder kroner til kommuner og fylker. Selskapene deler ut sponsor midler til lokale lag og foreninger innenfor idrett og kultur. Kjære leser Framtida er elektrisk, skriver vi i denne utgaven av Vår Energi. Stadig flere produkt som krever strøm, er på vei inn i det norske markedet. En av de viktigste nye strømbrukerne er elbilen. Økt strømforbruk og nye strømbaserte produkter krever mer fornybar strøm og mer nett for å frakte strømmen fra produksjonsstedet og dit det er behov for den. I Norge satses det derfor kraftig på utbygging av nett på alle nivå. Heldigvis vil de smarte strømmålerne som skal være installert før 2019, hjelpe oss med å bruke strømmen mer rasjonelt og effektivt. I tillegg kan en rekke tilleggstjenester følge med de smarte målerne. Det kan være alarm- og trygghetstjenester, kommunale velferdstjenester, jordfeilovervåking og fjernstyring av strømforbruket. Du kan lese om hvordan energiselskapene jobber før og under ekstremvær. Du kan også lese om at inntektsrammene for nettselskapene totalt er kuttet med nesten 20 prosent for 2014, men at nettleia likevel er relativt stabil. Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger. Du får gode råd om hvordan du skal unngå brann, og hvordan du skal forholde deg dersom det likevel skulle begynne å brenne. Studer også det som står om effektiv energi bruk og etterisolering. Inne i bladet finner du det tradisjonelle premiekryssordet og konkurransen hvor du kan vinne en ipad. God lesing! Fredrik Kveen Ansvarlig redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer. 2
Når stormen rammer Når det oppstår feil i høyspentnettet, viser systemet hvor feilen ligger, slik at vaktmannskaper kan rykke ut og starte utbedringen. Arvid Skinnes fra Sykkylven Energi overvåker driftskontrollsystemet. Trefall står for mange av strømbruddene. Les mer om hvordan energiselskapene jobber for å sikre deg strømmen. Stormene som rammet Vest- og Midt-Norge før jul, var en påminnelse om hvor sårbare vi er for naturens krefter. Strømmen vi tar for gitt, kan plutselig forsvinne. Trond Lauritsen, administrerende direktør i Sykkylven Energi, forteller hvordan de forberedte seg i timene før stormen slo innover Møre-kysten med orkan styrke i kastene: I en slik situasjon gjennomføres det en rekke tiltak lokalt, med fokus på å forebygge hendelser samt å rette feil så raskt som mulig. Vi følger nøye med på værmeldingene, og tar en ekstra kvalitetssjekk på beredskapslageret for å forsikre oss om at vi har nødvendig reparasjonsmateriell, som stolper og linjer, tilgjengelig. Et annet tiltak er å sjekke dieselaggregatene. Aggregatene kan på kort varsel fraktes ut til områder som er rammet. I tillegg skaffet vi oss oversikt over tilgjengelig personell. Trær som faller over ledningene, er årsaken til de fleste strømbruddene, viser erfaringer fra stormene før jul. Lauritsen kan fortelle at hans selskap gjør flere tiltak for å unngå trefall. Vi har lagt over femti prosent av nettet under bakken, og har en klar strategi om å kable mer. Vi lager også et masket nett med flere framføringsveier og seksjonerer nettet slik at det blir mindre sårbart for trefall. Selskapene hugger også trær rundt ledningene slik at trærne ikke skal falle over nettet. Minimumskravene for rydding, slik at strømmen kommer fram, fastsettes av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Lauritsen mener det godt kunne vært krav om bredere tregater, men erkjenner at det er en balanse mellom forsyningssikkerhet og naturinngrep. Arthur Gjengstø, seksjonssjef i NVE, mener behov for rydding kan drøftes, men at selskapene kan rydde bedre og bli flinkere på deling av kunnskap: Spørsmålet er ikke nødvendigvis om det ryddes nok, men om det kan ryddes smartere. Vi tror på lokale vurderinger, og på hva man kan lære av andre. Det virker som om det er lite systematisk deling av slik kunnskap på tvers av selskapene. Det er viktig at nettselskapene tar dette på alvor, bygger kunnskap og har en god dialog med grunneierne. Selskapene taklet førjulsstormene godt, ifølge Gjengstø. Han mener at mobiliseringen av personell var rask, at kunnskapen om nettet og terrenget var god, og at samarbeidet på tvers av selskapene fungerte. Samtidig mener han trefall utgjorde et problem, og at noen selskaper kunne vært enda flinkere på å levere informasjon til kundene og myndighetene. tekst: sigurd oland nedrelid foto: Tommy Rasmussen Dette skjer hvis strømmen faller ut Varsling. Skjer linjeutfallet i høyspentnettet, får nettselskapet alarm gjennom driftskontrollsystemet. Hvis det er feil på lavspentnettet, vil ikke alarmen gå av. Da er nettselskapet avhengig av at folk ringer til driftssentralen, som er døgnbemannet. Reparasjon på avstand. Vakthavende vil forsøke å prøvekople. Hvis for eksempel en fugl er årsaken, vil strømmen komme tilbake, men hvis strømbruddet skyldes trefall, vil det bli en ny kortslutning. Da må driftssentralen kalle ut montørvakter. Reparasjon i felten. Montørvaktene vil rykke ut, og raskest mulig komme seg til området man tror feilen har oppstått. Feltmannskapene søker og måler seg bakover i nettet mot transformatoren for å finne feilen. Når årsaken til strømstansen er identifisert, utføres sikkerhetstiltak, og feilen repareres. Slik jobber selskapene for å unngå strømbrudd Systematisk vedlikehold. Linjesaumfaring, inspeksjon med helikopter og dokumentasjon med bilder. Faste besøk på alle nettstasjoner og periodevis vedlikehold på nettkomponenter. Unngå trefall. Legger kabler i bakken, rydder tregater og deler kunnskap om effektiv skogrydding mellom selskapene. Bygger nettet smart. Lager et masket nett med ringdrift, slik at så mange kunder som mulig ikke er avhengig av kun én linje. 3
Kutt i inntektsrammene Inntektsrammene for nettselskapene er totalt kuttet med nesten 20 prosent for 2014 sammenlikna med fjoråret. Hvorfor kuttes ikke nettleia like mye? Trond Svartsund, næringspolitisk rådgiver for nett i Energi Norge, forklarer oss sammenhengen: På kort sikt, fra et år til et annet, vil ikke nettleia nødvendigvis påvirkes så mye av svingninger i inntektsrammene. Årsaken er blant annet ordningen med merinntekter og mindreinntekter som gir stabilitet i inntektsrammene, og at mange andre faktorer påvirker nivået på nettleia. Dessuten ønsker mange selskaper at kundene skal sikres stabil og forutsigbar nettleie. Det har nemlig vist seg at inntektsrammene kan variere mye fra år til år. I år reduseres de med 20 prosent, og fra 2012 til 2013 økte de med nesten 30 prosent. Da er det kanskje like greit at nettleia har holdt seg mer stabil enn inntektsrammene. Ifølge Svartlund vil om lag 80 prosent av nettselskapene sette ned nettleia eller holde den stabil i år, til tross for den store nedgangen i inntektsrammer. Da det motsatte skjedde i 2013, hvor nettselskapene fikk muligheten til å ta mye større inntekter, holdt likevel 70 prosent av selskapene nettleia stabil. Nettleia vil likevel trolig øke i tida framover. Norge står foran en storstilt utbygging av fornybar kraft, og trenger dermed flere ledninger. Investeringene i nettet er planlagt å øke i framtida. tekst: sigurd oland nedrelid foto: statnett Reiten-utvalget Utvalget skal foreslå hvordan strømnettet bør organiseres best mulig, og hvordan forskjellene i nivået på nettleia mellom nettselskapene kan reduseres. Færre får redusert nettleie Om lag 30 000 kunder som bor i distrikter med høye nettleier, opplever en reduksjon i sine tariffer i 2014 gjennom nettutjevningen. Dette er 60 000 færre sammenliknet med fjoråret. Nettutjevningen er kuttet med 75 prosent av det borgerlige stortingsflertallet, fra 120 til 30 millioner kroner. Nivået er dermed tilbakeført til 2006-nivået da nettutjevningen ble innført. Kuttet innebærer at antallet kunder som omfattes av ordningen, reduseres fra 90 000 til 30 000. De 30 000 kundene som omfattes av nettutjevningen, får i snitt 5,7 øre per kilowattime lavere nettleie. Gjennomsnittshusstanden sparer dermed 1140 kroner i året gjennom nettutjevningen, beregnet med et årlig forbruk på 20 000 kilowattimer. Men det er store lokale forskjeller i hvor stor støtten gjennom nettutjevningen er. I 2014 vil støtten variere fra 22 til 1 øre per kilowattime. Se oversikten. Stortinget bevilger midler til nettutjevningen for å gi lavere nettleie i områder med vanskelige forsyningsforhold. De viktigste årsakene til høy nettleie er avstand mellom kundene og vanskelige geografiske forhold. Det er derfor typisk at det er i distriktene man finner høyere nettleie. Nettselskapene pliktes å bruke tilskuddet til direkte å redusere sine kunders nettleie. 4
men stabil nettleie Selskapenes tilskudd gjennom nettutgjevningen i 2014: Nettselskap Fylke Gjennomsnittlig tilskudd i øre/kwh * Totalt tilskudd i mill kroner Tysnes Kraftlag SA Hordaland 21,86 8,9 Rødøy-Lurøy Kraftverk AS Nordland 10,93 8,6 Nore Energi AS Buskerud 5,57 1,6 Bindal Kraftlag SA Nordland 5,45 1,3 Rauland Kraftforsyningslag Telemark 4,56 2,7 Uvdal Kraftforsyning SA Buskerud 4,02 1,0 Ballangen Energi AS Nordland 3,95 1,8 Fitjar Kraftlag PL Hordaland 2,82 1,3 Drangedal Elverk KF Telemark 1,95 1,0 Flesberg Elektrisitetsverk AS Buskerud 1,61 0,8 Fusa Kraftlag SA Hordaland 1,26 0,9 Inntektsrammene settes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hva er inntektsrammene? Inntektsrammene bestemmes av myndighetene ved NVE. Distribusjon av strøm er et såkalt naturlig monopol. Årsaken er at det ikke er mulig å ha flere konkurrerende strømkabler for distribusjon av strøm. Dermed har ditt lokale nettselskap et regionalt monopol. Utregningen for inntektsrammene er likevel lagt opp slik at nettselskapene må drive effektivt for å øke avkastningen, og slik at de ikke skal ta for høy nettleie. Dersom et nettselskap et år tar mer enn inntektsrammene tillater, må de neste år betale tilbake overskuddet til kundene. Overskuddet inkludert renter skal da betales tilbake i form av lavere nettleie. Slik er systemet lagt opp for å sikre stabile vilkår for kundene, og en nettleie som ikke vokser seg for stor. Oversikt over kostnadskomponenter i nettleia, eksklusive mva. Forbruksavgift 31 % Enova-avgift 3 % Kapital og avkastning 14 % Andre driftskostnader 5 % Hva er nettleie? Nettleia er prisen du betaler for å få strømmen inn til huset ditt. Kraftprisen er prisen du betaler for å bruke strøm. Nettselskapene har naturlige monopol fordi det ikke er mulig med konkurrerende kraftledninger. Derfor bestemmes nivået på nettleia av ditt nettselskap, i Nettap 10 % Lønn 14 % Drift og vedlikehold 23 % Kilde: Energi Norge motsetning til kraftprisen der du kan velge fritt blant mange tilbydere. Nettleia skal gi nettselskapet inntekter for å dekke kostnader ved transport av strøm, drift og utvikling av nettet. NVE kontrollerer at nettselskapene ikke tar for høy nettleie. 5
