Samfunnsmedisin i historisk og dagsaktuelt perspektiv Magne Nylenna, professor dr. med.
Hva er samfunnsmedisin? Legespesialitet Arbeidsområde Undervisningsfag Forskningsfelt www.michaeljournal.no
«Et samfunn er en gruppe individer som lever sammen og deler institusjoner og som ofte har en felles kultur, felles tradisjoner og interesser»
Sam- Samfunn Samsykdommer Samhandling Samstemming Samsoving Samvalg Sam..
Samfunnsmedisin er: grupperettet legearbeid for å: ha oversikt over forekomsten av sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker befolkningens helsetilstand tilrå, evaluere og eventuelt iverksette, og administrere målrettede helsefremmende tiltak. anbefale prioriteringer og fordeling av helseressurser basert på konsekvensanalyser utøve medisinsk faglig tilsyn med helsetjenesten i henhold til lover og forskrifter (Fra Målbeskrivelse for samfunnsmedisin)
Fra: Larsen Ø. Doktorskole og medisinstudium. Michael 2014: suppl 15
«Den ene» og «de mange»
The population thus carries a collective responsibility for its own health and well being, including that of its deviants Rose & Day. BMJ 1990;301:1031-4 1. november 2018 8
To strategier Lav risiko Høy risiko
Livsstilsendring på gruppenivå Små endringer for mange gir større effekt i befolkningen enn store endringer i risikopopulasjonen.
Gruppeperspektivet Færrest mulig syke er en fordel for alle Helsetjenester må organiseres i fellesskap Forsikringsordninger tjener alle «No man is an island entire of himself» John Donne (1572-1631)
«Kort sikt» og «lang sikt»
Tidsperspektivet Historien Tidsånden Ting tar tid Framtidsansvaret The farther back you can look, the farther forward you are likely to see Sir Winston Churchill (1874-1965)
«Gå inn i din tid!» Internasjonalisering Individualisme Utålmodighet/tempo Teknologisk utvikling Utdannings- og kunnskapseksplosjon Rettsliggjøring Kommersialisering Sekularisering
Gjennom alle tider har helsetjenesten tatt ansvar for: Enkeltpersoner Med sykdom eller skader diagnostikk, behandling, rehabilitering Etter hvert også personer uten symptomer men med økt risiko Grupper Forebygging (karantene, smittevern, vaksinasjoner etc) Planlegging og administrasjon av helsetjenester Den ene versus de mange Kortsiktig versus langsiktig
Det Kongelige Frederiks Universitet utdannet leger som var mer samfunnsmedisinere enn klinikere helt til slutten av 1800-tallet De viktigste helseproblemene var samfunnsbaserte Det var lite å tilby av individuell behandling
Frederik Holst 1791-1871
Ansvaret for de mange offentlige gjøremaal
Lægers offentlige gjøremaal Rettsmedisin Sundhedskommissionen Epidemisk Sygdom Kolera, kopper, spedalskhet, syfilis, tuberkulose Skole og børn Sindsyge Kontoret (Skriftlige Forretninger, Protokolførsel, Indberetninger...) Andre Gjøremaal (Visitation af Apothek, Lægetilsyn til syge Fanger...)
Ansvaret for de mange offentlige gjøremaal offentlige lægeforretninger
Offentlige lægeforretninger I 1912 kom Lov om udførelsen av de offentlige lægeforretninger basert på et økende offentlig engasjement overfor de vanskeligst stilte i samfunnet (Schiøtz) Legeloven av 1912 kom i kjølvannet av århundreskiftets store debatter om folkehelsens betydning for nasjonens skjebne (Schiøtz) Sett fra legenes ståsted eksemplifiserte loven statens økende behov for profesjonens kompetanse i styringen av landet (Schiøtz)
Ansvaret for de mange offentlige gjøremaal offentlige lægeforretninger offentlig legearbeid
Offentlig legearbeid...reflekterte legenes bidrag og innsats i arbeidet med å gjenoppbygge landet etter krigen 1948: Brukt av Karl Evang i en utredning om utdanning av offentlige leger 1967: Brukt av OLL (Willumsen-utvalget) om offentlige legers videreutdannelse 1973: VEAP-rådet foreslo utdannelse for leger som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger innen primærhelsetjenesten
Ansvaret for de mange offentlige gjøremaal offentlige lægeforretninger offentlig legearbeid samfunnsmedisin
Samfunnsmedisin Et uttrykk fra 1970-tallet Fra det engelske community medicine..that branch of medicine which is practiced in relation to populations and groups.. (A. Gatherer, sitert av AB Knapskog i Synapse i 1975) Faget samfunnsmedisin (=community medicine) omfatter hele befolkningens behov for og tilbud av helsetjenester. Helsetjenestens organisasjon og styring, planlegging, ressurser og evaluering er viktige sider ved faget (Peter F. Hjort, 1976) Legen som folkehelsearbeider
Samfunnsmedisinens innhold i endring Old public health Mest vekt på: Hygiene Forebygging Mikrobiologi Vann og kloakk Medisinsk Distriktsleger Kommunenivå New public health Mer vekt på: Helsepolitikk Helseøkonomi Ledelse Kunnskapshåndtering Tverrfaglig Samfunnsmedisinere Regionalt og nasjonalt
Samfunnsmedisin i dag
Hvordan styrke samfunnsmedisin? Flere spesialister for å utøve samfunnsmedisin for å utvikle spisskompetanse for å undervise andre i samfunnsmedisin Mer samfunnsmedisinsk kompetanse og tenkemåte hos alle leger Leger må samarbeide på tvers og arbeide i team og grupper Alle leger må forholde seg til grupper av pasienter og prioritere mellom ulike pasienter og oppgaver Stadig flere leger må arbeide med lover, forskrifter, budsjetter, regnskaper etc. Begge deler?
