innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand

Like dokumenter
NORCE LFI, Bergen

Hvilke tiltak fungerer hvor?

Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak

Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Hva kan være flaskehalsen og hva

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen?

Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen

Verdien av vassdragsregulering for reduksjon av flomskader

Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no

REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

HYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag. Wenche Larsen, Miljødataseksjonen

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

HVORDAN PÅVIRKER MILJØMÅL KRAFTPRODUSENTENE. Fagseminar Vannregion Trøndelag Trine Hess Elgersma

Kunde: Statens vegvesen Region vest. Alsåkerbrua. Vannlinjeberegning og erosjonssikring

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Sammen for godt vannmiljø

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Aurland kommune. Flomsonekart i Flåm. Leinafossen kraftverk. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: C

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Norges vassdrags- og energidirektorat

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Mulighetenes Oppland

Sikker samferdsel også i framtida

GIS fra NVE. - kartverktøy og databaser - tilgang og muligheter. Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima. Bjørn Lytskjold (bel@nve.

Møte i Sogn og Fjordane vassregionutval 4.okotber 2017

Tiltaksanalyse VO Mjøsa

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Eksemplet Bognelva - hensikt/mål og hvordan fikk man utløst de nødvendige ressurser? Erfaringer og generelle råd. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Aurland kommune Teknisk

Beslutningsstøtte for samlet vurdering av flerbruksinteresser i vilkårsrevisjoner

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA

Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan

MULTICONSULT. Brian Glover, Multiconsult AS John Brittain, LFI, Naturhistorisk museum, UiO Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, UiO

Vann og løsmasser på ville veier

E6 Arnkvern - Moelv. Veidekke Entreprenør AS SKANSELVA. Plan for ivaretakelse av fiskevandring

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser?

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

Godkjente regionale vannforvaltningsplaner - hva nå?

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z)

Vannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Forskrift om rammer for vannforvaltningen

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Vann som økosystem Hvorfor?

Håndbok forslag til innhold

Hvorfor historien er viktig

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD

UTARBEIDET AV. Torbjørn Sellæg SIGNATUR: KVALITETSSIKRET AV SIGNATUR

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

NOTAT VURDERING AV FLOMFARE

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Norges vassdrags- og energidirektorat

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland?

Transkript:

Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand Ulrich, Pulg Uni Research Miljø LFI, Bergen, Christoph Hauer BOKU Wien IWHW

Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften Større flommer Vilkårsrevisjoner Energimelding Naturmangfoldmelding Omfangsrikt vassdragsregulering og mange «fysiske inngrep»

Problemstilling Dagens flomsikring betyr ofte Ind./100 m 2 50 45 40 35 30 Flom Pågående flomsikringsarbeid aure eldre aure 0+ Kanalisering 25 20 15 10 Laks eldre Laks 0+ Flomtunell Kraftutbygging 5 0 2006 2014 2015 Redusert miljøtilstand Miljømål? Vannforskriften? Data fra Flåmselva Erosjonssikret stekning før miljøtiltak

FoU-Prosjekt: Flaum og miljø Målsetting Dokumentere mijøeffekter av dagens flomsikring Finne flomsikringsmetoder som ivaretar både flomsikring og miljø Grunnlag for helhetlig forvaltning Finansiering NVE Fylkeskommune Sogn og Fjordane Fylkesmannen Sogn og Fjordane

FoU-Prosjekt: Flaum og miljø Metoder Kartlegging av dagens flomsikring og dens effekter Sammenstille flomsikringsmetoder (også internasjonalt) Hydrologiske, hydrauliske og biologiske modeller for case elver Scenarioer med forskjellige løsninger for case elver Samarbeid med brukere og interessegrupper

FoU-Prosjekt: Flaum og miljø Fremdrift Milepæler 2017 2018 2019 2020 2021 halvår I II I II I II I II I II Samanstilling av kart-, datagrunnlag, GIS x x Kartlegging habitat og morfologi x x x x Kartlegging inngrep og biologi x x x x x x Kartlegging fysiske inngrep x x Hydraulisk modell x x Hydrauliske analyser x x x x x x x Dataanalysar x x x x x x x x Utvikling av scenarioer x x x x Testing av scenarioer i hydraulisk modell x x x Leveranse av tiltaksutkast 2019 x x Paper 1 x x x Paper 2 x Workshop med årsrapport x x x x x Presentasjon med vannregionen x x x x x Sluttrapport x x x Leveranser: Workshops med vannregioner, Scenarioer 2019, årsrapporter, artikler, sluttrapport

FoU-Prosjekt: Flaum og miljø Case elver så langt Flåmselva Nausta Aurlandsvassdraget Storelva/Brekke Åpen for utvidelser

Hva er flomsikring? Elver tar ikke skader i en flom flommer lager elver. Liv, hus, veier og mark kan gå tapt. Dette sikres. I flomsonen finnes ikke 100 % sikkerhet. Fisk er tilpasset flommer Foto: Tore Wiers

Flomsikring Aktiv Plastring Faste diker Mobile diker Økning av avløpskapasitet Flomtuneller og bypass Utvidelse av tverrsnitt Magasinering

Flomsikring Passiv Fordrøyning i elvesletten rom for vannet Energidemping ved morfologisk dynamikk rom for energien Naturlige flomløp Tilpasset arealbruk i faresonen - hold avstand Fint å bo her! Rett ved elva! NEI!

