NM i teatersport 2011 God Jul! AITA/IATA inntar Norge på nytt Dramas Ugla i tårnet letter Spelfondet - utlysning N r. 4 / 2 0 1 1 N o r s k t e a t e r r å d1
Norsk teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 landsomfattende og regionale medlemsorganisasjoner: Et godt år 2011 går mot slutten. Det er tid for å gjøre opp status for enda et begivenhetsrikt år for Norsk teaterråd. Og for et år! Tromsø Dialog 2011 ble en gedigen suksess. Samtidig var det full fart på alle andre områder av vårt virke. AOF Norge, Forsvarets Personelltjenester, HATS, Juba, Juvente, Landslaget Drama i Skolen, Noregs Ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Døveforbund, Norges KFUK/ KFUM, Norsk Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund, 4H Norge, Ravn, Studieforbundet Solidaritet og Vestlandske Teatersenter. Teaterrådet har i tillegg følgende fylkesråd/-kontakter: Akershus Amatørteaterråd, Oslo Teatersenter, Aust-Agder teaterråd, Buskerud teater, Nord-Trøndelag Teatersamlag, Oppland og Hedmark teaterråd, Rogaland Amatørteaterråd, Rosegården Teaterhus (Vest-Agder), Sør-Trøndelag Kompetansesenter for teater og Vestfold teaterråd. Sekretariatet: Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no Informasjonsrådgiver: Trine Smestad informasjon@teater.no Rådgiver, manus: Arnfinn Hagen dramas@teater.no Rådgiver, manus: Marianne Andresen marianne@teater.no Prosjekt: Tone Hoemsnes tone@teater.no Rådgiver, barn og unge: Anne Sofie Nordby frifond@teater.no Styret: Leder: Svein J. Svensson (NATF) Nestleder: Birgit Kristensen (HATS) Einar Feldmann (NATF) Karin Johannessen (AOF Norge) Kristian Fjellanger (NU) (1. vara) Ann-Helen Bakkelund, 4H Norge Sceneliv nr. 4/2011 Ansvarlig utgiver: Norsk teaterråd Pb. 1129 Sentrum 0104 OSLO Tlf. +47 24 14 11 00 Faks +47 22 33 50 23 norsk.teaterrad@teater.no http://www.teater.no Redaksjon: Trine Smestad Frist stoff neste nr: 25. januar 2012 Forsiden: Sxc.hu Ti dager i Tromsø Vårt høstmøte behandlet en fyldig rapport fra fantastiske dager i Tromsø i sommer. På denne plass skal jeg bare slå fast at gratulasjonene har strømmet inn fra alle verdens kanter sammen med varme tanker i forbindelse med den helsvarte fredagen i vårt folks historie. Det er da en virkelig forstår betydningen av å delta i et verdensomspennende kulturelt nettverk. Kjempeinnsats Årets resultater kommer ikke av seg selv. Hele amatørteaterfamilien har grunn til å rette en stor takk til Teaterrådets administrasjon med vår generalsekretær, Christin, i spissen. Våre ansatte har strukket seg mye lenger enn en kan forvente. Kvaliteten på det arbeidet som blir gjort, er også førsteklasses. Det kan vi i styret konstatere. La oss dvele litt ved de viktigste sakene i 2011 slik jeg ser det. Økonomi Vår kjerneoppgave, å fordele penger, har stort sett gått knirkefritt. Våre medlemsorganisasjoner fikk en brukbar vekst i sine tilskudd. Og neste år blir det enda mer. Da vil potten til fordelingen til organisasjonene øke med 1,25 millioner. Frifond teater delte ut 10-11 millioner direkte til flere hundre lokale grupper. I tillegg fordelte vi i år 1,4 mill av oppsparte Frifond fra tidligere år, til en rekke flotte tiltak rettet mot barne- og unge i regi av organisasjonene. Historiske spel Dette var et punkt vi la vekt på i høringen med Stortingets Kulturkomite i høst. Det er et faktum at det årlig kommer inn søknader på 14-15 millioner, mens vi har drøye 3 mill til fordeling. Vi kan belegge vårt synspunkt på viktigheten av å øke støtten til de historiske spelene med tall bl.a. hentet fra en undersøkelse gjort av Elden på Røros. Spelene generer store inntekter for lokalsamfunnene og er kunstnerisk viktige som kompetansebygger og samhandlingsarena for profesjonelle kunstnere og amatører. Flere markeringer Året har vært fylt av mange prosjekter. Jeg nevner i fleng: Dramas, Brød og Sirkus og Skriv! Arbeidet med disse prosjektene fortsetter under ledelse av dyktige medarbeidere i vår administrasjon. Omtale vil du finne i senere Sceneliv. I sannhet et år å være stolt av. Styreleder i Norsk teaterråd, Svein J. Svensson I dette nummer finner du blant annet: Samlet amatørteater i Sør-Trøndelag 3 Nye muligheter for amatørteateret? 3 Spelseminaret 2011 4 Borgarianene vant NM i teatersport 5 Ugla i tårnet letter 6 Skal du sette opp et stykke? 8 AITA/IATA inntar Norge - igjen 10 Spelfondet - utlysning 11 Teater Liksom, impro og Norge 12 2
Samlet amatørteater i Sør-Trøndelag Av Christin Sund Det siste året har det vært skrevet mye om Sør-Trøndelag teater-verksted i lokalpressen, i Sceneliv og på www.teater. no. Den siste spikeren i kisten ble slått inn i september, da Venneforeningen måtte slutte seg til Trondheim kommunes og Sør-Trøndelag fylkeskommunes oppløsningsvedtak. Gode amatørteaterkrefter har opprettet et fylkesråd som skal videreføre arbeidet til verkstedet. Sør-Trøndelag teaterverksted har i mange år lagt ned et betydelig arbeid for amatørteateret i fylket, for amatørteatergruppene i Trondheim by og for spelene bl.a. gjennom spelhandboka.no og gjennomføring av nasjonale og regionale spelsamlinger. Teaterverkstedet har tilbudt kostymeutleie, kurs, instruksjon, utviklingsprosjekter, nettverk og mye mer som er viktig for å skape et levende lokalt kulturliv. Verkstedet har vært et uvurderlig kompetansesenter for det mangfoldige amatørteaterlivet i fylket. I Sør-Trøndelag er det er rikt kulturliv, med mange teater- og revygrupper og spelaktiviteten ligger blant de aller øverste på statistikken. For å sikre utvikling og kompetanse, er det viktig med et tilsvarende kompetansesenter som verkstedet har vært. Sammen med de øvrige teaterorganisasjonene kan det nye fylkesrådet bidra til dette. For Teaterrådet vil også fylkesrådet bli et viktig kulturpolitisk talerør. Kulturloven av 2007 slår fast at også fylkene skal sikre kulturaktivitetene forutsigbare rammevilkår og alle skal få mulighet til å delta eller oppleve et mangfold av kulturaktiviteter. Fylkene har her et betydelig ansvar for kulturlivet, og Teaterrådet trenger velfungerende fylkesråd for å minne på dette ansvaret. Nord-Trøndelag har vedtatt en egen Scenekunstplan, hvor amatørteateret har fått en sentral plass. Norsk teaterråd har startet arbeidet med å få alle fylker til å vedta en slik plan, og vi ser at fylkesrådene og medlemsorganisasjonenes fylkesledd spiller en viktig rolle i så måte. Norsk teaterråd et glad for de krefter som nå er i gang med å danne et fylkesråd. Sør-Trøndelag Kompetansesenter for teater ble stiftet 19. november, med Berit Vordal som leder. Som forvalter av Statens tilskudd til historiske spel er vi opptatt av spelkompetansen, spelnettverket og spelhandboka.no sikres for årene som kommer. I dialog med initiativtagerne til Spelhandboka, med fylket og fylkesrådet, vil Teaterrådet bidra til at dette ivaretas til det beste for spelene. Spelhandboka.no er et viktig oppslagsverk for alle landets spel. