RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS mai. Sigmund Engdal, spesialrådgiver

Transkript

1 RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS mai Sigmund Engdal, spesialrådgiver

2 Oljenedturen definitivt over Konjunkturoppgang fom 2017 Vekst i BNP Fastlands-Norge > 2 pst. Arbeidsledigheten har falt etter toppen Produksjonsvekst i leverandørindustrien Konjunktursituasjonen likere mellom regioner Oljeprisen oppe i 78 $/fat

3 Normalisering av konjunkturene - nær konjunkturnøytral finanspolitikk Økt bruk av oljepenger 6 mrd. kroner mer i 2018 etter fire år med nær 20 mrd. kroner årlig Lite rom for økning framover På kort sikt heller ikke behov for stimulering Stort fond og relativt små oljeinntekter innebærer stor følsomhet for svingninger i finansmarkedene (valuta og børskurser): Bygger opp buffer 3

4 Konjunkturoppgang Økt eksport og redusert import viktige bidragsytere i starten av 2018 Jevn og ganske høy BNPvekst siden starten av 2017 ventes å fortsette BNP Fastlands-Norge er «på skjema» Svak start for privat konsum i 2018 Sterk start for offentlig konsum i 2018 Tradisjonell eksport «på skjema» 4

5 Bidragsytere til konjunkturoppgangen? Svak start for investeringene i 2018 Olje Fastlandsbedrifter Bolig Statlige investeringer Unntak: Kommunale investeringer Både kommunalt konsum og investeringer må falle resten av året for at RNBs anslag skal treffe 5

6 Kommuneøkonomien

7 Fortsatt godt resultat i flertallet av kommunene 279 kommuner (68 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (332 kommuner (80 pst) i 2016)

8 Men hovedtrekket er likevel at resultatet i 2017 er svakere enn i kommuner (68 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (332 kommuner (80 pst) i 2016) 259 kommuner (63 pst) har svakere netto driftsresultat i 2017 enn i kommuner (16 pst) har resultatnedgang på mer enn 3 prosentpoeng. 36 kommuner (9 pst) har resultatoppgang på mer enn 3 prosentpoeng 43 kommuner (10 pst) går fra positivt resultat i 2016 til negativt resultat i av 414 kommuner har negativt netto driftsresultat både i 2016 og 2017

9 Rogaland har resultater og resultatutvikling om lag som landet 19 kommuner (73 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (24 kommuner (92 pst) i 2016) 17 kommuner (65 pst) har svakere netto driftsresultat enn i kommuner (23 pst) har resultatnedgang på mer enn 3 pst-poeng 2 kommuner (8 pst) har resultatforbedring med mer enn 3 pstpoeng 1 kommune (4 pst) har negativt netto driftsresultat i 2017 (Ingen kommune hadde negativt resultat i 2016)

10 Kommunene styrket sin økonomiske «buffer» med om lag 8 mrd i 2017

11 Disposisjonsfondene har i 2017 økt relativt mer i Rogaland enn i landet. Økningen er på nesten ¾ mrd. kroner.

12 Lavere skattevekst for kommunene i 2018 skatteanslaget justert ned i RNB 11% 10% Skatteinngang, akkumulert - kommunene - pst-endring fra året før 9% 8% % 6% 5% 4,9 % 4,6 % 4,6 % 4% 3,9 % 3% Prosent 2% 1% 1,3 % 1,0 % 0%

13 Restskatt og tilgodebeløp ved skatteoppgjøret ett usikkerhetsmoment Foreløpige tall for skatteoppgjøret Antall Gjennomsnitt Netto til gode (mrd. kroner) Skatteoppgjør 2017 Til gode ,6 Restskatt ,0 Netto til gode 13,6 Skatteoppgjør 2016 Til gode ,8 Restskatt ,2 Netto til gode 11,6

14 I kommunene i Rogaland var skatteveksten i 2017 (også i 2016) langt svakere enn for landet, men nå ser utviklingen ut til å ha stoppet opp 14

