Fra Torleif Jørgensen Hamnneset Harstad. Harstad

Transkript

1 Fra Torleif Jørgensen Hamnneset Harstad. Harstad Til Eivind Høstmark Borge Kopi: PLANARBEIDET MED KYSTSONEPLANEN, FRILUFTSLIV OG FRITIDSFISKE. Takk for invitasjonen av 20.ds. til møtet i Harstad den 3.5. Det er fint at arbeidet med kystsoneplanen sammen med kommunene går fremover og at nærkontakt søkes med brukere av kystsonen. Jeg er avskåret fra å delta den 3.mai og dermed gå glipp av andres synspunkter og behov. Siden jeg ikke kan delta med innspill på vegne fritidsbåtfolket i vår region på møtet, sendes i denne omgangen noen avsnitt om generelle forhold som må stilles som krav til planene på vegne av fritidsbåtflåten. Vi er klar over at vesentlige hensyn til båtfolket, f.eks. lokalisering av småbåthavner, blir å imøtekomme i reguleringsplansammenheng, men naturgitte uthavner og andre friluftslivsverdier og friluftsområder med adkomst fra sjøen må fremgå av kystsoneplanen i samråd med kommunene. Båtfolket forflytter seg over store avstander og kan slik oppleve at lokale reguleringer/ begrensninger varierer fra et område til et annet. F.eks. kan det i et høringsforslag være angitt en 5-knopsgrense 150 m fra land og i planen for nabosonen kan det være en begrensning på 100 m. Langs kysten kan da f.eks. fartsbegrensninger, av forskjellige grunner, variere over korte avstander. Det blir dermed nesten umulig for innaskjærs sjøfarende å forholde seg til de forskjellige påbud. Dette mm. blir en utfordring for planleggerne med å søke nødvendig samordning med Kystverket og det aktuelle havnedistrikt. I Norge nærmer fritidsbåt-flåten seg fartøyer og båtfolkets landsdekkende organisasjon er Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF). Det er en sammenslutning av båtforeninger og personlige tilsluttede medlemmer. Båtliv er både historie, kultur, folkehelse, rekreasjon og friluftsliv som alle er kjerneverdier for KNBF. Forbundet er en ikkefortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon. Medlemstallet er stigende og pr. nå er antallet ca fordelt over hele landet. Vår organisasjon kan være en nyttig samarbeidspartner både med gode innspill og for i mulig grad å oppnå ensartet ivaretaking av det maritime friluftslivet langs Norges kyst. Som eksempel nevnes fartsregulering på sjøen som viser seg svært vanskelig å få gjort på en god måte da det er så mange hensyn å ta. Adressen til vårt sekretariat er: Kongelig Norsk Båtforbund. Vågebyveien 23, 0569 Oslo. E- post: post@knbf.no. Tlf Vår generalsekretær heter Endre Solvang. Regionen Sør-Troms har landsdelens tetteste fritidsbåt-flåte. Det har sitt utspring i flere forhold som at Harstad med omland er tuftet på mangfoldig maritimt næringsliv. Kystlinja er svært høvelig med sin skjærgård, sitt gode klimatiske forhold og rike muligheter for fritidsfiske. Fritidsbåtlivet har stor betydning for virksomheter som omsetter båter og som tilbyr service og vedlikehold av fartøyene. Videre har sjøen med landområder en stor

