Gjennomføring av vannovervåking, 2015

Norwegian Crystals AS Gjennomføring av vannovervåking, 2015 Oppdragsnr.: 5144758 Dokumentnr.: 01 Versjon: J01 2016-02-29

Oppdragsgiver: Norwegian Crystals AS Oppdragsgivers kontaktperson: Pernille Bechmann og Gunn Lise Haugestøl Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Pernille Bechmann (2015) og Gunn Lise Haugestøl (2016) Fagansvarlig: Elisabeth Lundsør Andre nøkkelpersoner: Gunn Lise Haugestøl, Gaute Rørvik Salomonsen J01 2016-02-29 Til bruk Glhau Ellun Glhau B01 2016-02-01 Til kommentar og godkjenning hos oppdragsgiver Glhau Ellun Glhau A01 2016-01-28 Utarbeidet Glhau A01 2016-01-28 Utarbeidet Glhau Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 2 av 24

Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 3 av 24

Sammendrag Norwegian Crystals AS har tillatelse til å slippe ut suspendert stoff til kystvann. Nærmeste resipient er vannforekomsten Glomfjorden-indre, og like utenfor ligger vannforekomsten Meløyfjorden Glomfjorden. Bedriften mottok krav om vannovervåking fra Miljødirektoratet. Kravet ble fremmet for å ivareta bestemmelser i Vannforskriften. Overvåkingsprogrammene skal gi grunnlag for utarbeidelse av regionale vannforvaltningsplaner. Denne rapporten omhandler gjennomføringen av og resultater fra dette vannovervåkingsprogrammet. Vannovervåkingen inkluderte 2 stasjoner for undersøkelse av bløtbunnsfauna og støtteparametere, samt målinger av hydrografiske data i vannsøylen med CTD. Resultatene fra vannovervåkingen viser at den økologiske tilstanden utenfor utslippet er god og at bløtbunnsindeksene viser gode verdier. At TOC-nivået utenfor utslippspunktet er i tilstandsklasse IV og III vurderes ikke som en konsekvens av Norwegian Crystals sitt utslipp da denne bedriften bare slipper ut uorganisk suspendert stoff. Det er vist at utslippet sannsynligvis fører til noe forhøyet turbiditet i vannsøylen lokalt ved utslippet, men resultatene viser ingen direkte påvirkning av dette hverken i bløtbunnsprøvene eller i kornfordeling. Det antas derfor at det suspenderte stoffet i utslippet fordeler seg i større deler av vannmassene i fjorden. Det er ikke påvist noen negativ påvirkning som kan knyttes til bedriftens utslipp, og vi vurderer at det derfor ikke vil være behov for videre overvåking. Vannovervåkingen gjennomført i 2015 tyder ikke på at bedriftens utslipp vil påvirke at miljømålene for vannforekomsten ikke nås. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 4 av 24

Innhold Innledning 6 Utslippstillatelser og utslipp 6 Norwegian Crystals 6 Andre 7 Resipienten 8 Tidligere undersøkelser i området 8 Materialer og metoder 10 Gjennomføring 10 Hydrografi og siktedyp 14 Beregning av indekser og klassifisering av resultater 15 Kort om indeksene 15 Støtteparameter til bløtbunnsfaunaundersøkelsene 16 TOC 16 Resultater 17 Bløtbunnsfauna og støtteparametere 17 Hydrografiske data 20 Sammenligning med tidligere data 20 Konklusjoner og vurderinger av videre overvåking 21 Referanser 23 Vedlegg 24 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 5 av 24

Innledning Norwegian Crystals AS og over 100 andre landbaserte industribedrifter med utslipp til sjø har mottatt krav om vannovervåking eller endring i krav om vannovervåking fra Miljødirektoratet. Kravet ble fremmet for å ivareta bestemmelser i Vannforskriften og sikre lik behandling av bedriftene. Overvåkingsprogrammene skal gi grunnlag for utarbeidelse av regionale vannforvaltningsplaner. Norconsult AS utarbeidet et overvåkingsprogram som tilfredsstiller dette pålegget og kravene i Vannforskriften for Norwegian Crystals, som ble godkjent av Miljødirektoratet (Norconsult 2015). Denne rapporten omhandler gjennomføringen av og resultater fra dette vannovervåkingsprogrammet. Utslippstillatelser og utslipp Norwegian Crystals Norwegian Crystals AS ble etablert i 2012 og har om lag 60 ansatte. Virksomheten produserer og selger høykvalitets monokrystallinske silisiumblokker, silisiumskiver (wafere) og solcellepaneler (moduler) til solindustrien. Produksjon av silisiumkrystall skjer ved RECs tidligere fabrikk i Glomfjord. Silisiumblokker sendes til produksjonspartner i Asia eller selges direkte i et internasjonalt marked. Norwegian Crystals skal lage konkurransedyktige og miljøvennlige produkter, basert på ren vannkraft, høy produksjonseffektivitet og verdensledende krystalliseringskompetanse. Norwegian Crystals AS søkte Miljødirektoratet (den gang KLIF) om endring av RECs utslippstillatelse i mai 2013. 9. november 2015 fikk de ny utslippstillatelse, med begrensninger som vist i Tabell 1 nedenfor. Tabell 1: Utslippstillatelse Norwegian Crystals (fra utslippstillatelsen). REC driftet i Glomfjord fra 2009 til juni 2012. Norwegian Crystals AS tok over i 2013 og startet produksjon i oktober samme år. Utslippsmengder rapportert av REC er vist i Tabell 2. Norwegian Crystals AS innrapporterte et beregnet utslipp av 25,6 kg suspendert stoff per døgn og totalt 3,1 tonn i driftsperioden i 2013. Et års drift ved samme døgnmiddel tilsvarer et utslipp av under 10 tonn. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 6 av 24

