RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS pr 15. mai

Like dokumenter
RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Streaming KS 15. mai

RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS pr 15. mai

RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS pr 15. mai

Kommuneproposisjonen 2019

RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS pr 15. mai

RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS mai. Sigmund Engdal, spesialrådgiver

RNB 2017 Kommuneproposisjonen 2018 Kommentarer fra KS

RNB 2017 Kommuneproposisjonen 2018 Kommentarer fra KS - Hordaland 12. mai

Revidert budsjett 2017 og kommuneproposisjonen Kommentar fra KS, Telemark 12. mai 2017

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019

Statsbudsjettet 2019 Kommentarer fra KS v/dag-henrik Sandbakken Rakkestad 9. oktober oktober 2018

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 Arena Trøndelag, 16. mai 2019 Dag-Henrik Sandbakken, KS

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 Kommentarer fra KS mai

Statsbudsjettet 2018

RNB 2017 Kommuneproposisjonen 2018 Steinkjer 15. mai. avd. dir. Rune Bye

Kommuneproposisjonen 2015 RNB Dag-Henrik Sandbakken KS

Statsbudsjettet 2018 Kommentarer fra KS

RNB 2017 Kommuneproposisjonen Kommentarer fra KS pr 11. mai. Trond Hjelmervik Hansen, Kristiansand

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Statsbudsjettet presentasjon. Helge Eide og Rune Bye. 9. oktober 2018

RNB 2017 Kommuneproposisjonen 2018 Kommentarer fra KS - 1. juni

Revidert nasjonalbudsjett 2016, Kommuneproposisjonen 2017

Statsbudsjettet 2018

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Departementsråd Eivind Dale. Telemark 9. oktober 2018

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune,

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019

Statsbudsjettet oktober 2018

Statsbudsjettet 2018 Kommentarer fra KS Steinkjer 17. oktober

Statsbudsjettet Rune Bye og Helge Eide. 8. oktober 2019

Statsbudsjettet 2020 KS kommentar. 8. oktober 2019

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Kommunene og norsk økonomi Økonomisk medvind kan snu til motvind for kommunene. 10. oktober 2017

Statsbudsjettet Aase Marthe Johansen Horrigmo Leikanger 7. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

RNB 2017 Kommuneproposisjonen Kommentarer fra KS Trond Hjelmervik Hansen, Rakkestad

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norsk økonomi går bedre

Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS, Telemark 11. oktober 2016

Litt om norsk økonomi og aktuelle kommuneøkonomiske saker

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommuneproposisjonen 2019

Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS pr 6. oktober

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneproposisjonen 2018 og revidert nasjonalbudsjett Høring i kommunalkomiteen 22.mai 2017

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Kommunene og norsk økonomi Mer utfordrende tider i sikte. 4. oktober 2018

Kommuneproposisjonen 2020

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Kommuneproposisjonen 2014 RNB 2013

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Høstkonferanse Bergen Rune Bye. 10. oktober 2018

Statsbudsjettet 2020:

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Slik KS ser det. Jan Erik Innvær. - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Kommuneproposisjonen 2012

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Kommuneproposisjonen 2018

Statsbudsjettet Statssekretær Anne Karin Olli. Rakkestad, 9. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommuneproposisjonen 2015

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. Bergen, 10.oktober 2018

Hvor går du, Kommune-Norge?

RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS pr 11. mai

RNB 2017 Kommuneproposisjonen 2018 Kommentarer fra KS mai

Kommunene og norsk økonomi

Kommuneproposisjonen 2014

Kommentarer til statsbudsjett for Lasse Jalling, fungerende områdedirektør interessepolitikk

Statsbudsjettet 2018 Hva innebærer det for kommunene? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Forventninger til nytt Storting aktuelle KS saker

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Konsekvenser av kommuneproposisjonen Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS

Statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Anne Karin Olli. Bodø, 16. oktober 2017

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Gjennomslag for kommuner og fylkeskommuner2018?

