REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING FOR HOV SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING FOR HOV SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Innhold REGULERINGSPLAN FOR HOV SENTRUM 2013... 2 FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER, 27.05.2013... 2 RETNINGSLINJER... 3 ALLMENNE BESTEMMELSER... 4 1 EKSISTERENDE PLANER OPPHEVES... 4 2 BYGGELINJER OG REGULERT 'EKSISTERENDE BEBYGGELSE'... 5 3 RIVING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE... 5 4 PARKERING... 5 5 ESTETIKK... 5 6 SKILT/REKLAME... 6 7 UTELAGER... 7 8 STØY... 7 9 REKKEFØLGE... 7 10 DOKUMENTASJONSKRAV... 7 11 SUPPLERENDE PLANER... 8 SÆRLIGE BESTEMMELSER TIL DE ENKELTE AREALFORMÅLENE... 9 12 REGLER FOR ALLE BOLIGFORMÅL I PLANEN... 9 13 NÆRING/ BOLIG NB1... 10 14 FORRETNING/KONTOR/ BOLIG - FKB (sør for Grettegutua) samt (langs Sentrumsvegen),... 11 15 AREAL FOR OFFENTLIG OG ALLMENNYTTIG FORMÅL OFF 1 og 2... 11 16 FORRETNING/KONTOR/OFF. TJENESTEYTING FKO (Fladsrudgården) 12 17 NÆRINGSBEBYGGELSE N1 12 18 NÆRING/ FORRETNING NF1 og NF2 12 19 FRIOMRÅDER OG UTEOPPHOLDSAREAL... 13 20 SONE MED SÆRLIG ANGITTE HENSYN BEVARING KULTURMILJØ BV1... 15 21 SONE MED SÆRLIG ANGITTE HENSYN,- BEVARING KULTURMILJØ (Oppistua, Fladsrudb.)... 16 22 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR... 16 1

REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING FOR HOV SENTRUM - FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 27.05.2013 Oppstart planlegging: 17.6.2009 Behandling i planutvalget: 12. mai, 2010 Planforslag til offentlig ettersyn: 1. juli, 2010 Behandling i planutvalget: 05.06.2013 Planforslag til offentlig ettersyn: 11.06.2013 Vedtatt i kommunestyret:... PLANENS JURIDISKE DOKUMENTER består av: - Plankart datert 27/4-2010, sist revidert 27.05.2013, vedtatt.. - Disse bestemmelsene, datert 27/4-2010, sist revidert 27.05.2013, vedtatt.. RETNINGSLINJER Denne reguleringsplanen er utarbeidet med hjemmel i LOV-2008-06-27-71 Plan- og bygningsloven pbl. Planlegging og byggesaksbehandlingkap. Kap. 12, Reguleringsplan. Planen dekker sentralt område i Hov og fastlegger rammene for framtidig bruk og utforming av arealene til offentlig formål, næring, bolig, friområder og trafikkformål. Det skal vises særlig hensyn til universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og god, estetisk utforming av omgivelsene. UNIVERSELL UTFORMING Ved nybygging, rehabilitering og ombygging skal bygninger, innretninger, fellesområder og utearealer så langt det er mulig utformes etter prinsippene for universell utforming og gi rom for opphold og sosialt samkvem, rekreasjon, lek og spill i hele året og for alle aldre og funksjonsnivåer. Det vises i denne sammenheng til de til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter fra Miljøverndepartementet, Statens Bygningstekniske Etat og Husbanken. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak, jf. Pbl 1-1 og TEK10. Universell utforming er stilt som krav i byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteområder. Krav om tilgjengelighet er gitt for boenhet i bygning med krav om heis boenhet i bygning uten krav om heis der alle hovedfunksjoner er på inngangsplanet. Møtelokaler skal være tilgjengelige og informasjon skal formidles slik at den kan oppfattes av blinde og svaksynte. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig. Ved å ta hensyn til brukerbehovene til bevegelseshemmede, synshemmede, orienteringshemmede, hørselshemmede og astma/allergi vil også omgivelsene bli bedre for alle. Det bør gis mulighet for funksjonshemmede å få tilgang til og delta i aktiviteter og 2

arrangementer så langt det lar seg gjøre på lik linje med andre. Tilretteleggingstiltak bør i hovedsak planlegges som en hovedløsning; ikke en ekstra tilpasning. Atkomst og kommunikasjonsveier Atkomst bør være trinnfri. Unngå løse fysiske hindringer i adkomst- og kommunikasjonsveier. Dersom behov for rampe bør den maks stigningsgrad 1:12 Rekkverk langs rampe og trapp Dørbredde: Lysåpning min 90 cm ved hovedinngangsdør. 80 cm lysåpning innendørs. Skilting Skilting bør være enkel og intuitiv i bruk og gi en rask orientering. Det bør være enkelt å orientere seg mot hovedinngang til arrangementet. Underlag Det bør være fast underlag frem til de aktiviteter som skal foregå (disk, sitteplass, skranke, bespisning m.m.). Underlag av grus er svært vanskelig fremkommelig med rullestol. Plass for brukere av rullestol Det bør planlegges flere alternative plasseringer for bruken av rullestol samt plass for ledsager og venner ved siden av bruker med rullestol. Ved arrangementer der publikum står bør rullestolbruker gis plass i front. Hørselshemmede Teleslynge bør tilkobles både ved innendørs- og utendørsarrangementer. Handicaptoalett Viktig med tilgjengelighet til handicaptoalett i forbindelse med arrangement. Evakuering ved brann En plan for evakuering ved brann bør ta hensyn til plassering av rullestolbruker i forhold til inngang. Videre må rømningsvei gi plass og være tilgjengelig for rullestol. Dør i rømningsvei bør ikke overstige 2 kg drakraft. BARN OG UNGES INTERESSER a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider 3

- kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. ESTETIKK Det skal legges vekt på høy kvalitet i utforming av bygninger og omgivelser i sentrum, med sikte på et helhetlig preg i tråd med stedets egenart og byggetradisjoner. MEDVIRKNING Kommunalt råd for funksjonshemmede, eldrerådet, ungdomsrådet og barnas talsperson i plansaker skal gis anledning til å medvirke i byggeprosjekter for allmenn bruk (forretninger, offentlige bygg, osv) og prosjekter som i særlig grad angår dem. DISPENSASJONER Det kan gis varig eller midlertidig unntak fra denne planen dersom hovedprinsipper i planen ikke blir tilsidesatt, når fordelene er klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingregler. Jf pbl kap. 19. HØYDER OG GRAD AV UTNYTTING Høyder og grad av utnytting beregnes i henhold til Teknisk forskrift TEK med veileder 'Grad av utnytting' (MD mars 2010) og er angitt under det enkelte arealformål. %-BYA er bebyggelsens bruttoareal i forhold til netto tomt, blant annet medregnet parkering. TEK10, og Grad av utnytting, Miljøverndepartementet mars 2010. DEN BERGENSKE KONGEVEG, jfr. Pbl 12.6 Kongevegen går i en noe usikker trase fra kirkegården ved Fladsrudbygget og langs Hovsbakken bak rådhuset. Den er avmerket på plankartet og anses å ha regional verneverdi. Tiltak langs traseen som medfører endringer i linjeføring og vertikalkurvatur, konfereres med vernemyndighetene. Tiltak langs Den Bergenske Kongeveg skal konfereres med vernemyndighetene. Kongevegen beskyttes av hensynssone etter pbl 11-8 c), jf. 12-6. Sone med særlig gitte hensyn - bevaring kulturmiljø. NYERE TIDS KULTURMINNER Før riving eller vesentlig endring av bygning eller anlegg som er eldre enn 1850, skal søknad sendes kulturmyndighetene for uttalelse i henhold til Lov om kulturminner 25. 4

