Vannkvalitet i overvann fra veger. Klimatilpasningsdagene i Sandnes august 2016 Amanuensis Jon Arne Engan,
|
|
- Asgeir Børresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vannkvalitet i overvann fra veger Klimatilpasningsdagene i Sandnes august 2016 Amanuensis Jon Arne Engan, jon.arne.engan@nmbu.no
2 «Overvann fra veger har vist seg å være en dominerende kilde til miljøgiftutslipp i forhold til overvann fra andre områder i byer.» Professor Oddvar Lindholm, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Innlegg på seminar i Norsk Vannforening 19. januar 2015.
3 Innhold Overvann fra veger Forurensninger i overvann fra veger Typer forurensning Hvor kommer forurensingene fra Følger av forurensningen Beregning av utslipp Krav om rensing av overvann?
4 Overvann fra veger.. Hvor mye veg har vi i Norge?..og hvor mye overvann fra veg? Kilde: Aftenposten
5 Data fra SSB Hvor mye av Norge er bebygd? Hvor mye bebygd areal er veg?
6 Data fra SSB Omtrent kvadratkilometer, eller nesten 2 prosent, av Norges landareal er bebygd. Vegareal dominerer med 39 prosent av det bebygde arealet. Det er rundt kvadratkilometer vegareal i Norge, og dette tilsvarer nesten arealet til Vestfold fylke. Areal som er dekket av vegbane (ikke medregnet vegskulder, grøfter og utfyllinger) utgjør cirka kvadratkilometer.
7 Data fra SSB
8 Overvann fra veg per år i Norge Overvann fra veg (dekket av vegbane) per år i Norge km 2 * m 2 /km 2 * 1,013 m/år = m 3 /år 1,2 km 3 /år 224,4 m 2 /p.år eller 614,8 l/p.d innbyggere i Norge 1. juli 2016 (SSB). NB! Grov overslagsberegning Midlere årsnedbør på 1,013 m/år er beregnet ved å benytte midlere årsnedbør for urbane områder for hvert fylke fra nedbørsnormaler for fra Meteorologisk Institutt og vekte med arealet av hvert fylke.
9
10 Forurensninger i overvann fra veg Kilde: huvo.no
11 Vannkvalitet i overvann fra veger Vann har blitt kalt det "universelle løsemiddel" på grunn av sin evne til å oppløse mange stoffer. Uttrykket "vannkvalitet" relaterer seg til alle bestanddelene i vann, inkludert både oppløste stoffer og ethvert annet stoff som transporteres med vannet.
12 Hvor mye av hva? Vannmengde, stoffsammensetningen og konsentrasjoner man finner i overvannet fra vei vil variere betydelig og være bestemt av en rekke ulike forhold. Viktige faktorer som vil påvirke dette er for eksempel klima (vind og nedbør), infiltrasjonsmuligheter, kjøremønster og trafikkmengde på veien.
13 Forurensninger i overvann fra veganlegg Overvann fra veg i dagen inneholder i varierende grad følgende: Metaller, partikler, organiske miljøgifter og næringssalter. I ulike områder og perioder av året vil veisalt være en forurensende komponent i avrenningsvannet. Konsentrasjoner og vannmengde vil variere.
14 Konsekvenser av forurensinger i overvann Konsekvenser av forurensninger i overvann kan deles inn i: Direkte vannkvalitetseffekter Redusert mengde oppløst oksygen (DO) Eutrofiering Toksiske (giftige) egenskaper Helseeffekter Estetiske følger
15 Toksiske (giftige) egenskaper - miljøgifter Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. Når vi bruker begrepet giftig her, omfatter dette også langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader. Også stoffer som er svært lite nedbrytbare og som svært lett hoper seg opp i levende organismer regnes som miljøgifter, selv om de ikke har kjente giftvirkninger.