Smart revolusjon Smarte strømmålere (AMS) er første steg på veien mot den nye generasjonen strømbruk. Satsing på fornybar kraftproduksjon over hele Europa og Norge stiller nye krav til strømnettet og til forbruket. Dessuten øker det elektriske forbruket vårt: elbiler er på full fart inn i det norske markedet, og oljefyren skiftes ut. Heldigvis skal smarte strømmålere (AMS) hjelpe oss med å bruke strømmen mer effektivt. Den store fordelen for kundene med smarte strømmålere er at de får bedre informasjon om eget forbruk, og at de slipper å lese av forbrukstallene selv. Dette gir kundene bedre muligheter til å styre eget forbruk, sier Arne Venjum, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tilleggstjenester. Strømavlesning og forbruksrapporter vil bli sendt automatisk til kraftprodusenten. I tillegg kan en rekke tilleggstjenester følge med AMS. Dette kan være alarm-og sikkerhetstjenester, kommunale velferdstjenester, jordfeilovervåkning og fjernstyring av forbruk, for å nevne noe. Nøyaktig hvilke tjenester som vil tilbys, og når de eventuelt kommer, er vanskelig å si. Alle skal ha installert de smarte strømmålerne innen 2019. Spar penger og miljø. Likevel er noen tilleggstjenester mer sannsynlige enn andre. Du vil trolig kunne overvåke strømprisene gjennom døgnet, sannsynligvis over mobiltelefonen eller nettbrettet. Med slik informasjon kan du automatisere justeringer i forbruket, som sparer deg og storsamfunnet kostnader og sparer miljøet for unødvendig kraftproduksjon. Å kople ut varmekablene på gulvet og varmtvannsberederne en halvtime hver dag når strømmen er dyrest, er knapt fysisk merkbart for deg som kunde. Men det kan spare deg og samfunnet for kostnader og unødvendig strømbruk. Slik utkopling kan automatiseres. Tilsvarende kan du sette din framtidige elbil til lading om natta når strømmen er billigst. Og mulighetene er enda større, skal vi tro Venjum: Det er krav om at de smarte strømmålerne kan måle innmating i nettet i tillegg til det som tas ut gjennom forbruk. Dermed kan kunder som ønsker det, produsere strøm selv ved å legge solceller på taket i stedet for takstein. AMS-systemet vil gjøre det mulig å mate overskuddskraft inn i nettet og få betalt for denne kraften. Skreddersydde strømavtaler. Innføringen av AMS kan også føre til bedre tilpassede strømavtaler, ettersom informasjonen om kundenes forbruk blir mer detaljert. Det kan bety at flere typer strømavtaler dukker opp på markedet, og du kan velge som det passer deg. Dessuten er det sannsynlig at selve byttet av strømavtale vil bli enklere med AMS enn det er i dag. Sparer kostnader i byggingen av strømnettet. Også storsamfunnet vil nyte godt av de smarte strømmålerne. Man håper at smarte strømbruk vil føre til mindre forbrukstopper, som kan kalles strømforsyningens rushtid. Disse toppene oppstår når det er stor aktivitet på kjøkken og Nye produkter stiller andre krav til strømnettet. Elbiler har blitt et vanlig syn på norske veier. bad, om morgenen eller rundt middagstider, og de forsterkes av kulde. AMS gir mulighet til å kutte i forbrukstoppene. Det er kostbart å investere i toppkapasiteten i nettet, og mange timer blir stående ubrukt utenom forbrukstoppene, sier Venjum. Framtidas grønnere forbruk. Dessuten kan framtidas kraftproduksjon komme til å variere mer. Selv om norsk vannkraft er regulert i magasiner, vil produksjonen fra energikilder som vind og sol variere etter værforholdene. Smart strøm kan nytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å kombinere bruken av flere ulike energikilder mer effektivt og fleksibelt. Og ikke minst vil mer effektivt og lavere forbruk føre til mindre kraftproduksjon til det beste for miljøet. tekst: sigurd oland nedrelid foto: hege hegle Innen 2019 skal alle i Norge ha installert avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Installeringen står ditt nettselskap for. Nettselskapene velger forskjellige løsninger for AMS-satsingen, og selve installeringen foregår i ulikt tempo. Smarte strømmålere skal sørge for enklere bruk og virke besparende for privatkunder og samfunnet. Investeringene vil koste rundt fem milliarder kroner, og vil finansieres over nettleia. Smarte strømmålere er første ledd på veien mot et nytt og smartere system også kalt Smart Grid. Smart Grid er betegnelsen på framtidas strømnett som tar i bruk kommunikasjonsteknologi for å utnytte strømmen mer effektivt og fleksibelt. 6
Sikrere og mer fornybar strøm Den nye linja mellom Skogfoss og Varangerbotn øker forsyningssikkerheten til Østfjellmark. Sikker strøm er viktig for privatpersoner og industri. Dersom fornybar energi skal bygges ut, må den transporteres ut på nettet. SAMTIDIG ER KRAFTUTFORDRINGENE ulike i landets tre nordligste fylker. Det er et overskudd i Nordland, mens kraftbalansen i Troms og Finmark varierer gjennom året. Strømforsyningen er periodevis sårbar for feil, samtidig som ny industri- og næringsutvikling, samt fornybar kraft, står på trappene, sier Berit Erdal, kommunikasjonssjef i Statnett. Kraftunderskuddet vinterstid byr på problemer i Finmark og Troms. Når det er kaldt, må fylkene forsynes med kraft fra Nordland eller Finland. Utbygging av fornybar kraft og næringsutvikling er avhengig av økt kapasitet i nettet. Flere store gruveprosjekter og vindkraftprosjekter er planlagt. Hvis all kapasiteten for kraftproduksjon skal utnyttes, må nettet rustes opp. Dessuten er det stor leteaktivitet etter olje og gass i Barentshavet. Om petroleumsanleggene til lands og til havs skal elektrifiseres, vil det stille enda større krav til nettet. Aktiviteten er høy, og Erdal kan liste opp prosjekter over hele Nord-Norge: Vi har fått endelig konsesjon for en ny ledning mellom Ofoten i Nordland og Balsfjord i Troms. Anleggsstart er planlagt til våren, og byggetiden anslås til mellom tre og fire år for den 150 kilometer lange kraftledningen som skal øke forsyningssikkerheten, legge til rette for næringsutvikling og økt satsing på fornybare energikilder. Vi har nylig satt i drift linja mellom Skogfoss og Varangerbotn, som har økt forsyningssikkerheten til Øst-Finnmark og legger til rette for kraftutveksling med Russland. Ny fiberoptisk motorvei NÆRINGSLIV OG