Meldal kommune Lokal energiutredning 2013
Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6 1.4. GENERELT OM INNHOLDET...6 1.5. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...7 2. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...8 2.1. KORT OM MELDAL KOMMUNE...8 2.2. NÆRINGSVIRKSOMHET...11 2.3. MILJØ I MELDAL KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP...11 3. ENERGIPRODUKSJON...12 4. ENERGITRANSPORT...13 4.1. DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I MELDAL KOMMUNE...13 4.1.1. Distribusjonsnettet...13 4.1.2. Regionalnettet...15 5. ENERGIBRUK...17 5.1. ELEKTRISITETSFORBRUK...17 5.2. FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE...18 5.3. FORBRUK I ALT...20 5.4. ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG...20 6. ENERGITEKNOLOGIER...23 7. ENERGIRESSURSER...23 7.1. BIOENERGI...23 7.2. SMÅ KRAFTVERK...25 7.3. VINDKRAFT...29 7.4. KILDER FOR VARMEPUMPER...31 7.4.1. Vann...31 7.4.2. Berggrunn...31 7.4.3. Grunnvann...32 7.4.4. Jordvarme...34 7.4.5. Luft...34 7.5. ANDRE ENERGIRESSURSER...34 7.5.1. ENØK...34 7.5.2. Solenergi...34 7.5.3. Naturgass...34 7.5.4. Spillvarme...34 8. ENERGISYSTEMET I MELDAL FRAM MOT 2022...35 8.1. MELDAL KOMMUNE...35 8.1.1. Målsettinger...35 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger...35 2
8.2. FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN...36 8.2.1. Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022...40 8.3. OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER...41 9. EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I MELDAL...42 9.1. LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING...42 10. KILDEHENVISNINGER...42 3
Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr. 31.12.2004. Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4
1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) 2. 14 TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen 2020 4. Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon. 1.1. Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: www.tronderenergi.no 5
1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen. 1.3. Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett (www.tronderenergi.no). Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: 07 250 E-post: tibor.szabo@tronderenergi.no. 1.4. Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. I tillegg er det tatt med et eksempel i praksis på hva som er mulig å oppnå, selv for en liten kommune, med en bevisst og målrettet holdning til klima- og energiarbeid. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk. 6
1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra 2009. Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7
2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Meldal kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen. 2.1. Kort om Meldal kommune Meldal kommune er, som vist i Figur 2.1, en innlandskommune som ligger vest i det sentrale Sør-Trøndelag. Meldal grenser til Orkdal, Melhus, Midtre Gauldal og Rennebu kommuner i Sør-Trøndelag og Rindal kommune i Møre og Romsdal. I kommunen finnes store arealer med skog og fjell. Elva Orkla (som er en av landets beste lakseelver) renner tvers gjennom kommunen. Mye av bosettingen ligger langs elva. Klimamessig har kommunen typisk innlandsklima. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag. (Kilde: Norge.no) Kart over Meldal er vist i Figur 2.2. 8
Figur 2.2 Kart over Meldal kommune. (Kilde: Meldal kommune) Kommunesenteret er Meldal sentrum, i tillegg kommer tettstedene Løkken Verk, Storås og Å. Kommunen har et spredt bosettingsmønster. Innbyggertallet pr. aprill 2013 var 3967. I kommunen er det et økende antall fritidsboliger. Figur 2.3 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1999 2013. Det framgår av figuren at denne har vært negativ, med en nedgang på 0,8 %. Dette er forøvrig en trend i flere av de 13 kommunene der TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon. 9
