På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-28-2 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region øst Januar 2013 THEMA Rapport 2012-33

Side ii

Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1 Rapportnavn: På nett med framtida Region øst Prosjektnavn: Verdiskaping på vent Rapportnummer: 2012-33 Oppdragsgiver: Multiklient ISBN-nummer 97882-93150-282 Prosjektleder: Håkon Taule Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Kristine Fiksen Guro Gravdehaug Roger Grøndahl Silje Harsem Åsmund Jenssen Eivind Magnus Christoffer Noreng Ferdigstilt: Januar 2013 Om Øvre Vollgate 6 0158 Oslo Foretaksnummer: NO 895 144 932 tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side iii

Side iv

FORORD Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i nettet. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur, som all økonomisk aktivitet i er avhengig av. Hvorfor og hvordan vi bygger ut kraftnettet, er derfor viktig for velstands- og velferdsutviklingen i det norske samfunnet. har på initiativ fra Energi Norge og Statnett analysert sammenhengen mellom utbyggingen av kraftnettet og ulike samfunnsmål, som verdiskaping, kutt i utslippene av klimagasser og en sikker energiforsyning. Resultatene av analysene er dokumentert i én nasjonal rapport og 5 regionale delrapporter. Delrapportene er utført for Region nord (Finnmark, Troms og Nordland), Region midt (Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal), Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland), Region øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold) og Region sør (Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder). Vi vil takke følgende selskaper og organisasjoner som har finansiert prosjektet og deltatt i styringsgrupper og arbeidsgrupper på nasjonalt og regionalt nivå: Nasjonalt: Energi Norge, Statnett, NHO, Statkraft, Norsk Industri, Norsk Hydro, Statoil, The Norwegian Smartgrid Centre, BKK og Gassco Region nord: Troms Kraft, Lofotkraft, SKS og Vesterålskraft Nett Region midt: Trønderenergi, Tafjord Kraft, Istad Kraft Region vest: Sogn og Fjordane Energi, SKL, Sunnfjord Energi og Sognekraft Region sør: Lyse, Agder Energi, Skagerrak Nett Region øst: Hafslund Nett, Eidsiva Nett Sammen med Norsk Industri har også Finnfjord, Elkem, Alcoa og Fesil deltatt i arbeidsmøter. I tillegg har enkelte regionskontorer i NHO deltatt i arbeidsmøter. Vi har også hatt gleden av en referansegruppe hvor WWF, Bellona, Norwea og Småkraftforeninga har gitt gode innspill gjennom prosessen. s prosjektteam har bestått av Eivind Magnus, Kristine Fiksen, Åsmund Jenssen, Guro Gravdehaug, Roger Grøndahl, Silje Harsem, Christoffer Noreng og Magnus Solli Haukaas. Håkon Taule, prosjektleder for Oslo, januar 2013 Side v

Side vi

INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 1.3 Næringslivet i regionen er variert... 4 2 HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET?... 6 2.1 Region øst har et betydelig kraftunderskudd... 6 2.2 Sentralnettet er i perioder belastet opp mot kapasitetsgrensen... 8 2.3 Forventet høy befolkningsvekst og vekst i kraftbehovet... 10 2.4 Alder og tilstand på dagens nett... 11 2.5 Politiske føringer er et viktig premiss for nettutviklingen framover... 13 2.6 Det er plass til ny kraftproduksjon i sentralnettet... 14 3 DET ER PLANLAGT BETYDELIGE NETTINVESTERINGER... 16 3.1 Flere nettprosjekter bedrer forsyningssikkerheten og støtter forbruksøkninger 17 3.2 Reinvesteringer på grunn av alder/ tilstand i Oslofjordkablene... 18 3.3 Økt nettkapasitet til Sverige... 19 3.4 Nettinvesteringer etter 2020 Nettplan Stor-Oslo... 19 3.5 Oppsummering av sentralnettsinvesteringer... 20 3.6 Betydelige investeringer i regional- og distribusjonsnett... 20 4 NETTINVESTERINGENE SKAPER VERDIER... 22 4.1 Innledning... 22 4.2 Kostnader og nytte av planlagte nettinvesteringer i Region øst... 23 4.4 Investeringer i kraftsystemet gir ringvirkninger... 32 REFERANSER... 37 Side vii

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Et robust kraftnett er avgjørende for den langsiktige verdiskapingen og velferdsutviklingen. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Region Øst er en region som preges av sterk befolkningsvekst i de sentrale områdene, lange avstander, gammelt nett og stedvis svak forsyningssikkerhet allerede i dag. De kvantifiserte kostnads- og nyttevirkningen av de forliggende investeringsplanene i perioden mot 2020 gir samlet sett et positivt resultat med god margin. Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Dette prosjektet har som formål å øke forståelsen om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Vi tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region øst. Region øst omfatter fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold. I denne regionen bor det rundt 2,1 millioner personer og den samlede verdiskapingen var i 2009 770 milliarder kroner tilsvarende 45 prosent av bruttoproduktet i Fastlands-Norge. Region øst er samlet sett en region med kraftunderskudd, og det største underskuddet er i de mest folkerike områdene ved Oslofjorden. I de andre fylkene, vil kraftbalansen variere mellom sesonger og mellom ulike områder i regionen. Vi forventer en kraftig økning i kraftetterspørselen i regionen, i all hovedsak som følge av befolkningsøkning. Det meste av denne veksten vil komme i Oslo og Akershus der kraftunderskuddet også er størst. Allerede i dagens kraftsystem blir enkeltkomponenter og sentralnettet belastet opp mot kapasitetsgrensen, og forsyningssikkerheten er ikke tilfredsstillende i enkelte deler av området. Statnett har startet arbeidet med å oppgradere transformatorstasjoner flere steder i regionen for å bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for økt etterspørsel. Alle tre sjøkablene over Oslofjorden skal byttes ut på grunn av økende fare for feil på dagens ledninger på grunn av alder og teknisk tilstand. Kabelen i Ytre Oslofjord fått redusert overføringskapasitet etter en feil i 2008, og må utbedres for å gjenopprette tidligere kapasitet. Region øst utgjør et knutepunkt i sentralnettet i Sør-Norge og vil bli påvirket av endringer i regionene Midt, Vest og Sør. Det er planer om forsterket utvekslingskapasitet med Sør-Sverige, men tidspunkt for realisering av dette er noe usikkert. Planene inkluderer Sydvestlinken gjennom Østfold og sørover i Sverige, samt forsterkninger på norsk side av grensen (Rød-Tveten-Flesaker- Sylling). Både sentral- og regionalnettet i regionen har generelt en høy alder, og store deler av kraftnettet på alle nettnivå nærmer seg sin tekniske levealder. En svært stor andel av nettinvesteringene på alle nettnivå i regionen er derfor reinvesteringer som m å gjennomføres for å opprettholde dagens kapasitet i nettet. Vi har analysert den samfunnsmessige nytten av de samlede nettinvesteringene i Region øst opp mot de samlede kostnadene. Nettonytten av de planlagte nettinvesteringene er estimert til 6,1 milliarder kroner, basert på de behovene vi har antatt vil oppstå i perioden mot 2020. Denne nytten er i særlig grad knyttet til økt forsyningssikkerhet for eksisterende forbruk og betalingsvilje for økt forbruk. Det er begrenset med usikkerhet knyttet til behovene for nett i regionen, og investeringsplanen er dermed vurdert til å være robust. Vi anser de planlagte investeringene i sentralnettet som et minimumsnivå som må gjennomføres for å bedre og opprettholde dagens forsyningssikkerhet. Dersom behovene øker raskere enn antatt, kan man i verste fall risikere at forsyningssikkerheten i regionen reduseres fra dagens nivå. Men Nettplan Stor-Oslo skal lanseres til våren, og vi antar at denne planen vil legge til rette for en Side 1