PRIVATE kan se fram til at landsdelene knyttes tettere sammen med ny fiber mellom Narvik og Trondheim. Kabelen skal etter planen øke påliteligheten, kvaliteten og kapasiteten på tele- og datalinjene mellom landsdelene, og er første steg mot et høyhastighetsnett med fiber som infrastruktur i indre deler av Nordland og Nord-Trøndelag. Den nye kabelen blir 111 mil lang og skal strekkes via høyspentmaster, i grøfter og som sjøkabel ved fjordkrysninger. Arbeidet ventes å være ferdig i 2015, og kostnadene vil ligge på rundt 200 millioner kroner. Erdal sier at Statnett også har søkt konsesjon for å utvide kapasiteten ved å oppgradere spenningen på linjen mellom Nedre Røssåga i Nordland og sørover til Namsos i Trøndelag. På nyåret 2015 ventes endelig konsesjon for en ny 420 kv-ledning fra Balsfjord til Hammerfest. Byggetid anslås til mellom seks og åtte år for den 360 kilometer lange ledningen som skal forsterke forsyningssikkerheten til Finnmark og legge til rette for industrivekst. Den planlagte ledningen mellom Skaidi og Varangerbotn, som skal konsesjonssøkes i 2015, er avgjørende for å utløse de store vindkraftprosjektene i Øst-Finnmark. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: STATNETT Lofoten og Vesterålen er i en spesiell situasjon. Disse områdene har et kraftunderskudd til tross for at de ligger i overskuddsfylket Nordland. Olje- og energidepartementet (OED) avgjorde nylig at nettet, kalt Lofotringen, skal innlemmes i sentralnettet. Det er foreløpig ikke klart når Statnett vil overta drift og ansvar for Lofotringen, men prosessen for overtakelse er i gang. Samtidig jobber de lokale nettselskapene kontinuerlig med å forsterke det lokale nettet. 7
N Y H E T E R T I L Viktig å velge kraftlev Som strømkunde må du forholde deg til to selskaper: netteier og kraftleverandør. Men hvorfor må du velge kraftleverandør? NETTEIEREN EIER LINJENETTET og sørger for transportvei for strømmen til deg som forbruker. For denne jobben kreves du en leie, eller en fraktkostnad. Fraktkostnaden består av et fastbeløp og et energiledd. Markedsmedarbeiderne Mariann Lorentsen og David Engen forklarer at mens fastbeløpet er et fast årlig beløp for å være tilkoblet nettet, er energileddet prisen du som forbruker må betale per kilowattime (kwh) som blir transportert fram til deg: Som netteier har Rødøy-Lurøy Kraftverk AS (RLK) monopol i sitt forsyningsområde, det vil si Rødøy, Lurøy og Træna kommune. Du kan ikke velge hvilket «transportselskap» du vil bruke til å frakte strømmen hjem til deg. Monopolvirksomheten er strengt regulert av myndighetene gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Leverer kraft. Kraftleverandøren leverer kraften du tar ut fra stikkontakten. I Norge finnes det over 200 ulike kraftleverandører. Ikke alle leverandører leverer over hele landet, men utvalget og produktspekteret er stort i alle nettområder, og konkurransen om kundene er hard. Dessverre har ikke alle aktivt valgt en kraftleverandør. Det kan skyldes flytting, manglende betaling hos tidligere kraftleverandør eller konkurs. Husk å kontakte din eksisterende leverandør når du flytter internt i forsyningsområdet! understreker Engen. For å sikre at ingen blir strømløs, er nettselskapet pålagt såkalt leveringspliktig kraftleveranse til kundene. Men ordningen gir deg som forbruker dårlig økonomi. Brev fra netteier. En nettkunde med manglende kraftleverandør vil raskt få brev fra netteier. Kunden vil også bli informert om ordningen med leveringsplikt, og at den er ment å være midlertidig med en pris som vanligvis er høyere enn normalt fra leverandør. Han blir også i nformert om hvordan han kan finne seg en kraft leverandør, sier Engen. Han forteller at de seks første ukene på leveringsplikt er prisen regulert av NVE og er maksimalt områdeprisen på Nord Pool Spot pluss et påslag på inntil 5 øre/kwh. Etter seks uker vil de som fortsatt ikke har kraftleverandør, få et nytt brev. Da står netteieren fritt til å sette påslaget mye høyere. Det er ingen ekstra inntjening for nettselskapet i dette, da inntekter fra leveringsplikt utgjør en del av den ordinære inntektsrammen som NVE har fastsatt. Prisen kan settes høyt for å gi kunden en god grunn til å finne seg en leverandør! Gjennomsnittlig påslag er omtrent 16 øre/kwh. Kan tape tusenlapper. Man kan altså tape flere tusen kroner årlig på strøm på leveringsplikt. Antall kunder på leveringsplikt i Norge er et økende problem, fordi flere og flere betaler unødvendig mye for strømmen. Per tredje kvartal 2013 var over 72 000 norske husholdninger på leveringsplikt, en økning på over åtte prosent fra året før, kan Lorentsen fortelle. Undersøkelser viser at 34 prosent av husholdningene har denne ugunstige kraftleveransen i mellom seks uker og seks måneder; mer enn 50 prosent beholder den mer enn seks måneder. Det blir mange tusen kroner ekstra i et år! 8