Figur 2.3.1 Befolkningsendring i perioden 1999 2013 [3] Figur 2.3.2 Forventet befolkningsendring i perioden 2013 2022 [3] Figur 2.3.2 viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden 2013 2023. Det forventes økt antall innbyggere i Meldal kommune. 10
2.2. Næringsvirksomhet Kommunen har få større virksomheter og arbeidsgivere utenom i offentlig virksomhet. Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en 2010. Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Sektoren helse- og sosial har ca 28 % av de sysselsatte, mens jordbruk- skogbruk og fiske utgjør 12 %, som vist i Figur 2.4 (2010) [3]. Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) Figur 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker. 2.3. Miljø i Meldal kommune - klimagassutslipp Meldal kommune ferdigstilt i 2009 en energi- og klimaplan, med bl.a. følgende mål: 1. Klimagassutslippene i 2020 skal være 15% lavere enn i 2007 * 2. Veksten i energiforbruk skal reduseres og enøkpotensialet på 10% skal realiseres innen 2020. 3. Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10% innen 2020 (referanse 2006). 4. Det skal være 5,4 GWh mer vannbåren varme i 2020 (referanse 2006). For å lese mer om Meldal sin energi- og klimaplan se www.klimakommune.enova.no 11
3. Energiproduksjon Det finnes pr. i dag følgende produksjonsanlegg for energi i kommunen, j.fr. tabell 3.1. Tabell 3.1 Kraftproduksjonsanlegg (vannkraftverk) i kommunen Kraftstasjon Eier Midlere produksjon [GWh/år] 12 Installert ytelse [MW] Frilsjøen Salvesen & Thams 0,5 0,07 Styggtjønna - - 0,24 0,04 Føssa Føssa Kraftverk AS (medeier: Salvesen & Thams) 5,1 1,8 S. Fagerli Privat likestrømsanlegg ca. 0,01 0,003 Ryånda Ryånda Kraftverk 2,5 0,77 Sya Sya Kraft 4,8 1,6 Samlet: 13,1 4,33 Totalt er det i drift seks vannkraftverk i kommunen, med en samlet midlere årsproduksjon på 13,1 GWh. Tabell 3.1 og figur 3.1 viser midlere årsproduksjon av elektrisitet fordelt på energikilde og kommune (produsert i 2012). GWh Vannkraft Vindkraft Småkraftverk Bjugn 12 40 0,3 Ørland Hemne 197 20,7 Snillfjord 11 31,3 Frøya Hitra 138 O,04 Osen 1,9 Roan 12,9 144 9,4 Åfjord 52 15,2 Holtålen 14 9 Midtre Gauldal 0,4 Klæbu 210 4,9 Malvik Oppdal 8,1 Rennebu 685 22,7 Rissa 52 13,6 Røros 80 7,6 Tydal 1076 36,3 Trondheim 800 Agdenes Skaun 4,7 Melhus 320 Meldal 13 Selbu 512 29,2 Orkdal 441,5 10,4 Sør-Trøndelag 4490 322 231 Figur 3.1 Elektrisitetsproduksjon fordelt på kommune og kilde
4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker. (Kilde: NVE) 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Meldal kommune 4.1.1. Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet i kommunen forsynes fra Meldal og Løkken transformatorstasjoner, som begge ligger i Meldal kommune. Tabell 4.1 gir en oversikt over sentrale nettdata. Figur 4.2 gir et bilde på alder på de viktigste nettkomponentene i distribusjonsnettet. 13
Tabell 4.1 Oppsummering av de viktigste nettdataene i distribusjonsnettet Luftledning [km] Nettdata Kabel Nettstasjoner [km] [Antall] Energiforbruk 2012 [MWh] Forbruksdata Maksimallast [MW] Ikke levert energi 2012 [kwh] Osen 77 32 90 20 456 4,1 5 612 Roan 81 41 85 23 003 5,4 5 612 Åfjord 173 62 250 57 724 10,6 12 204 Frøya 175 85 190 126 260 21,3 7 156 Hitra 273 57 270 101 781 19,8 32 905 Agdenes 162 20 200 39 713 7,0 3 029 Skaun 105 46 210 97 780 20,5 11 622 Melhus 233 68 450 237 298 39,6 49 184 Meldal 97 33 185 70 251 13,5 14 678 Trondheim 110 905 1800 3 110 971 604 80 491 Klæbu 67 37 185 70 977 14,0 14 604 Figur 4.2 Alder på nettkomponenter i distribusjonsnettet i Meldal 14