fortsatt sterk befolkningsvekst i regionen og gjøre reinvesteringer som blir nødvendige på grunn av alder og tilstand i dagens sentralnett på en slik måte at framtidig forsyning sikres. Verdien av ledig kapasitet i Region øst etter 2020 anslår vi til 4,3 milliarder kroner, hvorav 3,5 milliarder kroner en knyttet til bedre muligheter for konvertering olje til el innen varmemarkedet og transport, mens 0,8 milliarder er relatert økt kraftproduksjon. Samlede investeringer i nett og produksjon for Region øst er estimert til 33 milliarder kroner i perioden 2012 til 2020. Investeringsplanene bidrar til økt verdiskaping og i snitt 3000 årlige arbeidsplasser i investeringsfasen og 450 årlige arbeidsplasser i slutten av perioden når de nye anleggene er satt i drift. En viss del av disse årsverkene vil bli utført utenfor regionen. Side 2

1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Et robust kraftnett er avgjørende for den langsiktige verdiskapingen og velferdsutviklingen. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Dette prosjektet har som formål å illustrere sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Vi tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region øst. I denne regionen bor det rundt 2,1 millioner personer og den samlede verdiskapingen var i 2009 770 milliarder kroner tilsvarende 45 prosent av BNP i Fastlands-Norge. Næringslivet i regionen er variert med store forskjeller mellom fylkene. 1.1 Det skal investeres mye i kraftsystemet det neste tiåret Norge står overfor en periode med store investeringer i kraftsystemet. Viktige årsaker til investeringsøkningen er målene om å redusere klimagassutslipp og unngå en global temperaturøkning over 2 grader. EUs fornybarmål tar utgangspunkt i dette globale klimamålet, og Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i landet fra ca. 58 til 67,5 prosent innen 2020. En slik økning innebærer en betydelig økning i ny kraftproduksjon i Norge. Det er forventet at det svensk-norske elsertifikatsystemet utløser investeringer i fornybar kraftproduksjon i størrelsesorden 50-60 milliarder kroner i Norge. For å knytte denne kraftproduksjonen til nettet, oppstår det behov for å bygge ut nettet, både på sentralnetts- og regionalnettsnivå. Kapasitetsutnyttelsen i sentralnettet har økt kraftig de siste 10-20 årene, og det er behov for å forsterke og øke kapasiteten i nettet for å kunne koble til nytt forbruk og ny produksjon flere steder i landet. I enkelte regioner er forsyningssikkerheten i dagens situasjon for svak. Forsterkninger i sentralnettet vil fjerne flaskehalser og redusere risikoen for økte forskjeller i områdepriser mellom de ulike regionene. Store deler av nettet ble bygget på 60-tallet slik at det nå er et stort behov for å modernisere og oppgradere eksisterende infrastruktur for å opprettholde dagens kapasitet. Også i regional- og distribusjonsnettet er det et omfattende investeringsbehov, både som følge av økte krav til leveringspålitelighet og fornybarsatsingen, men også som følge av et aldrende nett med økende behov for fornyelse og reinvesteringer. I tillegg til investeringer i selve nettet, er det vedtatt en utrulling av avanserte måle- og styresystemer (AMS) innen 2017. En god nettpolitikk er dermed nødvendig for å realisere viktige samfunnsmål. Hvis vi gjør de gale valgene, risikerer vi redusert forsyningssikkerhet, redusert verdiskaping og unødvendig kostbare utslippskutt. Vi kan få svekket velferdsvekst og økte prisforskjeller mellom landsdeler. Samtidig er det viktig at nettinvesteringene og naturinngrepene ikke blir undøvendig høye. 1.2 Prosjektet skal øke kunnskapen om nytteverdien av nettinvesteringer Prosjekter er delt i to hovedløp: Nasjonalt løp: Her går vi gjennom den historiske utviklingen av det norske kraftsystemet med vekt på nettet og sammenhengen mellom kraft og verdiskaping. På det grunnlaget beskriver vi investeringsplanene for nettet de neste tiårene og drøfter de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å gjennomføre planene herunder kostnadene ved ikke å investere i henhold til planene. Avslutningsvis drøfter vi hvordan en nasjonal strategi for nettutviklingen kan utformes. Regionalt løp: En gjennomgang av hva som er de bakenforliggende årsakene til økt behov for nett i de ulike regionene og hvilke nettprosjekter som er planlagt. Den samfunnsøkonomiske verdien av de samlede nettinvesteringene er beskrevet, og de viktigste Side 3

Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Industri Tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Jordbruk og skogbruk Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Industri Tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Jordbruk og skogbruk Andel av samlet bruttoprodukt Andel av samlet bruttoprodukt THEMA-Rapport 2012-[33] faktorene er kvantifisert. Ikke-kvantifiserte nyttevirkninger er også diskutert. Risikoen og overordnet om konsekvensene ved en ubalansert utvikling, dvs der det ikke er samsvar mellom faktiske nettbehov og realiserte nettinvesteringer er inkludert i analysen. Det er utarbeidet en overordnet rapport som omhandler utviklingen av det norske kraftsystemet og sammenhengen mellom nettutbygging og verdiskaping i samfunnet på et overordnet nivå. I tillegg er det utarbeidet en rapport for hver av regionene Nord, Midt, Vest, Sør og Øst. Denne rapporten oppsummerer funnene i Region øst, definert som fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold 1. Vi har basert arbeidet med rapporten på offentlig tilgjengelig statistikk og informasjon. Noen viktige kilder har vært Statnetts Nettutviklingsplan, Regionale kraftsystemutredninger, NVE og dokumenter som er offentliggjort i forbindelse med prosjektet Nettplan Stor-Oslo. Alle vurderinger og beregninger står for s regning alene. 1.3 Næringslivet i regionen er variert I 2009 hadde Region øst et samlet bruttoprodukt på 525 milliarder kroner. Region øst er landets mest folkerike område. I Region øst bor det 2,1 millioner mennesker, eller 42 prosent av landets befolkning. Sysselsettingen er noe høyere, pendling inn til regionen er årsaken til dette. Det er også mange som bor i Akershus, Buskerud og Østfold som pendler inn til Oslo. Dette er reflektert i sysselsettingstall for de ulike fylkene i regionen. Region øst står for 45 prosent av bruttonasjonalproduktet til Fastlands-Norge. Næringsstrukturen varierer fra mye industri i Østfold og Buskerud til en stor andel handel, finansog tjenesteytende næringer i Oslo og Akershus. Innlandet, Hedmark og Oppland, har noe industri, men kjennetegnes av sine store landområder og primærnæringer. Disse to fylkene står for over en fjerdedel av alt jordbruk og skogbruk i landet. Figur 1.1 under viser bruttoproduktet i områdene fordelt på et utvalg næringer fremstilt som andel av samlet bruttoprodukt i landet. Figur 1.2 viser hvor stor andel som er sysselsatt i næringene av samlet sysselsetting i landet. Figur 1.1. Næringers andel av samlet bruttoprodukt Figur 1.2. Næringers andel av samlet sysselsetting 20% 16% 12% 20% 16% 12% Landsgjennomsnitt Hedmark og Oppland Buskerud Oslo og Akershus Østfold 8% 4% 0% 8% 4% 0% Kilde: SSB, 1 Vi har valgt å avgrense regionene i dette prosjektet etter fylkesgrenser. I Statnetts Nettuviklingsplan og ulike analyser av kraftsystemet er inndelingene oftest gjort på basis av flaskehalser i nettet. Side 4

1.3.1 Hedmark og Oppland skogbruk Primærnæringene er sentrale i Hedmark og Oppland. Begge fylkene har mye skogbruk, mens der Hedmark baserer jordbruket sitt på åker, korn og rotvekster er Opplands dyrkede areal mer egnet til produksjon av gress og fôr. Industrien i fylkene ligger rundt Mjøsa, særlig på Ringsakersiden i Hedmark, rundt Lillehammer, Gjøvik og Toten i Oppland. Store deler av industrien består av næringsmiddel- og trelastindustri. Totalt utgjør industrien 10 prosent av både bruttoprodukt og sysselsetting i Hedmark og Oppland. Samlet elektrisitets-, gass og varmtvannsgassforsyning står for 3 prosent av bruttoproduktet i fylkene. 1.3.2 Buskerud maskin, treforedling og næringsklynger Industrien utgjør 17 prosent av fylkets bruttoprodukt. Den er særlig konsentrert til de sørlige deler av fylket, fra Hurumlandet over Drammensdistriktet til Eiker og Kongsberg. Mye av industrien er verkstedindustri og produksjon av maskiner, med bedrifter som Eltek og Kongsberg Automotive. Annen sentral industri er Kongsberg Gruppen, FMC og Dresser-Rand som utgjør deler av det store industrimiljøet på Kongsberg knyttet til leverandørindustrien for olje og gass Eksempler på bedrifter i Drammen er Aker Solutions og Draka Norsk Kabel. Treforedlingsindustrien utgjør også en betydelig andel. Viktige bedrifter er Södra Cells produksjon av papirmasse på Tofte og finskeide Huhtamaki som produserer emballasje på Viul i Ringerike kommune. Det er en del kraftproduksjon i fylket, hovedsakelig i Drammensvassdraget og Numedalslågen, slik at godt over 4 prosent av fylkets bruttoprodukt kommer fra elektrisitets, gass- og varmtvannsforsyning. 1.3.3 Oslo og Akershus tjenesteytende næringer Oslo og Akershus, eller Stor-Oslo, innebefatter i underkant av 1,2 millioner innbyggere, rundt 715 000 sysselsatte og et bruttoprodukt på godt over en 500 milliarder kroner. Næringene i Stor-Oslo området skiller seg fra andre deler av landet ved å ha en stor andel varehandel, tjenesteyting, finans- og forsikringsvirksomhet, samt IKT- virksomhet. Til tross for at figuren viser en relativt lav andel industri, står Oslo og Akershus samlet for et bruttoprodukt for industrien på over 20 milliarder, mer enn for eksempel Møre og Romsdal. Forklaringen er at hovedkontorene til store industriforetak som Hydro, Elkem, Tine og Nortura ligger i hovedstaden. Akershus har god infrastruktur med motorvei, jernbane og landets hovedflyplass. Tettstedene nære Oslo er nært knyttet til hovedstaden med kollektivtilbud og veinett. Det finnes også større industrivirksomhet innen næringsmidler som Coca Cola Norge på Lørenskog, Lilleborg i Ski og Ringnes i Nittedal. 1.3.4 Østfold Tradisjonell industri Østfold likner i næringsstrukturen veldig på Buskerud, med mye industri og en del handel sett i forhold til landsgjennomsnittet. Industri er viktig i Østfold, med nesten 17 prosent av verdiskapingen. Næringsmiddelindustrien er den viktigste næringen. Østfolds største enkeltbedrift er Borregaard som driver med treforedling og organisk kjemi i Sarpsborg. Side 5

2 HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET? Region øst er samlet sett en region med kraftunderskudd, og det største underskuddet er i de mest folkerike områdene ved Oslofjorden. I Akershus utgjør kraftproduksjonen 3,5 prosent av forbruket, og det finnes knapt noen produksjon i Oslo. Det er i området med største kraftunderskudd at det også er forventet sterkest befolkningsvekst framover. Området rundt Oslofjorden utgjør også et knutepunkt i sentralnettet i Sør-Norge og vil bli påvirket av endringer i regionene Midt, Vest og Sør. Allerede i dagens kraftsystem blir enkeltkomponenter og sentralnettet belastet opp mot kapasitetsgrensen, og forsyningssikkerheten er ikke tilfredsstillende i enkelte deler av området. En stor andel av nettet på alle nettnivåer har en høy alder og nærmer seg sin tekniske levetid. I dette kapittelet vil vi beskrive de overordnede og viktigste driverne og behovene for nettuvikling i regionen. Kraftsystemet er komplekst, og skal håndtere alle driftssituasjoner som oppstår og kan oppstå i en region. Vi har derfor ikke beskrevet alle behov knyttet til nettutvikling, men fokuserer på behovene vi mener er de viktigste på et overordnet nivå. 2.1 Region øst har et betydelig kraftunderskudd 2.1.1 Region Øst er samlet sett et underskuddsområde, men med store interne forskjeller De seks fylkene i Region øst har totalt et middelkraftunderskudd på over 15 TWh. Den største andelen av kraftforbruket i regionen er knyttet til bygg. Kraftbalansen over året er beregnet som forskjellen mellom middelproduksjon 2 og gjennomsnittlig kraftforbruk i perioden 2008-2010, justert for nettap 3, dette er vist i Figur 2.1. Hedmark, Oppland og Buskerud har et kraftoverskudd over året, men det oppstår ubalanser over året og mellom ulike områder. Oslo, Akershus og Østfold har et særlig stort kraftunderskudd og er avhengig av import fra andre deler av landet og Sverige stort sett hele året. Kraftunderskudd er størst om vinteren når forbruket i husholdninger og tjenesteytende næringer er høyt. Forbruket i området på sommerstid er omtrent en tredjedel av forbruket vinterstid. Det er dermed forbruket en kald vinterdag som er bestemmende for hvor mye kraft sentralnettet må kunne overføre inn til underskuddsområdene. Figur 2.1: Kraftbalansen for Region øst TWh 30 Middelproduksjon Snittforbruk 08-10 Balanse 20 10 0-10 -20-30 -40-50 Hedmark og Oppland Buskerud Oslo og Akershus Østfold ØST Kilde: NVE, SSB, 2 Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon i vannkraftverk basert på tilsigsserien 1981-2010 fra NVE 3 Forbrukstallene er hentet fra SSB s elektrisitetsstatistikk. Nettapet er snittet fra årene 2008-2010 i henhold til NVEs årlig utgitte «Energi i Norge». Side 6