Tabell 2: Årlige utslipp fra REC (2010-2011) og Norwegian Crystals (2013) (norskeutslipp.no). År KOF (tonn) SS (tonn) 2009 (I.T.) (I.T.) 2010 81,45 94,89 2011 32,96 24,02 2012 (I.T.) (I.T.) 2013 (I.T.) 3,1 Norwegian Crystals har ambisjoner om å vokse, og søkte derfor om et betydelig høyere utslipp enn det de har per i dag ifm. ny utslippstillatelse. Utslippet til Norwegian Crystals er plassert ca. 75 m fra utløpet til Haugvikåga. Utslippspunktet ligger på ca. 30 m dyp og har retning mot sørøst. Utslippspunktet ligger ca. 50 m fra land. Utslippspunktets plassering og retning er vist i Figur 1. Figur 1: Utslippspunkt for Norwegian Crystals. Andre Yara Glomfjord er lokalisert i samme område, og har også utslipp til Glomfjorden. Yara har tillatelse til utslipp av fosfor og nitrogen. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 7 av 24

Ingen av de andre bedriftene lokalisert i Glomfjord industripark har tillatelser til utslipp til sjø. Resipienten Utslippet fra Norwegian Crystals AS går til kystvann. Nærmeste resipient er vannforekomsten Glomfjorden-indre, og like utenfor ligger vannforekomsten Meløyfjorden Glomfjorden. Glomfjordenindre er karakterisert som en beskyttet ferskvannspåvirket fjord og har lang oppholdstid for bunnvannet. Meløyfjorden Glomfjorden er karakterisert som beskyttet delvis lagdelt fjord med lang oppholdstid for bunnvann. Begge vannforekomstene er oppgitt å ha svak strømhastighet (< 1 knop) (vann-nett.no). En strømundersøkelse gjennomført AV Argus Miljø AS i området i 2003 viste strømhastigheter fra 3 5,7 cm/s avhengig av dyp og dominerende strømretning mot vest (ut av fjorden) (Rådgivende Biologer, 2008). Begge vannforekomstene har "Dårlig" økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand i Vann-nett. Glomfjorden-indre påvirkes i stor grad av avrenning fra punktkilder og i middels grad av avrenning fra diffuse kilder. Det er liten grad av fysiske inngrep i kystsonen. Meløyfjorden Glomfjorden er i svært stor grad påvirket av punktkilder og i middels grad av fysiske inngrep (Vann-nett.no). Utslipp fra Yara og REC er de viktigste punktkildene beskrevet i Vann-nett. Fjorden har fått redusert tilsig av ferskvann som følge av overføring av vann til kraftproduksjon i nabofjorden (NIVA, 2012). Vannforekomstene er vist i Figur 2. Figur 2: Vannforekomstene Glomfjorden-indre og Meløyfjorden Glomfjorden (vann-nett.no) Tidligere undersøkelser i området Etter pålegg fra Miljødirektoratet i forbindelse med fornyelse av utslippstillatelsen for Yara Glomfjord i 2010 ble det i 2011 gjennomført en omfattende undersøkelse av miljøforholdene i Glomfjorden (NIVA, 2012). Denne undersøkelsen viste at fjorden var sterkt preget av overgjødsling. Undersøkelsen viste en forverring av situasjonen for makroalger i fjæra sammenlignet med miljøsituasjonen på 90-tallet. I 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 8 av 24

sjøsonen ble det vist en forbedring, men denne ble forklart med redusert beitepress fra sjøpinnsvin (kråkebolle). Undersøkelser av plankton viste at spesielt indre del av fjorden var næringssaltbelastet. I tillegg viste gjennomsnittlige næringssaltkonsentrasjoner nær utslippet til tider meget dårlig miljøtilstand. Undersøkelsen viste også at planktonalger var i dårlig forfatning og dekket av partikler. Undersøkelsen beskriver ikke hvilken type partikler planktonalgene er dekket av. NIVA har også gjennomført en rekke tidligere undersøkelser av Glomfjorden. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 9 av 24