Det bør ikke tillates lagervirksomhet utendørs i området pga sentrumsnærhet, trivsel og hensynene til kirkeområdet og Hov kirke. Sentrumsaktivitetene skal ikke påvirke kirkebygget og kirkegården, for eksempel være visuelt forurensende. Dette kan være lagring av varer ute. MILJØGATE For å øke trafikksikkerheten, redusere farten og bidra til et godt og helhetlig inntrykk av sentrumsområdet i Hov bør det etableres miljøgate med høy kvalitetsmessig utforming på fv. 34 fra området ved Statoilkrysset til krysset mellom fv. 34 og fv 247. ALLMENNE BESTEMMELSER 1 EKSISTERENDE PLANER OPPHEVES Denne planen erstatter alle gjeldende reguleringsplaner i planområdet og har status foran eldre kommunedelplan Hov og Fall der det eventuelt er uoverensstemmelse mellom disse planene. Del av reguleringsendring Hov sentrum, datert 20.5.81 og 31.10.90, oppheves. Del av reguleringsplan for Grettegutua, datert 30.1.81, oppheves. 2 BYGGELINJER OG REGULERT 'EKSISTERENDE BEBYGGELSE' Alle bygningsdeler skal plasseres innenfor viste byggelinjer. Byggelinje er 50 m til vegens midtlinje. Fasade mot fylkesveg og Sentrumsvegen skal plasseres i byggelinja der byggegrense på 50 m det er mulig. Uteservering kan tillates utenfor byggelinjene dersom det ikke er til hinder for allmenn ferdsel. Dersom eksisterende bygg av en eller annen årsak må/skal rives, kan ny bebyggelse bare oppføres innenfor regulert byggelinje. Der byggelinjer ikke er vist på plankartet gjelder lov og forskrifter på vanlig måte. 3 RIVING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE Rivingstillatelse forutsetter godkjent plan for ny bruk av arealet. Det skal være godtgjort at byggearbeider skal igangsettes umiddelbart etter riving. 4 PARKERING Parkering skal som hovedprinsipp dekkes på egen eiendom. Parkering på annen eiendom kan godkjennes basert på tinglyst avtale. Parkeringsplasser på terreng eller i carport eller i frittstående eller innebygd garasje, skal medregnes i bebygd areal (BYA) med 18 m 2 pr plass. Det skal ikke anlegges parkering foran inngang, men settes av tilstrekkelig plass til ambulanse og annen service- og beredskapstransport. I parkeringsanlegg med plass til 10 biler eller flere, skal minst 10 % (avrundet til nærmeste hele tall) av plassene utformes og reserveres for bevegelseshemmede. Parkering for bevegelseshemmede skal plasseres nær hovedinngang eller der det er mest 5

tjenlig for brukerne av disse plassene. Det skal avsettes parkeringsplasser etter følgende norm: grunnlag minst antall plasser pr bil sykkel Bolig 1 boenhet 1 2 forretning 100 m2 BRA 2 1 kontor og annet 100 m2 BRA 1 1 næringsareal offentlig formål 100 m2 BRA 1 2 5 ESTETIKK Ny bebyggelse skal bruke volumer, materialer, detaljering og farger med respekt for tilstøtende omgivelser og på en slik måte at området framstår med et godt og helhetlig preg. Estetisk kvalitet for tiltaket i seg selv og i forhold til omgivelsene skal vurderes. Både nye og endring av eksisterende utvendige farger skal godkjennes av Søndre Land kommune. Fargebruk skal harmonere med omgivelsene. Kommunen kan kreve at farger som avviker fra bestemmelsene skal endres. Takflater skal ha mørk farge. På bygninger med skråtak kan takarker og takopplett tillates som små volumer med samlet lengde på inntil 1/3 av takets lengde. Gesims skal ikke brytes. Dersom en enkeltbygnings fasade mot gate overskrider gesimshøyden ganget med 3 eller er over 30 meter skal den deles opp uttrykksmessig. Belysningsarmatur og gatemøbler skal ha mørke farger. Som hovedregel skal møneretning følge tilliggende hovedveg. Jfr. også egne bestemmelser om utforming under de enkelte arealformålene nedenfor. 6 SKILT/REKLAME Skilt og reklameinnretninger skal kun settes opp etter at det faste utvalg for plansaker har gitt samtykke til det. Slikt samtykke kan gis inntil videre eller for en angitt tidsperiode. Skilt og reklameinnretninger skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge og skal slik sett harmonere med og underordne seg bygningen det er plassert på. vegloven 33. Reklameskilt eller lignende innretning må ikke uten tillatelse plasseres ved offentlig veg eller plasseres slik at de er rettet mot vegtrafikken eller er synlig for de veifarende. Reklameskilt eller lignende innretning som viser navnet til en bedrift, eller som på annen måte reklamerer for bedriften, kan likevel plasseres på bygningene til bedriften uten tillatelse. 6

