HØRINGSUTTALELSE POLITIETS SJØTJENESTE ØST PD 10/4 2018
Høringsuttalelse vedrørende forskrift om fartsbegrensing i sjøen og forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler kommuner. GENERELT Politiets sjøtjeneste i Politidistrikt Øst viser til høring av forskrift som nevnt i ingressen. Politiet er kjent med at høringsfristen har gått ut. Av kapasitetsmessige hensyn er ikke fristen overholdt, men sjøtjenesten velger likevel å gi et tilsvar og dele erfaringer om temaet, all den tid dette ikke er for sent for hensyntagende. Sjøtjenesten tolker høringsutkastet slik at Sarpsborg kommune også fremmer forslag om regulering av fart for alle typer fartøy, ikke bare for vannscootere. De viser til at hjemmelsgrunnlaget for å innføre en fartsbegrensing kun for vannscootere etter havneog farvannsloven 13 ikke kan omfatte kun vannscootere, men alle typer fartøy. Dog etter 14 kan man fastsette særskilte bestemmelser om vannscooterbruk. 9A i "forskrift om bruk av og orden i havner og farvann" gir adgang til å regulere vannscooter og andre fritidsfartøy for å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv. Vi forstår det slik at Fredrikstad og Hvaler kommune i sitt høringsutkast, for denne omgang, kun tar for seg regulering av vannscooter. Vi velger å uttale oss generelt sett om fastsettelse av fartsbegrensinger (150 meters-sone) for fritidsfartøy generelt (også for Fredrikstad og Hvaler, dersom det blir aktuelt for fremtiden) og deretter fartsbegrensing (200 meters-sone) for vannscootere spesielt. SJØTJENESTENS ERFARINGER Erfaring med småbåttrafikken Sarpsborg kommune har ute til høring en 150 meters-sone for alle fritidsfartøy, der hensynet til sikkerhet, miljø, forsvarlig forvaltning av farvannet og friluftslivet blir vurdert. Politiets sjøtjeneste har ikke inngående kompetanse i alle fagområdene som implementeres i denne vurderingen og finner det hensiktsmessig å uttale seg kun om det som omhandler hensynsfull ferdsel og sikkerhet. Vår erfaring er at det i all hovedsak foregår ferdsel på en trygg og god måte. Båtfolket viser i stor grad hensyn til hverandre og omgivelsene for øvrig. Dette er en erfaringsbasert uttalelse som støttes av registrerte politisaker. Fra politiets side har det ikke vært etterlyst en utvidelse av fartsreguleringen.
Det er signifikant få saker med alvorlig utfall hvert år i de kommunene som her gjelder, relatert til fart alene. Det er som regel promille og/eller manglende lanternebruk som er en del av årsakssammenhengen, i de tilfellene farlige situasjoner oppstår. Dette til tross for at promille allerede er regulert i 33 i Småbåtloven. Lanternebruk er regulert i Sjøveisreglene. Politiet jobber kunnskapsstyrt og målrettet opp mot disse utfordringene. Videre har politiet adgang til å sanksjonere mot uaktsom navigering etter småbåtloven 24, der det heter at "en fritidsbåt skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier". Det samme gjelder forskrift om fartsbergrensing i sjø (FOR-2009-12-15-1546) 2 og 3 som omhandler fartsavpasning av hensyn til skade og fare, samt badende. Disse lovanvendelsene regulerer mesteparten av det høringsforslaget ønsker å komme til livs. Dersom denne 150-meters regelen blir innført for alle tre kommuner, vil svært store arealer bli berørt og politiet risikerer å ha begrenset anledning til å håndheve dette. Å måle avstander til sjøs er komplisert og kontrollvirksomheten vil være utfordrende. Det vil antagelig i praksis kun være anvendbart og hensiktsmessig i åpenbare tilfeller. Man risikerer at dette kan bli en sovende regel som få overholder eller ikke har forståelse og respekt for. Det kan også bemerkes at det vil være store avvik av tilfeller der 150-meters regelen virker fornuftig og hensiktsmessig for båtfolket. Disse kommunene, især Hvaler og Fredrikstad, har mange holmer og skjær, åpne og trange sund som etter forskriften betyr 5 knopssone over store avstander. Man må gjøre en kvalifisert og grundig vurdering av hvordan båtfolket vil respondere på et så omfattende regelverk, samt respekten for dette og politiets håndhevelse av forskriften. For å bringe et par eksempler for Hvaler og Fredrikstad, vil en slik 150 meters-sone innebære at man må kjøre i 5 knop helt fra Kjøkøysund til Akerøya, eller Strømtangen til Risholmen. Dette vil kanskje få mindre hurtiggående småbåter til å velge å gå utaskjærs i stedet. Man kan se for seg at det vil oppstå langt oftere farlige situasjoner av det, særlig i dårlig vær. Videre vil man risikere at man konsentrerer kjøring i høy hastighet til et begrenset område, for eksempel når man kjører inn Skjebergkilen. Her vil det være en sone på ca 200 meter hvor alle som kjører i plan blir henvist. Det kan kanskje skape fler farlige situasjoner fordi tettheten av hurtiggående båter blir stor og manøvreringsområdet er svært begrenset. Erfaring med vannscootere Politiets sjøtjeneste har gjennom mange år forholdt seg til vannscootere under forskjellige lovhjemler. Fra den tiden det var totalforbud med vannscootere erfarte vi relativt mye uvettig kjøring. De kjørte allerede ulovlig idet de tok farkosten ut på vannet; og tilsynelatende kjørte de mer aggressivt og mindre hensynsfullt. De hadde allerede brutt lovverket idet de startet vannscooteren, så hvorfor ikke bryte øvrige regler?