Materialer og metoder Overvåkingsprogrammet beskriver valg og begrunnelse av plassering av stasjoner og antall: Det ble planlagt å ta 4 grabbhugg i økende avstand til utslippet som analyseres for både bunnfauna og støtteparametere (TOC og kornfordeling). I tillegg ble det foreslått en referansestasjon hvor fire parallelle grabbhugg som analyseres for bunnfauna og en blandprøve for støtteparametere. For å vurdere partikkelspredning i vannmassene undersøkes turbiditet ved bruk av CTD med turbiditetssensor. Målinger gjennomføres på de samme stasjonene som det tas bunnprøver. Gjennomføring Feltarbeidet ble gjennomført den 27. oktober 2015 av Gaute Rørvik Salomonsen og Tor-Jørgen Aandahl fra Norconsult AS. En stor Van Veen sedimentgrabb (prøvetakingsareal 0,1 m 2 ble benyttet til prøvetaking av bløtbunnsprøver. Sikting av bunnprøvene ble deretter gjort med sikter fra RETCH (1 mm og 5 mm). To stasjoner ble prøvetatt, med 4 replikater på hver stasjon. Ved utslippspunktet ble replikatene prøvetatt som et transekt, i økende avstand fra utslippspunktet. Plassering av grabbhuggene er vist på Figur 3 nedenfor, og følger prøvetakingsplanen fra overvåkingsprogrammet. Sedimentprøver, for analyser av kornfordeling, total organisk karbon (TOC) og forskjellige typer miljøgifter, ble innhentet fra hvert replikat grabbhugg ved utslippsstasjonen, og som en blandprøve fra grabbhuggene ved referansestasjonen. Lik mengde sediment ble tatt ut fra det bioaktive laget (normalt 0-5cm) fra grabbhuggene. Alle bløtbunnsprøvene ble innhentet med en 0,1 m 2 Van Veen grabb. Bløtbunnsfaunaen ble siktet og konservert i felt, og sent til analyse hos Marine Monitoring AB i Sverige. Blandprøvene for støtteparametere og miljøgifter ble sent til analyse hos det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 10 av 24

Figur 3: Kart som viser prøvestasjoner, med grabbhugg for prøvetaking av bløtbunnsfauna og støtteparametere. Grensen mellom vannforekomstene Glomfjorden-indre og Meløyfjorden Glomfjorden er også vist på figuren 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 11 av 24

Tabell 3: Prøvebeskrivelser og posisjoner Stasjo n Replika t GPS- koordinater (WGS 84) Beskrivelse Bilde Utslipp 50 meter fra utslipp Y X 66.81 13.9446 5 Prøvetakingsdyp : 6 cm Sand. Snegler og kvister synlig i prøven. 150 meter fra utslipp 66.8090 8 13.9447 3 Prøvetakingsdyp : 10 cm Sand med skjell. 250 m fra utslipp 66.8081 7 13.9447 7 Prøvetakingsdyp : 10 cm Sand. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 12 av 24

Stasjon Replikat GPS- koordinater (WGS 84) Beskrivelse Bilde Y X Utslipp 350 m fra utslip p 66.8072 5 13.9447 2 Prøvetakingsdyp : 10 cm Sand. Referans e 1 66.8049 2 13.924 Prøvetakingsdyp : 9 cm Sand. Sjøstjerner synlige i prøven. 2 Prøvetakingsdyp : 8 cm Sand. Blader i prøven. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 13 av 24

Stasjon Replikat GPS- koordinater (WGS 84) Beskrivelse Bilde Y X Referans e 3 66.8049 2 13.92 4 Prøvetakingsdyp : 7 cm Sand. 4 Prøvetakingsdyp : 9 cm Sand. Hydrografi og siktedyp I tillegg ble det innhente hydrografiske data med en CTD på transektpunktene ved utslippsstasjonen, og fra referansestasjonen. Hydrografiske parametere, temperatur, salinitet og oksygen, er målt på 5 stasjoner gjennom hele vannsøylen med en CTD/STD sonde av typen SAIV STD/CTD model SD204 og oksygensensor av typen RINKO. Målingene er gjennomført en gang per stasjon. Sonden er innstilt på å måle hvert sekund, og er senket nedover i vannsøylen med en hastighet på omtrentlig 0,5-1 m/s. Detaljer for måle-område og nøyaktighet for målinger med sonden er gitt i Tabell 4. Oksygenmålingene målt i vannsøylen er klassifisert etter Tabell 8-11 i Veileder 02/2013. Tilstandsklasser for oksygen er gjengitt i Tabell 5. Tabell 4: Parametere, måleområde og usikkerhet for CTD/STD-sonde. Parameter Måleområde Usikkerhet Temperatur -2 +40 C ± 0,01 C Salinitet 0 40 ppt ± 0,02 ppt 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 14 av 24