15 Skatteinntektene per innbygger har falt fra 118 pst av landssnittet i 2014 til 104 pst i

16 RNB 2018 skatt og rammetilskudd - Rogaland Anslag utslag skatt og inntektsutjevning, samme skatteandel 2016 Økt rammetilskudd ny beregning kostnader gratis kjernetid Anslag netto effekt skatt og rammetilskudd 1000 kroner 1000 kroner 1000 kroner EIGERSUND SANDNES STAVANGER HAUGESUND SOKNDAL LUND BJERKREIM HÅ KLEPP TIME GJESDAL SOLA RANDABERG FORSAND STRAND HJELMELAND SULDAL SAUDA Anslag utslag skatt og inntektsutjevning, samme skatteandel 2016 Økt rammetilskudd ny beregning kostnader gratis kjernetid Anslag netto effekt skatt og rammetilskudd 1000 kroner 1000 kroner 1000 kroner FINNØY RENNESØY KVITSØY BOKN TYSVÆR KARMØY UTSIRA VINDAFJORD ROGALAND

17 Havbruksfondet - 80 prosent av inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen fordeles gjennom Havbruksfondet til kommunal sektor 2,4 milliarder kroner i 2018 Om lag 160 kommuner og 10 fylkeskommuner fra Aust-Agder oppover kysten til Finnmark Vekst i oppdrettsnæringen Endelig fordeling klar i oktober 2018 Alle kommuner og fylkeskommuner som det framgår av Akvakulturregisteret at har klarerte lokaliteter for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann får en respektiv andel av inntektene som skal fordeles årlig. Lokalitets-MTB (maksimal tillatt biomasse) for alminnelige matfisktillatelser og tillatelser til særlige formål benyttes som fordelingsnøkkel.

18 Anslaget for tildeling til kommuner og fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet i 2018 er om lag 2,4 mrd. kroner. 0,3 mrd. kroner til fylkeskommunene 2,1 mrd. kroner til kommunene: 0,3 mrd. kroner til de som har som har klarert ny lokalitetsbiomasse 1,8 mrd. kroner som fordeles ut fra klarerte lokaliteter

19 Anslag for fordelingen av kommunenes ut fra klarerte lokaliteter (1,8 mrd. kroner) brukt nøkkel fra fordeling i desember 2017.

20 Kommunene i Rogaland sin andel (100 mill. kroner)

21 Kommuneprop hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 2,6-3,2 Demografi videreført fra ,4 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,65 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,2 Opptrappingsplanen for habillitering og rehabilitering 0,1 Sum utgifter 2,35 Mulig handlingsrom 0,25 0,85

22 Men kommunene har også utgifter som ikke vises i budsjettopplegget Ressurskrevende tjenester Vekst i brukergruppen, kommunenes egenandel

23 Politiske føringer over tid for anvendelse av fri inntektsvekst (mill. kroner) Kommuner Utdanning deltidsbrannpersonell 27 Skolehelsetjeneste/helsesøster Rusomsorg og psykiatri Fleksibelt barnehageopptak Tidlig innsats 200 Habilitering/rehabilitering Forebyggende tiltak barn/unge (barnevern) 200 SUM kommuner Fylkeskommuner Tapskompensasjon 185 Opprusting/fornying fylkesveier Ferjekostnader 100 Sum fylkeskommuner

24 Befolkningsveksten har avtatt, men framskrivingene har fortsatt høy vekst Antall personer Faktisk endring i folketallet Årlig endring - befolkningsframskriving - MMMM alt

25 Det er yrkesaktiv del av befolkningen og i de yngste aldersgruppene at veksten har vært lavere enn framskrivingene åringer forventes også å gå videre nedover

26 Rogaland befolkningsveksten har nesten stoppet opp SSBs befolkningsframskrivinger (MMMM alt) har ikke klart å fange opp dette Antall personer Faktisk endring i folketallet Årlig endring - befolkningsframskriving - MMMM alt 2016 Årlig endring - befolkningsframskriving - MMMM alt 2014

27 Rogaland I aldersgruppen 1-15 åringer og i yrkesaktiv befolkning har befolkningsveksten stoppet opp. Aldersgruppen har hatt nedgang de siste par årene, men dette har vært forventet Antallet eldre vokser, og i et tempo som er som forventet

28 Tjenesteområdene

29 KS deler regjeringens vurdering av betydningen av et sterkt lokalt folkestyre. Utfordringen er å følge dette opp i praktisk politikk Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati og sørge for at mer makt og myndighet desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Sterke statlige styringsvirkemidler som for eksempel øremerking og bemanningsnormer, kan resultere i et uoversiktlig og lite fleksibelt styringssystem, der ordningene motvirker hverandre og den offentlige ressursbruken øker. Bemanningsnormer kan også ha uheldige effekter ved at arbeidskraft låses til én sektor. - kommuneproposisjonen 2019