16 Miljøgifter - kilder Miljøgifter bygges opp som avsetninger på tette flater i tørrværsperioder. Kildene er atmosfærisk nedfall, avgasser fra kjøretøy og maskiner, fyring og forbrenning av organisk stoff, nedslitning og korrosjon av produkter fra kjøretøy, bygninger, vegdekker og andre konstruksjoner, samt rester fra produkter.
17 Miljøgifter - kilder Biltrafikken representerer en særlig stor kilde og bidragene herfra kommer fra forbrenning av drivstoffet, slitasje av bremsebelegget, slitasje av dekk og veibane og korrosjon av komponenter på bilen.
18 Kilde: Meland S. 2015
19 Miljøgifter - transport Miljøgifter har gjerne høy affinitet for partikler og organisk materiale, og binder seg til disse. Transport av de avsatte miljøgiftene fra overflatene skjer ved nedbør eller snøsmelting, hvor stoffene spyles ned i overvannsledninger eller til kombinerte fellesavløpssystemledninger. Kilde: charmeck.org
20 Miljøgifter - tungmetaller Tungmetaller: arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. Bly, kadmium og kvikksølv er blant de mest problematiske tungmetallene i miljøsammenheng. Disse stoffene har egenskaper som gjør at de kan skade dyr og mennesker, og de kan lagres svært lenge i levende vev og i miljøet.
21 Organiske miljøgifter - PAH Den stoffgruppe som det ofte fokuseres mest på i forbindelse med organiske miljøgifter i overvann er PAH-forbindelser. Det finnes flere hundre PAH-forbindelser. Ikke alle er like farlige. Det er mest vanlig å måle innholdet av de 16 av disse forbindelsene som det amerikanske miljødirektoratet US EPA har pekt ut. Det kalles ofte for total-pah. SUM PAH16 omfatter følgende forbindelser: naftalen, acenaftylen, acenaften, fluoren, fenantren, antracen, fluoranten, pyren, benz(a)antracen, chrysen+trifenylen, benzo(b)fluoranten, benzo(j,k)fluoranten, benzo(a)pyren (BaP), indeno(1,2,3cd)pyren, dibenz(a,c/a,h)antracen, benzo(ghi)perylen. PAH dannes i hovedsak ved ufullstendig forbrenning av organisk stoff som kull, olje, søppel og utslippene til luft fra personbiler.
22 Organiske miljøgifter - PCB PCB ble produsert fra 1929 til slutten av 1970-tallet og ble bl.a. brukt i transformatorer som elektriske isolatorer, i kondensatorer i lysarmatur, i sement som tilsatsmiddel, i maling, i kjølevæsker, i smøremidler, i isolerglasslim m.m. Selv om PCB har vært forbudt å bruke i Norge siden 1980, fins det fortsatt mye PCB i bygninger og produkter som årlig bidrar til nye utslipp. PCB er ekstremt tungt nedbrytbart i miljøet og bygger seg opp i næringskjedene og akkumulerer seg bl.a. i lever og i fettcellene i mennesker. PCB kan gi leverproblemer, økt kreftrisiko, effekter på sentralnervesystemet, reproduksjonsskader, fosterskader, immunsykdommer, hudsykdommer, m.m. PCB kan også forårsake store skader i miljøet på fugler, fisk og pattedyr.
23 Beregning av utslipp Kilde: ba-bamail.com
24 Beregninger av utslipp Beregning av årlig forurensningsutslipp i overvann baseres på arealet av tette flater i urbane områder, årlig nedbør og konsentrasjoner av forurensninger i overvannet. Miljøgiftutslippsberegningene fra tette flater gjøres dermed ved å finne antall m 3 utslipp av overvann per år og multiplisere dette med en gjennomsnittlig konsentrasjon (sjablonverdi).