TrønderEnergi Nett har gjennomført beregninger for å kartlegge forsyningskvaliteten (her med vekt på spenningskvalitet) i eget distribusjonsnett. I Meldalnettet er spenningskvaliteten tilfredsstillende. Dette gjelder nettene både under Meldal og Løkken transformatorstasjoner. Det er spesielt god kapasitet i nettet som forsyner sentrumsområdene i Meldal og Løkken Verk samt mot Å. I disse områdene ligger det dermed godt til rette for nyetableringer (industri, service, mv.). Nettet mellom Meldal og Løkken Verk har en noe ledig kapasitet, mens nettet som mater retning Storås har begrenset ledig kapasitet for nyetableringer eller utbygging av ny produksjonskapasitet. I disse områdene må det påregnes forsterkningstiltak i nettet, før eventuelle større etableringer kan realiseres. Omfanget av slike nettforsterkninger kan vise seg å bli omfattende (og kostbare) TrønderEnergi Nett har for tiden ingen planer for større nettforsterkninger i distribusjonsnettet. 4.1.2. Regionalnettet Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026. Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. TrønderEnergi Nett har i overskuelig framtid ingen planer som berører regionalnettet i Meldal-området. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Meldal Meldal 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon
Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. Statnetts planer for ny sentralnettsforbindelse Namsos Roan Storheia Snillfjord Orkdal/ Trollheim kan komme til å berøre nordre deler av kommunen. 16
5. Energibruk I det følgende er energibruken i Meldal kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Meldal kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere. 5.1. Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE).Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Meldal kommune for perioden 2003 2012. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Meldal kommune. (Kilde: NVE) Kategoriene husholdninger/fritidshus og tjenesteyting har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Meldal er ikke en utpreget hyttekommune, og forbruk fritidsboliger utgjorde således 4,5 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har økt jevnt i senere år, med en forbruksøkning på 13,1 % fra 2003 til 2012. Størst forbruk var i 2010 med 58,3 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk. 17
Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere enn elektrisitet i Meldal kommune. Det er også her foretatt en inndeling i forbrukskategorier, og i tillegg vises totalforbruket. Husholdninger/fritidsboliger er den forbrukskategorien som har desidert størst forbruk også når det gjelder andre energibærere enn elektrisitet, og her brukes selvsagt mye biobrensel. Størst forbruk var i 2001 med 26 GWh. De senere årene har forbruket av andre energibærere utgjort rundt regnet 25 % av det totale energiforbruket (elektrisitet medregnet). 18
Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [GWh] utenom elektrisitet i Meldal (Kilde: SSB) 19
5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Meldal er vist i figur 5.5. Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Meldal i perioden 2003 2012 Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter 2009. I perioden 2005 2009 har samlet energiforbruk ligget på 70-74 GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 75 % av totalforbruket. 5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen er en stor byggeier i Meldal, og i tillegg har kommunen en del anlegg som for eksempel veilys, pumpestasjoner m.m. Meldal kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca. 7 % av alt stasjonært forbruk i kommunen. Det er i fellesskap med kommunen utarbeidet en oversikt over de største byggene der kommunen står som eier, deriblant skolene, barnehagene, idrettsbygget, rådhuset, og noe av kommunens helseinstitusjoner. Disse har et samlet areal på ca. 40 000 m 2. Til sammen hadde disse byggene et forbruk på ca. 5,3 GWh i 2010 fordelt på ulike typer bygg, vist i figur 5.6. Ca. 4,3 GWh av dette forbruket var elektrisitet, og det resterende var oljeforbruk. Figuren viser at det er skolesektoren sammen med helse- og omsorgssektoren som i hovedsak er de største forbrukerne av energi i kommunale bygg. 20 Figur 5.5: Fordeling av forbruk i kommunale bygg 2010. (Kilde: Meldal kommune) Forbruket er temperaturkorrigert og dermed sammenlignbart fra år til år.