30 Barnehagenorm - Askøy kommune 10 kommunale og 18 private barnehager Om lag 2900 barn i barnehage Prioriterer barnehage noe høyere enn andre områder (ut fra hva de får i inntektssystemet) Mangler: Kommunale barnehager: 10 barnehagelærere og 1 årsverk grunnbemanning* Private barnehager: ca. 25 barnehagelærere og 15 årsverk grunnbemanning* Askøy mangler i underkant av 30 mill. som må dekkes fra andre tjenesteområder. *grunnbemanning som mangler etter å ha ansatt barnehagelærerne

31 Pedagognorm og bemanningsnorm - KS beregninger for tre kommuner: kr kr kr kr kr kr Kostnad 2018 Kostnad 2019 Kostnad 2020 * Kostnad 2021 Rammetilskudd kr 0 Askøy Ullensaker Gjøvik «Rammetilskudd» viser hva kommunene kan forvente å få i økte inntekter som er knyttet til bemanningsnorm og pedagognorm. De øvrige søylene viser beregnet utgiftsøkning som følge av bemanningsnormen. Usikkert hvordan overgangen fra særskilt tilskudd til rammetilskudd skal skje i 2020.

32 Skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm i barnehage finansiering? 1 milliard kroner per år fra 2020 Ikke omtalt i RNB eller Kommuneprop. Innføring av bemanningsnormer medfører omprioriteringer i kommunene

33 Lærernorm Hovedtrinn 2018/ / trinn 16 elever 15 elever trinn 21 elever 20 elever trinn 21 elever 20 elever Forskrift om lærernorm er ikke fastsatt høringsfrist 22.mai. Finansiering mill. fordeles kommuner. Øremerket. 200 mill. fordeles særskilt til enkelt kommuner ut fra behovet på skolenivå 2019 Øremerking fortsetter 2020 Bevilgning legges inn i rammetilskuddet omfordelingseffekter?

34 Kritisk til kommunal betalingsplikt rus og psykisk helse mill. overføres til kommunene Utfordringen ikke godt nok utredet - Kommunene mangler styringsdata - Uklar definisjon av utskrivningsklar - Usikker effekt - Skaper unødig byråkrati

35 Endringer i nettotilvekstkravet i investeringstilskuddsordningen først i 2019 Større fleksibilitet i ordningen nødvendig Positivt at rammen er utvidet slik KS har bedt om. Foto: Økernhjemmet, gjengitt med tillatelse

36 Fortgang i forebyggende tiltak mot flom utsatt nok en gang Dagbladet Forebyggende tiltak er billigere i lengden Rapport fra KS FoU i 2015 viser for eksempel at forebygging ville kostet en tiendedel av de faktiske kostnadene til gjenoppbygging etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013.

37 Reparasjon fremfor forebygging. Kan vi bli bedre på å ivareta samfunnssikkerhet i forbindelse med vedlikehold og rehabilitering av teknisk infrastruktur?

38 Fylkeskommunene har fulgt opp satsingen på drift og vedlikehold av fylkesveger, men likevel er ikke dette tilstrekkelig Drift og vedlikehold fylkesvei Netto driftsutgifter i mill. kr (i 2017-kr) Prosentvis årlig vekst i netto driftsutg. 6,5 6,4 3,4 3,2 Prosentandel fylkesvei av netto driftsutgifter i alt, fylkeskomm. u/oslo 12,7 13,2 13,8 14,2 15,0 Prosentandel fylkesveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand 45,3 44,2 43,9 42,2 40,8 Kilde: KOSTRA

39 KS heier på innovativt taktskifte! Helhetlig innovasjonspolitikk Åpen og inkluderende prosess Kommunenes Innovasjonsbarometer former nasjonal politikk Reduksjon av statlig detaljstyring på dagsorden

40 Digitalisering - Gjennomslag for nødvendige lovendringer KS har fått gjennomslag for nødvendige lovendringer som sikrer fortsatt tilgang til opplysninger som er omfattet av taushetsplikt i folkeregisterloven. Det er blant annet foreslått endringer i: barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om utenlandske skilsmisser, barnelova og ekteskapsloven, gravferdsloven eierseksjonsloven og matrikkelloven