Skilt og reklameinnretninger skal plasseres på veggflate på bygninger. Uthengskilt med maksimum 75 cm bredde kan godkjennes dersom det ikke er til ulempe eller hinder for alminnelig trafikk, snøbrøyting mv. Skilt skal ikke dekke mer enn ¼ av bygningens fasadelengde, begrenset til 4 meter eller en rimelig andel av fasaden virksomheten disponerer. Skilt og reklameinnretninger tillates ikke plassert på takflater, møne eller gesims og ikke på gjerder eller stolper. Montering av bannere på stolper kan tillates. I bygninger med flere virksomheter skal firmaenes skilt samles på 1 oppslagstavle. Den kan være frittstående. Virksomheter i lokaler med fasade langs fortau eller gate kan ha egne skilt i tillegg. Løsfotreklame tillates ikke. Omramminger skal være tydelige, utføres i solide materialer og ha mørk farge. Det foretrekkes frittstående bokstaver og symboler med indirekte belysning. Lyskasser skal normalt ikke brukes, men kan tillates i nærings- og industriområde sør i sentrum (NF1 og NF2) dersom de utformes med lukket front, slik at bare bokstaver og symboler er gjennomlyst. Blinkende og bevegelige reklameinnretninger tillates ikke. Søndre Land kommune kan kreve at nye skilt og reklameinnretninger som ikke forholder seg til bestemmelsene skal endres eller fjernes. 7 UTELAGER Utelager skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd. Skjermer skal ha samme farge og materialbruk som nærliggende bebyggelse. Utformig og høyde skal godkjennes av Søndre Land kommune. Utelager skal ikke virke visuelt skjemmende. Dette gjelder særlig med hensyn til innsyn på kirkeområdet. 8 STØY Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (f.eks. soverom) skal ikke overstige 55 db(a). Støysoner langs riksvegene er avmerket i plankartet. Innenfor disse områdene skal støy og støytiltak dokumenteres før utbygging. Støysoner skal respekteres langs veg (SVV). Dvs. ved utbygging. 9 REKKEFØLGE Før rammetillatelse gis skal teknisk infrastruktur som elektrisitetsforsyning, vann og avløp, fjernvarme, gang- og sykkelveier og kjørevei være sikret eller etablert. Før nye boliger tas i bruk øst for Sentrumsvegen skal det regulerte friområdet som er nærmest prosjektet være opparbeidet. Felles utearealer for et byggeområde skal ferdigstilles for bruk innen bebyggelsen tas i 7

bruk, eller så snart som praktisk mulig dersom innflytting skjer i vinterhalvåret. Nødvendig støyskjerming skal være ferdig før ny boligbebyggelse tas i bruk, eller så snart som praktisk mulig dersom innflytting skjer i vinterhalvåret. 10 DOKUMENTASJONSKRAV Ved utbygging øst for sentrumsvegen og i bratt terreng, skal grunnforhold og eventuelle tiltak mot ras, utglidning og flom dokumenteres. Dette gjelder også fare knyttet til menneskeskapte inngrep som kulverter, skjæringer, fyllinger og andre tiltak knytte til byggetomter. For å foreta en tilstrekkelig vurdering av arealbruk, utforming av bygninger og utomhusanlegg eller hvordan de funksjonelt og estetisk vil fungere i forhold til egen tomt og de nærmeste omgivelser, kan kommunen kreve dokumentasjon av følgende når det finnes relevant: Konsekvenser for utsikt og solforhold i nærheten av tiltaket Universell utforming, tilrettelegging for alle: relevante forhold som ledelinjer, stigingsforhold, markdekker og høydeforskjell i utforming av uteområder og bygning. Utomhusplan i målestokk minst 1 : 200 som viser bebyggelsens plassering og utforming, herunder uthus, boder, garasjer og skjermer Byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser i veiledning til TEK10 eller eller at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt, jf. TEK10 2-1. Biloppstillingsplasser/carporter/garasjer inkludert plassering og utforming av HCparkering Interne veier med snuplasser inklusive løsning for varelevering, renovasjon, utrykning og snølagring. Trafikksikkerhet Støy og støyskjermingstiltak innenfor de avmerkete støysonene i plankartet. Forurensning Vurdere å utarbeide temakart med bestemmelser/retningslinjer for den delen av planområdet med bratt terreng med fare for erosjon, utglidning, ras, og evt. flom. Vurdering av alternative metoder for oppvarming, eksempelvis vannbåren varme hvordan rådet for funksjonshemmede, eldrerådet, ungdomsrådet og barnas talsperson i plansaker er tatt med på råd i den aktuelle saken. Vegetasjon langs vassdrag. Kantvegetasjon langs bekker, elver og annet vassdrag gir en flomdempende effekt samtidig som fugle- og dyreliv ivaretas. Minimumsbredden på kantvegetasjon skal være minimum 5 m på hver side av vassdraget. Tiltakets vannbehov Brannberedskap Søndre Land kommune kan kreve ytterligere illustrasjon i form av fasadeoppriss med tilstøtende bebyggelse og 3-dimensjonal framstilling i form av fotomontasjer, modell, med videre. 8