Og kraftubygging? Er ikke det flomsikring? I utgangspunktet ikke, men kan godt forenes med magasinering og flomtuneller. Flomsikring er et tema over hele verden - ikke bare i Norge Mange gode løsninger. Her fra Japan med tilbakesatt erosjonssikring og «elv i elv» nedbør over 200 mm/h i Taifunsesong

Metoder som skal testes i felt eller i scenarioer: Restaurering av vassdrag og elveslette inkl. våtmark og myr Eksempel Kamp/Østerrike: Hauer, C.; Habersack, H. (2009): EARTH SURF PROCESS LANDF. 34(5): 654-682.

Metoder som skal testes i felt eller i scenarioer: Eksempel Kamp/Østerrike: Kraftregulert, men likevel store flomskader i 2002 Flomsikring: Mer plass til elva i dalen sikrer bosetting og infrastruktur effektivt Bedre miljøtilstand Integrative flood risk assessment Technical flood protection Bridges Floodplains Vegetation / woody debris Channel avulsion of 2002 Stallegg Side channel Stallegg Häusermann Small hydropower production Fisheries management / ecology Agriculture and forestry management Tourism / Recreation

Metoder som skal testes i felt eller i scenarioer: Restaurering av vassdrag og elveslette inkl. våtmark og myr Eksempel Muenchen - Flomsikring gjennom elverestauring 330 MNOK Men kan brukes hver dag Bedre miljøtilstand Elvepark

Metoder som testes i felt eller i scenarioer: Tradisjonell kanalisering Tilbakesatt erosjonsikring og mer naturtypiske elvebredder (Flåm, NVE 2016) Egendynamisk utvikling (Flåm 2014)

Metoder som skal testes i felt eller i scenarioer: Mobil flomsikring Nye løsninger gjør dette interessant Kostnadseffektivt Natur- og landskapsvennlig

Metoder som skal testes i felt eller i scenarioer: Miljøvennlig erosjonssikring

Metoder som skal testes i felt / scenarioer: Flomtuneller Diker Plastring Magasinering Kraftutbygging er i utgangspunkt ikke en flomsikringsmetode men kan godt kombineres med noen flomsikringsmetoder f eks magasinering.

Foreløpige resultater Miljøtiltak NVE med Uni Miljø LFI Naturtypisk substrat med steinblokker, rullestein og grus Ind./100 m 2 50 45 40 35 30 Flom Pågående flomsikringsarbeid aure eldre aure 0+ 25 20 15 Laks eldre Laks 0+ 10 5 0 2006 2014 2015 2016

Foreløpige resultater Morfologiske typer Ny artikkel om geo- og elvemorfologiske prosesser i Norge. Hauer, C. & Pulg, U., 2017. The non fluvial nature of Western Norwegian rivers. Stor variasjon i elvemorfologi Ikke-fluviale egenskaper dominerer på Vestlandet Stabile strekninger veksler med dynamiske instabile

Foreløpige resultater Vi må forstå prosessene som ligger bak - elvegenese. Etter istiden har elver erodert seg ned i meget variable glasiale avsetninger. Ras fra fjellsider Grunnfjell

Foreløpige resultater

Foreløpige resultater Alpine elver i unge fjellområder 250-1000 t/km 2 600 m Glasiale avsetninger dekket med flere hundre m fluvial sediment Norges vestkyst gammel fjell, kristallin Løsmasser 15-100 t/km 2 0 m «Nakne» daler etter istiden

Hva betyr dette? På Vestlandet er vassdragtes energi og erosjonsfare minst like viktig som selve oversvømmelse Ikke nok med dagens Østlandssystem for fluviale elver (flomsonekart) Behov for morfologisk aktiv sone i tillegg (faresonekart) hydrologisch - hydraulischer Raumbedarf (HQ100, HQ300) 3-7 b max. FMRB min. FMRB FMRB mi n Freiland Siedlungsgebiet

Samarbeid lokalt Vannregionene koordinerer Vannregionmøte 3./4. oktober Førde

Sammendrag Det finnes miljøvennlige flomsikringsmetoder Vi viser effekter i felten og tester de i våre scenarioer Bli med og bidra! Vassdragsrestaurering med flomsikring