Beregning av indekser og klassifisering av resultater I parameteren "Bløtbunnsfauna" regnes makrofauna som dyr av størrelser over 1 mm. Det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag om bløtbunnsarter som enten er spesielt ømfintlige eller tolerante ovenfor endringer i miljøtilstand. Endringer i artsmangfold og forekomst av disse artene brukes til å beregne tilstandsindekser. Ved store belastninger kan både individmengden og artsantallet bli sterkt endret, noe som gir utslag i beregningen av den økologiske tilstanden i et område. Ved stor organisk belastning kan for eksempel individtettheten av opportunistiske arter bli høy, mens diversiteten samlet sett likevel er lav. For å fange opp ulike typer belastninger beregnes flere ulike indekser, som samlet sett gir et bilde av den økologiske situasjonen. Klassifisering av bløtbunnsfauna er utført i henhold til indeksene som ligger til grunn for klassifiseringen i "Veileder 02:2013". Det er gjennomført beregninger for indeksene NQI1, ES(100), H, NSI, ISI og DI enkeltvis for hvert grabbhugg og som et snitt av alle grabbhuggene. I tillegg er det regnet ut normaliserte EQR-verdier (neqr). Stasjonens tilstandsklasse er oppgitt som en samlet neqrerdi. Utregningen av artsmangfold (ES(100)) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 2013. Shannon-Wieners indeks og Jenvnetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:20013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 2013. AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Kort om indeksene NQI1 (Norwegian quality index) er en sammensatt indeks. Indeksen inneholder indikatorer som omfatter sensitivitet (AMBI, se nedenfor), diversitet (H og ES100, se nedenfor) og antall arter og individer i en prøve. NQI1 er interkalibrert mellom alle land som tilhører NEAGIG. NQI1 kan ha verdier mellom 0 og 1. AMBI er en sensitivitetsindeks (egentlig en toleranseindeks) der artene tilordnes en toleranseklasse (ecological group, EG): EG I sensitive arter, EG II indifferente arter, EG III tolerante, EG IV opportunistiske, EG V forurensningsindikerende arter. I Norge brukes AMBI bare i kombinasjonsindeksen NQI1 og har derfor ingen egen klassifisering. AMBI er en kvantitativ indeks som tar hensyn til individantallet av artene. Hver art er tilordnet en av de fem økologiske gruppene (basert på expert judgement ). NSI er en ny sensitivitetsindeks. Den ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata, og ved bruk av en objektiv statistisk metode. Hver art av i alt 591 arter ble tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. En beskrivelse av NSI og hvordan den beregnes, finnes i Rygg & Norling (2013). ISI er også en sensitivitetsindeks. Beregning av ISI er beskrevet i Rygg (2002). Grunnlaget for beregningen er senere utvidet og artsnomenklaturen er standardisert. Den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Hver art er tilordnet en ømfintlighetsverdi. ISI er en kvalitativ indeks som bare tar hensyn til hvilke arter som er til stede, men ikke individtall. En prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av artene i prøven. DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg & Norling, 2013). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet fungerer da av og til dårlig, fordi de kan styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold, eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 15 av 24

individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning, vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. I forbindelse med analyse og beregninger i flere ulike prosjekter har vi erfart at DI ikke samsvarer med øvrige indekser og at den av og til betyr at tilstanden blir trukket ned uten at dette stemmer med den faglige vurderingen. En samlet beregning av økologisk tilstand for stasjonen uten DI-indeks er derfor også tatt med. Dette har vi også tidligere gjort i Økokyst-programmene som Norconsult, Niva og Havforskningsinstituttet gjennomfører på vegne av Miljødirektoratet. H (Shannonindeksen; artsmangfoldindeks) er en av de mest brukte diversitetsindeksene og benyttes også som klassifiserings-indeks. ES100 (Hurlberts diversitetsindeks; artsmangfoldindeks) er også en diversitetsindeks som viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve. EQR I klassifiseringen benyttes størrelsen EQR som forholdstallet mellom nåværende tilstand og referansetilstanden (målt verdi delt på referanseverdi). Denne verdien ligger i intervallet 0-1 og de fem klassegrensene refererer seg til ulike EQR-verdier. Ved å regne om indeksverdiene til normalisert EQR (neqr) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenlikne dem. neqr gir en tallverdi på en skala fra 0-1 og hver av de fem tilstandsklassene spenner nøyaktig over 0,2. I tillegg til å vise tilstandsklassen, viser neqr-verdien hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin klasse. Basert på grabbgjennomsnittet beregnes grabbverdien av neqr for hver enkelt indeks. Basert på kumulerte grabbdata beregnes stasjonsverdien av neqr for hver enkelt indeks. Gjennomsnittet av enkeltindeksenes neqr-verdier fra både (a) grabbgjennomsnitt og (b) kumulerte grabbdata brukes til å beregne tilstandsverdi (neqr) på stasjonen. Sistnevnte verdi brukes som endelig (samlet) tilstandsklasse for stasjonen. Støtteparameter til bløtbunnsfaunaundersøkelsene Innhold av total organisk karbon (TOC) og kornfordeling brukes som støtteparametere til bløtbunnsfauna-undersøkelsene, men inngår ikke i klassifiseringen av økologisk tilstand. TOC Normalisert TOC regnes ut etter følgende formel TOC63 = TOCbulk + 18*(1-p<63µm). Opprinnelig TOCverdier målt i bunnsedimentet er omregnet til mg/g for at beregningen skal bli riktig. Normaliserte TOC-verdier er klassifisert i henhold til Tabell 8-9 i Veileder 02/2013 (gjengitt i Tabell 5 under). TOC benyttes kun som et supplement til faunadataene for å gi informasjon om organisk belastning. Tabell 5: Klassegrenser og fargekoder for normalisert TOC og oksygen (jf. Veileder 02/2013). Parameter Tilstandsklasser med fargekoder I II III IV V TOC (normalisert) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200 Oksygen (ml/l) >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 16 av 24

