Tunnelvaskevann. - Handlingsplan og prioriteringsverktøy. Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen. Helltunnelen Foto: Knut Opeide

Like dokumenter
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Sondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Veivann og forurensning

arbeidet med oppfølging av vannforskriften.

«Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade»

Vedtak om tillatelse til utslipp drift av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Er vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag?

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer

REHABILITERING AV FOSSKOLLTUNNELEN Tilleggsopplysninger - utslippssøknad av renset vaskevann i driftsperioden

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Rehabilitering av tunneler i Oslo. Granfosstunnelen Første utkast til Fylkesmannen CGR JEE PSK SLU

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff?

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak. Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Endret tillatelse til utslipp av vann fra drift av Vollåstunnelen på ny E134 Damåsen - Saggrenda i Kongsberg kommune

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Sist endret: Definisjon: System som samler opp drensvann og overvann før utslipp i resipient.

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Supplerende opplysninger til søknad om utslippstillatelse - tunnelvaskevann fra renseanlegg i Festningstunnelen

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi

Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: Prinsens gate 1

Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Forurensning i Finnmark:

Utslippssøknad for Måvika og Berfjordtunnelen på fv i Roan kommune

Ny tillatt verdi "Uavklart" på egenskapene "Eier" og "Vedlikeholdsansvarlig"

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Naturmangfold. Arne Heggland,

Informasjon fra Fylkesmannen i Agder

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen Arne Haarr, Norsk Vann

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann. Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen

Kunnskapsstatus veg og vannforurensning

FORURENSINGSMYNDIGHETENES OPPFØLGING AV FORURENSET VEIVANN

Bedre byluft «Ulv, ulv i Kannik».

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

Vannkvalitet i overvann fra veger. Klimatilpasningsdagene i Sandnes august 2016 Amanuensis Jon Arne Engan,

Ekeberg- og Svartdalstunnelen. Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av anleggsvann og driftsvann.

Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

E18 Tvedestrand - Arendal

Internt notat: Vurdering av veisalt-/trafikk og vannmiljø, særlig mht. grytehullsjøer og andre spesielt sårbare vassdrag innen Huvo.

Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet

Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger

RENSELØSNINGER TUN- NELVASKEVANN NORDBYTUNNELEN, VASSUMTUNNELEN OG SMIHAGEN

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

Renhold av tunneler og gater

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

FASTSETTING AV INNBLANDINGSSONER TOLKNINGSUTFORDRINGER

Rensing av overvann i byområder

Avrenning fra vei, historikk

Miljøvernavdelingen. Resultater fra kontrollen X Kontrollen avdekket tre avvik i forhold til regelverket Ingen avvik X Det er gitt to anmerkninger

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Naturforvaltning i kystvann

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

Fylkesmannen i Nordland Krav til rensing av avløpsvannet i settefiskproduksjon

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Oppfølging av vanndirektivet i SVV Region midt

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

Overvannskummer og sediment

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

- lovverk, tilsyn og 5års kontroll

Miljøvernavdelingen. Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn og besøksadresse: Andebu kommune Kommune/kommunenr.: 0719

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

Siv. Ing. Tobias Dahle. Driftsassistansen i Sogn og Fjordane

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Kontrollen avdekket 1 avvik i forhold til regelverket Det er gitt 4 anmerkninger

Forurensingsmyndighetenes oppfølging av forurenset veivann

REHABILITERING AV NORDBYTUNNELEN OG SMIHAGENTUNNELEN, E6 I FOLLO Orientering om håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?

Håndtering av tunnelvaskevann i eksisterende tunneler Eksempel fra rehabiliteringen av Smestadtunnelen

Transkript:

Tunnelvaskevann - Handlingsplan og prioriteringsverktøy Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen Helltunnelen Foto: Knut Opeide

Regional handlingsplan for håndtering av tunnelvaskevann En plan for å møte utfordringene med tunnelvaskevann i eksisterende tunneler i Region midt. Målet med handlingsplanen er å gi en samlet vurdering av alle eksisterende tunneler i Region midt og rangere tunneler i en prioritert rekkefølge basert på forurensningsgrad, risiko og sårbarhet for resipientene som mottar utslippet.

