DØNNA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.12.2015 Tid: 09:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 99/15 13/194 SLUTTSAK NAVNESETTING, ADRESSERING OG ADRESSEFORVALTNING I DØNNA KOMMUNE 100/15 15/1019 REVIDERT ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I PERIODEN 2016-2019 101/15 15/1013 INVESTERINGSBUDSJETT 2015 - BUDSJETTREGULERING 2 102/15 15/3 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 103/15 15/1014 SAMORDNING AV UNGDOMSTRINNET VED LØKTA OPPVEKSTSENTER TIL DBU - PROSESSPLAN 104/15 15/1006 OPPTAK AV KASSAKREDITTLÅN - 2016 105/15 15/997 BETALINGSSATSER BARNEHAGE OG SFO 2016 106/15 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 107/15 15/994 ENDRING AV RENOVASJONSFORSKRIFTEN - SHMIL
108/15 15/1010 OPPTAK AV LÅN TIL VIDEREFORMIDLING - STARTLÅN FOR 2016 109/15 15/1009 FASTSETTING AV EIENDOMSSKATTESATSER FOR 2016 110/15 15/1011 FASTSETTING AV GEBYR FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I 2016 111/15 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 112/15 15/1005 FASTSETTING AV VEILEDENDE NORMER FOR UTMÅLING AV STØNAD TIL LIVSOPPHOLD 113/15 15/1007 EGENBETALING FOR OMSORGSTJENESTER I 2016 114/15 15/1012 DØNNA ASVO - FJERNING AV TILSKUDD TIL AKTIVITETSPLASSER 115/15 15/871 STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND - BUDSJETT 2016 116/15 15/872 PPT YTRE HELGELAND - BUDSJETT 2016 117/15 15/998 AMBULANSESTASJON BJØRN - UTBYGGING/ LEIEAVTALE 118/15 15/1015 MØTEPLAN FOR POLITISKE UTVALG FOR 2016 119/15 15/1020 OPPUSSING AV KOMMUNALE LEILIGHETER 120/15 15/1050 VALG AV ELDRERÅD FOR PERIODEN 2015-2019 121/15 15/1026 VALG AV KOMMUNENS REPRESENTANT I BARNEHAGENES OG SKOLENES SAMARBEIDSUTVALG OG SKOLEMILJØUTVALG FOR PERIODEN 2015-2019
122/15 14/442 VALG AV REPRESENTANT I OPPNEVNINGSUTVALGET FOR KONFLIKTRÅDSMEGLERE. 123/15 15/1004 VALG AV RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE FOR PERIODEN 2015-2019 124/15 15/1074 VALG AV SAKKYNDIG NEMND (EIENDOMSSKATT) 125/15 15/1072 VALG AV SAKKYNDIG ANKENEMND (EIENDOMSSKATT) 126/15 15/1057 VALG AV REPRESENTANT TIL YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Dønna, 08.12.2015 John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann
Sak 99/15 SLUTTSAK NAVNESETTING, ADRESSERING OG ADRESSEFORVALTNING I DØNNA KOMMUNE Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 13/194 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/15 Formannskapet 24.11.2015 99/15 Kommunestyret 15.12.2015 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at prosjekt veinavn, adressering og adresseforvaltning avsluttes med en total kostnad på kr. 498.736 inkl. mva. Behandling/vedtak i Formannskapet den 24.11.2015 sak 126/15 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar til etterretning at prosjekt veinavn, adressering og adresseforvaltning avsluttes med en total kostnad på kr. 498.736 inkl. mva. Bakgrunn: Kommunestyret gjorde i sak 36/13 i møte den 16.4.2013 følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar gjennomføring av prosjekt "Navnsetting, adressering og adresseforvaltning i Dønna kommune" i tråd med føringer i matrikkelforskriftens "kap. 12 Offisiell adresse". Prosjektet skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr. 500.000 inkl. mva., fordelt på kr. 250.000 i 2013 og kr. 250.000 i 2014. 2. Kommunestyret vedtar forslag til lokal forskrift og organiserer adressearbeidet slik det er angitt her. (vedlegg 1). 3. Rådmannen v/teknisk sjef gis fullmakt til å leie inn nødvendig administrativ kapasitet for gjennomføring av prosjektet innenfor vedtatt ramme. Saksutredning: Adresseprosjektet har dratt svært langt ut i tid mye på grunn av at alle veinavn skulle godkjennes av Navnekonsulenten. Forslag til veinavn vedtatt i Dønna kommune ble liggende hos Navnekonsulenten i påvente av omorganisering og nyansettelser i denne organisasjonen. Side 4 av 84
Sak 99/15 Dønna kommune har hatt svært god hjelp av ansatte i Herøy kommune, som hadde vært gjennom samme prosessen som oss tidligere, og som hadde ledig kapasitet for innleie av hjelp til utføring. Kommunestyret gjorde i sak 36/13 vedtak om at prosjektet totalt sett inkl. innleie av arbeidshjelp samt innkjøp og montering av veinavnskilt skulle utføres innenfor en ramme på kr. 500.000 inkl. mva. Kostnaden er fordelt slik: Regnskap 2014: Regnskap 2015: Prosjektkostnad kr. 332.680 inkl. mva kr. 165.876 inkl. mva kr. 498.736 inkl. mva Prosjektet er finansiert gjennom lån og mva-kompensasjon. Saksmappevedlegg: Regnskap 2014 Regnskap 2015 Side 5 av 84
Sak 100/15 REVIDERT ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I PERIODEN 2016-2019 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 15/1019 Saksnr.: Utvalg Møtedato 130/15 Formannskapet 24.11.2015 100/15 Kommunestyret 15.12.2015 Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar at bosettingstallet for 2016 holdes på 15 personer, men dersom kapasiteten når det gjelder bolig- og tjenesteapparat tilsier, det kan det evt. bosettes fra neste års vedtak i tillegg til dette. For perioden 2017 til 2019 vedtas følgende bosettingstall: 2017: 10 2018: 10 2019: 10 Dersom kapasiteten tilsier det kan det også i perioden 2017-2019 bosettes fra fra påfølgende års vedtak. Behandling/vedtak i Formannskapet den 24.11.2015 sak 130/15 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Dønna kommunestyre vedtar at bosettingstallet for 2016 holdes på 15 personer, men dersom kapasiteten når det gjelder bolig- og tjenesteapparat tilsier, det kan det evt. bosettes fra neste års vedtak i tillegg til dette. For perioden 2017 til 2019 vedtas følgende bosettingstall: 2017: 10 2018: 10 2019: 10 Dersom kapasiteten tilsier det kan det også i perioden 2017-2019 bosettes fra påfølgende års vedtak. Bakgrunn: Kommunen er tidligere anmodet av IMDi om å bosette 10 flyktninger i 2015 og 10 i 2016. Kommunen besluttet på et tidlig tidspunkt å bosette flere enn dette, med 15 i 2015 og 15 i 2016 (og etter en ny runde øket IMDI også sin anmodning til 15). Kommunen gjorde den 6. oktober vedtak om å bosette 17 personer i 2015 som et tiltak for å håndtere det økte Side 6 av 84