Resultater Bløtbunnsfauna og støtteparametere Resultatene av bunnfaunaundersøkelsen er presentert i tabell 6, 7 og 8. De utregnede indeksverdier er klassifisert etter Veileder 02/2013. Etter anbefaling fra Miljødirektoratet er samlet neqr for gjennomsnitt grabbverdi og neqr for stasjon utregnet med og uten DI indeksen. Artsdata (rådataene) fra de respektive stasjoner (analysert av Marine Monitoring) er lagt ved som Vedlegg 1. Tabell 6 viser analyseresultater fra bløtbunnsundersøkelsen i Glomfjord, klassifisert etter tilstandsklasser i veiledning 02:2013. Tabell 6: Analyseresultater fra bunnfaunaundersøkelse i Glomfjord. Resultatene er klassifisert etter veileder 02/2013. Tilstandsklasser: I (Blå = svært god), II (Grønn = god), III (Gul = moderat), IV (Orange = dårlig) og V (Rød = svært dårlig). Etter anbefaling fra Miljødirektoratet samlet er neqr for gjennomsnitt grabbverdi og neqr for stasjon utregnet med og uten DI indeksen. Glomfjord 2016 Stasjon S N ES(100) H'(loge) AMBI SN NQI1 DI NSI ISI 50 m 19 81 19,00 3,49 2,93 1,99 0,64 0,14 21,8 8,37 150 m 32 276 20,32 3,29 3,42 2,01 0,62 0,39 21 8,91 250 m 32 244 22,57 3,48 3,38 2,03 0,63 0,34 21,7 8,75 350 m 29 175 22,92 3,52 2,83 2,05 0,67 0,19 21,1 8,1 Snitt Utslipp 28 194 21,20 3,45 3,14 2,02 0,64 0,27 21,4 8,5325 Stasjon Utslipp 64 776 27,05 4,01 3,22 2,19 0,67 0,84 21,32 9,2 Ref 1 29 180 23,30 3,90 3,14 2,04 0,64 0,21 21,15 8,7 Ref 2 31 224 21,12 3,38 3,56 2,03 0,61 0,30 20,45 8,62 Ref 3 31 177 23,35 3,46 3,45 2,09 0,63 0,20 20,28 8,05 Ref 4 29 169 23,27 3,40 3,39 2,06 0,63 0,18 20,88 8,75 Snitt Referanse 30 187,5 22,76 3,53 3,38 2,06 0,63 0,22 20,69 8,53 Stasjon Referanse 60 750 26,40 3,92 3,39 2,17 0,66 0,83 20,67 8,74 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 17 av 24

Tabell 7 nedenfor viser analyseresultatene samlet for stasjonen ved utslippet. Siden disse grabbhuggene ble tatt i økende avstand fra utslippspunktet er det viktig å se på hvert enkelt grabbhugg for seg selv. Klassifisering av resultatene for denne stasjonen samlet er derfor vist med «skravering» da den ikke skal benyttes i klassifisering generelt. Resultatene er vist med utregnet neqr med og uten DI indeks. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 18 av 24

Tabell 7: Analyseresultater fra bunnfaunaundersøkelse ved stasjonen ved utslippet. Resultatene er klassifisert etter veileder 02/2013. Tilstandsklasser: I (Blå = svært god), II (Grønn = god), III (Gul = moderat), IV (Orange = dårlig) og V (Rød = svært dårlig). Etter anbefaling fra Miljødirektoratet samlet er neqr for gjennomsnitt grabbverdi og neqr for stasjon utregnet med og uten DI indeksen. Utslipp S N NQI1 H ES100 NSI ISI2012 DI Gj.snitt EQR Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 28 194 0,64 3,45 21,20 21,40 8,53 0,27 neqr (grabb) 0,61 0,68 0,65 0,66 0,70 0,55 0,64 0,66 Stasjonsverdi 64 776 0,67 4,01 27,05 21,32 9,20 0,84 neqr (stasjon) 0,65 0,80 0,83 0,65 0,86 1,36 0,86 0,76 Tabell 8 viser klassifiserte analyseresultater fra referansestasjonen, samlet sett. Resultatene er vist med utregnet neqr med og uten DI indeks. Tabell 8: Analyseresultater fra bunnfaunaundersøkelse ved referansestasjonen. Resultatene er klassifisert etter veileder 02/2013. Tilstandsklasser: I (Blå = svært god), II (Grønn = god), III (Gul = moderat), IV (Orange = dårlig) og V (Rød = svært dårlig). Etter anbefaling fra Miljødirektoratet samlet er neqr for gjennomsnitt grabbverdi og neqr for stasjon utregnet med og uten DI indeksen. Referanse S N NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 30 188 0,64 3,53 22,76 20,69 8,53 0,22 neqr (grabb) 0,62 0,70 0,67 0,63 0,70 0,13 0,57 0,66 Stasjonsverdi 60 750 0,66 3,92 26,40 20,67 8,74 0,83 neqr (stasjon) 0,64 0,78 0,84 0,63 0,72 0,00 0,60 0,72 Grabbhugget tatt nærmest utslippet, «utslipp 50 meter», skiller seg ut fra resten av prøvene, med et lavt individantall og lavt antall arter. Dette kan muligens forklares av prøvemengden, som var lavere enn ved resten av grabbhuggene. Sammenlagt er gjennomsnittlig EQR for begge stasjoner «god» (uten DI). For stasjonen ved utslippet blir det misvisende å legge sammen resultater fra de 4 grabbhuggene, siden disse ikke er prøvetatt som replikater. For senitivitetsindeksene NSI og ISI er resultatene for begge stasjoner, og samtlige grabbhugg i tilstandsklasse «god». Tilstanden er også god for begge stasjoner mht. artfmangfoldsindeksene H (shannonindeksen) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) To av grabbhuggene fra stasjon «Utslipp» viser moderat tilstand for NQI1- indeksen (Norwegian quality index), mens resten av prøvene har «god» tilstand. For stasjon «Referanse» har to av grabbhuggene «moderat» tilstand iflg. NQI1-indeksen, mens resten av prøvene har «god» tilstand. Det ses ikke noen forskjell mellom stasjonen ved utslippet, sammenlignet med referansen. Resultatene av DI- indeksen spriker en del ved begge stasjoner, fra «god» til dårlig» tilstand. Det er ikke observert noen tydelig gradient i tilstanden ved utslippet. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 19 av 24