Samfunnsmedisin på ulike nivåer og måter Arbeidssteder Sentralt, statlig (Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, NAV, etc) Regionalt (RHFene, fylkeslegene) Kommunalt (kommunelege) Arbeidsoppgaver Befolkningsrettet arbeid (forebygging, helseopplysning, internasjonalt arbeid etc.) Sikring av miljøet (helseovervåkning, smittevern, beredskap etc.) Politisk/administrativt arbeid (rådgivning, planlegging, tilsyn, kvalitetssikring etc.)
Spesialitetens funksjon og virkeområde Den samfunnsmedisinske kjernekompetansen består av kombinasjonen av medisinsk fagkunnskap og relevant kunnskap fra andre fagområder enn medisin. Eksempler er: Samfunnsfag, psykologi, statistikk, epidemiologi, kunnskapshåndtering, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Kombinasjonen av medisinsk fagkunnskap og kunnskap fra andre fagområder fordrer spesiell formal- og/eller realkompetanse hos samfunnsmedisineren. Den kombinerte kunnskap og kompetanse på ulike områder blir samfunnsmedisinens verktøykasse. Hensikten er å fylle verktøykassen med en sammensetning av utvalgte og gode kompetansegivende kurs, studier eller aktiviteter. (Fra Målbeskrivelse for samfunnsmedisin)
Spesialitetens funksjon og virkeområde Den samfunnsmedisinske kjernekompetansen består av kombinasjonen av medisinsk fagkunnskap og relevant kunnskap fra andre fagområder enn medisin. Eksempler er: Samfunnsfag, psykologi, statistikk, epidemiologi, kunnskapshåndtering, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Kombinasjonen av medisinsk fagkunnskap og kunnskap fra andre fagområder fordrer spesiell formal- og/eller realkompetanse hos samfunnsmedisineren. Den kombinerte kunnskap og kompetanse på ulike områder blir samfunnsmedisinens verktøykasse. Hensikten er å fylle verktøykassen med en sammensetning av utvalgte og gode kompetansegivende kurs, studier eller aktiviteter. (Fra Målbeskrivelse for samfunnsmedisin)
Den samfunnsmedisinske verktøykasse
Kirurgen har skalpellen Indremedisineren har reseptblokken Psykiateren har samtalen Samfunnsmedisineren har teksten
Formidling og rådgivning Målgruppe Formål Sjanger Dokumentasjon Formulering
Hva slags leger trenger vi i framtiden? Samhandlings- og samarbeidskyndige Tilpasningsdyktige Skreddersydde for oppgavene Flere med breddekompetanse Flere med spisskompetanse Spesialutdanning eller spesialistutdanning?
Utdanningskjeden bør tilpasses behovene i helse- og omsorgstjenesten. Det innebærer at innholdet i grunnutdanninger, videre- og etterutdanninger og spesialistutdanninger må vurderes. Det samme gjelder kompetanseheving i tjenestene. Utdanningene må i større grad vektlegge pasientforløp, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid. Undervisningen skal være kunnskapsbasert. (s. 113) 37 01.11.2018 Helse- og omsorgsdepartementet
Befolkningssammensetning, sykdomsmønster, medisinsk-teknologisk utvikling og organisatoriske endringer medfører nye behov for kompetanse. Fra høsten 2011 skal Helsedirektoratet overta spesialistgodkjenningen av leger, tannleger og optikere fra profesjonsforeningene. Et kjernespørsmål er om ansvars- og arbeidsdeling mellom aktører i utdanning av spesialister i helsetjenesten, er hensiktsmessig og fremtidsrettet. Organisering, innhold og struktur i spesialistutdanningen av leger skal gjennomgås for å sikre at utdanningen tilpasses fremtidige behov i helse- og omsorgstjenesten. Legespesialister må ha kompetanse om generelle plager og sykdommer i befolkningen for å kunne bistå kommunene med veiledning og opplæring. (s. 115) 38 01.11.2018 Helse- og omsorgsdepartementet
I årene fremover er det behov for at en større andel av de nyutdannede legene arbeider i primærhelsetjenesten. Utdanningen må forberede studentene på arbeidslivet. Spesialistutdanningen i allmennmedisin skal tilpasses nye oppgaver og behov for kompetanse. Det er foreslått å videreføre kommunelegefunksjonen. Det kan være hensiktsmessig at flere kommuner går sammen om å ansette en eller flere kommuneleger på heltid. Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for kommunen, for å ivareta blant annet samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, og hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. (s. 62) 39 01.11.2018 Helse- og omsorgsdepartementet
Hvilken tjeneste skal telle i spesialistutdanningen i samfunnsmedisin? Grupperettet arbeid kartlegging av sykdom og helse, helsefremmende tiltak, prioriteringer og fordeling av helseressurser, tilsyn og kvalitetskontroll.... som man kan lære noe av selvstendighet, variasjon, utvikling. og som gir kompetanse i verktøykassen samfunnsfag, statistikk, epidemiologi, kunnskapshåndtering, prosjektstyring, ledelse,,,,,
Samfunnsmedisin i en individorientert tid the challenge we face to improve population health does not involve the frontiers of science and molecular biology. It entails development of the vision and willingness to address certain persistent social realities, and it requires an unstinting focus on the factors that matter most to the production of population health.
Aktuelle grenseganger Samfunnsmedisin folkehelsearbeid Samfunnsmedisin klinisk medisin Samfunnsmedisin sosialmedisin Samfunnsmedisin arbeidsmedisin Samfunnsmedisin global helse Samfunnsmedisin
Hva er de største samfunnsmedisinske utfordringer i dagens Norge?
Samfunnsmedisinen må være der samfunnet er!