Sak 100/15 bosettingsbehovet i 2015. Bosettingen er i gang og kommunen vil nå sitt mål om å bosette 17 personer i 2015. Kommunestyret behandlet også bosettingen for 2016 i møtet den 6. oktober. Det ble da bedt om at det skulle legges fram en ny sak om bosettingstall for 2017 og 2018 seinere. IMDI har bedt om at et slikt vedtak gjøres før årsskiftet. Kommunen venter på at IMDI skal komme med reviderte bosettingstall og anmodning til kommunen. Det ligger an til at alle kommunene blir bedt om å bosette flere i 2016, og flere i perioden 2017-2019 enn de tidligere er bedt om. IMDI er seint ute med denne informasjonen, men har gitt beskjed om at kommunene for 2016 må regne med en ny anmodning som ligger 30% over tallene fra august. Revidert innstilling eller saksframlegg kan bli lagt fram når brevet fra IMDI kommer. Det er antydet at dette skjer i slutten av november. Vurdering: Bosettingstallet for 2015 og 2016 er høyt for en liten kommune. Det oppstår allerede kapasitetsvansker med boliger og voksenopplæring. Alle som bosettes skal også ha praksisplasser. Anmodningene til kommunene er justert gjennom året. Det ser ut som om vi vil klare å finne boliger til de som skal bosettes etter det vedtaket som er gjort for 2016, selv om det er knapt. Muligheten til å bosette etter dette er avhengig av tilgangen på boliger. Det er ingen selvfølge at vi oppnår tilskudd til nye utleieboliger. Det er svært stor etterspørsel etter disse midlene, og det er kun satt av tilskudd til ca 1750 boliger for hele landet. Kommunens bosettingskapasitet fra 2017 avgjøres av hvordan det går med de som allerede er bosatt. Kommunen er avhengig av sirkulasjon for å kunne bosette noen da. I tillegg vil vi vite mer om hvordan kapasiteten i det øvrige tjenesteapparatet i kommunen blir belastet. Det gjelder både skole (avhengig av hvor mange barn som bosettes og gjenforenes), helsestasjon/lege, voksenopplæring, praksisplasser, bolig og flyktningkonsulent. Det er derfor vanskelig å gi en anbefaling om bosettingstall videre i perioden. Det er forståelse for at IMDI ønsker forutsigbarhet og langsiktighet, men kommunen må først og fremst vurdere hva som er mulig lokalt. Bosettingstallene i anmodningene ligger veldig langt over det en prosentmessig fordeling av bosettingen ville tilsi. Dersom kommunen har kapasitet når vi kommer utover i perioden er det enklere å ta i mot flere, enn å redusere bosettingstallet. IMDi gjør det klar i sine brev at de ønsker bosettingsvedtak uten forbehold, og at de ser på vedtakene som bindende for begge parter. Kommunen er i tidligere anmodning bedt om følgende bosetting i årene fremover: 15 i 2017 10 i 2018 10 i 2019 Denne anmodningen vil bli øket når det nye brevet fra IMDI kommer. Som utgangspunkt foreslås det å gjøre vedtak om å bosette flyktninger for den perioden det bes om. Det foreslås at tallet holdes på 15 personer i 2016, men at det kan bosettes fra påfølgende års vedtak dersom det er kapasitet. Deretter bør det reduseres til 10 personer. På dette tidspunktet vil det Side 7 av 84
Sak 100/15 også komme familiegjenforeninger. Bosettingen vil fortsatt være betydelig over kommunens prosentmessige andel av de som totalt sett skal bosettes (kommunens andel ville vært 5-6 personer pr år). Vedlegg: Informasjon fra IMDI vil bli fremlagt når den foreligger Side 8 av 84
Sak 101/15 INVESTERINGSBUDSJETT 2015 - BUDSJETTREGULERING 2 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/1013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 131/15 Formannskapet 24.11.2015 101/15 Kommunestyret 15.12.2015 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å regulere kommunens investeringsbudsjett for 2015 i tråd med det vedlagte budsjettreguleringsskjema. Behandling/vedtak i Formannskapet den 24.11.2015 sak 131/15 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å regulere kommunens investeringsbudsjett for 2015 i tråd med det vedlagte budsjettreguleringsskjema. Bakgrunn: Investeringsbudsjettet må ved avslutning av regnskapsåret være mest mulig i samsvar med framdriften i de ulike prosjektene. Det er derfor behov for å regulere investeringsbudsjettet på det siste møtet i kommunestyret hvert år. Investeringsregnskapet er gjennomgått for å avklare behovene for regulering på de enkelte prosjekter. Ansvarsområde 6022 Vedlikehold av kommunale veier Kommunestyret vedtok i kommunestyresak 81/15 at kommunen selv skal utføre en del av vintervedlikeholdet og ga fullmakt til leasing eller kjøp av 2 brukte traktorer. Det er nå avgjort at kjøp er mest hensiktsmessig og dette må finansieres i investeringsregnskapet. Det må derfor tilføres midler til dette. Dette må tas gjennom bruk av lån opprinnelig tiltenkt andre prosjekter. Asfaltprosjektet er ikke gjennomført da midlene ikke kan brukes til vedlikehold (skille mellom drift og investering). Ansvarsområde 8008 Avdrag på lån Side 9 av 84
Sak 101/15 Det har kommet inn mer avdrag på startlån enn budsjettert. Dette reguleres inn og brukes til å betale ned på kommunens lån i Husbanken. Ansvarsområde 8009 Pensjon Kommunens utgifter til egenkapitalinnskudd ble kr 75.000 høyere enn stipulert på forhånd. I tillegg har kommunen fått krav om innbetaling av tilskudd for 2015. I tillegg flyttes pensjonsutgiftene til et annet prosjektnummer. Ansvarsområde 2600 Dønna barne- og ungdomsskole Kommunen fikk mindre i tilskudd til skytebane/klatrevegg enn forespeilet (Dønnahallen). Siden dette allerede var ført som inntekt i 2014 fremstår dette som en utgift i 2015. Dette må finansieres gjennom bruk av lån opprinnelig tiltenkt andre prosjekter. Oppgradering av uteområde DBU blir ikke gjennomført i 2015. Lånemidlene satt av til prosjektet reguleres bort, og må finansieres på nytt når det igjen blir aktuelt. Ansvarsområde 6024 Kaianlegg Det vil bli fremmet en egen sluttsak på prosjektene rundt Fiskerihavn Åkervågen, men investeringsregnskapet må gjøres opp i balanse for 2015. Delprosjektene i Åkervågen må tilføres ca. 103.000 i lånemidler for å få investeringsbudsjettet i balanse for 2015. Ansvarsområde 6004 Vannforsyning Forprosjektet for nytt renseanlegg er startet opp, men det blir ikke så store utgifter på dette budsjettet i år, og det kan derfor reguleres ned. I tillegg er dette prosjektet finansiert med bruk av fond, mens det ikke er lov til å bruke selvkostfondet til dette. Det må derfor reguleres inn med bruk av lån. Ansvarsområde 6013 Drift administrasjonsbygg Prosjektet som gjelder bygging av heis på kommunehuset er ikke påbegynt. Dette må foreløpig reguleres bort, og finansieres på nytt. Lånemidlene må brukes for å finansiere andre prosjekter. Ansvarsområde 6017 Drift av andre bygg og anlegg Det har ikke vært aktivitet på prosjektene som gjelder regulering av boligområder for Bjørn og Solfjellsjøen. Lånemidlene må brukes for å finansiere andre prosjekter. Ansvarsområde 6008 Adm bygg og eiendom Det er solgt en boligtomt. Denne inntekten reguleres inn. Side 10 av 84