Tabell 9: Støtteparametere, TOC og kornfordeling. Parameter Enhet Utslipp 50 Utslipp 150 Utslipp 250 Utslipp 350 Referanse Kornstørrelse >63 µm % 93,2 80,3 75,8 73,5 89,4 Kornstørrelse <63 um fraksjon 0,068 0,197 0,242 0,265 0,106 Kornstørrelse 63-2 µm % 6,4 18,9 23,3 25,5 10,2 Kornstørrelse <2 µm % 0,3 0,8 0,8 1 0,4 Tørrstoff (E) % 72,8 62,3 56,8 58,9 74,6 TOC % TS 2,19 1,89 1,48 1,66 0,57 TOC (normalisert) 36,74 27,32 20,19 21,96 9,17 Resultater av analyser av støtteparametere er vist i Tabell 9. Analyserapporten fra ALS er lagt i vedlegg 1. Analyserapporten beskriver analysemetodene. Klassifiserte verdier av normalisert TOC i prøvene viser at det er forhøyet organisk innhold i sedimentet nærmest utslippet, og resultatene viser en gradient i økende avstand fra utslippspunktet. Prøven tatt nærmest utslippspunktet har en TOC-verdi i klasse IV, som tilsvarer «dårlig» tilstand. I prøvene som er tatt i en avstand på ca. 250 og 350 meter fra utslippspunktet er tilstanden «god». Referansestasjonen har lavt innhold av organisk karbon (i tilstandsklasse I «svært god»). Det er likevel ikke observert effekter av forhøyet innhold av organisk karbon / organisk belastning i resultatene fra bløtbunnsfauna-analysene. Hydrografiske data Oksygenkonsentrasjoner gjennom vannsøylen på de undersøkte stasjonene er vist i vedlegg 3. Oksygenkonsentrasjonene på samtlige målestasjoner er målt i tilstandsklasser I-II, dvs. «svært god» og «god tilstand». Turbiditetsmålinger gjennom vannsøylen på de undersøkte stasjonene er også presentert i vedlegg 3. Turbiditet er en måling på hvordan partiklene som finnes i vannet sprer lys. Dette gir et mål på relativ prøveklarhet. Vann som er skyet eller ugjennomsiktig vil ha høy turbiditet, mens vann som er klart eller gjennomskinnelig vil ha lav turbiditet. Turbiditet brukes ofte som en indikasjon på vannkvalitet. Turbiditeten er markant høyere på stasjonen nærmest utslippet (utslipp, 50 meter), med en topp på 3 FTU på ca. 18 meter, og 2 FTU ved ca. 25 meters dyp. Dette skyldes sannsynligvis påvirkning fra utslippet. Ved stasjonene lenger ut er turbiditeten lavere. Sammenligning med tidligere data Stasjonene i denne undersøkelsen er ikke undersøkt tidligere. Det er heller ikke registrert stasjoner i Vannmiljø,der det er prøvetatt bløtbunnsfauna eller sediment tidligere,. NIVA har prøvetatt en stasjon i Glomfjorden i 2013, ifm. en større undersøkelse av 6 fjorder i Nordland (NIVA 2014). Stasjonen ligger likevel mye lenger ut i fjorden enn stasjonene i denne undersøkelsen. Stasjonen i Glomfjorden fikk «god» til «svært god» tilstand ut fra de enkeltvise indeksene og en stasjonsvis neqr med «svært god» tilstand. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 20 av 24

