GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Like dokumenter
EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet. Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad

EU og klima

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

EUs nye klima og energipolitikk

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

EUs energipolitikk og EUs energiunion. Hva og hvor?

Ny klimaavtale Norge - EU

Styringssystemet for energiunionen: rettslige virkninger for EØS-landet Norge?

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

POLICY NOTE 2018:01. EUs energi- og klimaunion: En analyse av et utvidet klimasamarbeid mellom Norge og EU

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Klima, melding. og kvoter

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Miljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Det foreslås i tillegg å øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og å gjøre det bindende på europeisk nivå.

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Forslagene som er på høring utgjør sentrale elementer i reguleringen av energimarkedet i EØS-området fra 2020, og er viktige for fornybarnæringen.

Energieffektivisering i Europa

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Statoils satsing på klima og miljø

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv

Gass er ikke EUs klimaløsning

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

Undersøkelsens omfang

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Klimafrokost 9. mai, Kunsthall Trondheim

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Nittedal kommune

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Forventninger til energimeldingen

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

- og veien videre. Status i Brussel. Norges energidager 19. oktober Norges delegasjon til den europeiske union

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Forslag til klimalov høring

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Støtte til fornybar energi er viktig

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Veien til et klimavennlig samfunn

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Klima og det grønne skiftet forventninger og muligheter

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Statsbudsjettet 2019 Geir Olsen (V), Statssekretær, Finansdepartementet Polyteknisk Forening 24. oktober 2019

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

De seks prioriterte områdene fra EUs institusjoner 1. Jobber, vekst og investeringer. Ansvarlig komite på Stortinget

Forslag til klimalov høring

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Skog som biomasseressurs

Oslo, Miljøverndepartementet Høringsuttalelse klimakvoteloven

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Norsk klimapolitikk: 2030-målene og tilknytningen til EU. Anne Therese Gullberg og Stine Aakre

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Ressurseffektivitet i Europa

Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Hva betyr EU-politikken for utviklingen av norsk. for norsk energibransje?

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen

Vi må gjøre mer med mindre

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Transkript:

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE I LYS AV NY KUNNSKAP FRA IPCC? HVA BETYR EUs KLIMAPOLITIKK MOT 2030 FOR NORGE?

Kilde: EEA 2018, endelige tall for 2016

ENERGIOMSTILLING KLIMAPOLITIKK I EU = ENERGIPOLITIKK ENERGISIKKERHET KONKURRANSEEVNE BÆREKRAFT

Kilde: EEA 2018, foreløpige tall 2017

EU ER I RUTE 20-20-20 INNEN 2020 NYTT POLITISK RAMMEVERK FOR 2030 PÅ PLASS

Forslag og vedtak Klimamål innen 2030 Fornybar innen 2030 Energieffektivisering innen 2030 Kommisjonen jan 2014 40% 27% bindende nasjonalt Det europeiske råd oktober 2014 40% 27% - ikke bindende på nasjonalt nivå 27% - indikativt Europaparlamentet 40% 35% 35% Triologen Kommisjonen/EP/ Minsterrådet 40% 32% 32,5%

EUs ENERGIUNION 1) Energisikkerhet, solidaritet og tillit 2) Et fullt integrert europeisk energimarked 3) Energieffektivisering skal bidra til mindre etterspørsel etter energi 4) Overgang til en lavkarbonøkonomi (dekarbonisering) og 5) Forskning, innovasjon og konkurranseevne

EUs ENERGIUNION SOM PARAPLY to have affordable energy at our disposal in the medium term [and] to become the world number one in renewable energies (Juncker 2014).