Snittforbruk 2008-2010 [TWh] THEMA-Rapport 2012-[33] 2.1.2 Mye elvekraft I Region øst består kraftproduksjonen av vannkraft, både regulerbar og større, uregulerbar elvekraftanlegg. Mesteparten av den regulerbare produksjonen befinner seg i Oppland og Buskerud. De største kraftverkene i Region øst er Nes kraftverk i Buskerud og Nedre Vinstra kraftverk i Oppland med middelproduksjon på henholdsvis 1,5 og 1,3 TWh. En større andel av elvekraften finnes i Hedmark, Østfold og Akershus. Informasjonen er hentet fra NVEs tilsigsserie 1981 til 2010. Figur 2.2 viser middelproduksjon og middelproduksjon per fylke og produksjonstype. Storskala vannkraft er her definert som kraftverk større enn 10 MW. Magasinkapasiteten, vist med grå stolper i figuren, er lav i Oslo, Akershus og Østfold. Disse fylkene er underskuddsområder, og er avhengig av tilstrekkelig importkapasitet hele året. Figur 2.2: Oversikt over kraftproduksjonen i Region Øst TWh 25 20 15 Småskala vannkraft Storskala vannkraft Magasinkapasitet 10 5 0 Hedmark og Oppland Buskerud Oslo og Akershus Østfold ØST Kilde: NVEs vannkraftdatabase 2.1.3 Alminnelig forsyning utgjør den største andelen av totalforbruket Region øst har hatt et gjennomsnittlig samlet kraftforbruk på om lag 35,3 TWh per år i perioden 2008 til 2010 basert på tall fra SSB. Fordeling av forbruket på ulike forbruksgrupper er vist i Figur 2.3. Alminnelig forsyning utgjør omtrent 80 prosent av totalforbruket. En stor andel av kraftforbruket i alminnelig forsyning går til oppvarming, og forbruket varierer dermed betydelig over året. Forbruket i kraftintensiv industri er i Region øst på under 10 prosent. Figur 2.3: Kraftforbruk per fylke og næring. Gjennomsnitt 2008-2010. 40 35 30 25 KII industri Bergverk og utvinning Annen industri Alminnelig forsyning 20 15 10 5 0 Hedmark og Oppland Buskerud Oslo og Akershus Østfold ØST Kilde: SSB, Side 7

Kraftforbruket i Hedmark og Oppland har i snitt vært 6,7 TWh årlig og 84 prosent er av forbruket er knyttet til alminnelig forsyning. Industrien har et forbruk på rundt 1 TWh. Buskerud har et kraftforbruk på rundt 5,4 TWh, der 0,5 TWh er knyttet til kraftintensiv industri. Norske Skog Follum har lagt ned sin virksomhet i 2012, som påvirker kraftforbruket i fylket. Norske Skog i Follum hadde historisk et kraftforbruk mellom 0,5 til 1,1 TWh årlig. I perioden 2008 til 2010 var det gjennomsnitt kraftforbruket per år i alminnelig forsyning i Oslo og Akershus på 16 TWh. 90 prosent av kraftforbruket til husholdning- og tjenesteytendesektor er bygninger. Kraftforbruket i Østfold har i snitt utgjort 6,3 TWh i årene 2008 til 2010, der en betydelig andel av kraftforbruket er knyttet til kraftintensivindustri. Borregaard Industries og Norske Skog Saugbrug er de største kraftforbrukerne i Østfold. Flere industrier har lagt ned sin virksomhet i senere tid, blant annet Peterson Linerboard AS. 2.2 Sentralnettet er i perioder belastet opp mot kapasitetsgrensen 2.2.1 Sentralnettet utstrekning i Region øst Figur 2.4 under viser sentralnettets utstrekning i Region øst. Tre av sentralnettsledningene fra Vestlandet gjennom Buskerud til Oslo har god kapasitet (420 kv-ledninger) som vist i rødt i Figur 2.4. De øvrige tre er svakere (300 kv). Et tilsvarende bilde ser vi for ledningene som forsyner Region øst fra Sunnhordland, via Telemark og Vestfold, til Oslo og Østfold. Over Oslofjorden går det tre kabler som binder sammen sentralnettet i Østfold og Vestfold. Alle ledningene gjennom Gudbrandsdalen er på 300 kv, og det er generelt lite kraftflyt sørover til underskuddsområdene rundt Oslofjorden i topplastperioder. Årsaken til dette er at det meste av kraften fra Hedmark og Buskerud flyter nordover til underskuddsområdene i Midt-Norge, eller forbrukes i de nordlige delene av Region øst (2011c). Sør-østover er Østfold koblet til Sverige via to ledninger fra Hasle (Statnett, 2011c). Disse ledningene har høy kapasitet (420 kv). Likevel er det begrenset mulighet til å transportere kraft over grensen på kalde vinterdager. På svensk side er årsaken at nettet kun er dimensjonert for å dekke det svenske forbruket i området ved norskegrensen i høylastsituasjoner, og at det ikke er kapasitet i nettet til å overføre kraft gjennom dette området og inn i Norge. På norsk side har ikke sentralnettet fra Buskerud og Telemark til Oslo og Akershus tilstrekkelig kapasitet til å dekke last utover det som er behovet i Oslo og Akershus på en kald vinterdag. Oslo og Akershus har i følge Statnett (2011c) hatt behov for overføring av kraft fra andre deler av landet helt siden 1920-tallet da produksjonen fra Hammern i Oslo og kraftverkene i Akershus ikke lenger kunne dekke kraftbehovet i regionen. I perioden 1930 1970 ble det bygget store vannkraftverk i Buskerud og Telemark med ledninger mot Oslo for å dekke opp det stadig økende kraftbehovet i hovedstaden. Sentralnettsledningene vestfra er de viktigste for kraftleveransen til Oslo-regionen. På 80-tallet ble det bygget en sentralnett-ring som koblet sammen ledninger fra andre deler av landet og inn til Oslo. Denne økte forsyningssikkerheten i Oslo-området fordi kraften kan hentes ut hvor som helst i sentralnettet uavhengig av hvilken ledning som fører kraften inn til regionen. Dermed er for eksempel ikke de østlige delene av Oslo og Akershus mer avhengig av import fra Sverige enn det de vestlige områdene er. Side 8

Figur 2.4: Sentralnettet inn til og på Østlandet Kilde: Statnett 2.2.2 Manglende forsyningssikkerhet i enkelte områder Statnetts krav til forsyningssikkerhet er i dag i hovedsak oppfylt i sentralnettet i Oslo og Akershus. Disse kravene sier blant annet at dersom det oppstår feil på en viktig komponent i kraftsystemet, skal det ikke kunne slå ut et forbruk på mer enn 200 MW 4, og kun inntil en time for forbruk under 200 MW. I Oslo har alle transformatorstasjoner et forbruk som overstiger dette, og i Akershus er det kun transformatorstasjonen i Bærum som ligger under dette nivået. I Oslo aksepteres dermed ikke avbrudd på grunn av feil i sentralnettet, og det skal være reserve som fungerer momentant for alle kritiske komponenter i systemet slik at strømbrudd ikke skal skje på grunn av feil i sentralnettet eller transformatorstasjoner mellom sentralnettet og regionalnettet. Statnett har utført analyser av forsyningssikkerheten knyttet til transformatorstasjoner. Analysene konkluderte med at transformatorene i flere stasjoner i Østlandsområdet gikk fullt belastet i lange perioder under kuldeperioden vinteren 2010. Ved feil på en enkelt transformator ved topplast, vil ikke kravene til forsyningssikkerhet være oppfylt. Det er usikkert om man klarer å gjenopprette alt forbruk umiddelbart slik kravet er på forbruk over 200 MW (Statnett, 2011c). Ny kraftledning mellom Aasgaard og Ørje i Østfold Hafslund Nett har fått fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å bygge og drive en ny 52-kV kraftledning fra Aasgaard i Eidsberg kommune til Ørje i Marker kommune i Østfold. Anleggsstart er planlagt tidlig i 2013. Den nye kraftledningen som nå skal bygges vil redusere risikoen for feil og avbrudd, og dermed øke forsyningssikkerheten til innbyggerne i Ørje. Vedlikeholdsutgiftene reduseres og netttap per år reduseres tilsvarende effektbehovet for 250 eneboliger. (Kilde: Hafslund.no) Feil på kabler eller enkelte transformatorstasjoner kan ha lang reparasjonstid. Under reparasjonstiden, har man redusert forsyningssikkerhet i sentralnettet. Transformatorer som er definert som kritiske, skal kunne erstattes av tilgjengelige reservetransformatorer innen 4 uker ved havari. Dersom det oppstår en feil nummer to under arbeidet med å utbedre en feil kan i verste fall opp mot 700-1200 MW forbruk bli strømløst dersom dette oppstår i en tunglastperiode. Dersom et eventuelt strømbrudd varer i en time, tilsvarer et effektforbruk på dette nivået 700.000 til 1.200.000 kwh i ikke-levert energi. Sammenligner man dette med energiforbruket i husholdn- 4 MW (effekt) er en enhet for hvor mye energi som brukes samtidig. 200 MW forbruk i en time til tilsvarer 200 MWh som er lik 200.000 kwh eller årsforbruket til 10 husholdninger Side 9

inger, vil denne mengden ikke-levert energi på en time komme opp i årsforbruket til 35 til 60 husholdninger. Oslo Vest og Bærum er et av områdene som er sårbar for feil dersom det allerede er en feil på en kabel til området. Økt belastning av dagens system uten forsterkninger, vil øke sårbarheten ved feil nummer to på kritiske komponenter i Oslo og Akershus. En slik situasjon oppstod i starten av desember i 2012 (statnett.no). 2.2.3 Spenningsutfordringer Spenningen i sentralnettet i Region øst har i perioder vært utenfor tillatte grenser. Særlig sliter høye spenningsnivåer på komponenter og øker faren for feil, og industri er generelt følsomme for spenningsdipper til under 80 prosent av normalt spenningsnivå. Statnett har frist til 31.12.2013 med å sikre spenningsnivåer innenfor tillatte grenser (Statnetts, 2011a). 2.3 Forventet høy befolkningsvekst og vekst i kraftbehovet Det er fortsatt forventet sterk vekst i alminnelig forbruk i regionen. Befolkningen i Region øst er forventet å øke med omtrent 260.000 personer fra 2012 til 2020, basert på SSB middelscenario for befolkningsvekst. Det aller meste av veksten er forventet i Oslo og Akershus. Vi har lagt inn en forventning om at kraftforbruket fram til 2020 vil vokse i takt med befolkningen. Vi har dermed antatt at eventuell energieffektivisering skal veies opp av konvertering fra fossilt brensel til strøm. Figur 2.5 viser forventet økning i kraftforbruket per fylke i perioden fram til 2020. For regionen samlet er forbruket forventet å øke med netto 3,9 TWh. Dette er inkludert en forventet nedgang i Østfold, som følge av industrinedleggelser. Det er også forventet lav vekst i forbruket i Hedmark og Oppland fram til 2020. Det meste av økningen er dermed forventet å komme i Oslo og Akershus som allerede er det største underskuddsområdet i regionen, samt i Buskerud. Figur 2.5 Forventet økning i kraftforbruk fram til 2020 GWh 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000 KII industri Alminnelig forsyning Hedmark og Oppland Buskerud Oslo og Akershus Østfold ØST Kilde: I delrapporten til Nettplan Stor-Oslo legges det til grunn en prognosevekst i forbruket på 2,6 TWh i et middelscenario og 4,4 TWh i høyt scenario for Oslo og Akershus frem til 2020 (Statnett, 2011c). De siste 20 årene er det ikke gjort betydelig investeringer i sentralnettet i Oslo og Akershus. Samtidig har forbruket økt med 30 prosent etter 1990. Ledig kapasitet i nettet har så langt gjort det mulig å håndtere forbruksøkningen. Nå er imidlertid det meste av den ledige kapasiteten utnyttet. Flere av ledningene inn til området er nå belastet opp mot kapasitetsgrensen i topplastperioder (Statnett, 2011c). Det forventes en vekst i t-bane og togtilbudet i hovedstaden. Dagens energiforbruk for T- banekapasiteten er 72 GWh. En økning av T banekapasiteten vil kreve mer kraft, men vil ikke påvirke energiforbruket i stor grad. Elektrifisering av bilparken vil øke etterspørselen etter kraft. I 2015 er det forventet 20.000 elbiler som lader i Oslo (Hafslund 2012). Anslagsvis vil det øke kraftforbruket med omtrent 50 GWh i 2015. Det som er viktig for belastningen av nettet er Side 10

imidlertid hvordan ladningen av batteriene foregår. Hurtigladning kan føre til flaskehalser i distribusjonsnettet. Utviklingen i industrien er basert på konkrete og offentlige industriprosjekter i regionen av relativ størrelse som er forventet fullført innen 2020. Utover dette forutsatt uendret forbruk i industrien til 2020. 2.4 Alder og tilstand på dagens nett 2.4.1 Høy alder og begrenset kapasitet i distribusjons- og regionalnettet Tabell 2.1 vier en oversikt over 300 kv ledninger. Alle 420 kv ledningene i Region øst er bygget etter 1970. 300 kv ledningene er gjennomgående gamle og bygget på 50- og 60-tallet og er tidligere forsterket fra 132-220 kv. Se tabellen under for en oversikt over flere av 300 kv ledningene i Region øst hentet fra Alternativanalysen for Nettplan Stor-Oslo. Flere av de lengste ledningene, oppover Buskerud og Hedmark, er 50-60 år gamle. Med en normal levetid på 70 år, nærmer de seg tid for utskiftning. Transformatorene i regionen er også i hovedsak gamle, men noen er bygget ny på 80-tallet eller oppgradert etter 1970. To av jordkablene gjennom Oslo sentrum har oversteget sin forventede tekniske levetid. Tabell 2.1: Oversikt over 300 kv ledninger Ledning År for idriftsettelse Alder Km Sylling-Hamang1 1951 61 17 Sylling-Hamang2 1990 22 17 Ringerike-Smestad 1928 84 40 Nes-Sogn 1956 56 129 Hemsil-Sogn 1949 63 138 Ulven-Fåberg 1953 59 146 Røykås-Fåberg 1963 49 142 Furuset-Frogner 1967 45 21 Ulven-Furuset 1967 45 5 Frogner-Røykås 1974 38 16 Røykås-Ulven 1960 52 7 Røykås-Tegneby 1962 50 49 Hamang-Bærum 1952 60 5 Bærum-Smestad 1952 60 7 Kilde: Statnett (2012e) Sentralnettskablene som ligger under bakken gjennom Oslo sentrum, er fra 1950 og 1970-tallet. To av fire kabler er dermed over sin forventede tekniske levealder. Generelt er det en sammenheng mellom alder og tilstand på slike kabler. Ved eldre kabler er det en generell fare for at kablene kan bli følsomme for overspenninger og kortslutninger (Statnett, 2011c). Transformatorstasjonene i sin nåværende form er stort sett fra 1950-1980. De fleste stasjonene ble oppgradert til 300 kv på 1960-tallet, mens 420 kv stasjonene i hovedsak ble bygget i 1970- årene. Den siste stasjonen som ble bygget ny er Follo som ble bygget i 1977. Side 11