Sak 101/15 Vurdering Det har vært mulig å regulere inn det meste gjennom å ta penger fra prosjekter som ikke er gjennomført ennå. Det vil si at dersom disse prosjektene skal videreføres i 2016 eller seinere må det gjennomføres nye låneopptak på mange av dem. Finansiering må behandles i hver enkelt oppstartsak. For å få gjennomført budsjettreguleringen er det nødvendig å bruke nesten 300.000 av ubrukte lånemidler fra tidligere. Det er penger til tiltak i tidligere investeringsbudsjett som ikke har blitt noe av, eller ikke er startet opp ennå. Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema Side 11 av 84
Sak 102/15 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/3 Saksnr.: Utvalg Møtedato 132/15 Formannskapet 24.11.2015 9/15 Eldrerådet 04.12.2015 6/15 Arbeidsmiljøutvalget 08.12.2015 102/15 Kommunestyret 15.12.2015 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold til de maksimalsatser som Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2016 med kr. 111 428 165,-til fordeling på kommunens ansvarsområder og fordelt som foreslått i utkastet. 3. Rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2016 innebærer; - Samordning av ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter til DBU - Nedlegging av Dønna barnehage, avdeling Bjørn - Bortfall av kommunale tilskudd til Dønna Frivilligsentral Kommunestyret bestemmer at rådmannen kommer tilbake med enkeltsaker på disse tiltakene. 4. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til investeringsbudsjett for 2016 med totalt finansieringsbehov kr 29 954 750,-, og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt som foreslått i utkastet. Av dette finansieres 25 190 000,- gjennom låneopptak. 5. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til økonomiplan for perioden 2016-19.. Behandling/vedtak i Formannskapet den 24.11.2015 sak 132/15 Behandling: For investeringsbudsjett ble det fremmet forslag fra Høyre. Forslag fra Høyre ble satt opp mot rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling til investeringsbudsjettet ble vedtatt med 6 mot 1 stemme avgitt for forslaget til Høyre. For driftsbudsjettet og økonomiplan ble det fremmet forslag som budsjettversjoner i Arena fra SV, Høyre og AP,SP/KP. Disse ligger som vedlegg til protokollen. Side 12 av 84
Sak 102/15 Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Forslaget fra Høyre fikk 1 stemme Forslaget fra SV fikk 1 stemme Forslaget fra AP,SP/KP fikk 5 stemmer (vedtatt) Vedtak: AP,SP/KP s forslag til budsjett og økonomiplan for perioden 2016-2019 ble vedtatt som formannskapets innstilling. Detaljer følger av vedlagte budsjettversjonsrapport. Behandling/vedtak i Eldrerådet den 04.12.2015 sak 9/15 Behandling: Helge Emilsen fremmet følgende forslag: Økte kostnader (basert på formannskapets innstilling) Videreføring tilskudd til 114.000 veilys Svømmeundervisning 240.000 Tilføres hjemmetjenesten 526.000 Sum 880.000 Innsparingstiltak Samordning sykehjem/hjemmetjeneste 200.000 Red.godtgjørelse varaordf. 200.000 Fjerne ungdomstrinn Løkta 480.000 Sum 880.000 Forslaget ble satt opp mot formannskapets innstilling. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 2 stemmer mot 1 stemme avgitt for forslaget til Helge Emilsen. Vedtak: Formannskapets innstilling ble vedtatt. Behandling/vedtak i Arbeidsmiljøutvalget den 08.12.2015 sak 6/15 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag: 1. AMU uttrykker bekymring for budsjettet og de konsekvenser det får for ansatte i barnehage/skolesektor. Side 13 av 84
Sak 102/15 2. AMU advarer mot at det tas inn gevinster/inntekter i økonomiplanperioden som er så usikre som gevinsten fra tjenesteinnovasjonsprosjektet. 3. AMU foreslår at godtgjøringen til ordfører/varaordfører reduseres til nivået fra forrige periode. Punkt 1 ble vedtatt mot 1 stemme. Punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Punkt 3 ble vedtatt (3 stemte for og 3 stemte mot. Lederens stemme ble avgjørende. Vedtak: Vedtak: 1. AMU uttrykker bekymring for budsjettet og de konsekvenser det får for ansatte i barnehage/skolesektor. 2. AMU advarer mot at det tas inn gevinster/inntekter i økonomiplanperioden som er så usikre som gevinsten fra tjenesteinnovasjonsprosjektet. 3. AMU foreslår at godtgjøringen til ordfører/varaordfører reduseres til nivået fra forrige periode. Bakgrunn: Kommunelovens 45 pålegger kommunene å ha vedtatt budsjett for kommende kalenderår innen årets utgang. Paragrafen sier også at innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret Kommunelovens 44 pålegger kommunene å utarbeide en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår og som skal gi realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Kommunens økonomireglement gir rådmannen ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett og formannskapet ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økonomiplan- og årsbudsjettsakene. Rådmannen utarbeider således ett utkast til årsbudsjett/økonomiplan, og formannskapet utarbeider forslag som fremmes for kommunestyret. Økonomireglementet har også detaljerte bestemmelser om framdriftsplan og milepæler for budsjettprosessen samt at årsbudsjett og økonomiplan skal legges fram samlet i desembermøtet i kommunestyret. Saksutredning: Utgangspunktet for utvikling av budsjettet for 2016 er følgende; Ett samlet behov for reduksjon på ca. 11,7 millioner Side 14 av 84