41 Digitale læremidler - tilskuddsordning Nasjonal ordning Utvalgte læremidler Refusjonsordning Utarbeides kriterier Stimulerer dette til innovasjon i kommunal sektor? Foto: forskning.no

42 Regionreformen gjennomføres men når kommer oppgavene? Ekspertutvalget har vurdert nye oppgaver: Departementet vurderer forslagene og høringsinnspillene Departementet vil gi status for arbeidet i kom.prop for 2020 Tar sikte på oppgaveoverføring fra som en hovedregel Fylkeskommunene er utålmodige, behov for raskere avklaring «KS er i all hovedsak enig i de prinsipper som ekspertutvalget har lagt til grunn for sine vurderinger i rapport om overføring av oppgaver. KS mener at ekspertutvalgets forslag vil styrke demokratiet og gi større muligheter til å oppnå samordningsgevinster på tvers av sektorer.» KS høringsuttalelse til ekspertutvalget

43 KS og kommunene har fått gjennomslag for å unnta kommunesammenslåinger fra justeringsplikten for merverdiavgift når det gjelder vann- og avløpsanlegg. RNB Innførte unntak fra plikten til å justere merverdiavgiftskompensasjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven ved overdragelse av bygg og anlegg i forbindelse med en kommunesammenslåing eller -deling. RNB fastsettes et unntak fra plikten til å justere inngående merverdiavgift når kommunale vann- og avløpsanlegg overdras i forbindelse med sammenslåinger og delinger av kommuner.

44 2019 og kommunene i Rogaland

45 Utgiftutjevningen 2019 Regjeringen foreslår at samlet utgiftsbehov for kommunene fra og med 2019 beregnes på bakgrunn av konsernregnskapstall og ikke på grunnlag av kommunekassetall, da dette gir et riktigere bilde av virksomheten. Samlede netto driftsutgifter for de sektorene som inngår i kommunenes utgiftsbehov vil være noe lavere ved bruk av konserntall enn ved bruk av kassetall. Konsekvens Hovedprinsippet blir da: Kommuner med utgiftsbehov under landsgjennomsnittet (lettdrevne kommuner) vil bli trukket noe mindre i utgiftutjevningen Kommuner med utgiftsbehov over landsgjennomsnittet (tungdrevne kommuner) vil bli tilført noe mindre i utgiftsutjevningen.

46 KS anslår grovt at utgiftsbehovet i 2018 ville blitt redusert med om lag 1,6 mrd. kroner om man hadde benyttet konserntall, men samtidig vil sektorvektene også endres Adm inkl Pleie- og miljø Grunnskole Helse Barnevern Sosialhjelp omsorg Barne-hage Landbruk I alt Utgiftsbehov sektorfordelt Grønt hefte 8,279 % 25,781 % 4,914 % 3,983 % 5,761 % 34,428 % 16,641 % 0,212 % 1, Utgiftsbehov sektorfordelt Grønt hefte Differanse kasse og konserntall Nytt utgiftsbehov Utgiftsbehov sektorfordelt ny 8,502 % 25,360 % 4,938 % 4,005 % 5,796 % 34,514 % 16,671 % 0,214 % 1,

47 KS anslag for endret utgiftutjevning i 2018 ved konserntall - Rogaland Tillegg/fradag Tillegg/fradag Tillegg/fradag i utgiftsut- i utgiftsut- i utgiftsut- Kommune jevningen jevningen jevningen Grønt hefte Konserntall Endring kr pr.innb 1000 kr kr pr.innb 1000 kr kr pr.innb 1000 kr SUM ROGALAND EIGERSUND SANDNES STAVANGER HAUGESUND SOKNDAL LUND BJERKREIM HÅ KLEPP TIME GJESDAL SOLA RANDABERG FORSAND STRAND HJELMELAND

48 KS anslag for endret utgiftutjevning i 2018 ved konserntall Rogaland (forts.) Tillegg/fradag Tillegg/fradag Tillegg/fradag i utgiftsut- i utgiftsut- i utgiftsut- Kommune jevningen jevningen jevningen Grønt hefte Konserntall Endring kr pr.innb 1000 kr kr pr.innb 1000 kr kr pr.innb 1000 kr SUM ROGALAND SULDAL SAUDA FINNØY RENNESØY KVITSØY BOKN TYSVÆR KARMØY UTSIRA VINDAFJORD (ny)