11 SUPPLERENDE PLANER Denne reguleringsplanen kan suppleres med mer detaljerte planer (detaljplaner) for utforming/organisering av veganlegg i offentlige trafikkområder og for design av utemøbler, inkludert gatebelysning og stolper for bannere. Slike planer skal godkjennes av Søndre Land kommune. SÆRLIGE BESTEMMELSER TIL DE ENKELTE AREALFORMÅLENE 12 REGLER FOR ALLE BOLIGFORMÅL I PLANEN Innenfor byggeområdene tillates lager, atkomstveger, parkeringsanlegg, anlegg for uteopphold og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Nye boliger skal ha egen inngang. Alle boliger skal ha enkel og trinnfri adkomst fra parkeringsplass til inngangsdør, godt synlig hovedinngang, romslig bad, praktiske romløsninger og et sunt innemiljø. Boenheter med ensidig orientering mot nord og nordøst er ikke tillatt. Boliger skal ha hensiktsmessig bod og oppstillingsplasser for barnevogn og sykler nær inngangssone. Garasjer og boder skal tilpasses bolighusets utforming. Det skal avsettes tilstrekkelig plass til ambulanse og annen service- og beredskapstransport ved inngang. UTEOPPHOLDSAREAL For å sikre fortetting med tilstrekkelig bokvalitet og sikre befolkningens, og særlig barn og unges helse og trivsel, skal det i plan- og utbyggingssaker med nye boliger avsettes gode uteoppholdsareal på egen grunn i form av definerte uterom. Det stilles krav til universell utforming av opparbeidede uteoppholdsarealer, for derigjennom å bidra til at alle mennesker kan ha tilgang til området med muligheter for utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon, deltakelse og sosialt samvær. Uteoppholdsareal skal være universelt utformet. Dette gjelder: uteoppholdsareal for allmennheten uteoppholdsareal for boligbygg med krav om heis uteoppholdsareal for større boligområde. Bolig skal ha privat uteplass i form av balkong eller terrasse på minst 10 % av boligens areal, min. 5 m 2 pr boenhet. Det skal avsettes minst 30 m 2 privat eller felles ute areal. Uteareal tillates ikke brukt til parkering. Uteoppholdsareal skal ha solinnfall (minst 3 timer) ved vårjevndøgn. 9

Deler av uteoppholdsarealet kan være takterrasse, men lekeplass skal være på bakkenivå. 13 BOLIGBEBYGGELSE/NÆRING Jfr. også egne bestemmelser ovenfor til boligformål og estetikk. OMRÅDE NB1 I område NB1 skal benyttes til bolig og til næringsvirksomhet med inntil 100 m 2 bruksareal. Grad av utnytting skal ikke overstige 50 %-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 6 meter. Utforming og fargebruk skal tilpasses den nærliggende boligbebyggelsen. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. OMRÅDE NB2 (MAXBO) I område NB2 skal benyttes til bolig og til næringsvirksomhet. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 %-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 8,5 meter. Utforming og fargebruk skal tilpasses den nærliggende boligbebyggelsen. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. 14 BOLIG/FORRETNING/KONTOR/ - FKB1 (sør for Grettegutua) samt FKB2, FKB3, FKB4 og FKB5 (langs Sentrumsvegen). Jfr. også egne bestemmelser ovenfor til boligformål og estetikk. Innenfor byggeområdene tillates formålene handel, forretning, kontor, lager, atkomstveg, parkeringsanlegg, bolig, anlegg for uteopphold og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det tillates anlagt gangveg i minst 3 meters bredde 2 steder fra Sølvhaugvegen til Sentrumsvegen, ca der traseene er angitt på plankartet dersom det er realistisk å få til i terrenget. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % - BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 11,75 meter mot Sentrumsvegen og Grettegutua, målt fra bygningens laveste punkt mot terreng. For eventuell bebyggelse i ei bakre bygningsrekke i skråningen mot Sølvhaugvegen er tilsvarende maksimal tillatt mønehøyde 8,5 meter. Nivået på inngangsplanet i bygning langs Sentrumsvegen skal forholde seg til nivået på vegen utenfor seg og ikke avvike mer enn 50 cm fra høyden på den med, målt i midten av vegen. Eiendom 60/67 (FKB5) er unntatt fra dette. Ved utbygging setter kommunen krav om utomhusplan for å få gode løsninger vedrørende universell utforming. Det tillates ikke boliger i 1. etasje mot Sentrumsveien, fv 247 og Grettegutua. 10