2.4.2 Regional- og distribusjonsnettet Regionalnettet består i følge de regionale kraftsystemutredningene av ledninger med spenningsnivå på 33, 47, 50, 66 og 132 kv. I regionalnettet overføres kraft fra sentralnettspunktene til de regionale transformatorstasjonene. En del kraftproduksjon og større forbrukere er koblet direkte på regionalnettet. Det største antall abonnenter er imidlertid knyttet til distribusjonsnettet som er på lavere spenningsnivå. Regional- og distribusjonsnettet i Region øst eies av flere store og mindre nettselskaper. I Oslo, Akershus og Østfold eier Hafslund Nett det aller meste av regional- og distribusjonsnettet, mens de andre fylkene har flere aktører. De største aktørene målt etter bokført verdi i regionalnettet er Hafslund Nett, Eidsiva Nett, EB Nett, Opplandskraft og Hallingdal kraftnett. Total er det 37 nettselskaper i Region øst basert på NVEs økonomiske og tekniske data for nettselskaper (nve.no) Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, er kraftnett som overfører og fordeler kraft fra regionalnettstasjonene og helt ut til sluttbrukerne. De største nettselskapene i distribusjonsnettet målt etter bokført verdi er Hafslund, Eidsiva Nett AS, Fortum, EB, Fredrikstad Energi Nett og Ringerikes Kraft Nett. Totalt er 37 nettselskaper i Region øst som opererer distribusjonsnettet (nve.no). Tabell 2.1: Oversikt over regional og distribusjonsnett i Region øst Regionalnettet Distribusjonsnettet Ledninger Kabler Bokført verdi Antall målepunkt Bokført verdi [1] (km) (km) (mrd kr) (mrd kr) Hedmark 1654 56 0,56 161.544 2,8 Oppland 307 4 0,17 78.645 1,3 Buskerud 867 33 0,52 153.189 2,1 Oslo/Akershus/Østfold 983 537 2,48 730.274 6,3 Region øst 3811 630 3,73 1.123.652 12,5 Kilde: NVE økonomiske og tekniske data for nettselskaper, RKSUer Regionalnettet i innlandsfylkene er bygd opp ut fra behovet for å overføre et produksjonsoverskudd fra de største kraftverkene til vest og nord i området til belastningstyngdepunktene i byene og på flatbygdene lenger sør. 400 km av regionalnettet har en alder som er over 50 år (Eidsiva Nett, 2012). Transformatorene i regionen har generelt sett ikke behov for reinvesteringer på grunn av alder, men flere stasjoner har begrensninger i kapasiteten. Til tross for høy alder på deler av nettet i Buskerud, særlig i 50 og 132 kv nettene, er den tekniske tilstanden stort sett god. Det er kun noen seksjoner som er i en slik forfatning at det i løpet av få år vil bli behov for ombygging. I løpet av en periode på 20-25 år periode vil trolig det meste av regionalnettet i Buskerud ha 132 kv som systemspenning (EB Nett, 2012). Den størst utbyggingen av regionalnettet i Oslo var på 1960 70 tallet, og har i dag flere transformatorstasjoner og komponenter fra 50 tallet. Nettet på Romerike og i Follo er noe yngre hvor de største investeringene ble gjort 10 år senere. Lengst kabellengde er det i Oslo der over 70 prosent av regionalnettet er kablet. Det er besluttet at alt regionalnettet i Hafslund sitt område skal legges om til 132 kv ved reinvesteringer. I løpet av de neste 10 årene vil alt 33 kv anlegg i Oslo være byttet ut (Hafslund Nett, 2012). [1] Bokført verdi 31.12.2010 Side 12

I Østfold er mye av ledningsnettet bygget før andre verdenskrig. Grunnen til dette var stor vannkraftutbygging og industrietablering i denne perioden. Regionalnettet i Østfold består av 57 transformatorstasjoner og koblingsanlegg og for det meste av 47 kv ledninger. Ledninger bygd i nyere tid har 132 kv driftsspenning (Hafslund Nett, 2012) 2.5 Politiske føringer er et viktig premiss for nettutviklingen framover Politiske føringer og målsetninger som skal oppfylles av det norske kraftsystemet, er utdypet i den nasjonale rapporten som er utarbeidet i prosjektet. Noen viktige poenger er likevel tatt med her. 2.5.1 Politiske føringer gitt i Nettmeldingen Myndighetene har gitt føringer for nettutbyggingen i Stortingsmelding 14 (2011-2012) den såkalte Nettmeldingen. Formålet med meldingen er å få best mulige beslutninger og god framdrift i nettprosjektene på sentralnettsnivå. Følgende overordnede føringer ble gitt i Nettmeldingen: Overordnet er målet at planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell, jf. energiloven. Regjeringen har følgende mål som har konsekvenser for modernisering og utbygging av strømnettet: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet. Høy fornybar elektrisitetsproduksjon. Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet. Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder. Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold og lokalsamfunn 2.5.2 Krav om innføring av AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) Det er besluttet at alle sluttbrukere skal ha fått installert AMS innen 1. januar 2017. I følge NVE (2011), vil AMS ha følgende nyttevirkninger i det norske kraftsystemet: Endringer i arbeidsprosessene innenfor nettvirksomheten Øke effektiviteten i kraftmarkedet, gjennom en mer fornuftig bruk av elektrisk kraft og en bedre styring og bruk av nettet Bedre data i beredskapssituasjoner Nettselskaper og andre kan levere sine tjenester og gjennomføre sine oppgaver mer effektivt og med høyere kvalitet enn med dagens utstyr Bidra til å nå energilovens hovedmål gjennom å legge til rette for en riktig og mer effektiv avregning av kundene. Prosessen med bytte av strømleverandør blir enklere for sluttbruker, det vil bli mer effektiv styring av overføringsnettet, kunden får økt informasjon om priser og eget forbruk, samt økt konkurranse mellom kraftleverandører vil gi lavere priser og nye produkter. Videre kan AMS være viktig for etablering av noen funksjoner relatert til intelligent nettstyring (smart grid) Nettselskapene har ansvar for å installere AMS utstyr hos alle sine kunder, etablere en egnet kommunikasjonskanal for overføring av målerdata og håndtere alle målerdata. Innføringen betyr å erstatte gamle, mekaniske strømmålere med målesystemer basert på moderne teknologiske løsninger hos alle norske husstander og næringskunder som ikke allerede har slikt utstyr. Side 13

