Saksnr.: 2018/11295 Løpenr.: 178674/2018 Klassering: N00 Saksbehandler: Marit Johanne Aarum Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 13.12.2018 Høring - Forslag om endring av 6 i yrkestransportlova - om behovsprøving for kommersielle bussruter Vedlegg: 1 Høringsnotat- Forslag om endring av 6 i yrkestransportlova Fylkesordførerens forslag til vedtak Fylkesutvalget oversender saken til fellesnemnda for Viken fylkeskommune med følgende anbefalinger: 1. Dagens lovverk gir kommersielle bussoperatører tilstrekkelig etableringsfrihet og bør i all hovedsak videreføres. 2. Fylkeskommunene bør fortsatt ha ansvaret for behovsprøvingen og løyvebehandlingen for ekspressbussruter også etter regionreformen i 2020. 3. Forslaget om å fjerne behovsprøving av flybusser støttes. 4. Fylkeskommunene som løyvemyndighet må ha mulighet til å regulere kjøretrasé samt disponering av holdeplasser og terminaler for ekspressbussene. 5. Dersom endringen likevel trer i kraft bør lovforslaget følge den samme nedre grensen som er forslått i EU på 100 km én vei. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 3. desember 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesutvalget oversender saken til fellesnemnda for Viken fylkeskommune med følgende anbefalinger:
1. Dagens lovverk gir kommersielle bussoperatører tilstrekkelig etableringsfrihet og bør i all hovedsak videreføres. 2. Fylkeskommunene bør fortsatt ha ansvaret for behovsprøvingen og løyvebehandlingen for ekspressbussruter også etter regionreformen i 2020. 3. Forslaget om å fjerne behovsprøving av flybusser støttes. 4. Fylkeskommunene som løyvemyndighet må ha mulighet til å regulere kjøretrasé samt disponering av holdeplasser og terminaler for ekspressbussene. 5. Dersom endringen likevel trer i kraft bør lovforslaget følge den samme nedre grensen som er forslått i EU på 100 km én vei. Sarpsborg, 12.november 2018 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Samferdselsdepartementet har utarbeidet et forslag til endring i yrkestransportloven 6 for å motvirke at regionreformen får utilsiktede virkninger for ekspressbussnæringen. «Ekspressbuss» vil i denne sammenheng være avgrenset til kommersielle langruter, som i utgangspunktet ikke får godtgjørelse eller enerett til å utføre offentlig tjeneste. Hensikten er å hindre at kommersielle bussruter som krysser gjeldende fylkesgrenser, og som i dag kan etableres fritt, kommer inn under fylkeskommunal behovsprøving som følge av nye fylkesgrenser fra 1. januar 2020. Forslaget vil samtidig følge opp regjeringens målsetting om liberalisering av ekspressbusspolitikken. Høringsfristen er satt til 2. januar 2019. Saksframlegget er felles for Østfold, Akershus og Buskerud fylkeskommune, og skal behandles i de respektive fylkeskommunene i desember. Det tas sikte på at saken skal behandles i Fellesnemnda i Viken den 7.februar. Fakta I dag er fylkeskommunen løyvemyndighet for rutetilbud innenfor eget fylke, mens Samferdselsdepartementet avgjør søknader om fylkeskryssende rutetilbud. Ansvarsfordelingen har sammenheng med at det administrative og økonomiske ansvaret for lokal rutetrafikk er tillagt fylkeskommunen, mens kommersielle langruter i utgangspunktet ikke er en integrert del av det lokale transporttilbudet. For å få til en noenlunde lik nasjonal praksis ved behandling av søknader, har departementet delegert myndigheten til fylkeskommunen som førsteinstans og med departementet som klageinstans. Fylkeskommunen vil fortsatt være løyvemyndighet for lokale ruter innenfor fylket. En del ekspressbusstilbud som tidligere har krysset fylkesgrenser, vil etter omleggingen være "fylkesinterne" tilbud som den nye regionen overtar løyveansvaret for. Dette kan føre til at 2
ruter som inntil i dag kan etableres fritt, vil omfattes av fylkeskommunens skjønn i en behovsvurdering. En slik behovsvurdering vil omfatte hele tilbudet, herunder mulighet til å ta lokaltrafikk underveis. Forslaget innebærer at kommersielle bussruter over 50 kilometer kan etableres fritt, uten behovsprøving mot annen rutetransport, uavhengig av fylkesgrenser. Dette gjelder tilbud som ikke mottar offentlige tilskudd på hele eller deler av strekningen, eller som har enerett til å utføre offentlig transport. Tilbudet skal heller ikke behovsprøves mot lokal rutetrafikk, og det vil således kunne tas opp og settes av passasjerer lokalt på kommersielle ruter som er lengre enn 50 kilometer én vei. Departementet foreslår samtidig at flybussruter skal kunne etableres fritt, uavhengig av rutens lengde. Med flybussruter forstås ruter der alle passasjerene går av eller på ved en flyplass. Departementet ber særlig om innspill til forslaget om en nedre grense for fri etablering på 50 kilometer én vei, og eventuelt hvilke fordeler og ulemper det kan ha å sette en nedre grense på f.eks. 80 eller 100 kilometer én vei. Kollektivselskapenes uttalelser Ruters høringssvar som går ut på følgende: «Ruter ønsker alle tiltak som kan styrke kollektivtrafikken velkommen. Et styrket kommersielt marked kan tilby tilbud der det i dag ikke eksisterer forbindelser. Det kan også gi konkurranse til glede for de reisende på lengre distanser. Ruter mener det er nødvendig med offentlig kontroll over viktig infrastruktur, i dette tilfellet holdeplasser og terminaler. Liberaliseringen av ekspressbusser bør føre til at det tilrettelegges særskilt infrastruktur til dette, slik at en ikke risikerer at holdeplasser og terminaler blir overbelastet. Mange av Ruters holdeplasser er i dag svært høyt belastet, og Ruter jobber med å redusere antallet avganger fra disse. Det kan da være svært uheldig om kommersielle ekspressbusser kan benytte disse holdeplassene uten mulighet for offentlig regulering. Vi kan nevne Bjørvika og Carl Berners plass som eksempler på holdeplasser som ikke tåler slike busser uten å få store fremkommelighetsproblemer. Ekspressbusser vil også bruke lang tid på holdeplasser på grunn av færre dører med påstigning og reisende med mye bagasje, og det bør derfor tilrettelegges egne holdeplasser for denne trafikken der det er nødvendig. Dersom endringen av yrkestransportloven skal gjennomføres mener Ruter at det trengs tydeligere bestemmelser i lovverket som gir lokale myndigheter mulighet til å prioritere lokaltrafikk på belastede holdeplasser og terminaler. Dette betyr som et minimum at løyvemyndigheten uansett må gis adgang til å stille vilkår om trasè valg og hvilke holdeplasser som kan benyttes ved etablering av rutetilbud over 50 kilometer. Dette innebær i praksis at man ikke helt kan oppheve ordningen med løyve -også for slike tilbud. 3
Liberaliseringen vil nok først og fremst åpne for ny konkurranse i jernbanens «intercity» triangel mellom de små og middels store byene på Østlandet og til Oslo. Slik sett vil påvirkningen av en liberalisering være liten for Ruters del. Ruter anbefaler derfor å sette 50 km som grense da dette også vil kunne åpne for ekspressbusser på strekninger som Kongsberg-Oslo og Moss-Oslo, og vil sannsynligvis gi noen flere etableringer.» Brakar kommenterer høringsforslaget slik (oppsummering): -Forslaget om endring bør ikke gjennomføres. Det er tilstrekkelig frihet til å etablere ekspressbussruter i dag. -Ansvaret for behovsprøvingen og løyvebehandlingen for ekspressbussruter bør ligge i regionene. -Regionene bør samarbeide med ekspressbusselskapene slik at det samlede kollektivtilbudet kan utnyttes betre. Det er viktig å få klare regler fra departementet for takstamarbeid, kjøp på delstrekninger samt anbefalinger for å unngå overkompensasjon. Dette kan styrke både tilbudet og gi mer kollektivtrafikk for pengene. - Behovsprøving av flybusser kan falle bort. - Dersom fri etableringsrett skal tillates må lengden på ruten bør følge EUs forslag på 100 km. Fylkesrådmannens vurdering Forslaget vil trolig ikke få store konsekvenser for Viken fylkeskommune siden det praktiseres en liberal ekspressbusspolitikk i dag. Fylkesrådmannen er samtidig opptatt av at kommersielle aktører viderefører og utvikler ekspressbusstilbud både for arbeidspendlere, studenter og fritidsreiser, og mange steder også som en viktig del av det lokale kollektivtilbudet utenfor byområdene. Flere tilbud vil også gi økt konkurranse som kan bidra til økt kvalitet og redusert pris for de reisende. Det er samtidig en del utfordringer med fri etablering: - Behov for økt kapasitet på holdeplasser og terminaler. - Redusert fremkommelighet ved større knutepunkt både på grunn av flere bussbevegelser men også økt tidsbruk. - Økt konkurranse kan resultere i dårligere driftsmarginer for selskapene og dermed økt fokus på å redusere kostnader. En konsekvens kan være redusert tilbud på tider og strekninger hvor passasjergrunnlaget er lavt. Fylkesrådmannen mener at dagens liberale ekspressbusspolitikk bør videreføres, men at regionene fortsatt bør ha en mulighet til å regulere ekspressbussmarkedet som løyvemyndighet. Dette gjelder for eksempel prioritering av trafikk på belastede holdeplasser og terminaler, hvor løyvemyndigheten må ha adgang til å stille vilkår om kjøretrasè og hvilke holdeplasser som kan benyttes. 4
Toget danner ryggraden for mange av de regionale reisene i kollektivsystemet i Viken med sentralt lokaliserte stasjoner. I region Viken bør de store jernbaneinvesteringene som gjøres utnyttes. Det innebærer at det i minst mulig grad bør kjøres buss parallelt med toget. Det gir liten gevinst at de fylkeskommunale rutene mater til toget, dersom de erstattes med ekspressbusser som kjører til sentrale byer. En grense for 50 km for fri etablering kan undergrave nettverkseffekten av lokale matebusser til sentrale knutepunkter i Viken. Lovforslaget bør derfor følge den samme nedre grensen som er forslått i EU på 100 km én vei. Regionene bør samarbeide med ekspressbusselskapene slik at det samlede kollektivtilbudet kan utnyttes best mulig. Fylkesrådmannen støtter forslaget om å fjerne behovsprøving av flybusser. Ekspressbusser vil også bruke lang tid på holdeplasser på grunn av færre dører med påstigning og reisende med mye bagasje, og det bør derfor tilrettelegges egne holdeplasser for denne trafikken der det er nødvendig. 5