Nybygg og påbygg skal ha skråtak. Hovedbygninger skal ha saltak med hovedmøneretning langs Sentrumsvegen og Grettegutua. Det tillates ikke utkjøring til fv 34 mellom Statoil og Bjørgo-bygget. Det tillates ikke motorisert ferdsel/gjennomkjøring fra Grettegutua mot Statoil. Takvinkel skal tilpasses nabobygninger. Der nabobebyggelse ikke gir klare føringer skal takvinkelen være mellom 23 og 37 grader. Farger Nord for Grettegutua skal bygninger ha farger med god fargedybde. Hvitt, pastell og jordfarger tillates ikke som hovedfarge på bygning, men kan brukes på dekor og omramninger. Sør for Grettegutua skal bebyggelsen ha lyse og hvite farger. Mørkere farger kan brukes på dekor og omramminger. 15 AREAL FOR OFFENTLIG TJENESTEYTING OFF 1 og 2 Innenfor byggeområde for offentlige bygninger eller bygninger med allmennyttig formål tillates kirker, sykehus, pleiehjem, helseinstitusjoner, offentlige boliger, skoler og museer/kulturinstitusjoner mv. samt veger, gang- og sykkelveger, parkeringsanlegg som naturlig hører til reguleringsformålet. I området Borggården ved rådhuset kan det anlegges park, samlingsplass, stevneplass, teater og anlegg for aktivisering av dette sentrale byrommet. Gang og sykkelveg langs fv 34 skal fortsatt gå gjennom OFF1 og merkes slik at traseen ikke kan nyttes til parkering. Grad av utnytting skal ikke overstige 30 %-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 8,5 meter. Ved nybygg, ombygging eller andre endringer skal ny bebyggelse ta utgangspunkt i og underordne seg den eksisterende bebyggelsen mht. utforming, dimensjonering og material- og fargebruk. Typisk offentlig bygning skal forholde seg til Helsehuset. Annen bebyggelse skal ta utgangspunkt i den lyse boligbebyggelsen i området. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. Bussholdeplass foran rådhuset på begge sider av fv34. Bussholdeplasser og gang- og sykkelveger innenfor planområdet skal så langt som mulig utformes etter prinsippene om universell utforming. 11

16 FORRETNING/KONTOR/OFF. TJENESTEYTING FKO (Fladsrudgården) Innenfor byggeområdet tillates forretningsdrift, kontor, lager, atkomstveg, parkeringsanlegg, allmennyttige formål og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 %-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 8,5 meter. Ved nybygg, ombygging eller andre endringer skal det tas utgangspunkt i den gamle, karakteristiske bebyggelsen i mht utforming, dimensjonering og material- og fargebruk. Bebyggelsen skal ha lyse farger og nybygg og påbygg skal ha skråtak. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. I framtidige byggesaker i kirkens nære omgivelser kan planene forelegges Biskopen på Hamar og Riksantikvaren til uttalelse slik det fremgår av Kirkerundskrivet T-3/2000. 17 NÆRINGSBEBYGGELSE N1 Innenfor byggeområdene tillates håndverks- og produksjonsbedrifter, forretningsdrift, kontor, lager og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det tillates ikke virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre uakseptabel støy for nærliggende boligmiljøer. Grad av utnytting skal ikke overstige 70%-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 7,5 meter, målt fra bygningenes laveste punkt mot terreng. Bebyggelsen skal i hovedsak ha skråtak med vinkel mellom 23 og 37 grader. Mindre innslag av flate tak kan godkjennes. Bebyggelsen skal ha lyse og hvite farger. Mørkere farger kan brukes på dekor og omramninger. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. 18 NÆRING/ FORRETNINGER NF1 og NF2 Innenfor byggeområdene tillates håndverks- og produksjonsbedrifter, forretningsdrift, dagligvarehandel/detaljhandel/butikksenter, kontor, lager, atkomstveg, bensinstasjon, parkeringsanlegg, bussoppstilling, uteoppholdsarealer og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Næringsarealene i NF1 kan overbygges med leiligheter/boliger. Det tillates salg av plasskrevende varegrupper som biler, båter, motorkjøretøy, trelast, landbruksmaskiner, møbler, større byggevarer og tilsvarende. Dette forutsatt lagring som i første ledd. I område NF2 tillates parkeringsplasser til bebyggelsen i område FKB1. Det tillates ikke virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre uakseptabel støy eller ulempe for 12