2.5.3 Fornybarpolitikk har stor betydning for utvikling av kraftsystemet På Klimatoppmøtet i København i 2009 ble partene enige om at den globale oppvarmingen er en av de største utfordringene i vår tid, og at den gjennomsnittlige temperaturøkningen må begrenses til 2 grader celsius (UNFCCC, 2009). Det internasjonale samfunnet har ikke kommet frem til en global avtale om å redusere klimagassutslipp. En rekke land og områder, inkludert Norge og EU, har likevel laget egne målsetninger for utslippsreduksjoner. EU spiller en hovedrolle i den internasjonale klimadebatten, og har gått foran i å utforme en regional politikk for utslippskutt. EUs klimapolitikk er ikke utelukkende begrunnet utfra klimahensyn. Forsyningssikkerhet spiller også en rolle. EUs langsiktige mål er at de samlede klimautslippene i EU-landene skal reduseres med minimum 80 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2050. Til tross for økt energieffektivisering, er det forventet at kraftforbruket øker mot 2050 på grunn av konvertering fra fossilt brensel til strøm fra fornybare kilder. EUs klimapolitikk er viktig for Norge, særlig fordi politikkutformingen i EU direkte påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Fornybardirektivet legger føringer for at EU skal ha 20 prosent fornybar energi innen 2020. Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i Norge fra ca. 60 til 67,5 prosent. På grunn av avtalen med EU om en betydelig økt fornybarandel i energibalansen, har svenske og norske myndigheter etablert et felles marked for elsertifikater. Formålet med elsertifikatmarkedet er å realisere tilstrekkelig mengder ny fornybar kraft til at begge land kan nå sine fornybarforpliktelser. Myndighetene har satt et mål om å oppnå 26,4 TWh ny fornybar kraft til sammen i Norge og Sverige. I det norsk-svenske kraftsystemet er det lite fossil 5 kraftproduksjon per i dag. Dermed vil ny kraftproduksjon komme på toppen av dagens kraftproduksjon, og ikke erstatte fossil kraft slik situasjonen er de fleste andre land i Europa. En økning i kraftproduksjonen på 26,4 TWh uten at forbruket øker tilsvarende, vil føre til et samlet kraftoverskudd i Norden de neste 10-20 årene. Et kraftoverskudd i Norden kan delvis benyttes til å bistå land på Kontinentet med å redusere klimagassutslipp og samtidig skape verdier for norsk kraftproduksjon og deres offentlige eiere. Kraftoverskuddet kan også være en mulighet for økt forbruk både innen petroleum, transport og kraftintensiv industri. Reduserte kraftpriser som følge av et kraftoverskudd vil ha stor betydning for industriens konkurranseevne. Den høye fornybarandelen i det norske kraftsystemet, kan bli en konkurransefordel i et framtidig marked dersom det blir etablert globale klimaavtaler eller annet rammeverk som premierer produksjon med lavt klimafotavtrykk. I et slikt framtidsbilde er det sannsynlig at Norge kan tilby priser på fornybar kraft som er internasjonalt konkurransedyktige. 2.6 Det er plass til ny kraftproduksjon i sentralnettet Figur 2.6 oppsummerer kraftprosjektet som har søkt konsesjon hos NVE. Potensialet for ny vannkraft er hovedsakelig lokalisert i Hedmark og Oppland. Store deler av potensialet er uregulerbar småkraft. Det er også en betydelig andel oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg i regionen, dette utgjør 0,5 TWh. Potensialet for økt produksjon i eksisterende anlegg er størst i Buskerud. Det er tillegg forhåndsmeldte vann- og vindkraftprosjekter i regionen, også for vindkraft. Dette vil komme i tillegg til potensialet som er vist i figuren under. Blant annet er det forhåndsmeldt vindkraftprosjekter i Hedmark og Oppland tilsvarende 1,6 TWh. Vindkraftprosjektene vil kreve noe investeringer i regionalnettet, men disse er direkte knyttet til vindkraftutbyggingen, det meste i form av anleggsbidrag. 5 Med unntak av gasskraftverk på oljeplattformer på den norske sokkelen og enkeltanlegg som som Kårstø, Mongstad og Snøhvit Side 14

Figur 2.6: Oversikt over konsesjonssøkt ny kraftproduksjon 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 GWh Vann - Konsesjonssøkt Vann - Gitt konsesjon/under bygging Vann - O/U Hedmark og Oppland Buskerud Oslo og Akershus Østfold ØST Kilde: NVE konsesjonsdatabase I Region øst vil ikke nettilgang være begrensende for utbygging av ny vann- eller vindkraft, i og med at regionen har et kraftunderskudd. Likevel ser vi det ikke som sannsynlig at hele potensialet blir bygget. For å kunne gi et realistisk bilde av hva vi tror blir realisert av ny kraftproduksjon i hver region, har vi gjort en fordeling av de 13,2 TWh med ny kraftproduksjon som vi forventer på landsbasis. Vi har derfor gjort en analyse av hvor mye ny kraft som kan realiseres i hver region, gitt de planlagte nettinvesteringene i de ulike regionene. Vi har deretter antatt at en lik andel av dette potensialet realiseres i hver region. For Region øst sin del anslår vi at rundt 1 TWh ny vannkraft blir realisert innen 2020. Fordelingen av dette er vist i figuren under. Omfanget og fordeling mellom vann- og vindkraft er imidlertid usikkert. Figur 2.7: Estimert utbygging av kraftproduksjon GWh 1 200 1 000 800 Vindkraft - Høy Vindkraft - Lav Vannkraft 600 400 200 0 Hedmark og Oppland Buskerud Oslo og Akershus Østfold ØST Kilde: Side 15

3 DET ER PLANLAGT BETYDELIGE NETTINVESTERINGER Nettinvesteringene som er planlagt i perioden fram til 2020 skal bedre forsyningssikkerheten i utsatte områder, legge til rette for økt forbruk og øke utvekslingskapasiteten mot Sverige. Statnett har startet oppgradering av flere transformatorstasjoner, og flere skal utbedres innen 2014. Alle tre sjøkablene over Oslofjorden skal byttes ut på grunn av økende fare for feil på dagens ledninger på grunn av alder og teknisk tilstand. I tillegg har kabelen i Ytre Oslofjord fått redusert overføringskapasitet etter en feil i 2008. Det er også planer om forsterket utvekslingskapasitet med Sør-Sverige, men tidspunkt for realisering av dette er noe usikkert. På grunn av høy alder og sterk befolkningsvekst, er det satt i gang en større utredning om hvordan sentralnettet i Stor-Oslo skal utvikles fram mot 2050. Utfordringene i dagens kraftsystem og forventninger om økt produksjon og forbruk i områder med flaskehalser i nettet er bakgrunnen for de omfattende investeringsplanene i regionen. Vi fokuserer mest på investeringer i sentralnettet, men også de regionale og lokale nettselskapene har store investeringsplaner i regional- og distribusjonsnettet. De fleste kraftledninger løser flere behov samtidig. Vi har likevel kategorisert de ulike nettprosjektene etter det vi anser å være viktigste årsak, men har kommentert i beskrivelsen også andre nyttevirkninger i kapitel 4. De samlede effektene av investeringer i kraftnettet er mange og sammenhengene kan ofte være komplekse. Vi har derfor ikke tatt mål av oss å beskrive alle effekter av nettinvesteringene, men har valgt å fokusere på behovene vi mener er viktigst. Informasjon om nettinvesteringene er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder som konsesjoner eller konsesjonssøknader, Statnetts Nettutviklingsplan, Nettmeldingen, Statnetts hjemmeside og de regionale kraftsystemutredningene. Den samlede vurderingen står imidlertid for vår regning. Figur 3.1: Planlagte sentralnettstiltak i Region øst Kilde: Statnett (2011a) Side 16