MWh Skoler/BH adm idrhelse Andre bygg Lokal energiutredning i Meldal kommune Figur 5.6 viser at det er flere bygg, som har en større energiforbruk i 2007 enn i 2004 Store energiforbrukere som MuLb, Rådhus, idrettsbygg og Meldal helsetun har til sammen et merforbruk på ca 400 000 kwh fra 2004 til 2007. Kommunen opplyser at det ikke er noen arealendringer eller lignende faktorer som medvirker økningen. Ansver - 1. etasje Fellesanl. Nyanlegget Fellesanl. Norheim Fellesanl. Sørheim Fellesanl. Furumo Fellesareal/base Løvbytunet Uteavdelingen, personalrom Tekko lager, verksted etc Meldal helsetun (sykehjem) Idrettsbygget Rådhuset Å barnehage Storås barnehage Grefstad barnehage Kløverløkken barnehage Å skole Storås skole Grefstad skole MuLb -30 0 30 60 90 120 150 180 1000 kwh Figur 5.6: Endring i perioden Meldal helsetun utgjorde ca. 87 prosent av energiforbruket i helsesektoren og ca.30 prosent (1,6 GWh) av den totale energibruken i kommunale bygg i Meldal. Bygget bør derfor vektlegges med tanke på eventuelle energieffektiviseringstiltak. MuLb (Meldal ungdomsskole og Løkken barneskole) sto i 2010 for den største andelen av energiforbruk innen skolesektoren med ca. 62 prosent, som tilsvarer ca. 1,3 GWh. Denne bygningsmassen er derfor også interessant når det gjelder energieffektiviseringstiltak. Figur 5.7 viser et utvalg av bygg i Meldal kommune sammenlignet med normtall, som skal være veiledende verdier for hva bygget bør bruke av energi i forhold til byggtype og byggeår. 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 MuLb (Meldal ungdomsskole og Løkken barneskole) Faktisk forbruk Grefstad skole Storås skole Rådhuset Meldal helsetun (sykehjem) Totalt Skoler Adm Helse Merforbruk Forventet forbruk Figur 5.7: Faktisk forbruk i perioden 2004-2007 sammenlignet med normtall Figur 5.7 viser at det er de to største energibrukerne MuLb og Meldal helsetun, som også har størst merforbruk i forhold til normtallene. Totalt er merforbruket på ca 2 GWh i denne perioden, som tilsvarer ca 1 600 000 kroner med en energipris på 80 øre/kwh. 21
Vi har satt opp en sammenligning av forbruk i kommunale bygg i ulike kommuner som vist i figur 5.8. Som vi ser har Meldal kommune noehøyt forbruk i forhold til andre kommuner. Figur 5.8: Virkelig temperaturkorrigert forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg (gj.snitt siste 3 år) De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Meldal kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært ca 1,4 GWh (ca 1 100 000 kr pr år). Investeringen ville ha kostet ca 8 millioner og forventet Enovastøtte ville vært ca 1 000 000 kr. Det er viktig at kommunen har fokus på effektiv energibruk i sine eiendommer. 22
6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er www.fornybar.no. Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. I Meldal er det i første rekke følgende energikilder som det kan være aktuelt å utnytte til lokal energiproduksjon: Bioenergi Vannkraft (små kraftverk) Vindkraft Varmepumper 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av 60 70 % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: 23
Restavfall (Volumdata fra SSB) Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 2010, Sør-Trøndelag. SSB.) Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk 2010. SKOG-DATA AS.) Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Meldal blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Meldal kommunes bidrag minimal. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Meldal er en viktig jordbrukskommune. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Uttaket av rundvirke i kommunen benyttes til sagtømmer og massevirke og ikke til energiformål. Når det gjelder hogstavfall, finnes det ingen tilgjengelig informasjon om hvor stor andel som eventuelt utnyttes til energiformål. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Meldal utgjør dette 25,7 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal Klæbu Trondheim Det teoretiske potensialet 381 247 1070 64 808 771 1189 2814 1828 693 1652 Restavfall 0,4 0,4 2,3 3,4 3,5 1,5 4,9 8,4 3,1 3,3 99,6 Halm 0 1 3 0 0 2 18 45 8 5 51 Hogstavfall 0,1 0,2 3,3 0,0 0,1 0,6 10,5 20,0 8,5 4,7 11,1 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 0,8 5,3 Totalt utnyttbart potensial 2,1 3,3 15,2 4,7 5,4 7,5 36,7 86,7 25,7 13,7 167,1 Andel av det teoretiske potensialet [%] 0,5 1,3 1,4 7,4 0,7 1,0 3,1 3,1 1,4 2,0 10,1 24