49 Lavere befolkningsvekst gjør at veksttilskuddet forsvinner i Rogaland Vekstkommunetilskudd Endring SANDNES GJESDAL RANDABERG STRAND FINNØY ROGALAND

50 Andre elementer i inntektssystemet Sør-Norge tilskudd Endring SOKNDAL LUND SAUDA FINNØY ROGALAND Utenfor overgangsordningen Endring SAUDA FINNØY RENNESØY ROGALAND INGAR før finansiering Endring LUND Økt Sør-Norge tilskudd BJERKREIM Økt utgiftsbehovsindeks SULDAL FINNØY Får småkommunetillegg RENNESØY KVITSØY BOKN Økt utgiftsbehovsindeks VINDAFJORD Redusert utgiftsbehovsindeks ROGALAND

51 Oppsummering KS er fornøyd med at regjeringer erkjenner og understreker hvor viktig et levende lokaldemokrati for en effektiv bruk av fellesskapets penger Det lokale handlingsrommet blir omtrent det samme neste år som i år Det er skuffende at bemanningsnorm i barnehagene er ikke finansiert At bevilgningene til flom- og rassikring ikke økes. Fortsatt stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveier - behov for et 10-årig program

52 Ekstra

53 Fri inntektsvekst ut over beregnede demografikostnader og pensjon Mrd kr 2,5 2 1,5 1 0, Med bruksansvisning Uten bruksansvisning - intervall Kilde: Kommuneproposisjonene , statsbudsjettene

54 Skatteinngangen for fylkeskommunene er ikke i rute Skatteinngang, akkumulert - fylkeskommunene - pst-vis endring 9,0 % 8,0 % ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 4,1 % 3,9 % 3,3 % 4,0 % 2,7 % 2,3 % 2,0 % 1,0 % 0,0 %

55 Pedagog og bemanningsnorm i barnehage «Finansiert» med nasjonalt gjennomsnitt kr kr kr 0 -kr kommuner som vinner eller taper under 10 millioner -kr kr kr kr kr 0 -kr kr kr kr kr kr kr kr kr kommuner som taper mer enn 10 millioner

56

57 Reparasjon framfor forebygging fortsetter! UTSATT , , , , , ,00 Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging* ,00 0, Kilder: Naturskadefond, Naturskadepool, ekstraordinære skjønnsmidler KMD og regnskapstall Statsbudsjett (NVE)

58 Hvor blir det av gevinstene for kommunal sektor? «Dersom det gjennomføres statlige tiltak som fører til at kommunesektoren sparer penger, kan denne innsparingen trekkes ut av inntektsrammen.» - Kommuneproposisjonen 2019 KS mener at følgende kriterier da må være oppfylt: 1. Tiltaket er basert på behov og etterspørsel fra en samlet kommunal sektor, 2. Kommunesektoren involveres slik at det er reell samstyring 3. Gevinstberegningen avspeiler de faktiske effektene for kommunal sektor (innbyggernes gevinster er ikke en del av kommunenes besparelser) 4. Deler av gevinsten må beholdes av kommuner/fylkeskommuner

59 «Myk» eldrereform gir ingen nye oppgaver til kommunene Temaområder: Mat og måltider Aktivitet og felleskap Helsehjelp Sammenheng i tjenestene Aldersvennlige samfunn Anerkjennelse til kommunene at reformen skal bygges nedenfra. Stortingsbehandling høsten 2018 og endelig gjennomføringsapparat klart i statsbudsjett 2019.

60 Opptrappingsplanen for rehabilitering gir få løsninger, men skaper utfordringer Pr i dag vanskelig å definere oppgaveog ansvarsforhold mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Forsterkes av bredere definisjon av rehabilitering Skaper prioriteringsutfordringer

61 «FORKOMMUNE»: Løfterikt initiativ men uviss skjebne Kommunesektoren viser stor interesse for FORKOMMUNE Forskningsrådet prioriterer innovasjonsprosjekter Antall søknader Antall innvilges Men langsiktig finansiering mangler 0 Forprosjekter mai 2017 Forprosjekter sept 2017

62 Kommunestruktur Gjennom inndelingstilskuddet får kommuner full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd. Den nye kommunen får dette tilskuddet i 15 år deretter nedtrapping de neste 5 årene. Dette vil også gjelde for nye sammenslåinger, men beregnes nå på sammenslåingstidspunktet.