Sak 102/15 Ca. 6,2 millioner knyttet til reduksjon i driften (varig endring) Ca. 5,5 millioner forårsaket av underskuddet i regnskapet for 2014. Oppgaven med å hente inn til sammen 11,7 millioner i løpet av driftsåret 2016 oppfyller ikke det fremlagte forslaget til budsjett. Rådmannen anser at ett slikt grep vil ha for store dramatiske konsekvenser for tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Forslaget til budsjett for 2016 legges frem med ett underskudd for driften i 2016 på 4 744 332,-. Dette betyr at driftsnivået er redusert med 6 961 073,- i forhold til konsekvensjustert budsjett. I vedtatt budsjett for 2015 var reduksjonen ca. 6 millioner i forhold til konsekvensjustert budsjett 2014. Til sammen en reduksjon i drift på opp mot 13 millioner i løpet av 2 år. Hva som vil være konsekvensen av ett ytterligere nedtrekk på 5 millioner vil være mulig å lese ut av budsjettforslaget. Slik det fremstår, så tas det relativt dramatiske kutt spesielt i skoleverket. Faren for at ytterligere kutt vil skape ett klart svakere tjenestetilbud, kombinert med redusert mulighet for å kunne utvikle kommunen og den kommunale organisasjonen videre, er hovedargumentene for ubalansen i budsjettforslaget. Forslaget til økonomiplan 2016 2019 viser at underskuddet fra 2014 dekkes inn gjennom perioden. Tallene viser at uten underskuddet i regnskapet for 2014, så ville budsjettforslaget hatt ett lite overskudd på i overkant av 600 000,-. Hadde Dønna kommune satt av tidligere års overskudd i fond, så ville det ha vært mulig å ha brukt disse til å dekke underskuddet fra -14. Fondsmidlene har dessverre blitt benyttet til å balansere tidligere års budsjett, slik at den muligheten er tømt. Med andre ord har Dønna kommune over år hatt ett driftsnivå som har lagt over inntektsrammen. Det er konsekvensen av dette som nå slår inn for fullt, og som gjør det nødvendige med de store reduksjonene i driften. En annen konsekvens er at kommunens likviditet er meget anstrengt, og vil bli ytterligere forverret gjennom ett underskudd i 2016. Økonomiplanen for 2016 2019 akkumulerer ett overskudd på 780 162,-. Det betyr at prosessen med å bygge opp nye fond kommer i gang en eller annen gang i løpet av andre halvår 2019. Da er underskuddet fra 2014 nedbetalt. Underskuddet fra 2014, kombinert med budsjettert underskudd i 2016, gjør at Dønna kommune blir plassert på ROBEK-listen. ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres. Registret er opprettet med medhold i Kommuneloven. Samme lov sier at ett underskudd i en kommunes driftsregnskap skal dekkes inn i løpet av de to neste årene. Dønna kommune sitt regnskap for 2015 vil ikke foreligge før våren 2016. Ut i fra de regnskapskontrollene, som administrasjonen har gjennomført, så er det usannsynlig at et eventuelt overskudd i -15 vil kunne dekke underskuddet fra -14. Som det fremgår av saksutredningen, så anser ikke rådmannen det som ansvarlig å dekke underskuddet i løpet av 2016. Dermed er en plass i ROBEK resultatet. Når kommunen igjen Side 15 av 84
Sak 102/15 drifter i økonomisk balanse, så vil den også slippe ut av ROBEK. Økonomiplanen antyder at dette vil kunne skje når årsregnskapet for 2019 er godkjent av fylkesmannen, Vurdering: Rådmannen definerer Dønna kommune sin økonomiske situasjon som meget utfordrende. Årsakene ligger i; - Feilført regnskap - Tomme fond - Fastlåst struktur Situasjonen gir tre valgmuligheter; 0 Håpe på endring i 2017. 0 Kutte jevnt, og satse på enhetens tilpasningsevne. 0 Se på struktur, og utvikle en kommune med omstillingsevne. Disse valgmulighetene kan gi disse utfallene; 1. Håpe på endring i 2017. 0 Ta grep som smerter minst mulig. 0 Sparebluss (= mest mulig status quo og små investeringer) 2. Kutte jevnt, og satse på enhetens tilpasningsevne. 0 Ikke prioritering. 0 Ikke legge vekt på faktiske endringer. 0 Lite fokus på utvikling og omstilling. 0 Ansvar over på enhetsnivå. 3. Se på struktur, og utvikle en kommune med omstillingsevne. 0 Tydelige prioriteringer. 0 Tydelige forventninger. 0 Hele kommunen som utviklingsarena. Konsekvens. 0 På vei mot fast plass på ROBEK. 0 Redusert handlingsrom. 0 Hvis det ikke blir endring i 2017? Konsekvens. 0 Økt behov for tilleggsbevilgninger (hvor hentes de pengene?) 0 Frustrasjon (hos enhetene og i befolkningen) 0 Gapet mellom Dønna kommune og omverden kan øke. Konsekvens. 0 Muligheter for å få handlingsrom. 0 Omstillingsevne gir eksterne prioriteringer. 0 Utviklingsevnen øker. 0 Avstanden til andre reduseres. Rådmannen forsøket, i sitt budsjettforslag, å legge grunnlag for en utvikling lik den som er skissert i alternativ 3. Det betyr at det i løpet av 2016 settes i gang utviklingsarbeid og tiltak som ikke gir effekt før fra 2017. Eksempler på ulike tiltak er spesielt tjenesteinnovasjon (gjennomføres 2016, effekt 2017 og videre). Dernest er det viktig å bruke den kompetansen og utviklingserfaringen som ett slikt prosjekt vil gi til å videreføre utviklingsarbeidet. Side 16 av 84
Sak 102/15 Økonomiplanen følger opp linjen fra de to foregående år, med forsiktighet i forhold til å foreslå nye investeringstiltak med tilhørende låneopptak. Rådmannen mener at det fortsatt er vesentlig at kommunen, etter flere år med store investeringer, begrenser nye låneopptak slik at kommunens lånegjeld kan reduseres. Kort oppsummert viser forslagene til budsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 at situasjonen er vanskelig, men ikke umulig. Ved å ta de rette valgene, så er det mulig å beholde styringsfarten og komme tilbake som en kommune med sunn økonomi, og som har valgfrihet i forhold til investeringer og nye driftstiltak Vedlegg: Driftsbudsjett og økonomiplan rådmannens forslag Investeringsbudsjett 2016 og økonomiplan rådmannens forslag Budsjettskjema 1A rådmannens forslag Budsjettskjema 2A rådmannens forslag Hovedoversikt drift rådmannens forslag Hovedoversikt investering rådmannens forslag Tiltaksliste med kommentarer (ettersendes). Side 17 av 84