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommuneproposisjonen 2017

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Kommuneproposisjonen 2017

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til:

Statsbudsjettet 2017, grunnlag for fortsatt vekst. Kommentarer fra KS 19. oktober Rune Bye

Statsbudsjettet 2014

Handlingsplan

Transkript:

RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS pr 15. mai

«Det kommunale handlingsrommet uthules bit for bit.» - Gunn Marit Helgesen 2017 «Jeg er mot summen av alt jeg er for.» - Erna Solberg 2017 POLITIKK «Behovet for prioritering innebærer at det er uheldig å låse fast fremtidige løsninger i form av øremerking, lovfesting og individuelle rettigheter som fritas fra helhetlige prioriteringer og lokale tilpasninger.» - Siv Jensen i Perspektivmeldingen 2017

Makrofoiler

Oljenedturen definitivt over Konjunkturoppgang fom 2017 Vekst i BNP Fastlands-Norge > 2 pst. Arbeidsledigheten har falt etter toppen 2015-2016 Produksjonsvekst i leverandørindustrien Konjunktursituasjonen likere mellom regioner Oljeprisen oppe i 78 $/fat

Normalisering av konjunkturene - nær konjunkturnøytral finanspolitikk Økt bruk av oljepenger 6 mrd. kroner mer i 2018 etter fire år med nær 20 mrd. kroner årlig Lite rom for økning framover På kort sikt heller ikke behov for stimulering Stort fond og relativt små oljeinntekter innebærer stor følsomhet for svingninger i finansmarkedene (valuta og børskurser): Bygger opp buffer 5

Kommuneøkonomi

2017 - Fortsatt godt resultat i flertallet av kommunene 279 kommuner (68 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (332 kommuner (80 pst) i 2016)

Men hovedtrekket er likevel at resultatet i 2017 er svakere enn i 2016 279 kommuner (68 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (332 kommuner (80 pst) i 2016) 259 kommuner (63 pst) har svakere netto driftsresultat i 2017 enn i 2016 65 kommuner (16 pst) har resultatnedgang på mer enn 3 prosentpoeng. 36 kommuner (9 pst) har resultatoppgang på mer enn 3 prosentpoeng 43 kommuner (10 pst) går fra positivt resultat i 2016 til negativt resultat i 2017. 11 av 414 kommuner har negativt netto driftsresultat både i 2015 og 2016

Gode netto driftsresultat i Telemark i 2017, men svakere enn i 2016 15 av 18 kommuner (83 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (16 kommuner (89 pst) i 2016) 1 kommune har negativt netto driftsresultat i 2017 (Ingen kommuner i 2016) 14 kommuner (78 pst) har svakere netto driftsresultat i 2017 enn i 2016 6 kommuner (33 pst) har resultat nedgang på mer enn 2 prosentpoeng. 1 kommune har resultat oppgang på mer enn 2 prosentpoeng

Kommunene styrket sin økonomiske «buffer» med om lag 8 mrd i 2017

Prosent Lavere skattevekst for kommunene i 2018 skatteanslaget justert ned i RNB 11% 10% Skatteinngang, akkumulert - kommunene - pst-endring fra året før 9% 8% 2016-2017 2017-2018 7% 6% 5% 4,9 % 4,6 % 4,6 % 4% 3,9 % 3% 2% 1% 1,3 % 1,0 % 0%

Kommuneprop. 2019 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 2,6-3,2 Demografi videreført fra 2018 1,4 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,65 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,2 Opptrappingsplanen for habillitering og rehabilitering 0,1 Sum utgifter 2,35 Mulig handlingsrom 0,25 0,85

Fri inntektsvekst ut over beregnede demografikostnader og pensjon Mrd kr 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Med bruksansvisning Uten bruksansvisning - intervall Kilde: Kommuneproposisjonene 2011-2018, statsbudsjettene 2011-2017

Men kommunene har også utgifter som ikke vises i budsjettopplegget Ressurskrevende tjenester Vekst i brukergruppen, kommunenes egenandel

Antall personer Befolkningsveksten har avtatt, men framskrivingene har fortsatt høy vekst 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Faktisk endring i folketallet Årlig endring - befolkningsframskriving - MMMM alt

Det er yrkesaktiv del av befolkningen og i de yngste aldersgruppene at veksten har vært lavere enn framskrivingene. 16-18 åringer forventes også å gå videre nedover

Telemark: Nedgang i 1 15 åringer, om lag som framskrivingene. 16-18 åringer noe mer positiv utvikling enn framskrivingene. Markert lavere vekst i yrkesaktiv befolkning, og endog nedgang i 2017.