7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk 1000 kw - 10000 kw Minikraftverk 100 kw - 1000 kw Mikrokraftverk - 100 kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser at det i Meldal kommune kan være aktuelt å utvikle totalt 26 prosjekter, med en samlet installert effekt på 25,2 MW og produksjon på 102,1 GWh, j.fr. tabell 7.3. Dette potensialet er det høyeste sammenlignet med andre kommuner i Sør- Trøndelag, j.fr. figur 7.1. Figur 7.2 viser lokaliseringen av mulige prosjekt for små kraftverk. Status for små kraftverk i Meldal er vist i tabell 7.1. I tillegg til de prosjektene som er vist i tabellen, er det flere kraftverksprosjekt på utredningsstadiet. Tabell 7.1 Status for småkraft-prosjekter i kommunen Status Kraftverk Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Søkt konsesjon Messa 3,04 0,95 Søkt konsesjon Resa 9,1 3,3 Søkt konsesjon Skjerva 8,2 3,1 I alt 20,34 7,35 Dersom vi summerer anlegg som produserer i dag, og anlegg som har søkt om konsesjon er det utnyttet ca 33 GWh av småkraftpotensialet. Gjenværende potensial er da altså ca 71 GWh. I NVEs database ARCUS er følgende potensielle prosjekter listet opp når det gjelder småkraftverk under 3 kr/kwh: Tabell 7.2: Potensielle småkraftprosjekter under 3 kr/kwh i Meldal kommune. (Kilde: NVE) Rec Kraftv.-ID EFFEKT (kw) PRODUKSJON (GWh) KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 1 121.y_65 975 3.99 1636 Meldal 121.B31 2 121.y_154 669 2.74 1636 Meldal 121.B4 3 121.y_158 740 3.03 1636 Meldal 121.B4 4 121.y_201 648 2.65 1636 Meldal 121.B3A0 5 121.y_32 2320 9.49 1636 Meldal 121.B3A0 6 121.y_35 1433 5.86 1636 Meldal 121.B3A0 7 121.y_39 1703 6.97 1636 Meldal 121.B3AA20 8 121.y_54 479 1.96 1636 Meldal 121.B3A0 9 121.y_73 1128 4.61 1636 Meldal 121.B12 10 121.y_72 483 1.97 1636 Meldal 121.B12 25
Tabell 7.3 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner (Kilde: NVE) Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw < 3 kr 1000-9999 kw < 3 kr 50-999 kw 3-5 kr 1000-9999 kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0,0 36 23,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0,0 39 17,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0,0 37 17,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5,0 40 24,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0,0 33 25,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4,2 18 15,8 59,5 Meldal 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0,0 26 25,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0,0 24 11,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0,0 31 15,8 64,7 SUM: 16 59,0 216,5 86 48,3 197,6 21 36,2 148,1 245 65,6 268,3 2 2,2 9,2 370 211,4 839,7
Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag (Kilde: NVE) 27
Figur 7.2 Lokalisering av potensielle prosjekt for små kraftverk i kommunen (Kilde: NVE)
7.3. Vindkraft Når det snakkes om vindkraft, tenker man tradisjonelt i første rekke på kystnære områder eller til havs. Imidlertid viser Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, at også innlandskommunen Meldal enkelte steder har gode vindressurser, j.fr. figur 7.3. Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Større arealer egnet til å etablere vindparker, er spesielt interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). På små areal, der vindforholdene er gode, kan det være interessant også for lokale grunneiere å installere en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. Det er ikke utenkelig at vindkraft kan komme på agendaen også i innlandskommunen Meldal. 29
Figur 7.3 Kart over vindressursene i kommunen. (Kilde: NVE) 30