Sak 103/15 SAMORDNING AV UNGDOMSTRINNET VED LØKTA OPPVEKSTSENTER TIL DBU - PROSESSPLAN Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/1014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/15 Formannskapet 24.11.2015 103/15 Kommunestyret 15.12.2015 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar framlagte prosessplan for samordning av ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter til Dønna barne- og ungdomsskole. Behandling/vedtak i Formannskapet den 24.11.2015 sak 133/15 Behandling: 5 stemte mot og 2 stemte for innstillingen. Forslaget ble ikke vedtatt. Vedtak: Innstillingen ble ikke vedtatt. Bakgrunn: I budsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 foreslår rådmannen at ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter samordnes med tilsvarende klassetrinn ved Dønn barne- og ungdomsskole fra 1. august 2016. Saksutredning: Det kan være ulike årsaker til at en kommune finner det nødvendig å flytte skoletilbudet til noen elever. Å flytte ungdomsskoletrinnet fra Løkta oppvekstsenter til Dønna barne- og ungdomsskole begrunnes primært i økonomiske hensyn. Dette står kommunen fritt å gjøre, så lenge det nye skolestedet er skikket til å ivareta den enkeltes rettigheter etter opplæringsloven. Endring av skolested for et barn i grunnskolealder er et inngripende tiltak for eleven og familien. Omorganisering av skoletilbudet skaper nesten uten unntak reaksjoner i lokalsamfunnet. Vedtak om å legge ned en skole er ikke et enkeltvedtak - og reglene i forvaltningslovens kap. IV, V og VI kommer derfor ikke til anvendelse. Men tildeling av skoleplass for en elev med bakgrunn i en skolenedleggelse - er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b), fordi vedtaket er bestemmende for rettigheter og plikter for en eller flere bestemte personer, og her kommer forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingen til anvendelse. Herunder lovens kapittel IV- VI. Reglene skal sikre at berørte grupper involveres i prosessen på et tidlig tidspunkt. Side 18 av 84
Sak 103/15 Forvaltningslovens 17 stiller krav om at saken skal være så godt opplyst som mulig før endelig vedtak treffes. Det betyr at alle som har interesser i saken skal høres ikke bare alle skolens utvalg - elevråd, foreldreråd og samarbeidsutvalg (Opplæringsloven 11-1 andre ledd), men også alle andre som har interesser i skolen som lag og foreninger og lokalutvalg. Forvaltningsloven 16 krever at alle som er part i saken skal varsles og gis anledning til å uttale seg. Det betyr at alle som kan tenkes å sitte med relevant informasjon i saken skal kunne komme med sine innspill hvor fordeler og ulemper begrunnes. Vurdering: Samordning av ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter til Dønna barne- og ungdomsskole vurderes som en regulering av kretsgrense for ungdomstrinnets del. I innstillingen til opplæringsloven uttaler Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen blant annet: Komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jfr. 8-1. Spørsmålet om skolestruktur og eventuelle nedleggelser av skoler berører foreldre og nærmiljø stort. Komiteen mener det er viktig å gi foreldre mulighet til å uttale seg om disse spørsmål før beslutninger fattes. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at departementet i sin kommentar til 8-1 første ledd andre punktum legger til grunn at forvaltningsloven 37 innebærer at blant andre foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved den enkelte skole skal høres før kommunen vedtar forskriften. For å ivareta dette er det utarbeidet en prosessplan, slik at de berørte partene kan få mulighet til å uttale seg. Prosessplan: DATO TILTAK ANSVARLIG 15.01. 2016 Utarbeide høringsdokument med konsekvensanalyse Rådmann 19.01. 2016 Informasjonsmøte med skolens ansatte Rektor 22.01. 2016 Sende ut høringsdokument til; Rådmann Løkta oppvekstsenter; Elevråd, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Lokalutvalg. Fagorganisasjonene. Lag og foreninger. 15.02. 2016 Frist for innspill fra høringsinstansene. Rådmann 29.03. 2016 Ferdig utarbeidet saksfremlegg for politisk behandling Rådmann 12.04. 2016 Behandling i formannskapet Rådmann 26.04. 2016 Behandling i kommunestyret Rådmann 27.04. 2016 Skriftlig orientering om kommunestyrets vedtak og Rådmann begrunnelse til berørte parter Parallelt skal det arbeides med følgende: 15.01. 2016 Utarbeide oversikt over ansatte og deres Rektor tilsettingsforhold 15.01. 2016 19.01. 2016 Fellesmøte med ansatte og ledelse ved skolene Rektorene 19.01. 2016 Kontakte fylkeskommunen for møte om skoleskyssplanlegging Ordfører Side 19 av 84
Sak 103/15 Medio Møte med fylkeskommunen angående skoleskyss februar 13.04. 2016 Utarbeide plan for samordning av skoletilbudet for ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole med fokus på elever og ansatte Innen 01.05. 2016 Drøftingsmøte med organisasjonene Ordfører og administrasjon Rektorene ved Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole Kommunalsjef 2 og enhetsledere Vedlegg: Ingen Side 20 av 84
Sak 104/15 OPPTAK AV KASSAKREDITTLÅN - 2016 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 15/1006 Saksnr.: Utvalg Møtedato 143/15 Formannskapet 24.11.2015 104/15 Kommunestyret 15.12.2015 Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2016 på inntil kr 15.000.000 og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m. Det godkjennes også at kassakreditt/byggelån for Åssletta på kr 6.720.000 forlenges til tilskuddet fra Husbanken er utbetalt. Behandling/vedtak i Formannskapet den 24.11.2015 sak 143/15 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2016 på inntil kr 15.000.000 og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m. Det godkjennes også at kassakreditt/byggelån for Åssletta på kr 6.720.000 forlenges til tilskuddet fra Husbanken er utbetalt. Bakgrunn: Kommunens likviditet er slik at det er nødvendig med kassakredittlån for å oppfylle forpliktelsene når det gjelder å betale lønn og regninger til rett tid. Et slikt låneopptak må vedtas av kommunestyret for hvert år. I det vedtatte reglementet for finansforvaltning i Dønna kommune er det fastsatt som et delmål at kommunen til en hver tid skal ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Kommunens likviditet er dårlig på grunn av akkumulert underskudd, og at alle fondsmidler er brukt til drift og investeringer. Det er to ting som må til for at kommunen skal bedre likviditeten, og det er at; Kommunen må gå med overskudd Overskuddet må settes av på fond, og ikke brukes til drift eller investeringer. Vurdering: Side 21 av 84