Tjenesteområdene

KS deler regjeringens vurdering av betydningen av et sterkt lokalt folkestyre. Utfordringen er å følge dette opp i praktisk politikk Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati og sørge for at mer makt og myndighet desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Sterke statlige styringsvirkemidler som for eksempel øremerking og bemanningsnormer, kan resultere i et uoversiktlig og lite fleksibelt styringssystem, der ordningene motvirker hverandre og den offentlige ressursbruken øker. Bemanningsnormer kan også ha uheldige effekter ved at arbeidskraft låses til én sektor. - kommuneproposisjonen 2019

Barnehagenorm - Askøy kommune 10 kommunale og 18 private barnehager Om lag 2900 barn i barnehage Prioriterer barnehage noe høyere enn andre områder (ut fra hva de får i inntektssystemet) Mangler: Kommunale barnehager: 10 barnehagelærere og 1 årsverk grunnbemanning* Private barnehager: ca. 25 barnehagelærere og 15 årsverk grunnbemanning* Askøy mangler i underkant av 30 mill. som må dekkes fra andre tjenesteområder. *grunnbemanning som mangler etter å ha ansatt barnehagelærerne

Pedagognorm og bemanningsnorm - KS beregninger for tre kommuner: kr 30 000 000 kr 25 000 000 kr 20 000 000 kr 15 000 000 kr 10 000 000 kr 5 000 000 Kostnad 2018 Kostnad 2019 Kostnad 2020 * Kostnad 2021 Rammetilskudd kr 0 Askøy Ullensaker Gjøvik «Rammetilskudd» viser hva kommunene kan forvente å få i økte inntekter som er knyttet til bemanningsnorm og pedagognorm. De øvrige søylene viser beregnet utgiftsøkning som følge av bemanningsnormen. Usikkert hvordan overgangen fra særskilt tilskudd til rammetilskudd skal skje i 2020.

Skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm i barnehage finansiering? 1 milliard kroner per år fra 2020 Ikke omtalt i RNB eller Kommuneprop. Innføring av bemanningsnormer medfører omprioriteringer i kommunene

Lærernorm Hovedtrinn 2018/2019 2019/2020 1. 4. trinn 16 elever 15 elever 5. 7. trinn 21 elever 20 elever 8. 10. trinn 21 elever 20 elever Forskrift om lærernorm er ikke fastsatt høringsfrist 22.mai. Finansiering 2018 500 mill. fordeles kommuner. Øremerket. 200 mill. fordeles særskilt til enkelt kommuner ut fra behovet på skolenivå 2019 Øremerking fortsetter 2020 Bevilgning legges inn i rammetilskuddet omfordelingseffekter?

Digitale læremidler - tilskuddsordning Nasjonal ordning - 2019 Utvalgte læremidler Refusjonsordning Utarbeides kriterier Stimulerer dette til innovasjon i kommunal sektor? Foto: forskning.no

Kritisk til kommunal betalingsplikt rus og psykisk helse 150 220 mill. overføres til kommunene Utfordingen ikke godt nok utredet - Kommunene mangler styringsdata - Uklar definisjon av utskrivningsklar - Usikker effekt - Skaper unødig byråkrati

Endringer i nettotilvekstkravet i investeringstilskuddsordningen først i 2019 Større fleksibilitet i ordningen nødvendig Positivt at rammen er utvidet slik KS har bedt om. Foto: Økernhjemmet, gjengitt med tillatelse

Opptrappingsplanen for rehabilitering gir få løsninger, men skaper utfordringer Pr i dag vanskelig å definere oppgaveog ansvarsforhold mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Forsterkes av bredere definisjon av rehabilitering Skaper prioriteringsutfordringer

Fortgang i forebyggende tiltak mot flom utsatt nok en gang Dagbladet 19.4.2018 Forebyggende tiltak er billigere i lengden Rapport fra KS FoU i 2015 viser for eksempel at forebygging ville kostet en tiendedel av de faktiske kostnadene til gjenoppbygging etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013.

Reparasjon fremfor forebygging. Kan vi bli bedre på å ivareta samfunnssikkerhet i forbindelse med vedlikehold og rehabilitering av teknisk infrastruktur?