De planlagte nettinvesteringene i Region øst er i følge Statnett (2011a) alle begrunnet i følgende forhold: Bedre forsyningssikkerheten for Oslofjordområdet Håndtere forbruksvekst Bedre spenningsforholdene Reinvesteringer på grunn av alder og tilstand Håndtere endringer i kraftflyten som oppstår som følge av endringer i områdene rundt regionen Sikre tilstrekkelig handelskapasitet til og fra Sverige De fleste tiltakene bidrar på flere av disse punktene samtidig, og det er derfor vanskelig å kategorisere tiltakene etter begrunnelse slik vi har kunne gjøre i andre regioner. Vi har beskrevet tiltak som er planlagt fram til 2020. Vi har i det videre kategorisert de planlagte nettiltakene i sentralnettet etter hovedformål. De er dermed delt inn i prosjekter som bedrer forsyningssikkerheten, reinvesteringer på grunn av alder og tilstand og tiltak som vil øke utvekslingskapasiteten med Sverige. I Region øst vil den store investeringsbølgen først skje etter 2020, vi har derfor også overordnet beskrevet prosjektet nettplan Stor-Oslo som skal legge en plan for investeringer framover. 3.1 Flere nettprosjekter bedrer forsyningssikkerheten og støtter forbruksøkninger 3.1.1 Økt kapasitet/ reinvesteringer i transformatorstasjoner Vinteren 2009/2010 var svært kald, og forbruket i Region øst var rekordhøyt. Dette synliggjorde et behov for økt transformatorkapasitet flere steder i regionen. Det er derfor planlagt å installere nye transformatorer i Frogner, Tegneby, Sogn, Follo, Tveiten, Fåberg og Vågamo som vil gi økt kapasitet. Det er også planer om reinvesteringer i Tveiten, Fåberg og Vågamo som samtidig vil gi økt kapasitet. Utbedringer ved transformatorstasjonen på Frogner er allerede igangsatt, og alle de nevnte tiltakene er forventet gjennomført innen utgangen av 2014. I tillegg er en oppgradering av Hasle transformatorstasjon allerede gjennomført (Statnetts Nettuviklingsplan, 2011). Transformatoren i Nedre Vinstra er relativt gammel, og den er for liten i forhold til dagens last. For å bedre forsyningssikkerheten i regionalnettet i området, er det derfor besluttet å sette inn en ny transformator i løpet av 2012 (Statnett (2011a) og Statnett (2012a)). En oppgradering av Hamang transformatorstsjon utenfor for Sandvika ble konsesjonssøkt i 2010. I følge konsesjonssøknaden for tiltaket, er Hamang transformatorstasjon hovedsakelig fra 60- tallet, med noen utskiftninger i ettertid. Teknisk levetid for flere av de elektriske komponentene er utgått og må derfor byttes ut for å opprettholde dagens forsyningssikkerhet. En feil i Hamang transformatorsstasjon, kan føre til utkoblinger i Bærum/ Sandvika. I tillegg er stasjonen reserve for andre stasjoner i Oslo, Asker og Bærum, dermed vil forsyningssikkerheten i disse områdene også reduseres ved en feil i Hamang. I forbindelse med en reinvestering i transformatorstasjonene, er det lagt en jordkabel (132 kv) mot Asker, og dagens 47 kv ledning mot Berger kan dermed rives. En av de alternative løsningene som foreslås i konsesjonssøknaden, innebærer at store arealer rundt Hamang, kan frigjøres. Tiltaket er forventet gjennomført innen 2017-2019. 3.1.2 Spenningsregulerende utstyr Det er nødvendig med tiltak for å holde spenningsnivået innenfor lovpålagte grenser i regionen. Spenningsregulerende utstyr vil derfor installeres i forbindelse med oppgraderingen av transformatorstrasjonen på Hasle, samt i stasjonene i Flesaker, Sylling, Frogner og Tveiten. Statnett er pålagt å oppfylle spenningsgrensene innen utgangen av 2013 (Statnett, 2011a). Side 17

3.2 Reinvesteringer på grunn av alder/ tilstand i Oslofjordkablene 3.2.1 Nytt kabelanlegg i ytre Oslofjord: Teigen-Evje Det eksisterende kabelanlegget mellom Teigen og Evje ble ifølge konsesjonen fra NVE satt i drift i 1981. Etter å ha vært drevet nærmest sammenhengende i 27 år måtte det stenges våren 2008 fordi det var feil på fire av de ni kablene. Anlegget ble reparert og satt i drift igjen i oktober 2009. Etter reparasjonen er kapasiteten på kablene bare 65 prosent av den opprinnelige kapasiteten, og sannsynligheten for nye feil er større en før feilsituasjonen i 2008. Sjøkablene på strekningen må byttes ut for å sikre strømforsyningen til Oslo-området og å opprettholde utvekslingskapasiteten mot Sverige. Prosjektet er igangsatt, men under testing av de nye kablene høsten 2011 ble det avdekket en produksjonsfeil på de leverte kablene som skulle installeres. Disse kablene må produseres på nytt og prosjektet er derfor forsinket. Framdriften nå legger opp til to omganger med kabelinstallasjon. Den første skjer høsten 2012 og den andre skjer etter planen i løpet av 2013 (statnett.no). 3.2.2 Oppgradering av sjøkabler i indre Oslofjord: Solberg-Brenntangen og Filtvedt- Brenntangen Statnett har søkt om konsesjon for å reinvestere i to sjøkabler over Oslofjorden mellom Solberg og Brenntangen og Filtvedt og Brenntangen, se illustrasjonen under. Disse ledningene er i følge konsesjonssøknaden viktige for forsyningssikkerheten i Oslo, Akershus og Østfold som en del av ledningsstrekkene Flesaker Tegneby og Sylling-Tegneby. I tillegg har de betydning for overføringskapasiteten til/ fra Sverige. Figur 3.2: Sjøkabler i indre Oslofjord Kilde: Statnett (2012d) Ledningen mellom Filtvedt og Brenntangen er bygget i 1958. Teknisk levetid for sjøkabler er normalt 50 år, denne forbindelsen har dermed overskredet sin levetid. Eventuelle framtidige Side 18