V Å R E K U N D E R Markedsmedarbeiderne David Engen og Mariann Lorentsen forklarer at antall kunder på leveringsplikt i Norge er et økende problem, fordi flere og flere betaler unødvendig mye for strømmen. Geografi og befolkning avgjør nettleien Nettleien i Rødøy-Lurøy Kraftverk AS (RLK) er en av de høyeste i landet. Derfor har RLKs kunder i en årrekke nytt godt av ordningen «Tilskudd til utjevning av overføringstariffen». erandør Utviklingen liker verken NVE, Forbrukerrådet eller netteierne. Det vurderes derfor fortløpende hvordan informasjonen kan bli enda bedre. Gode rutiner. RLK har klare rutiner på dette i vår kontakt med kundene uten kraft leverandør. Selv om «problemet» ikke er så veldig stort hos oss, ser vi at antallet øker. Vi håper derfor at vi gjennom denne saken kan være med på å øke kunnskapsnivået blant våre nettkunder, sier Lorentesen. Hun oppfordrer de som er usikre om å se på baksiden av siste faktura: Står det «Leveringsplikt høg sats» bør du ta grep snarest! RLK er også kraftleverandør hvorfor kan ikke bare RLK gi nettkundene en kraftleveranse også? Nøytralitetsforskriften pålegger RLK som netteier å være nøytral overfor nett kundene med hensyn til kraftleveranse. RLK-Nett har derfor ikke anledning til å forfordele egen kraftleverandør (RLK-Kraft). Men RLK som kraftleverandør står på listen over leverandører i RLK-Netts konsesjonsområde, og tilbyr i kommisjon med SKS Kraftsalg ulike kraftprodukter til kundene i konkurranse med andre kraftleverandører i vårt område, sier Mariann Lorentsen. DET ER STORTINGET som har bevilget midler til ordningen. For 2014 opplever RLKs kunder at nettleien øker ytterligere fordi potten til utjevning er redusert fra 120 til 30 millioner kroner. Driver monopol. Alle landets nettselskap driver monopolvirksomhet i sitt forsyningsområde gjennom konsesjon gitt av myndighetene. Myndighetene har satt Norges vassdrags- og energi direktorat Arne Lorentsen, administrerende direktør (NVE) til å regulere nettselskapene. Det er dermed NVE som gjennom den økonomiske reguleringen bestemmer hvor mye nettselskapet får lov til å tjene. Dette tallet kommer NVE fram til ved hjelp av kompliserte modeller som enkelt sagt tar hensyn til hvor mye linjenett man har, hva det burde koste å vedlikeholde dette, hvor mange kunder man har, og hvor mye energi som leveres. NVE tildeler så nettselskapet en inntektsramme, deretter må nettselskapet selv beregne hvordan de vil få inn disse pengene fra kundene gjennom ulike tariffer, forteller adm. direktør Arne Lorentsen i RLK. Han legger til at RLK er et typisk kystverk med mange øyer og dype fjorder. Spredt bosetning gjør at selskapet har svært mye nett per kunde. Værutsatt geografi og kommunikasjon gjør vedlikehold og feil retting kostbart og tidkrevende. Hvis vi sammenligner oss med et typisk bynett som Nordlandsnett (Bodø), ser vi svært store forskjeller og alle forskjellene går i vår disfavør. Det er åpenbart at geografisk spredning i bosettingen får en direkte konsekvens for nettleien. For en husholdningskunde med 20 000 kwh i strømforbruk utgjør forskjellen nesten 6000 kroner i året. Hva må til for at nettleien skal bli lavere? Et enkelt svar er høyere forbruk og flere kunder! Men slik nettreguleringen er i dag, vil nok RLK alltid ha en forholdsvis høy nettleie, mener Lorentsen. Han viser til at fra myndighetenes side snakkes det stadig om større enheter og stordriftsfordeler. Det har også vært lansert en idé om en «norgestariff» à la post-portoen. Hva fremtiden bringer, er det ingen som vet. Inntil videre vil RLK fortsatt være med og påvirke videreføring av utjevningsordningen, og fortsatt gjøre vårt ytterste for å opprettholde leveringssikkerheten til våre kunder med et robust distribusjons nett, sier adm. direktør Arne Lorentsen til Vår Energi. Fakta (Tall pr 31.12.2012) RLK Nordlandsnett Abonnenter (stk) 4 200 30 400 Overført energi (GWh) 78 945 Distribusjonsnett (km) 951 2 754 Driftskostnader (mill. kr) 37,0 105,5 Levert energi pr abonnent (gj.snitt kwh) 18 571 31 086 Meter distribusjonsnett pr abonnent 227 91 Driftskostnader pr abonnent (kr) 8 810 3 470 Kunder pr km nett 4,4 11,0 Nettleie i 2014 husholdning 20 000 kwh (kr) 10 820 4 930 9
Fornybar boom norske og svenske forbrukere finansierer en betydelig utbygging av fornybar kraft i begge land. men mest er bygget ut i sverige. mari hegg gundersen, seksjonssjef i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) sier at ordningen med elsertifikater som startet i 2012, så langt er vellykket ettersom forbrukerne har merket lite til den, og mengden fornybar kraftproduksjon øker. Ordningen med elsertifikater er så langt verdt prisen. Vi er på god vei mot målet om å bygge ut 26,4 terawattimer ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige innen utgangen av 2020. Ordningen er lagt opp slik at de billigste prosjektene utløses først. Kostnadene for forbrukerne blir derfor relativt lave. Siden elsertifikatprisen har vært relativt lav, og andelen det skal kjøpes elsertifikater for i Norge er lav de første årene, er vår vurdering at kundene har merket lite til ordningen. Kraftmarkedet Norge deltar i et felles nordisk marked der prisen på strøm bestemmes av tilbud og etterspørsel. Kraftmarkedet sørger for effektiv produksjon og omsetning av elektrisitet. Det norske vannkraftsystemet opplever store variasjoner i tilsig av vann til magasinene. Derfor er Norge avhengig av å utveksle kraft med nabolandene. I perioder med lite vanntilsig importerer norske kraftprodusenter, mens de eksporterer når de har mye vann. søta bror. Det meste av den nye fornybare kraften er til nå bygget i Sverige. Årsaken er at svenskene hadde kommet lenger med prosjekteringen av ny fornybar kraftproduksjon enn Norge, fordi de har hatt sitt elsertifikatsystem siden 2003. I tillegg har Sverige hatt gunstigere skatteordninger for vindkraftutbygging enn vi har i Norge. Dette er likevel gunstig for norske forbrukere, ettersom de vil tjene på at fornybar kraft bygges der kostnadene for investorene er lavest ifølge Dag Roar Christensen, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge. Det er bygget mindre fornybar kraft i Norge de to første årene av elsertifikatordningen, og det er mindre under bygging i dag enn vi hadde trodd før systemet startet opp i 2012. Dette bekymrer energibransjen, men det gjør liten eller ingen forskjell for privatkundene, ettersom kraften i det felles nordiske kraftmarkedet flyter