2 2 av 3. rekreasjonsverdi for et voksende antall fritidsbåtbrukere i vår region. Det å forholde seg til havet og det å bruke båt er en uvurderlig verdi for både voksne, ungdom og barn. Kystsoneplanen er i denne sammenheng av største betydning for båtfolket med å legge til rette for et bedre båtliv og videre utvikling som en bl.a. helsefremmende aktivitet. Ferie i båt reduserer bilbruk og feriering i utlandet og pengene forblir dermed i landet. «Båtlivsundersøkelsen 2012» gir et godt bilde av verdiskapningen som båthavner og fritidsbåtliv står for. Mine innspill i denne omgangen går stikkordsmessig på saker som av hensyn til fritidsflåten hører hjemme i kystsoneplaner og kommunenes reguleringsplaner for å ivareta miljø, trivsel og sikkerhet på sjøen. Vi regner med å få komme mere detaljert tilbake innen høringsfristen ut mai mnd. då. Det registreres en stigende båtturisme til vår landsdel og det å ta vare på disse besøkende er verd å ha for øye under utarbeiding av planer i strandsonen. Fartsbegrensninger. Fartsbestemmelser er etter hvert nødvendige, men varierende begrensninger er uheldige og vil gjøre en normalt ansvarlig båtfører til «lovbryter». Reguleringer som begrenser båtførers handlingsrom må være likest mulig og helst landsomfattende. Når det unntaksvis lokalt må innføres begrensninger, må merking/info. være tydelige og tilgjengelige for alle som ferdes i området til enhver tid. Båthavner. Kommunen må legge eksisterende og potensielle båthavner inn på sine reguleringsplaner ut fra befolkningskonsentrasjoner og naturlige forutsetninger for skjermede havner. Til forutsetningene hører også infrastruktur på land som adkomst med bil og parkeringsplasser, opplagsplasser, miljømessige forhold, plass for klubbhus mv. Sikkerhetsaspektet i forb. med bruken av fritidsbåter må ivaretas. Båtlivet er forholdsvis arealkrevende. Nye båthavner må komme med sine fasiliteter for å avhjelpe etterspørselen etter tilfredsstillende båtplasser. Brukere av kystsonen utvikler seg i retning av mer spesialiserte behov, interesser og farkoster. Eksempler er vannscooter, kajakk, roing, badeliv mv. Vannflaten må deles mellom stadig flere aktører og interesser. Uthavner. Fritidsaktiviteter søker til utfartsområder og disse merkes i planene og skjermes mot ervervsmessige installasjoner. Slike markerer seg greit ut fra der det er ly mot vær og vind. Farleder. I våre farvann anses det ikke nødvendig med separering av farleder for fritids- og yrkesfartøy. Konkurranse med andre nærings-etableringer. Vi ønsker at flest mulig skal kunne ta del i den store verdien av å oppleve maritimt friluftsliv. Imidlertid er det et faktum at vi kolliderer med spesielt sjømatnæringen om gode og attraktive strandområder og når det gjelder fiskeflukt fra historiske gode fiskeplasser. Det er en viktig oppgave i planleggingen å ta hensyn til disse betydelige verdiene for ikke bare fritidsbåtbrukere, men også for folk flest som i generasjoner har brukt slike plasser både på vann og på land. Miljø. KNBF har en egen miljøkomite som arbeider målrettet mot brukerne av sjøen i fritidssammenheng for å være i forkant når det gjelder påvirkning av miljøet rundt bruk av

3 3 av 3. fritidsbåt. Det er utarbeidet en egen miljøveileder som er distribuert til alle medlemsforeningene. Kontinuerlige miljøhensyn må has klart i utarbeiding av planer i kystsonen. Kartlegging av etterspørsel for båtplasser. Jeg ser ikke helt for meg hvordan arbeidet med Kystsoneplaner og kommunenes Reguleringsplaner klarer å samordne forskjellige arealbruk når det gjelder behov/etterspørsel og dekke disse i planene uten grundige forundersøkelser. Vider uten å arbeide samtidig/parallelt med utarbeiding av kystsoneplanen og kommunens detaljerte reguleringsplaner. Avslutning. Det ville vært en styrke dersom båthavner og betydningen av fritidsbåtlivet hadde blitt beskrevet og hjemlet i kystsoneplanene med tanke på fremtidige reguleringsplaner og for å løfte frem betydningen av maritime områders verdi for befolkningen. Undersøkelser viser at fritidsbåtlivet genererer en omsetning på ca 6,5 milliarder kroner pr. år uten at innkjøp av båtene tas med. Om ønskelig bistår vi gjerne med informasjon og dersom nødvendig gjennom vårt Båtforbund KNBF. Lykke til med det videre arbeid med planene med å definere bruken av både hav og land og dermed gi forutsigbarhet for oss mange brukere. Med vennlig hilsen Torleif Jørgensen

4

5

6