7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Meldal kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper. 7.4.1. Vann Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper (stabil temperatur gjennom fyringssesongen og ubegrenset tilgang). Da Meldal er en innlandskommune, er sjøvann en uaktuell energikilde. Ferskvann Det finnes flere større innsjøer i Meldal kommune. Ingen av disse vannene kan benyttes til varmepumpekilder da de er lokalisert perifert i forhold til bebyggelse av betydning. Grunnet teknisk/økonomiske utfordringer, lavt energibehov pga. spredt bosetting og store temperaturvariasjoner og islagte vann i fyringssesongen, er ferskvann en lite interessant varmekilde i Meldal. Heller ikke elva Orkla synes særlig interessant som energikilde for varmepumper pga. de store temperaturvariasjonene og islegging. Dette har likevel tidligere vært vurdert. 7.4.2. Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Meldal har for det meste middels god til liten varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. Kartdata hos NGU viser løsmassetykkelsen i kommunen. I områder med tykt og sammenhengende løsmassedekke er det lite aktuelt å borre energibrønner. Dette gjelder for alle områdene der det er størst og tettest befolkingsgrunnlag, dvs. Løkken Verk, Meldal, Storås og Å. Likevel er det registrert sju energibrønner i fjell i kommunen. 3 Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 31
7.4.3. Grunnvann Grunnvann utnyttes pr. i dag ikke som varmekilde i Meldal, j.fr. figur 7.4 [8]. For tiden finnes sju energibrønner (boret i fjell) i kommunen. Figur 7.5 viser at grunnvann er aktuelt som varmekilde bl.a. i Løkken Verk, Meldal, Storås og Å. Det er også områder i Resdalen der mulighetene for grunnvannsuttak er gode, og dette kan være interessant i forbindelse med hytteutbyggingene der. Figur 7.4 Brønner i Meldal (Kilde: NGU)
Figur 7.5 Grunnvannsressurser i kommunen (Kilde: NGU) 33
7.4.4. Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. Slike varmekilder er installert noen få steder i Meldal kommune. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk). 7.4.5. Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon. 7.5. Andre energiressurser 7.5.1. ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen er rundt regnet 7,5 GWh (NVE,eRapp). ENØK-potensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området 20 50 %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 25 % i de kommunale byggene, vil det være mulig å redusere energibruken med 1,9 GWh. Samlet stasjonært energiforbruk i hele kommunen er ca 70 GWh. Om vi antar at dette kan reduseres med ca 10 % gir det et enøkpotensiale for hele kommunen på ca 7 GWh. Den nye ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK. 7.5.2. Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger. 7.5.3. Naturgass I regionen finnes det utvinningsanlegg for naturgass. Avstanden fra anlegget på Tjeldbergodden til Meldal er ca. 120 km langs landevei. Transport med skip kan også være et alternativ. 7.5.4. Spillvarme Det finnes ingen produksjon av spillvarme i kommunen som er aktuell for bruk til oppvarming i større skala. Kommunen har tidligere vurdert utnyttelse av varmepotensialet i Meldal Miljøstasjon (Rundmyra), men da det er mye grus utblandet med avfallet er energipotensialet for lavt til at dette er interessant. Utnyttelse av varmen i nedlagte Løkken Gruver har også vært vurdert. Her har vannet en temperatur på 10 12 C, men det er sterkt forurenset (svovel). Samtidig er det langt til eventuelle kunder. Derfor har man ikke gått videre med disse tankene. 34
8. Energisystemet i Meldal fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen frem til 2022. I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme. 8.1. Meldal kommune 8.1.1. Målsettinger Seneste kommuneplan gjelder for perioden 2011 2022. I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på viktigheten av å stabilisere folketallet. Videre rettes også fokus mot gode rammevilkår for at tettsteder og grender skal kunne utvikles. Landbruket og den landbrukstilnyttede næringsvirksomheten er satsingsområde. 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. Dersom kommunen lykkes i sin strategi når det gjelder befolkningsutviklingen, vil innbyggertallet kunne stabilisere seg rundt 4000 i perioden fram mot 2020. Også SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en økning i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på 4155. I forhold til dagens folketall tilsvarer det en økning i innbyggertall på 7,6 prosent. Figur 8.1 Folkemengde i kommunen framskrevet 2011 2030, alternativ MMMM.(Kilde: SSB) Med økende innbyggertall i kommunen vil det også være behov for å bygge nye boliger. Meldal er dessuten en betydelig hyttekommune, j.fr. kapittel 5.1. Det er forventet at det vil bli bygget en del nye hytter. Det er lagt ut flere hytteområder i fjellheimen. 35