fritt. Tilgangen på fornybar kraft for norske forbrukere blir like god uavhengig av hvor mye som bygges i Sverige eller Norge, men prisen forbrukerne betaler blir antakelig lavere, ettersom det Ordningen med elsertifikater Ordningen med elsertifikat er så langt verdt prisen. Vi er på god vei mot målet om å bygge ut 26,4 terawattimer fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige innen utgangen av 2020, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat. koster mindre å bygge i Sverige. I tillegg viser studier at elsertifikatordningen kan komme til å redusere strømprisene på grunn av den økte strømproduksjonen ordningen medfører. EU-kommisjonen har foreslått å kutte utslipp av klimagasser med 40 prosent fra 1990-nivået innen 2030, og øke andelen fornybar kraftproduksjon til 27 prosent. Også i Norge er det bred politisk enighet om å kutte utslipp. Den økte produksjonen av kraft fra fornybare kilder må brukes til å erstatte fossil energi der det er mulig, for å få ned klimagassutslippene. Elektrisitet vil trolig i framtida dekke en enda større andel av vårt samlede energiforbruk. tekst: sigurd oland nedrelid Foto: gunnar bløndal/dn Elsertifikater er en felles ordning mellom Sverige og Norge som skal gjøre det økonomisk lønnsomt for investorer å bygge ut kraftproduksjon fra fornybare energikilder Innen 2020 skal ordningen utløse en samlet årlig produksjon på 26,4 terawattimer i Norge og Sverige. Dette tilsvarer om lag ti prosent av dagens forbruk i de to landene Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen. I 2012 bidro norske strømkunder med 560 millioner kroner til utbygging av fornybar kraft gjennom elsertifikatordningen. 10
Når bør jeg etterisolere? alderen på boligen din er det første du bør se på dersom du har bestemt deg for å etterisolere. boliger bygget før 1955 har gjerne lite eller ingen isolasjon. Boliger bygget etter 1955 har som regel mineralull i vegger og tak, men svært liten isolasjonstykkelse. Boliger fra 70-, 80- og 90-tallet har mindre isolasjonstykkelse enn moderne boliger, typisk mellom 10 og 20 centimeter tykkelse. Foruten energitapet ved mindre isolasjonstykkelse forsterkes dette tapet ved at isolasjonen kan være sammentrykt, deformert eller ha vært preget av byggefeil på annen måte. Kuldebroer er områder i bygningen der isolasjonen er mye dårligere enn i resten av konstruksjonen. Kuldebroer oppstår typisk ved vinduer, der det er ubrutt betong gjennom bygningskonstruksjonen eller ved hull i isolasjonslaget. Ved å legge isolasjonen riktig unngår du slike kuldebroer. Luftlekkasjer eller kuldebroer kan innebære store kostnader selv om boligen ellers er godt isolert. Etterisolering vil stanse energitapet. Enklest sett kan luftlekkasjer merkes som trekk rundt vinduer, dører og i overgang mellom veggene og gulvet eller taket. Ved mistanke om luftlekkasjer kan du utføre trykktest og termografering av boligen din for å avsløre hvor stort omfanget av varmetapet er, og hvor tapet er størst. tekst: sigurd oland nedrelid Foto: enova, glava spar 7700 kroner i året dette EksEmPELEt viser at du årlig kan spare 7700 kroner årlig med etterisolering, eksklusive engangsinvesteringen. For mange kan etter isoleringen uansett lønne seg etter noen få år selv om du ikke samtidig pusser opp. Flyreise for to til New York koster til sammenlikning 5600 kroner i skrivende stund! Oversikten tar utgangspunkt i boliger med 10 centimeter isolasjon i gulv, tak og vegger, Spar penger på etterisolering. med strømpris og nettleie på én krone per kilowattime, som blir etterisolert til dagens forskriftsnivå. Husk at hvis den opprinnelige isolasjonen er tynnere, mangelfullt lagt, eller hvis du etterisolerer etter høyere standarder enn lagt til grunn under, så vil besparelsen være enda større. Husk Tykkelsen på isolasjonen er viktig, men det er ikke bare størrelsen som teller. Kvaliteten på arbeidet kan bety forskjellen på god og dårlig isolering. Det er viktig å sørge for tett dampsperre og god vindtetting. Planlegging og utførelse av deler av isoleringen med fagfolk kan derfor være en klok investering. Det fins flere måter å etterisolere boligen på. Hvilken metode du bør velge, vil variere med egenskaper ved din bolig. Generelt kan man skille mellom innvendig isolering, utvendig isolering, og isolering ved innblåsing. Innvendig isolering er anbefalt av Enova, men andre typer etterisolering kan passe bedre for ditt hus. Planlegg før du setter i gang. Disse tiltakene gir best effekt i forhold til investeringen Etterisolering av kalde loft Etterisolering av enkelte stubbeloftsgulv og betonggulv over kjeller eller kryprom. I bolig uten oppvarmet kjeller er god isolasjon av gulvet nødvendig for å unngå kalde gulv Veggisolering i sammenheng med oppussing eller rehabilitering lnnblåsing av mineralull i bindingsverksvegger, bjelkelag med hulrom og i hulmurer kilde: enova tiltak i eksisterende hus Etterisolering av tak (fra 10 cm til totalt 30 cm) Etterisolering mot kald kjeller (fra 10 cm til totalt 20 cm) Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindtetting (fra 10 cm til totalt 25 cm, l ekkasjetall forbedret fra 6,0 til 2,5) årlig energibesparelse (kwh/m² *årlig besparelse ved 100 m² (kr/år) 23 kwh/m² Isolert areal 2.300 kr/år 15 kwh/m² Isolert areal 1.500 kr/år 39 kwh/m² Isolert areal 3.900 kr/år kilde: enova du kan også ringe gratis enova svarer fra din fasttelefon for å beregne energibesparelsen for din bolig, på telefon 800 49003. 11