Sak 104/15 Kassakreditten har vært brukt i varierende omfang gjennom året. Det ligger an til at den vil bli brukt i stort omfang også i november/desember 2015. Det ble for året 2015 gitt fullmakt til å ta opp kassakreditt på inntil 15 millioner, men fram til november har det ikke vært nødvendig med mer enn 10 millioner. For å sikre seg utover i 2016 bør det gjøres vedtak om at kassakreditten fortsatt skal være inntil kr 15.000.000. Vedlegg: Ingen Side 22 av 84
Sak 105/15 BETALINGSSATSER BARNEHAGE OG SFO 2016 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/997 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/15 Formannskapet 24.11.2015 105/15 Kommunestyret 15.12.2015 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende barnehagesatser per måned med virkning fra 01.01. 2016: Foreldre-betaling oppholdstid SATS 2016 Opphold SATS 2016 Mat/drikke SAMLET BETALING 2016 5 dager 2.655 260 2.915 4 1/2 dag 90 % 2.560 235 2.795 4 dager 2.460 215 2.675 3 1/2 dag - 70 % 2.255 195 2.450 3 dager 2.045 170 2.215 2 ½ dag 1.840 145 1.985 2 dager 1.625 120 1.745 1 dag 815 70 885 a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 mnd./år (juli er betalingsfri). For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 mnd./år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie). b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager betales med kr. 380,- inklusiv mat per dag. Timetilbud gis ikke. d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.-) betales fra 16. i måneden. 2. Kommunestyret vedtar følgende SFO-satser per måned med virkning fra 01.01. 2016: SFO Dønna barne- og ungdomsskole: Foreldrebetaling SATS 2016 oppholdstid Opphold SATS 2016 Mat/drikke SAMLET BETALING 2016 4 kortdager + 1 heldag 1.850 255 2105 1 heldag 670 75 745 1kortdag 260 65 325 SFO- Løkta oppvekstsenter: Løkta oppvekstsenter gir SFO-tilbud på enkeltdager. Faktureres per halvår. Side 23 av 84
Sak 105/15 a) Det kreves foreldrebetaling for 11 mnd. pr. år (juli er frimåned). b) For familier med mer enn ett barn i SFO, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst SFO-tilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager har samme pris som kostdag pluss pris for mat/drikke. d) Timetilbud gis ikke. e) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.-) betales fra 16. i måneden. f) Elever som bruker SFO-tilbudet og samtidig benytter seg av leksehjelp 2 undervisningstimer per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 150 kr per måned. Elever som bruker SFO-tilbudet og benytter seg av 1 time gratis kulturskoletilbud per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 80 kr per måned. Behandling/vedtak i Formannskapet den 24.11.2015 sak 134/15 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar følgende barnehagesatser per måned med virkning fra 01.01. 2016: Foreldre-betaling oppholdstid SATS 2016 Opphold SATS 2016 Mat/drikke SAMLET BETALING 2016 5 dager 2.655 260 2.915 4 1/2 dag 90 % 2.560 235 2.795 4 dager 2.460 215 2.675 3 1/2 dag - 70 % 2.255 195 2.450 3 dager 2.045 170 2.215 2 ½ dag 1.840 145 1.985 2 dager 1.625 120 1.745 1 dag 815 70 885 a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 mnd./år (juli er betalingsfri). For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 mnd./år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie). b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. Side 24 av 84
Sak 105/15 c) Enkeltdager betales med kr. 380,- inklusiv mat per dag. Timetilbud gis ikke. d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.-) betales fra 16. i måneden. 2. Kommunestyret vedtar følgende SFO-satser per måned med virkning fra 01.01. 2016: SFO Dønna barne- og ungdomsskole: Foreldrebetaling SATS 2016 oppholdstid Opphold SATS 2016 Mat/drikke SAMLET BETALING 2016 4 kortdager + 1 heldag 1.850 255 2105 1 heldag 670 75 745 1kortdag 260 65 325 SFO- Løkta oppvekstsenter: Løkta oppvekstsenter gir SFO-tilbud på enkeltdager. Faktureres per halvår. a) Det kreves foreldrebetaling for 11 mnd. pr. år (juli er frimåned). b) For familier med mer enn ett barn i SFO, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst SFO-tilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager har samme pris som kostdag pluss pris for mat/drikke. d) Timetilbud gis ikke. e) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.-) betales fra 16. i måneden. f) Elever som bruker SFO-tilbudet og samtidig benytter seg av leksehjelp 2 undervisningstimer per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 150 kr per måned. Elever som bruker SFO-tilbudet og benytter seg av 1 time gratis kulturskoletilbud per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 80 kr per måned. Bakgrunn: For hvert budsjettår skal satsene for foreldrebetaling i barnehage og SFO vurderes og fastsettes. Saksutredning: Barnehage: Side 25 av 84
Sak 105/15 Fra 2009 ble det ble gjort en endring i betalingssystemet for foreldrebetaling i barnehagene som skulle oppfordre til mer bruk av hele plasser gjennom å gjøre deltidsplassene dyrere, og fulltidsplassene billigere. Dette systemet har blitt videreført. I statsbudsjettet for 2016 er det foreslått en maksimalpris for foreldrebetaling på 2655,- kr per heltidsplass. Dette forslaget er lagt til grunn i dette saksframlegget. I behandlingen av kommunens økonomiplan for 2013-2016 og årsbudsjett for 2013, ble det vedtatt å øke maksimalprisen for heltidsplass til høyest tillatte maksimalpris. Det er imidlertid fritt opp til kommunene å fastsette en lavere pris. Foreldre som har barn som mottar spesialpedagogisk hjelp etter 5.