Digitalisering - Gjennomslag for nødvendige lovendringer KS har fått gjennomslag for nødvendige lovendringer som sikrer fortsatt tilgang til opplysninger som er omfattet av taushetsplikt i folkeregisterloven. Det er blant annet foreslått endringer i: barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om utenlandske skilsmisser, barnelova og ekteskapsloven, gravferdsloven eierseksjonsloven og matrikkelloven

Hvor blir det av gevinstene for kommunal sektor? «Dersom det gjennomføres statlige tiltak som fører til at kommunesektoren sparer penger, kan denne innsparingen trekkes ut av inntektsrammen.» - Kommuneproposisjonen 2019 KS mener at følgende kriterier da må være oppfylt: 1. Tiltaket er basert på behov og etterspørsel fra en samlet kommunal sektor, 2. Kommunesektoren involveres slik at det er reell samstyring 3. Gevinstberegningen avspeiler de faktiske effektene for kommunal sektor (innbyggernes gevinster er ikke en del av kommunenes besparelser) 4. Deler av gevinsten må beholdes av kommuner/fylkeskommuner

KS heier på innovativt taktskifte! Helhetlig innovasjonspolitikk Åpen og inkluderende prosess Kommunenes Innovasjonsbarometer former nasjonal politikk Reduksjon av statlig detaljstyring på dagsorden

«FORKOMMUNE»: Løfterikt initiativ men uviss skjebne Kommunesektoren viser stor interesse for FORKOMMUNE Forskningsrådet prioriterer innovasjonsprosjekter 100 80 60 40 20 Antall søknader Antall innvilges Men langsiktig finansiering mangler 0 Forprosjekter mai 2017 Forprosjekter sept 2017

Oppsummering KS er fornøyd med at regjeringer erkjenner og understreker hvor viktig et levende lokaldemokrati for en effektiv bruk av fellesskapets penger Det lokale handlingsrommet blir omtrent det samme neste år som i år Det er skuffende at bemanningsnorm i barnehagene er ikke finansiert At bevilgningene til flom- og rassikring ikke økes. Fortsatt stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveier - behov for et 10-årig program

Ekstra

Til streaming: Kommunestruktur Gjennom inndelingstilskuddet får kommuner full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd. Den nye kommunen får dette tilskuddet i 15 år deretter nedtrapping de neste 5 årene. Dette vil også gjelde for nye sammenslåinger, men beregnes nå på sammenslåingstidspunktet.

KS og kommunene har fått gjennomslag for å unnta kommunesammenslåinger fra justeringsplikten for merverdiavgift når det gjelder vann- og avløpsanlegg. RNB 2017 - Innførte unntak fra plikten til å justere merverdiavgiftskompensasjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven ved overdragelse av bygg og anlegg i forbindelse med en kommunesammenslåing eller -deling. RNB 2018 - fastsettes et unntak fra plikten til å justere inngående merverdiavgift når kommunale vann- og avløpsanlegg overdras i forbindelse med sammenslåinger og delinger av kommuner.

«Myk» eldrereform gir ingen nye oppgaver til kommunene Temaområder: Mat og måltider Aktivitet og felleskap Helsehjelp Sammenheng i tjenestene Aldersvennlige samfunn Anerkjennelse til kommunene at reformen skal bygges nedenfra. Stortingsbehandling høsten 2018 og endelig gjennomføringsapparat klart i statsbudsjett 2019.

Regionreformen gjennomføres men når kommer oppgavene? Ekspertutvalget har vurdert nye oppgaver: Departementet vurderer forslagene og høringsinnspillene Departementet vil gi status for arbeidet i kom.prop for 2020 Tar sikte på oppgaveoverføring fra 1.1.2020 som en hovedregel Fylkeskommunene er utålmodige, behov for raskere avklaring «KS er i all hovedsak enig i de prinsipper som ekspertutvalget har lagt til grunn for sine vurderinger i rapport om overføring av oppgaver. KS mener at ekspertutvalgets forslag vil styrke demokratiet og gi større muligheter til å oppnå samordningsgevinster på tvers av sektorer.» KS høringsuttalelse til ekspertutvalget

Fylkeskommunene har fulgt opp satsingen på drift og vedlikehold av fylkesveger, men likevel er ikke dette tilstrekkelig Drift og vedlikehold fylkesvei 2013 2014 2015 2016 2017 Netto driftsutgifter i mill. kr (i 2017-kr) 7181 7648 8137 8413 8681 Prosentvis årlig vekst i netto driftsutg. 6,5 6,4 3,4 3,2 Prosentandel fylkesvei av netto driftsutgifter i alt, fylkeskomm. u/oslo 12,7 13,2 13,8 14,2 15,0 Prosentandel fylkesveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand 45,3 44,2 43,9 42,2 40,8 Kilde: KOSTRA