Konklusjoner og vurderinger av videre overvåking Vannovervåkingen har vist at den økologiske tilstanden utenfor utslippet er god og at bløtbunnsindeksene viser gode verdier. At TOC-nivået utenfor utslippspunktet er i tilstandsklasse IV og III vurderes ikke som en konsekvens av Norwegian Crystals sitt utslipp da denne bedriften bare slipper ut uorganisk suspendert stoff. Det er vist at utslippet trolig fører til noe forhøyet turbiditet i vannsøylen lokalt ved utslippet, men resultatene viser ingen direkte påvirkning av dette hverken i bløtbunnsprøvene eller i kornfordeling. Det antas derfor at det suspenderte stoffet i utslippet fordeler seg i større deler av vannmassene i fjorden. Det er ikke påvist noen negativ påvirkning som kan knyttes til bedriftens utslipp, og vi vurderer at det derfor ikke vil være behov for videre overvåking. Vannovervåkingen gjennomført i 2015 tyder ikke på at bedriftens utslipp vil påvirke at miljømålene for vannforekomsten ikke nås. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 21 av 24

Vannmiljø Resultatene fra vannovervåkingen vil klargjøres for import til karttjenesten Vannmiljø. 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 22 av 24

Referanser Direktoratsgruppen. 2010. Veileder 02:2009: Overvåking av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppen. 2013. Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Miljødirektoratet. 2014. Brev: Krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking. Oslo, 28.05.2014 NIVA. 2009. Teknisk og miljømessig vurdering av utslipp fra SiC Processing AS, Glomfjord NIVA. 2012. Undersøkelser av miljøforhold i Glomfjorden i 2011 planteplankton, næringssalter og gruntvannssamfunn. NIVA. 2013. Eksempelsamling: tiltaksorientert overvåking for industribedrifter. Miljødirektoratet M- 74/2013 NIVA, 2014. Marin overvåking Nordland 2013 Undersøkelser av hydrografi, bløtbunnsfauna og hardbunnsorganismer i 6 fjorder i Nordland Norconsult, 2015. Notat: Redigert forslag til overvåkingsprogram Norskeutslipp.no (http://www.norskeutslipp.no/no/diverse/virksomhet/?companyid=7352) Rådgivende Biologer. 2008. Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Marine Harvest Norway AS avd.glomfjord (reg. nr. N/ME 0009 + 0044). Rapport 1170 Vannforskriften (http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2006-12-15-1446#kapittel_5) Vann-nett.no (http://vann-nett.no/portal/water?waterbodyid=0362040800-1-c, http://vannnett.no/portal/water?waterbodyid=0362040800-2-c) 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 23 av 24

Vedlegg 1. Analyseresultater ALS 2. Analyseresultater Marine Monitoring 3. CTD- profiler: Oksygen og turbiditet 2016-02-29n:\514\47\5144758\5 arbeidsdokumenter\rapport\rapp_gjennomføring av vannovervåking_j01.docx 2016-02-29 Side 24 av 24

Rapport Side 1 (4) N1515917 19X0R2O7D1Z Registrert 2015-10-28 10:54 Norconsult Utstedt 2015-11-04 Gaute Rørvik Salomonsen 91778 Vestfjordgaten 4 N-1338 Sandvika Norge Prosjekt Bestnr 5144758 Analyse av sediment Deres prøvenavn Utslipp 150 Sediment Labnummer N00395389 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 80.3 8.0 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 18.9 1.9 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.8 0.08 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 62.3 3.77 % 2 1 ERAN TOC 1.89 0.38 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn Utslipp 250 Sediment Labnummer N00395390 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 75.8 7.6 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 23.3 2.3 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.8 0.08 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 56.8 3.44 % 2 1 ERAN TOC 1.48 0.30 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn Utslipp 350 Sediment Labnummer N00395391 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 73.5 7.3 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 25.5 2.5 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 1.0 0.1 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 58.9 3.56 % 2 1 ERAN TOC 1.66 0.33 % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Rapport Side 2 (4) N1515917 19X0R2O7D1Z Deres prøvenavn Utslipp 50 Sediment Labnummer N00395392 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 93.2 9.3 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 6.4 0.6 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.3 0.03 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 72.8 4.40 % 2 1 ERAN TOC 2.19 0.44 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn RGÆ Sediment Labnummer N00395393 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 89.4 8.9 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 10.2 1.0 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.4 0.04 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 74.6 4.51 % 2 1 ERAN TOC 0.57 0.11 % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Rapport Side 3 (4) N1515917 19X0R2O7D1Z * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Kornstørrelse >63µm, 63-2µm,<2µm Metode: Fraksjoner: CZ_SOP_D06_07 Sand (>63µm) Silt (63-2µm) Leire (<2µm) 2 Bestemmelse av TOC ved IR-bestemmelse Metode: Modifisert ISO 10694 og modifisert EN 13137 Måleprinsipp: IR Rapporteringsgrenser: 0,1 % Måleusikkerhet: 20% ERAN Godkjenner Erlend Andresen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, 470 03 Ceska Lipa V Raji 906, 530 02 Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr. 1163. Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside www.alsglobal.no 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Rapport Side 4 (4) N1515917 19X0R2O7D1Z Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR1572621 Bendlova 1687/7, CZ-470 03 Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N00395389 N00395390 N00395391 N00395392 N00395393 001 002 003 004 005 [g] 28.27 20.02 28.09 24.97 39.80 [%] 0.79 0.85 1.04 0.33 0.41 [%] 18.94 23.33 25.50 6.46 10.22 [%] 80.26 75.82 73.47 93.21 89.37 % 100.00 90.00 80.00 70.00 60.00 50.00 40.00 30.00 20.00 10.00 0.00 samples Results of soil texture analysis N00395389 N00395390 N00395391 N00395392 N00395393 CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > 0.063 mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 1