25 StormTac Sjablonverdiene kan for eksempel hentes fra den internasjonalt anerkjente databasen StormTac ( Lindholm og Haraldsen 2012
26 Lindholm og Haraldsen 2012 Beregning
27 Beregnet utslipp til Indre Oslofjord Lindholm og Haraldsen beregnet i 2012 utslippet av miljøgifter til Oslofjorden innenfor Drøbaksterskelen. Det er ni kommuner som er inkludert i undersøkelsen. Dette er Asker, Bærum, Frogn, Nesodden, Oppegård, Oslo, Røyken, Ski og Ås. Lindholm og Haraldsen 2012
28 Årlig utslipp av forurensninger i overvann fra urbane overflater for Norge COWI beregnet i 2012 årlig utslipp av forurensninger i overvann fra urbane overflater for Norge (kg/år) på oppdrag fra Klif (Åstebøl et al. 2012). Tungmetaller: Arsen Kvikksølv Bly Kadmium Kobber Krom Nikkel Sink 783 kg/år 19,6 kg/år kg/år 46 kg/år 4709 kg/år 1482 kg/år 1562 kg/år kg/år Organiske miljøgifter: Nonylfenoler PAH PCB DEHP (ftalat) 187 kg 221 kg/år 7,7 kg/år kg/år
29 Rense overvann fra veg? Kilde: lesfruitsdemer.org
30 Selvrensing kontra rensing Alle resipienter kan assimilere avfallsstoffer til en viss grad, avhengig av deres naturlige selvrensingskapasitet. Problemer oppstår når den forurensende lasten overstiger denne kapasiteten, og dermed skader akvatisk økologi og begrenser den potensielle bruken av vann (f.eks til vannforsyning, rekreasjon, fiskerier). Utslipp i urbane områder kan være kontinuerlig eller periodisk, avhengig av kilden. Målet med utbygging av urbane dreneringssystemer (sett i forhold til forurensningsmessige hensyn) er derfor å balansere effekten av disse utslippene mot assimileringskapasiteten til den mottakende vannforekomsten, for derved å optimalisere vannkvalitet og redusere behandlingskostnadene.
31 Lover og forskrifter Alle sektorer er pålagt å legge Vannforskriften og Naturmangfoldloven til grunn for sine aktiviteter som berører vannmiljøet. Etter Vannforskriften skal sektorene utrede miljømål, sammenstille påvirkningene i forvaltningsplanene, eventuelt utføre tiltak og bidra med relevant overvåking. Etter Naturmangfoldloven skal utøving av offentlig myndighet bygge på et godt kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og påvirkningen fra aktiviteten skal vurderes ut fra samlet belastning på økosystemet.
32 Lover og forskrifter Ved initiering av en aktivitet som berører en vannforekomst er det tiltakshaver som har ansvar for å framskaffe informasjon om hvordan vannmiljøet blir påvirket. Det er da viktig at man tidlig i en konsekvensutredning (KU) og videre i reguleringsplan og ytre-miljø plan (YM-plan) synliggjør eventuell fare for forringelse av vannmiljøet slik at avbøtende tiltak kan settes i verk på rett tidspunkt og sted.
33 Lover og forskrifter For utslipp av tunnelvaskevann til en vannforekomst kreves det som regel utslippstillatelse. Utslipp av avrenningsvann fra vei under drift er imidlertid generelt ikke regulert. Spørsmålet om behov for tillatelse etter forurensningsloven bør avklares med forurensningsmyndighetene i en tidlig fase av planleggingen.
34 Lover og forskrifter Den norske utredningen «Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs om overvann» (overflateavrenning som følge av nedbør og/eller smeltevann) påpeker at det mangler et samlet regelverk for håndtering av overvann, og at de reglene som finnes er spredt mellom flere lover og forskrifter. Dette gjelder også for avrenningsvann fra vei, som omfattes av blant annet forurensningsloven, forurensningsforskriften, veglova, vannressursloven, plan og bygningsloven, naturmangfoldloven og vannforskriften.