Status Antall tunneler: 156 Sum lengde: 189,5km Bassenger: 6 Lengde: 30-7849 m ÅDT: 30-30.030 Utslipp til Antall Ferskvann 41 Sjø 88 Kommunalt renseanlegg 16 Sideterreng 10 Uavklart 10

Bakgrunnen for handlingsplanen SVV har et selvstendig miljøansvar Oppdatert kunnskap, f.eks. NORWAT Oppdatering av tunnelhåndboka, N500 Bestilling fra regionledermøte

Tunnelvaskevann - kunnskapsstatus Det er gjort mange studier på tunnelvaskevann både nasjonalt og internasjonalt de siste årene, studier som viser svært høye konsentrasjoner av ulike forurensningsstoffer: partikler, næringssalter, vegsalt, metaller, organiske miljøgifter (som PAH, organofosfater, tinnorganiske forbindelser) toksiske effekter ved tunnelvaskevann biologiske effekter i rensebassenger og i resipienter

Tunnelvaskevann - kunnskapsstatus Foreløpige funn i nye studier: høye verdier av forurensinger kan ikke forklares bare med lengde og ÅDT. Vegdirektoratet anbefaler derfor at alle nye tunneler skal planlegges med rensing. Hva så med alle de 1000 eksisterende tunnelene på landsbasis? Med den kunnskapen vi har i dag så kan vi ikke utelukke forurensinger og biologiske effekter på resipienter som mottar urenset tunnelvaskevann.

Arbeidet med handlingsplanen Det finnes per i dag ikke et nasjonalt verktøy for å gjøre den ønskede sammenstillingen av tunneler. Vi laget derfor et «Prioriteringsverktøy» Grunnlagsdata; lengde, ÅTD, antall vask, mengde vaskevann osv. «Berengingsverktøy» (Meland & Torp, 2013 - SVV rapport nr. 99) gir estimerte forurensningsverdier Grenseverdier for utslipp av miljøgifter og partikler Metodikk for vurdering av sårbarheten til resipientene (SVV og NIVA SVV rapport nr. 597)

Prioriteringsverktøy Grunnlagsdata Fakta om tunnelen Mengde tunnelvaskevann Mengde tunnelvaskevann beregnes ut ifra krav i håndbøker og driftskontrakter. Antall vask baseres på trafikkvolum: - antall helvask varierer fra 1 gang hvert 5. år til 2 ganger i året - antall halvvask varierer fra 0-4 ganger i året Vaskevannsmengder varierer etter antall tunnelløp og antall kjørefelt og om det er halv-/helvvask - min. 42 L/m - maks 140 L/m

Prioriteringsverktøy «Beregningsverktøy» Utarbeidet av Meland & Torp i 2013 (rapport nr. 99). Lineær modell i to intervaller og bruker kun lengde og ÅDT som parametere. Gir grove estimater på hvor mye produseres og potensielt slippes ut av tunnelene årlig. miljøgifter partikkelmengder

Prioriteringsverktøy Grenseverdier Finnes ingen eksakte nasjonale grenseverdier for utslipp av tunnelvaskevann Gjennomgang av alle utslippstillatelser gitt til SVV (2004-2017)

Prioriteringsverktøy Sårbarhetsvurderinger Sårbarhetsmetodikk utarbeidet av NIVA for SVV (rapport nr. 597) Vannforskriften Naturmangfoldloven Økolokisk/kjemisk tilstand «verste styrer»

Prioriteringsverktøy Prioriteringsverktøyet

Prioriteringsverktøy Resultat Alle tunneler i Region midt er vurdert totalt 156 tunneler. 152 har overskridelser av en eller flere av grenseverdiene for prioriterte miljøgifter. 74 har overskridelser av grenseverdiene for partikler 54 tunneler har utslipp til resipienter med høy sårbarhet 53 tunneler har utslipp til resipienter med middels sårbarhet 38 tunneler har utslipp til resipienter med lav sårbarhet

Prioriteringsverktøy Resultat (forts.) 35 tunneler i prioriteringsgruppe 1 19 med utslipp til ferskvann 16 med utslipp til sjø

Handlingsplan Tiltak 1. Oppgradere tunneler i prioriteringsgruppe 1 med rensing (4 faser) 2. Implementere vedtak om nye tunneler 3. Videreutvikle metoder for tunnelvask 4. Søke om utslippstillatelser for tunneler i prioriteringsgrupper 2-5 5. Revisjon av handlingsplanen

Takk for meg! Foto: mesta.no