Vedlegg 2: Resultater, Marine monitoring Art Abundans per station Station 150 250 350 50 Ref m m m m 1 Ref 2 Ref 3 Ref 4 Abra nitida 1 Amage auricula 1 2 1 Ampelisca aequicornis 1 4 6 1 Amphiura filiformis 1 1 Anonyx nugax 4 Aphelochaeta sp 2 Apseudes spinosus 1 Aricidea suecica 5 5 Ascidiacea 1 Brachiopoda 1 1 Brachydiastylis resima 1 1 4 Cerianthus lloydii 1 Chaetoderma nitidulum 7 1 3 2 1 Chaetoparia nilssoni 2 Chaetozone setosa 18 11 7 23 25 40 27 19 Cheirocratus sundevallii 1 Chone duneri 5 4 2 1 Cuspidaria rostrata 1 Diastyloides biplicatus 2 5 4 1 Diplocirrus glaucus 5 3 2 1 4 4 1 Ditrupa arietina 1 Echinocardium flavescens 1 1 Eriopisa elongata 4 6 2 2 Eteone cf longa 1 1 2 1 1 Eudorella emarginata 1 5 Exogone verugera 18 15 9 2 2 2 3 Funiculina quadrangularis 1 Galathowenia oculata 1 1 Glycera alba 1 Goniada maculata 2 2 3 Haploops tubicola 2 Harpinia antennaria 2 Heteromastus filiformis 114 97 54 2 26 72 67 69 Hiatella arctica 1

Art Abundans per station Station 150 250 350 50 Ref m m m m 1 Ref 2 Ref 3 Hippomedon denticulatus 1 Hippomedon propinquus 8 Jasmineira sp 3 Labidoplax buskii 2 4 Laonice bahusiensis 6 Laonome kroeyeri 5 Leucon nasica 2 8 1 2 1 2 Maldane sarsi 36 12 2 Myriochele heeri 3 3 1 Nemertea 8 1 1 Nephtys ciliata 1 1 2 1 2 Nephtys hombergii 1 Nothria conchylega 1 4 3 2 4 6 4 Notomastus latericeus 3 5 1 4 1 2 Ophelina acuminata 1 Ophelina cylindricaudata 3 4 4 1 1 2 2 Ophiura sarsii 2 1 1 Ostracoda 1 1 4 3 6 5 3 Paramphinome jeffreysi 7 3 3 1 1 1 1 Parvicardium minimum 1 Pectinaria auricoma 2 Pectinidae 1 1 Phascolion strombus 1 Philine quadrata 1 Pholoe baltica 7 3 2 4 1 1 1 Phoxocephalus holbolli 5 1 7 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Pista cristata 1 Praxillella praetermissa 2 11 6 2 5 Prionospio cirrifera 34 32 17 23 30 10 7 Pseudopolydora antennata 8 4 15 13 3 Rhodine gracilior 2 Sabella pavonina 2 Samytha sexcirrata 1 Scalibregma inflatum 1 1 Scolelepis tridentata 1 1 Scoletoma impatiens 2 Ref 4

Art Abundans per station Station 150 250 350 50 Ref m m m m 1 Ref 2 Ref 3 Ref 4 Scoloplos armiger 2 Spio filicornis 11 Spiophanes kroeyeri 22 10 1 28 22 9 19 Streblosoma bairdi 2 Streblosoma intestinale 1 Terebellides stroemi 1 2 Thyasira equalis 1 1 1 Thyasira flexuosa 1 1 2 1 Thyasira sarsii 2 1 Trichobranchus roseus 1 Westwoodilla caecula 1 Yoldiella lucida 1 2 3 3 Yoldiella philippiana 3

CTD- profiler Oksygen Utslipp, 50 meter Dyp (m) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 0 2 4 6 8 Oksygen (mg/l) Utslipp, 150 meter Dyp (m) -1,5 0,5 2,5 4,5 6,5 8,5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Oksygen (mg/l)

Utslipp, 250 meter Dyp (m) 0 0 2 4 6 8 Oksygen (mg/l) 20 40 60 80 100 120 Utslipp, 350 meter Dyp (m) 0 0 2 4 6 8 Oksygen (mg/l) 20 40 60 80 100 120

Referansestasjon Dyp (m) 0 0 2 4 6 8 Oksygen (mg/l) 20 40 60 80 100 120 Turbiditet Utslipp, 50 meter Dyp (m) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Turbiditet (FTU)

Utslipp, 150 meter Dyp (m) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Turbiditet (FTU) Utslipp, 250 meter Dyp (m) 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Turbiditet (FTU) 20 40 60 80 100 120

Utslipp, 350 meter Dyp (m) 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Turbiditet (FTU) 20 40 60 80 100 120 Referanse Dyp (m) 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Turbiditet (FTU) 20 40 60 80 100 120