-7 har rett til reduksjon i betalingen ut fra det som barnet får i direkte hjelp etter det enkeltvedtak som er fattet. Det følger av forskrift om foreldrebetaling i barnehager (forskriften 3) at kommunen skal sørge for at foreldre tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og minimum 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen, og gjelder i de tilfeller søsknene går i barnehage innen samme kommune. Av kommunens regnskap for 2014 framgår det et underskudd på mat og drikke på ca. kr. 22.000,-, og for første halvår 2015 er underskuddet på ca. 15.000,-. For i noen grad å komme litt nærmere sjølkost foreslås en prisøkning på mat og drikke med 5,- kr per dag per måned. Tabellen nedenfor viser barnehagesatser per måned for 2015 og forslag på nye satser for 2016: Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2015 Opphold SATS 2016 Opphold SATS 2015 Mat/drikke SATS 2016 Mat/drikke SAMLET BETALING 2015 SAMLET BETALING 2016 5 dager 2.580 2.655 235 260 2.815 2.915 4 1/2 dag - 90 % 2.490 2.560 215 235 2.705 2.795 4 dager 2.400 2.460 195 215 2.595 2.675 3 1/2 dag - 70 % 2.200 2.255 175 195 2.375 2.450 3 dager 2.000 2.045 155 170 2.155 2.215 2 ½ dag 1.800 1.840 130 145 1.930 1.985 2 dager 1.595 1.625 110 120 1.705 1.745 1 dag 800 815 65 70 865 885 Skolefritidsordning: I følge opplæringsloven plikter kommunene å ha SFO-tilbud for første til fjerde årstrinn, og for barn med særskilte behov for første til sjuende årstrinn. I Dønna kommune er det SFOtilbud ved Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter. Ved Dønna barne- og ungdomsskole er SFO-tilbudet endret i samsvar med organisering av skoleuka, slik at en nå er tilbake til gammel organisering i uketilbud, heldagstilbud og kortdagstilbud per måned. Ved Løkta oppvekstsenter er også tilbudet blitt endret til SFO-tilbud på de dager der skolen ellers har fridager i løpet av skoleåret. Det vil si at det gis SFO-tilbud på enkeltdager og det sendes ut faktura per halvår. Side 26 av 84
Sak 105/15 I motsetning til driften av barnehager skal SFO i langt større grad drives etter selvkostprinsippet. Det vil si at foreldrene ikke skal betale mer for en skolefritidsplass enn en fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader per barn i SFO, fratrukket statstilskudd. Det er ingen øvre grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke de utgiftene kommunen har til SFO. Den enkelte kommune fastsetter derfor selv nivået og profilen på foreldrebetalingen. Fra august 2010 er det innført gratis leksehjelp for elevene på 1.-4. trinn. Sentrale føringer forutsetter reduksjon i SFO-prisen for de elever som har SFO-plass - og som benytter seg av tilbudet om leksehjelp. Reduksjon i SFO-pris utgjør 150 kr per måned forutsatt at eleven bruker leksehjelptilbudet to undervisningstimer per uke istedenfor SFO. Det er også innført én gratis kulturskoletime for alle 1. til 4.-klassinger fra og med høsten 2013. Tilbudet skal være frivillig for elevene. Kommunene skal ha fått kompensasjon for tiltaket tilsvarende en uketime med lærerlønn, inkludert for- og etterarbeid. Tilbudet skal være organisert i SFO-tiden slik at elever som bruker SFO-tilbudet, og elever som ikke bruker det, skal kunne delta. Det vil bety reduksjon i foreldrebetalingen tilsvarende en skoletime - hvilket utgjør 80 kr per måned. Foreldrebetaling for oppholdstid i SFO er foreslått økt med ca. 3 %, tilsvarende stigning i konsumprisindeksen. Prisene for mat og drikke er økt med det samme som for barnehagen. Det anvendes samme regler for søskenmoderasjon i SFO-prisen som for barnehagene. Utskrift til: Skoler og barnehager i Dønna. Side 27 av 84
Sak 106/15 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 Saksnr.: Utvalg Møtedato 135/15 Formannskapet 24.11.2015 106/15 Kommunestyret 15.12.2015 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for 2016. 2. Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2016 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: a) For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr 176 400 i perioden 01.01-31.12. Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for 2016. b) For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr 89 066 i perioden 01.01-31.12. Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for 2016. c) I hht rundskriv U-dir-7-2014 regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledatoer er 1.januar, 1.april, 1. august og 1.oktober. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per telleperiode. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og 18. 5. Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. Behandling/vedtak i Formannskapet den 24.11.2015 sak 135/15 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 28 av 84
Sak 106/15 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for 2016. 2. Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2016 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: a) For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr 176 400 i perioden 01.01-31.12. Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for 2016. b) For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr 89 066 i perioden 01.01-31.12. Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for 2016. c) I hht rundskriv U-dir-7-2014 regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledatoer er 1.januar, 1.april, 1. august og 1.oktober. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per telleperiode. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og 18. 5. Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. Bakgrunn: Stortinget vedtok 16.juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Da kommunene fra 2011 har fått ansvaret for å finansiere barnehagene, må de følge de nasjonale forskrifter for tilskudd til private barnehager. Dette saksframlegget er utarbeidet med basis i rundskriv «Udir-7-2014: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager» og «Regneeksempel tilskudd til private barnehager 2016» av 17.12.2014 og «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» av 09.10.2015 med ikrafttredelse 01.01. 2016. Saksutredning: Kommunen kan velge om den vil benytte nasjonale satser, eller beregne egne tilskuddssatser for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd, til ikke-kommunale barnehager. Men det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader hvis kommunen har egne, tilsvarende barnehager. Kommuner, som har egne kommunale barnehager, kan ha lavere tilskuddssatser enn det de nasjonale satsene viser. Tilskuddet skal beregnes utfra gjennomsnittlige, budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunal barnehage. Grunnlaget andelen beregnes av kan imidlertid forandres fra år til år - avhengig av kommunens ressursbruk i egne barnehager. Side 29 av 84