Når katastrofen i n n t r e ff e r er gode råd dyre. her gir vi deg tips om hvordan du kan forebygge brann og strømutfall, og hva du skal gjøre hvis ulykken først er ute. 10 elsikre tips hvis strømmen går Nettselskapene jobber hver dag med å sikre strømmen vår. Likevel kan strømforsyningen aldri bli helt garantert sikker. dette gjør du Hvis du ikke har mottatt varsel om strømstans i postkassa eller gjennom media: Sjekk om naboene dine også er strømløse. Hvis naboene også har mistet strømmen, kontakt driftssentralen til ditt nettselskap. Hvis naboene har strøm, må du undersøke ditt eget elektriske anlegg. Sjekk sikringer, jordfeilbryter og overspenningsvern hvis anlegget har dette. Sikringsbrudd er den vanligste årsaken til strømbrudd. Ta vare på batteriet til mobilen. Det er blitt vanlig at nettselskapene gir beskjeder på sms. dette har du krav på Gjennom KILE-ordningen har du krav på kompensasjon ved strømbrudd som varer over tolv timer. KILE står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi. Formålet med ordningen er å gi nettselskapene insentiver til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. KILE-ordningen dekker alle avbrudd i høyspentnettet. Ulike kunder har ulike avbruddskostnader, og derfor er kundene klassifisert i seks grupper: jordbruk, husholdning, industri, handel og tjenester, offentlig virksomhet, treforedling og kraftintensiv industri. tekst: sigurd oland nedrelid Foto: brann- og redningsetaten Elektrisitet er årsaken til om lag halvparten av alle bygningsbranner. Som regel skyldes brannen feil bruk av, eller teknisk feil på, elektrisk utstyr. Med enkle tiltak kan hjemmet ditt bli sikrere 1 Unngå komfyrbrann, monter komfyrvakt 2 Tørk ikke tøy på elektriske ovner, og hold møbler og gardiner i god avstand 3 Bruk aldri sterkere pære enn lampen er merket for 4 Bruk vaskemaskin og tørketrommel bare hvis du er hjemme og våken 5 Ikke bruk skjøteledning til varmeovner og hvitevarer Gjør hjemmet ditt brannsikkert Elektrisitet er årsaken til om lag halvparten av alle bygningsbranner. som regel skyldes brannen feil bruk av eller teknisk feil på elektrisk utstyr. 6 Slå av eller trekk ut kontakten til elektriske apparater som ikke er i bruk 7 Slå av tv apparatet med av/ på knappen, eller trekk ut støpselet 8 Se regelmessig etter brente stikkontakter og støpsler dette gjør du hvis det brenner: redde, varsle, slokke Du må selv avgjøre rekkefølgen, ut fra din vurdering av situasjonen. 1 redde. Varsle alle som oppholder seg i huset. Hjelp hverandre ut til forhåndsavtalt møteplass, og sjekk at alle er ute av huset. Lukk dører på vei ut for å begrense brann og røyk. 2 varsle. Ring brannvesenet på nødnummer 110. Oppgi nøyaktig adresse. Dette bør du også lære barna. Legg ikke på før du får annen beskjed, for eksempel at brannvesenet er på vei mens du snakker. 3 slokke. Dersom brannen ikke har blitt for stor, forsøk å slokke. Utsett ikke deg selv eller andre for stor fare. Husk at røyken er svært giftig, og kan sette deg ut av spill etter bare noen få åndedrag. når brannvesenet kommer. Ta imot og orienter brannvesenet. Gi umiddelbar beskjed dersom mennesker ikke har kommet seg ut av huset. Gå ikke inn i huset for å redde kjæledyr og gjenstander, overlat dette til brannvesenet. kilde: elsikkerhetsportalen 9 Unormalt varme sikringer, brytere, stikkontakter og koblingsbokser kan tyde på overbelastning. Få dette undersøkt av fagfolk 10 Ikke utfør mer elektrisk arbeid enn det du har lov til kilde: elsikkerhetsportalen 12
Jussråd fra advokat Inge A. Fredriksen Jus ved ekstremvær og storbranner Foto: igor Zh./shutterstock.com Force majeur vis major act of god er uttrykk som brukes om særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll. når «naturen» tar styringen, og vi blir tilskuere som ikke har stort å stille opp med annet enn å gjøre det vi kan for å redde livet EkstrEmvær Er Et eksempel på vis major. Brann stiftet av naturen selv ved lynnedslag er et annet eksempel. Brann stiftet ved menneskelig uaktsomhet eller forsett faller vanligvis utenfor vis major, men brann i kombinasjon med for eksempel sterk vind som mangedobler ødeleggelsene ved brannen er sannsynligvis vis major. Å være presis og uttømmende når det gjelder rettslige konsekvenser ødeleggelser forårsaket av hva «naturens storhendelser» innebærer, er umulig. Temaet er stort og har mange fasetter. Her kan det bare gis noen stikkord. Et spørsmål er om ødeleggelsene kunne vært unngått eller redusert ved at «noe» var blitt gjort annerledes tidligere, og i fortsettelsen av dette hvem som eventuelt «har ansvaret» for at dette «noe» ikke var gjort? Spørsmålet er noen ganger berettiget og kan føre til at klare forsømmelser som kan henføres til parter som har et klart rettslig ansvar for at forsømmelsen har skjedd, kan innebære erstatningsansvar. Andre ganger er det etterpåklokskap om at staten, kommunen eller «noen» burde ha prioritert dette tidligere og bevilget penger til forskning og/eller skadeforebyggende tiltak. Vi har to ordinære og ett ekstraordinært kompensasjonssystem for de som har lidt tap som følge av ekstraordinære begivenheter. Erstatning der man kan peke på en skadevolder som etter de rettsregler som gjelder er ansvarlig for skadelidtes tap. Forsikring man har gjort en avtale med et forsikringsselskap om at selskapet skal erstatte tapet dersom de forsikrede objektene skades eller går tapt. Ekstraordinære, øremerkede bevilgninger fra staten dette skjer ikke ofte og er gjenstand for særskilt behandling hver gang. I henhold til norsk erstatningsrett innebærer vis major som oftest at erstatning fra en skadevolder sjelden kommer på tale. Skadevolder er jo «naturkreftene», og det forhold at naturkreftene har herjet med «ting og tang» som har bidratt til Når naturen tar styringen, har vi lite å stille opp med. at skadeutløsende hendelser har