Primærnæringen er et viktig virksomhetsområde i kommunen, og kommunen har et mål om videre satsing innenfor næringen. Det antas derfor stabile forhold innenfor landbruk framover. Meldal har en del ledige områder regulert til næringsformål. Det er usikkert om og eventuelt når det vil komme etableringer på områdene. Når det gjelder tjenesteytende sektor kan det forventes en viss økning i energibehovet. 8.2. Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. år Frøya ca 1,0 % pr år. I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk Fjernvarme For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 7 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 36
planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifik del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 70,2 GWh i 2012 og opp til ca. 75,7 GWh i 2022. Dette er en økning på ca. 7,5 % eller ca 0,7 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene husholdning og tjenesteyting. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 5,5 GWh, til ca 75,7 GWh i år 2022. 37
Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 95 % 29 299 34 198 35 043 35 337 35 584 35 813 36 002 36 216 36 722 36 883 37 374 Husholdning 50 % 29 299 29 507 30 105 30 435 30 721 31 285 31 463 31 631 31 771 31 910 32 343 5 % 29 299 25 101 25 840 26 278 26 422 26 713 26 970 26 916 27 216 27 452 27 518 95 % 20 800 23 429 23 842 24 003 24 250 24 271 24 385 24 478 24 731 24 810 24 909 Tjenesteyting 50 % 20 800 20 928 21 251 21 501 21 617 21 836 21 921 21 919 22 101 22 130 22 370 5 % 20 800 18 523 18 899 19 131 19 279 19 246 19 479 19 438 19 502 19 691 19 742 95 % 9 500 11 004 11 094 11 119 11 116 11 120 11 172 11 181 11 315 11 311 11 319 Primærnæring 50 % 9 500 9 498 9 585 9 619 9 583 9 680 9 680 9 661 9 726 9 699 9 763 5 % 9 500 7 489 7 723 7 913 7 739 7 763 7 829 7 722 7 749 7 858 7 665 95 % 1 500 1 747 1 788 1 812 1 829 1 834 1 838 1 856 1 882 1 885 1 910 Fritidsboliger 50 % 1 500 1 512 1 542 1 557 1 573 1 597 1 603 1 607 1 626 1 628 1 647 5 % 1 500 1 135 1 200 1 233 1 221 1 231 1 253 1 242 1 264 1 262 1 256 95 % 9 200 10 262 10 429 10 391 10 507 10 504 10 519 10 667 10 715 10 809 10 838 Industri/bergv 50 % 9 200 9 208 9 277 9 353 9 355 9 440 9 500 9 451 9 560 9 559 9 671 5 % 9 200 7 148 7 471 7 672 7 460 7 541 7 588 7 601 7 611 7 710 7 590 95 % 70 299 80 475 82 001 82 498 83 254 83 283 83 721 83 886 84 642 85 375 85 625 TOTALT 50 % 70 299 70 648 71 691 72 400 72 915 73 853 74 118 74 378 74 822 74 988 75 772 5 % 70 299 59 110 61 143 62 476 62 262 62 863 63 378 63 349 63 878 64 685 64 191
Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen husholdning og tjenesteyting. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og 2022. Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring 2012-2022 Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk, 2022
8.2.1. Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022 Figur 8.6 viser produksjon og forbruk av energi i kommunen i 2012, og hva som forventes i 2022. I dag produseres det mindre energi i kommunen enn det som forbrukes, og kommunen har på den måten en negativ energibalanse. Dersom ingenting endres vil dette være tilfelle også i 2022. Det finnes flere muligheter for å ta i bruk andre ressurser, som på sikt kan erstatte bruk av elektrisitet. Det er f.eks betydelige muligheter for energi fra småkraftverk, og delvis biomasse. Realisering av enøkpotensialet anses som en selvfølge. For mer detaljer om de enkelte ressurser viser vi til kapittel 6. Den grønne stolpen i øverste figur er summen av de grønne stolpene i nederste figur. På den måten kan man se hvor de største potensialene er, og hvor mye de utgjør av totalen. Figur 8.6: Energiforbruk, produksjon og mulige ressurser i Meldal kommune 40