GOVERNANCE STYRINGSSYSTEM- FORORDNINGEN STYRING AV ENERGIUNIONEN STYRING UTEN BINDENDE NASJONALE MÅL INTEGRERT RAPPORTERING KLIMA/ENERGI (NECP) PAN-EUROPEISK STYRING VS KONTROLL OVER EGEN ENERGIMIKS I MEDLEMSLANDENE

NYE MÅL 2 grader: Betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for økosystemer, mennesker og samfunn over hele verden sammenlignet med en økning på 1,5 grader Globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen til 1,5 grader. I 2050 må utslippene av CO2 være netto null

EUROPAPARLAMENTET VERDEN STYRER NÅ MOT 3,2 GRADER VIL HA NYTT MÅL FOR 2030: 55% UTSLIPPSKUTT INNEN 2030 239 FOR, 145 MOT, 23 AVSTO Foto: European Parliament

HVA BETYR EUs KLIMAPOLITIKK MOT 2030 FOR NORGE FOTO: NATIONEN

NORSK KLIMAPOLITIKK «UTE» FLEKSIBILITET+ KOSTNADSEFFEKTIVITET= UTSLIPPSKUTT UTE KVOTEKJØP CDM OG EU ETS REGNSKOGSATSING

NORSK KLIMAPOLITIKK «HJEMME» LANGSIKTIGE TILTAK + TEKNOLOGIOPTIMISME = TILTAK UTEN UMIDDELBARE UTSLIPPSKUTT KARBONFANGST OG LAGRING FORSKNING JERNBANE

NORSK KLIMAPOLITIKK 1990-2018 HØY ØKONOMISK KOSTNAD LAV POLITISK KOSTNAD

KVOTEPLIKTIG IKKE-KVOTEPLIKTIG OLJE OG GASS INDUSTRI TRANSPORT BYGG AVFALL JORDBRUK

HVOR GÅR NORGE? STORTINGET 2015: BILATERAL AVTALE MED EU HØSTEN 2016: PROTOKOLL 31 TIL EØS-AVTALEN INNLEMME INNSATSFORDELINGSFORORDNINGEN I EØS?

ULIKE AVTALEFORMER IKKE- KVOTEPLIKTIG SEKTOR Klimaunion Protokoll 31 Parisavtalen Bindende mål for utslippsreduksjoner i ikkekvotepliktig sektor? Straff ved manglende måloppnåelse av utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor? Grenser for bruk av internasjonale fleksible mekanismer utenfor det europeiske systemet? Ja Ja Nei Ja Ja Nei Ja Ja Nei Vil styringssystemforordningen gjelde? Ja Forhandles Nei Vil nye klimamålsettinger i EU omfatte Norge? Ja Forhandles/nei Nei Gullberg og Aakre 2018, revidert

TILTAK SOM TAR OSS TIL PARIS

PARIS-AVTALEN INNSATSFORDELINGS- FORORDNINGEN 40% innen 2030 40% innen 2030 EUs kvotesystem + handel med internasjonale fleksible mekanismer EUs kvotesystem + handel også i ikke-kvotepliktig sektor

TETTERE BÅND TIL ET MER INTEGRERT EU MER KREVENDE ETTER ACER BEDRE OG BREDERE FORANKRET POLITIKK FOTO: VG

3 SVAR HVA ER STATUS FOR EUS ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? EU NÅR 2020-MÅLENE 2030-RAMMEVERKET PÅ PLASS ER DET SANNSYNLIG AT EU VIL STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE I LYS AV NY KUNNSKAP FRA IPCC? JA IALLEFALL IKKE USANNSYNLIG HVA BETYR EUS KLIMAPOLITIKK MOT 2030 FOR NORGE? ØKENDE BETYDNING MEN FREMDELES BETYDELIG HANDLINGSROM ACER-DEBATTEN HAR GJØR BRED FORANKRING NØDVENDIG

TAKK! GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG annetherese.gullberg@hkstrategies.com

EØS-RELEVANT? KLIMA - FORNYBAR - ENERGIEFFEKTIVISERING KLIMA Kvotedirektivet Innsatsfordelingsforordningen LULUCF arealbruk/skog ENERGIEFFEKTIVISERING Energieffektiviseringsdirektivet Bygningsenergidirektivet FORNYBAR Fornybardirektivet