skjedd, eller at skader har blitt mer omfattende, endrer normalt ikke dette. Når naturkreftene har herjet, er forsikring den alminnelige tapskompensasjonsform. Skadelidte må med andre ord ha forsikret sine eiendeler for å få erstattet sitt tap. I tillegg til individuell forsikring har vi Norsk Naturskadepool som utbetaler erstatning ved visse typer naturskader. Hjemmesiden til Norsk Naturskadepool, www.naturskade.no, er instruktiv og svarer på mange spørsmål som ikke kan tas her. Bevilgninger fra staten kan gis til privatpersoner ofre og etterlatte etter 22.7.11 er et eksempel på det. Vanligere er det at kommuner og infrastruktureiere får økonomisk støtte til å reetablere ødelagt infrastruktur og til å etablere nye skadeforebyggende tiltak som skal avverge lignende hendelser for fremtiden. tekst: advokat inge a. fredriksen, Partner i advokatfirmaet nordia da 13
Foto: apple klipp Her konkurranse test dine kunnskaper etter å ha lest vår Energi: 1 Hva er den viktigste årsaken til strømbrudd? Svar: A: Snø som fester seg til linja B: Trær som faller over linja C: Overforbruk av strøm om vinteren 2 Hvilken påstand er mest riktig? Svar: A: Kraftproduksjonen er i ferd med å selges til Asia og Nord-Amerika B: Kraftselskapene bidrar til verdiskaping i norske lokalsamfunn C: Kraftselskapene holder nesten utelukkende til i de største byene 3 Hva er nettselskapenes inntektsrammer? Svar: A: Myndighetenes fastsettelse av inntektsbegrensninger for nettselskapene B: En ordning som ble innfaset for ti år siden da nettselskapene begynte å bygge konkurrerende strømkabler C: Rammene for hvor mye nettselskapenes kunder kan tjene 4 Hvor mange kunder får redusert nettleie gjennom nettutjevningen i 2014? Svar: A: 60 000 B: 30 000 C: 90 000 5 Hvilken funksjon har KILE-ordningen? Svar: A: Gi økonomisk kompensasjon ved strømbrudd over tolv timer B: Gjøre hjemmet ditt mer brannsikkert C: Sørge for tettere samarbeid mellom nettselskapene for å øke beredskapen Send inn løsning på konkurransen innen 20. august 2014 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 1 14» Det trekkes én vinner som får en ipad! Vi gratulerer vinneren av en ipad i Vår Energi nr 2 i 2013: Johan Alfred Olsen, 9520 KAUTOKEINO Navn: Adresse: Postnr/ sted: 14
energi-kryss Send inn løsning på premiekryssordet innen 20. august 2014 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 1 14» Det trekkes én vinner som får en elektronisk kjøkkenvekt i rustfritt stål Navn: Riktig løsning fra nr 2 13: LÆR DEG Å BRUKE STRØMMEN RIKTIG Vi gratulerer vinneren av en elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 2 i 2013: Audun Brekke, 5736 GRANVIN Adresse: Postnr/ sted: 15
Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Fingerskanning er bare begynnelsen Snart vil mobilen kjenne deg igjen på ganglaget, eller måten du stryker skjermen på. Fingerskanning og ansiktsgjenkjenning har så vidt begynt å komme inn i smarttelefoner og nettbrett som metoder for å identifisere en bruker. Men allerede om kort tid kan disse teknologiene bli akterutseilt av mer avansert biometri. Biometri er et samlebegrep for metoder for å identifisere en person ved hjelp av unike biologiske egenskaper som fingeravtrykk, ansiktsform, regnbuehinnen i øyet eller håndavtrykk. Dagens metoder for adgangskontroll, biometrisk eller ikke, er basert på at man i forkant av en brukersesjon identifiserer seg. Men hva skjer dersom en annen person overtar uten at smarttelefonen eller pc-en er låst, spør professor Patrick Bours ved Norsk Biometrilaboratorium på Høgskolen i Gjøvik. Konstant sikkerhet. På Høgskolen i Gjøvik forsker et internasjonalt lag av eksperter på adferdsbiometri og kontinuerlig brukeridentifisering. Denne formen for identifisering baserer seg på teknologier som ganglag, tredimensjonal ansiktseller hodeform og ikke minst måten vi betjener elektronikken vår på. Vi oppfører oss alle etter spesielle mønster. Vi går på en spesiell måte, og vi har unike rytmer i måten vi skriver på, måten vi bruker en datamus på, og måten vi bruker en trykkskjerm på, sier doktorgradstudent Soumik Mondal ved Høgskolen i Gjøvik. Han forklarer metoden slik at en underliggende programvare studerer brukermønsteret til brukeren kontinuerlig og analyserer det mot en algoritme som lærer våre særegenheter. Sikkerhetssystemet opererer med en tillitsfaktor som forsterkes av forventet adferd og svekkes av uvant adferd. Kommer tillitsnivået under en viss grense, blir pc-en eller smarttelefonen låst. Ved å kombinere flere teknologier kan man få veldig presis identifisering, sier Mondal. 99 prosent sikkert. Mondal og resten av forskerne på Gjøvik har ennå et stykke igjen før deres løsninger kan innta pc-er og smarttelefoner. Men i enkelte bransjer, for eksempel finans, er lignende løsninger allerede på plass for pc-brukere. Vi overvåker tastatur- og musebruk for over en million testbrukere hos våre kunder. Løsningen er 99 prosent treffsikker, På Høgskolen i Gjøvik forsker et internasjonalt lag av eksperter på adferdsbiometri og kontinuerlig brukeridentifisering. sier dr. Ingo Deutschmann, direktør for forretningsutvikling i it-sikkerhetsselskapet Behaviosec. Løsningen Behaviosec har utviklet følger ikke med på hva men hvordan brukerne skriver. En komplisert algoritme lagrer informasjon om rytmen man skriver med, om man bruker hurtigtaster eller museklikk for visse kommandoer. Algoritmen må læres opp, men blir til gjengjeld mer presis over tid. Behaviosecs løsning blir lansert i år, og selskapet har fått inn bestilling på over ti millioner brukere, hovedsakelig i bank- og finansbransjen, allerede før lansering. tekst: magnus eidem Foto: colourbox 16