I de senere årene har det blitt åpnet for kjøring utenfor en 400-meters grense. Dette henviste dem til å kjøre på begrensede området og vi kunne se at det fortsatt var sport/-lek kjøring, et begrep som er brukt gjentatte ganger i høringsutkastet. Sesongen 2017 ble vannscooter sidestilt med fritidsfartøy. Det er et dårlig grunnlag å uttale seg om erfaringene fra kun en sesong, men tjenestemennene som jobbet i politiets sjøtjeneste denne sesongen er omforent om at vannscooterbrukere så ut til å bruke fartøyet til mer enn bare sport/- lek. Mange pakket vannscooteren og dro på tur. De brukte den i større grad som fremkomstmiddel og det var tilsynelatende mindre konsentrasjon av kjøring på kun ett sted. Det ble sommeren 2017 ilagt 19 forenklede forelegg for fartsovertredelser i hastighetsbegrenset farvann. 1 av disse var på vannscooter. Hva årsaken til dette kan være er bare spekulasjoner, men det kan synes som om vannscooterførerne ville vise seg tilliten verdig. Tjenestemennene observerte mye uaktsom- og ulovlig høyhastighetskjøring med småbåt, men svært få med vannscooter, herunder kun 1 i hastighetsbegrenset område. Alt i alt fremstår ikke vannscootere som mer farlig enn småbåttrafikken. Tjenestemennene på politibåten kan ikke se behovet for å regulere vannscootere mer enn småbåter. Utfordringene er den samme, uavhengig av om det er hurtiggående småbåt eller vannscooter. Ved en del anledninger har politiets sjøtjeneste gitt råd og veiledning samt pålegg eller bortvisning til båt- og vannscooterførere som kjører på en slik måte at de er til sjenanse eller fare for omgivelsene. Politiloven 6 og 7 gir anledning til dette. Det er av erfaring like mye vannski- og tubekjøring samt mindreårige i joller på stille kvelder som forstyrrer omgivelsene, som sport/-lek med vannscooter. Tjenestemennene i politiets sjøtjeneste er av den oppfatning at det allerede eksisterer lovverk, som både kan og blir benyttet, der det er behov for å regulere uønsket aktivitet. Både mot vannscootere og småbåter. I høringsutkastet blir det begrunnet med et stort farepotensiale med vannscooter. I statistikk fra Sjøfartsdirektoratet av 2016 for perioden 2006 2015, er det registrert null omkomne på vannscooter. Viser til vedlagt lenke, side 14: https://www.sdir.no/globalassets/sjofartsdirektoratet/fartoy-og-sjofolk--- dokumenter/fritidsbatkonferansen/2016/03---vegar-berntsen---ulykkesstatistikk- 2016.pdf?t=1518825600027 Politiets sjøtjeneste kan ikke se noen empirisk støttet begrunnelse for å påstå at farepotensialet med vannscooter er større eller avvikende fra øvrig bruk av småbåt.
ØVRIGE VURDERINGER Politiets sjøtjeneste har svært mange oppgaver, som å bedrive miljøoppsyn, håndheve brudd på ilandsstigningsforbud, avdekke ulovlig fiske, sikre trygg ferdsel på sjøen og ha særlig fokus på brudd på hastighetsbegrensninger, promille, lanternebruk og aktsom navigering. Videre skal vi bedrive forebyggende arbeid, jobbe kunnskapsstyrt og gi råd og veiledning, i tillegg til vakt- og beredskap. Vi har behov for å forflytte oss over svært store avstander i løpet av et patruljesett. En slik innføring vil også medføre store begrensninger for oss dersom 150 meters-sone blir innført for alle de tre kommunene. Det sier seg selv at politiet må følge fastsatte fartsbegrensninger som alle andre, unntatt ved utrykning for å løse et oppdrag. Det vil begrense politiets tilstedeværelse og forebyggende arbeid i store deler av distriktet vi opererer i, all den tid politiet kun kan fravike hastighetsbegrensningen kun under utrykning. ANBEFALINGER Politiets sjøtjeneste anbefaler å beholde dagens reguleringer, eventuelt innføre ytterligere skiltede hastighetsbegrensede soner og regulere flere vernede områder for ferdsel dersom det er behov for dette av hensyn til naturmangfoldet. Dersom en 150 meters-sone blir innført, er det vår anbefaling at dette gjelder for både småbåter og vannscootere. Det vil være enhetlig og i så måte enklere å håndheve for sanksjonerende myndigheter. I tillegg vil det være en likebehandling å ha felles regler for småbåter og vannscootere. Videre vil det eliminere et 50- meters belte der vannscooteren, som er en mindre farkost, kjører i lav hastighet, mens større fartøyer kan kjøre i stor hastighet. Politiets sjøtjeneste Øst-politidistrikt Politiførstebetjent Rune Fred Jensen Politibetjent Morten Lie Wold