35 Hva gjør Statens vegvesen? Statens vegvesen har tidligligere anbefalt rensing av avrenningsvann fra drift med årsdøgntrafikk (ÅDT) større enn Denne praksisen opprettholdes til en viss grad i dag, selv om man har gått bort fra det i revidert håndbok N200 «Vegbygging», hvor informasjon om rensing av avrenningsvann fra vei til vannforekomst er fjernet. Årsdøgntrafikk (ÅDT): summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde.
36 NORWAT - Nordic Road Water NORWAT er et fireårig forsknings- og utviklingsprogram i Statens vegvesen (oppstart 2012) som gjennom ny kunnskap skal bidra til at Statens vegvesen planlegger, bygger og drifter vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade. Dette innebærer riktige tiltak på riktig sted. pagaende-fou-program/norwat
37 Ny rapport fra NORWAT Ved vurdering av mulige effekter i vannmiljøet forårsaket av forurenset avrenningsvann og eventuelt behov for avbøtende tiltak, benyttes ofte begrepet resipientens (vannforekomstens) sårbarhet, uten at det klart defineres hva som ligger i dette begrepet og hvordan sårbarheten skal fastsettes. Med bakgrunn i miljømålene i Vannforskriften og føringer gitt i Naturmangfoldloven, samt vannfaglig kompetanse er det satt sammen elementer som man mener er vesentlige for vurdering av en vannforekomsts sårbarhet mot avrenningsvann fra vei. Sårbarhet er definert som: «En vannforekomst sin evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene».
38 (Illustrasjon: Sondre Meland, SVV) NORWAT sine (Ranneklev et al. 2016) anbefalte håndtering av avrenningsvann (overvann) i driftsfasen basert på trafikkmengde og vannforekomstens sårbarhet. For vaskevann fra tunneler anbefales alltid rensetiltak før utslipp. Vannforekomstens sårbarhet fastsettes ved bruk av sårbarhetsmatrisene beskrevet i kapittel 2 og 3 i rapporten. Litteratur som begrunner inndeling i ÅDT-grenser publiseres i VANN høsten 2016.
39
40 Skisse som viser viktige prinsipper i vannforskriften for overflatevann (Rannekleiv et al. 2016). Veiarealer som berører vannforekomst i ulik omfang. Avrenningsareal fra bru til vannforekomst ses på som stort i dette tilfellet (Illustrasjon: Jon Opseth, SVV).
41 Kan ikke rense alt.. Velg riktig! Utbygging av permanente renseløsninger for veivann er kostbart og vil kreve oppfølging samt vedlikehold. Av økonomiske og praktiske hensyn vil det ikke være mulig å bygge renseløsninger for alt avrenningsvann fra vei, og man er nødt til å gjøre prioriteringer for hvor, når og hvilke tiltak man skal iverksette for å håndtere overvann fra vei!!
42 Takk for oppmerksomheten! Kilde: naturephoto-cz.com
43 Kilder Butler and Davies 2011, Urban Drainage, 3. utgave. Lindholm O. og Haraldsen S. 2012, Miljøgifter i overvann fra tette flater, renseanlegg og overløp Case Indre Oslofjord, publisert i VANN nr Lindholm O. 2015, Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang, Innlegg på seminar i Norsk Vannforening 19. januar Meland S. 2015, Management of Contaminated Runoff Water a Review, CEDRrapport. NOU 2015:16, Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Ranneklev S. B. et al. 2016, Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg og driftsfasen, NORWAT-rapport utarbeidet av NIVA for Statens vegvesen. Åstebøl S. O. et al. 2012, Beregning av forurensing fra overvann, rapport utarbeidet av COWI for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Veivann og forurensning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler
DetaljerNorsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?
Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per
DetaljerMiljøgifter i overvann fra tette flater, renseanlegg og overløp Case Indre Oslofjord
Miljøgifter i overvann fra tette flater, renseanlegg og overløp Case Indre Oslofjord Av Oddvar Lindholm og Simon Haraldsen Oddvar Lindholm er professor ved Institutt for matematiske realfag og teknologi
DetaljerMiljøgifter i overvann fra tette flater, renseanlegg og overløp Case Indre Oslofjord
Miljøgifter i overvann fra tette flater, renseanlegg og overløp Case Indre Oslofjord Av Oddvar Lindholm og Simon Haraldsen Oddvar Lindholm er professor ved Institutt for matematiske realfag og teknologi
DetaljerHvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland 15.11.2018 1 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige
DetaljerKilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert
Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater
DetaljerForurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann. Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen
Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen Forurensninger fra tette flater til Indre Oslofjordtilførsler fra veier er dominerende
DetaljerNÅR og HVORDAN rense veiavrenning
NÅR og HVORDAN rense veiavrenning Fagtreff Norsk vannforening 20. mars 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Akutt dødelighet hos frosk
DetaljerNÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses
NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Norsk Vann FAGTREFF 7-8 februar 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum
DetaljerGrunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
DetaljerRensing av overvann i byområder
Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.
DetaljerForslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann
Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto:
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerRensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad
DetaljerTillatelse til utslipp av lensevann til Spilderhaugsvigå, Stavanger kommune
Deres ref.: Vår dato: 18.07.2017 Vår ref.: 2017/7734 Arkivnr.: 472 Norsk Saneringsservice AS Østensjøveien 15 D 0661 OSLO Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,
DetaljerSondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen
Vannforeningen; Renseløsninger for tunnelvaskevann Strategi -Hvordan jobber Statens Vegvesen for å begrense utslippsproblemene? 2.nov.2015 Sondre.meland@vegvesen.no www.vegvesen.no/norwat Sondre Meland
DetaljerStatens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger
Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland regional forvaltningsplan tiltaksliste Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger 30.09.2014 Nasjonal Transportplan 2014-2023 Vannforskriften
DetaljerTunnelvaskevann. - Handlingsplan og prioriteringsverktøy. Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen. Helltunnelen Foto: Knut Opeide
Tunnelvaskevann - Handlingsplan og prioriteringsverktøy Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen Helltunnelen Foto: Knut Opeide Regional handlingsplan for håndtering av tunnelvaskevann En plan for å møte utfordringene
DetaljerØrland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen
Ørland kampflybase endrede Vilkårene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknaden til Forsvarsbygg samt tilleggsopplysninger innhentet under behandling av søknaden. Vilkårene forutsetter at andre
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerTillatelse til midlertidig utslipp av lensevann ved bygging av frikjøling til Sandnes sentrum ved Indre Vågen 111/253, Sandnes kommune
Deres ref.: Vår dato: 13.04.2018 Vår ref.: 2017/13443 Arkivnr.: 461.3 Lyse Neo AS Breiflåtveien 18 4069 STAVANGER Att. Benjamin Knupper Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien
DetaljerNÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses
NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2-3 nov 2016 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade
DetaljerSedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)
Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra
DetaljerVannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK
Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller
DetaljerMILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:
Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152
DetaljerNasjonal vannmiljøkonferanse 2010
Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske
DetaljerTillatelse til utslipp av lensevann til Gandsfjorden i forbindelse med bygging av Sandnes rådhus
Deres ref.: Vår dato: 10.05.2017 Vår ref.: 2017/3557 Arkivnr.: 472 Sandnes Tomteselskap KF Postboks 583 4305 SANDNES Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger
Detaljerarbeidet med oppfølging av vannforskriften.
Norsk Vannforening Hvor ble det av miljøgiftene i vannforskriftarbeidet? (2) Erfaringer med miljøgifter i arbeidet med oppfølging av vannforskriften. v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerAnalyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket
CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen
DetaljerREHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
DetaljerEndring av vilkår i tillatelse til utslipp av lensevann til Indre Vågen, Sandnes kommune
Deres ref.: Vår dato: 01.02.2018 Vår ref.: 2017/7921 Arkivnr.: 461.2 IVAR IKS Postboks 8134 4069 Stavanger Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T:
DetaljerKommunenes arbeid med overvann. Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann
Kommunenes arbeid med overvann Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann Hva er overvann? Forurensningsloven 21 (forarbeidene) «Overvann (overflatevann) i form av avrenning fra regnvann og smeltevann som
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerStatus for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften
Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i
DetaljerHåndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge
Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerAvrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010
Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...
DetaljerHøring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal
Til Miljødirektoratet Sluppen Trondheim (www.miljodirektoratet.no) Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Naturvernforbundet i Vest-Agder viser til høring av utkast til revidert
DetaljerNorsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU
Norsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter Oddvar Lindholm prof. em. NMBU Antall sandfang i noen byer i Norge -Trondheim har ca. 11 500 sandfang på avløpsnettet
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver
NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn
DetaljerPrøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.
Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er
DetaljerNorsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU
Norsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter Oddvar Lindholm prof. em. NMBU Antall sandfang i noen byer i Norge -Trondheim har ca. 11 500 sandfang på avløpsnettet
DetaljerTillatelse til utslipp av lensevann fra byggegrop felt A6/A7 Havneparken
Dykkar ref.: Aamodt, COWI Vår dato: 12.02.2018 Vår ref.: 2017/13442 Arkivnr.: 461.0 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03
DetaljerPRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3
BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater
DetaljerFordeling av PAH mellom vann og partikkelfraksjon:
Fordeling av PAH mellom vann og partikkelfraksjon: konsekvenser for driftsrutiner Ian J. Allan, Kine Bæk, Merete Grung, Sondre Meland $,, Steven G. O Connell #, Kim A. Anderson #, Sissel B. Ranneklev Norsk
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerTillatelse til utslipp av lensevann til Indre Vågen, Sandnes kommune
Deres ref.: Vår dato: 06.09.2017 Vår ref.: 2017/7921 Arkivnr.: 461.2 IVAR IKS Postboks 8134 4069 Stavanger Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T:
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerFORURENSINGSMYNDIGHETENES OPPFØLGING AV FORURENSET VEIVANN
FORURENSINGSMYNDIGHETENES OPPFØLGING AV FORURENSET VEIVANN Av Simon Haraldsen, juni 2017 Simon Haraldsen er sivilingeniør fra NTH og ansatt hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Innlegg
DetaljerNorconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:
Til: Geir Lenes Fra: Gunn Lise Haugestøl Dato: 2014-09-22 Områderegulering- Planprogram Gamneset Delutredning 5.7. Utslipp til sjø RAMMER FOR UTREDNINGEN Gjennomgang av kjemikalier og tilhørende volum
DetaljerVEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerFigur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
DetaljerDISPONERING OVERSKUDDSMASSER
FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne
DetaljerTvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN
Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerForurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler
Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler Roger Roseth, Bioforsk Jord og miljø Sondre Meland, Statens vegvesen RAPPORT 26 Bioforsk og Statens vegvesen 1 Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler
DetaljerHAFTOR JOHNSENSGATE 36
SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge
DetaljerVann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk Seminar 03.05.19
DetaljerVeileder - søknader om mudring og utfylling
2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring
DetaljerAvrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak. Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet
Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Vegavrenning og tunnelvaskevann Sprut Sprut Avrenning Foto: Knut Opeide Grunnvanntransport Avrenning
DetaljerKurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering
Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerSubstitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif
Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerHÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?
HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo
DetaljerHvordan fungere de nye EQSène. Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar,
Hvordan fungere de nye EQSène Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar, 11.11.14 Bakgrunn Vanndriektivets artikkel 16: Vedta spesielle tiltak for stoffer el. Stoffgrupper som utgjør vesentlig
DetaljerForurensingsmyndighetenes oppfølging av forurenset veivann
Forurensingsmyndighetenes oppfølging av forurenset veivann Av Simon Haraldsen Simon Haraldsen er sivilingeniør fra NTH og ansatt hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Innlegg holdt
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerNorsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet
Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Vidar Valen Sørlandskonsult AS (COWI AS fra mars) Sørlandskonsult AS Vår bakgrunn Miljøovervåking for alle deponier i Agder + DIM i Rogaland og Bjorstaddalen i
DetaljerNOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn
NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll
DetaljerE6 Jaktøyen - Sentervegen
E6 Jaktøyen - Sentervegen Håndtering og gjenbruk av forurensede masser Hege Mentzoni Grønning, NGI Innledning Kort om prosjektet E6 Jaktøyen-Sentervegen Miljøtekniske grunnundersøkelser Spesielle krav
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerTerskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult
1 Terskelverdier for sigevann Vurdering fra Sørlandskonsult Oppdragsgivere 2 Risør og Tvedestrandsregionens avfallsselskap AS (RTA) Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap (HÅR) Agder Renovasjon DA MAREN
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø over forurensede sedimenter på gnr. 44, bnr. 1091, Lenvik kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Lisa Bjørnsdatter Helgason 77642203 23.11.2015 2014/892-4 461.5 Deres dato Deres ref. Leiknes AS Postboks 257 9305 FINNSNES Tillatelse til utfylling i
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerFORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN
BERGEN KOMMUNE FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN FAGRAPPORT RAP A040950-2015-08 Forurensning i sandfangsedimenter, Laksevåg ved Nordrevågen, 22.12.15, Versjon 1 2 Dokumentinformasjon
DetaljerVedtak om tillatelse til utslipp drift av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune
Statens vegvesen Serviceboks 723 4808 ARENDAL Vår dato: 13.06.2015 Vår referanse: 2012/8075 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 04.03.2015 Saksbehandler: Michel Brunes Berg Innvalgstelefon: 32266824 Brevet
DetaljerSeminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011
Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner
DetaljerROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER
Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN
DetaljerOMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN
OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:
DetaljerAvslutning og vegen videre
Avslutning og vegen videre 20.9.2016 www.vegvesen.no/norwat Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto: Susanne L. Johansen)
DetaljerHORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1
HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Overvåking av fjorden i 40 år Interkommunalt samarbeid for å Koordinere overvåkning av miljøforholdene i en felles fjord. Varsle dersom en
DetaljerMiljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015
Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften Miljøforum for industrien 2015 Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking Vurderingen av prinsippene
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerFaktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerLeirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway
DetaljerHelse- og miljøfarlige stoffer i bygg
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerFYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 02.10.2008 Saksbehandler: May Brit Myrholt Gorseth Vår ref.: 2008/6037 Arkivnr: 542.1 Inspeksjonsrapport Informasjon om virksomheten
DetaljerN O TAT. Lerslia massedeponi. Vurdering av vannkvalitet i bekk.
N O TAT Oppdrag Storler Kue Terminalen Entreprenør AS Notat nr. 001 Dato 2017/2/16 Til Terminalen Entreprenør AS Fra Kopi Lise Støver Eirik Li Lerslia massedeponi. Vurdering av vannkvalitet i bekk. Terminalen
DetaljerEndring av tillatelse
MM Karton FollaCell AS Industrivegen 1 7796 FOLLAFOSS Oslo, 15.01.2016 Deres ref.: Bengt Widegren Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/353 Saksbehandler: Olaug Bjertnæs Endring av tillatelse MM Karton
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerFylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,
Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2016.017.I.FMTE Saksnummer: 2016/2696 Dato for kontroll: 21.06.16
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerAvrenning av miljøgifter fra tette flater
Avrenning av miljøgifter fra tette flater Litteraturstudium Aquateam COWI AS Rapport nr: 15-003 Prosjekt nr: O-14073 Prosjektleder: Ragnar Storhaug Medarbeider: Svein Ole Åstebøl Aquateam COWI AS Hasleveien
DetaljerStatens Vegvesen, Region Vest
Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
Detaljer