Sak 106/15 Den ikke-kommunale barnehagen kan derfor motta lavere tilskudd i 2016, enn tidligere år, dersom kommunen reduserer ressursbruken i kommunale barnehager. Tilsvarende vil ikke-kommunale barnehager få økt tilskudd dersom kommunen øker ressursbruken i tilsvarende kommunale barnehager. Tilskuddet for 2016 skal utgjøre 100 % av det som kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Tilskuddssatsene for private barnehager skal brukes av kommuner som ikke har egne tilsvarende barnehager. Når det gjelder kapitaltilskudd kan kommunen fritt til å velge om den vil bruke de nasjonale tilskuddssatsene. Nasjonale satser for driftstilskudd til private ordinære barnehager Kroner per oppholdstime Kroner per heltidsplass Kapital Totalt Drift inkl.adm Drift.inkl adm. Små barn - 0-2 år Store barn - 3-6 år 90,80 196 200 8 800 205 000 43,80 94 700 8 800 103 500 Kommunens faktiske driftskostnader i egne barnehager, to år før til skuddsåret, skal danne grunnlag for kommunens beregning av tilskuddet til driftskostnader til private ordinære barnehager. Utregningen tar utgangspunkt i kommunens samlede regnskapsførte driftskostnader for de kommunale barnehagene. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak i kommunale barnehager. Merknadene i rundskriv Udir-7-2014 til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 3 3, og «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» av 09.10.2015 angir hvilke andre kostnader som skal holdes utenfor grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader. Kommunen følger årsmeldingsskjemaets aldersinndeling, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år (små barn), og barn over tre år er barn som er 3-6 år (store barn). Etter forskriften skal barnetallet i årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og barnetallet fra regnskapsåret vektes med 5/12. Summen av vektingen utgjør barnetallet i kommunale ordinære barnehager to år før til skuddsåret. Pensjonsutgifter inkl. arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften i kommunens regnskap for ordinære barnehager skal trekkes fra i beregningen av driftstilskudd, siden det skal beregnes et eget påslag for pensjonsutgifter. Også utgiften til administrasjon skal trekkes ut, da det skal beregnes et eget påslag for administrasjonsutgifter. Pensjonspåslaget skal utgjøre 13 prosent Side 30 av 84
Sak 106/15 av lønnsutgiftene fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Administrasjonspåslaget skal være 4,3 prosent av brutto driftsutgifter. Eventuelle kapitalkostnader i kommunens barnehageregnskap skal trekkes fra i beregningen av tilskuddet til driftskostnader, siden det gis et eget tilskudd til kapitalkostnader. Det gjøres fratrekk for kostnader ved særskilt tilrettelegging. Utgifter i 2014-kroner, skal justeres med kommunal deflator for 2015 og 2016, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med til skuddsåret, jf. forskriften 10. Kommunal deflator for 2015 og 2016 er henholdsvis 2,9 og 2,7 prosent. Beregning av satser for driftstilskudd 2016: Ordinære driftskostnader I oppstillingen nedenfor er utgifter til særskilt tilrettelegging, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgiften trukket fra. Det er deretter regnet et pensjonstillegg på 13 % og arbeidsgiveravgift av pensjonspåslaget, j.fr. utdanningsdirektoratets skriv av 15.10.2015 om «finansiering av private barnehager». Brutto driftsutgifter i kommunale barnehager 2014 8 692 067 -Driftsutgifter til særskilt tilrettelegging 2014 482 031 = Brutto driftsutgifter uten særskilt tilrettelegging 2014 8 210 443 -Faktiske administrasjonsutgifter, pensjon og arbeidsgiveravgift på pensjon 2014 1 589 447 = Brutto ordinære driftsutgifter i kommunale barnehager 2014 6 620 996 Pensjonspåslag Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Grunnlag pensjonspåslag (jfr. vedlegg) 6 056 233 Pensjonspåslag ekskl. arbeidsgiveravgift (13 %) 787 310 + Arbeidsgiveravgift 5,1 % 40 153 = Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift 827 463 Administrasjonspåslag Side 31 av 84
Sak 106/15 For å komme frem til tilskuddssatsen for driftskostnader etter 5, skal kommunen gi et påslag for administrasjonskostnader på 4,3 prosent av faktiske brutto driftskostnader for kommunale barnehager, medregnet pensjonspåslaget. Brutto driftsutgifter 2014 6 620 996 + Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift 827 310 = Grunnlag administrasjonspåslag 7 448 459 Administrasjonspåslag 320 284 Deflatorjustering av ordinære driftsutgifter, pensjonspåslag og administrasjonspåslag Kommuner som fastsetter egne satser skal indeksjustere tilskuddsgrunnlaget med kommunal deflator. I og med at grunnlaget for tilskuddssatsene baserer seg på utgifter to år tilbake i tid (2014), må disse justeres med kommunal deflator for både 2015 og 2016. I nasjonalbudsjettet 2016 er kommunal deflator hhv. 2,9 prosent og 2,7 prosent for 2015 og 2016. Sum ordinære driftsutg., pensjonspåslag og adm. påslag 7 768 743 Deflatorjustering 2015 2,9 % 225 294 = Grunnlag deflatorjustering 2016 7 994 037 Deflatorjustering 2016 2,7 % 215 839 = Deflatorjusterte driftsutgifter 2014 8 209 876 Oppholdstimer og heltidsplasser - små og store barn Kommunen har ingen egne tellinger av barn i barnehagen. Dermed skal årsmeldingen fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret skal vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. jfr. Forskriftens 3 tredje ledd bokstav a. I årsmeldingen for 2013 var fordelingen av avtalt oppholdstid på små og store barn slik: 0-8 timer 9-16 timer 17-24 timer 25-32 timer 33-40 timer 41 timer eller mer Totalt 0-2 år 0 0 0 2 1 39 42 3-6 år 0 0 0 1 1 12 14 Side 32 av 84