nærliggende boligmiljøer. Areal utenfor byggegrense skal gis parkmessig opparbeidelse og skjøtsel. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % - BYA for NF1, og 50 % - BYA for NF2. Bebyggelsen skal en kombinasjon av skrå og flate tak, med overvekt av flate tak. Innslag av skråtak skal ha vinkel mellom 23 og 37 grader. Maksimal tillatt mønehøyde i NF 1 og NF 2 er hhv 9,3 og 11,75 meter på flate og skrå tak, målt fra bygningenes laveste punkt mot terreng. Bebyggelsen skal ha lyse og hvite farger. Mørkere farger kan brukes på dekor og omramninger. Områdene i sør er adkomsten til Hov sørfra. Det skal legges særlig vekt på at utforming presenterer Hov og stedets byggeskikk på en god måte, og at bebyggelsen utformes slik at den ikke stenger helt mot det bakenforliggende landskapet og Grette gård. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. 19 FRIOMRÅDER OG UTEOPPHOLDSAREAL 19.1 GENERELT Innenfor byggeområdene tillates gang- og sykkelveger, adkomstveger, anlegg for uteopphold, og hvis ikke annet er sagt også mindre konstruksjoner, lekeapparater, beplantning og annet som naturlig hører til dette reguleringsformålet. Uteoppholdsarealene og friområdene skal være tilgjengelig for alle. Friområdene skal være åpne for allmenn bruk. 19.2 FRIOMRÅDE TORG - TO2 (Sentrumsvegen) Området skal brukes til torg, og formål som samsvarer med plassens sentrale beliggenhet. Parkering tillates. Hensyn til universell utforming i hht. TEK10 og statlige retningslinjer gjelder. 19.3 FRIOMRÅDE - PARK, lekeplass G1 (nord for helsehuset) Området skal brukes til park og utendørs lek. Gang- og sykkelveg langs fv 34 skal gå gjennom området. Forholdene for, og hensyn til barn og unge, vektlegges i hht. rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Friområdene skal være åpne for allmenn bruk. Område F2 ligger nær gravfelt ID 129316, men er ikke arkeologisk registrert gjennom sjakting. Det kan derfor ligge automatisk fredede kulturminner i grunnen. Det kan ikke foretas inngrep i grunnen. 19.4 FRIOMRÅDE - PARK G2 (nord for kirkegården) Området skal brukes til park. Lekeapparater som blir installert i grunnen, og parkering, tillates ikke. Friområdene skal være åpne for allmenn bruk. 13

Eksisterende bygning inngår i planen/området. 19.5 UTEOPPHOLDSAREAL- LEKEPLASS L2 (øst for Sentrumsvegen) Området skal brukes som uteoppholdsareal og lekeområde, blant annet for å dekke behovet for utendørs oppholdsarealer i eksisterende boliger nær dette friområdet i sentrum. Friområdene skal være åpne for allmenn bruk. 19.6 UTEOPPHOLDSAREAL - LEKEPLASS, L1 (ved fv 247/Sentrumsvegen) Området skal brukes som uteoppholdsareal og lekeområde, blant annet for å dekke behovet for utendørs oppholdsarealer i eksisterende boliger nær dette friområdet i sentrum. Friområdene skal være åpne for allmenn bruk. 19.7 UTEOPPHOLDSAREAL - TORG, TO1 (ved Maxbo, nedenfor g/s veg) Området skal brukes til torg, og formål som samsvarer med plassens sentrale beliggenhet. Parkering tillates. Hensyn til universell utforming i hht. TEK10 og statlige retningslinjer gjelder. Det anlegges støyskjerm mot Fv 34. Det kan anlegges samlingsplasser med utemøbler, offentlig gang- og sykkelveg, grøntareal, parkering og tilhørende anlegg og installasjoner. Universell uforming er et krav for uteområder for allmennheten. Tilpasning av grensene mellom de ulike funksjonene er tillatt. Samlingsplasser/gatetun langs sentrumsvegen, kan utvikles og romme parkering, beplantning, gatemøbler, gode møteplasser og oppholdsarealer. 20 SONE MED ANGITTE SÆRLIGE HENSYN BEVARING KULTURMILJØ BV1 (inkl. Den Bergenske Kongeveg) Området dekker det automatisk fredete kulturminne gravfelt id 129316 og tilliggende areal nordvest for rådhuset. I hensynssonen ligger gravfelt ID 129316. Gravfeltet er automatisk fredet etter kulturminneloven 4j, 6 og 8. Alle tiltak i området skal legges fram for kulturminnemyndighetene for godkjenning. Bygging og parkering tillates ikke. De regionale kulturminnemyndighetene skal ha alle saker som berører dette området til uttalelse. Område F2 ligger nær gravfelt id 129316, men er ikke arkeologisk registrert gjennom sjakting. Det kan derfor ligge automatisk freda kulturminner i grunnen. Det kan ikke foretas inngrep i grunnen. Jf. 19.4 og 22.4. 14

21 SONE MED ANGITTE SÆRLIGE HENSYN BEVARING KULTURMILJØ (Oppistua og gml. del av Fladsrudbygningen) Verneverdig bygning kan istandsettes og om- eller påbygges dersom husets form, fasadeutttrykk, materialbruk, detaljer og fargebruk beholdes i nåværende form eller tilbakeføres til en relevant tidligere tidsepoke. Det skal tas særlig hensyn ved endringer i de nærmeste omgivelsene rundt verneverdig bygning. SV1 Oppistua. Bygningen inngår i planen/området. Tilsvarende stor bygning kan settes opp igjen om Oppistua av en eller annen grunn må rives. Kommunen har rett til å nekte både riving og bygging etter bygningsfaglig vurdering. For riving eller vesentlig endring av bygning eller anlegg eldre enn 1850 skal søknad sendes til kulturminnemyndighetene for uttalelse, jf. Lov om kulturminner 25. SV 2 Fladsrudbygget gammel del. Bygningen skal være sterkt styrende for utforming av tilliggende bebyggelse. Eventuell søknad om endring av SV1 eller SV2 skal forelegges de regionale kulturminnemyndighetene til uttalelse før det fattes vedtak. Slik søknad kan også forelegges biskopen i Hamar og Riksantikvaren til uttalelse. Bygningene skal ha lyse farger. 22 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 22.1 GENERELT Det skal ved legges særlig vekt på estetisk tilpasning av samferdselsanleggene til omgivelsene, med materialbruk og opparbeiding av alle arealer med høy kvalitet. Så langt det er mulig skal farger og utforming på installasjoner ta hensyn til helheten i Hov sentrum. Kryss mellom bilveg og gang-/sykkelveg skal utformes slik at myke trafikanter prioriteres og med særlig tanke på universell utforming. Gang- og sykkelveger innenfor planområdet skal så langt som mulig utformes etter prinsippene om universell utforming. Byggeplaner for veganlegg skal godkjennes av Søndre Land kommune. 15

22.2 TELEKOMMUNIKASJONSANLEGG - T Området brukes til telekomminikasjonsanlegg. Arealbruken er fastsatt i denne plan. 22.3 GANG- /SYKKELVEI - GS (Gatetun) Gang- og sykkelveg er angitt på plankartet og skal anlegges med minst 3 m bredde. Enkelte gang- og sykkelveger inngår i 'offentlig trafikkområde'. 22.4 PARKERING P1, P2, P3, P4 Arealene kan benyttes til offentlig parkering. I område P3 tillates langsgående parkering 0,5 meter fra kirkegårdsmuren. Tiltak som forringer denne steinmuren tillates ikke. 22.5 VEG - PRIVAT FELLES ATKOMST FA1, FA2 og FA3 FA1 er privat felles atkomst for eiendommene 59/49, 61/32, 61/74 og 61/81. FA2 er privat felles atkomst for eiendommene 60/173, 60/174 og 60/208. FA3 er privat felles atkomst for eiendommene 60/66, 60/67 og 60/315. 22.6 VEG - PRIVAT FELLES KJØREVEG PFV1 (Sølvhaugvegen) Sølvhaugvegen skal ha minst 5 meters bredde og er privat felles kjøreveg for alle vegens grunneiere og oppsittere fra Grettegutua til fv 247. 22.7 FRISIKTSONER Frisiktsoner er vist på plankartet. Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt på minimum 0,5 m over tilgrensende vegers nivå. Busker, trær, gjerde eller andre konstruksjoner som kan hindre sikten er ikke tillatt. Høystammede trær, trafikkskilt og lysmaster kan likevel plasseres i frisiktsonen. Det er ikke tillatt med parkering i frisiktsonene. Kommunen kan kreve at sikthindrende vegetasjon og gjenstander blir fjernet. Statens vegvesen region øst definerer kravene til frisiktssoner. 16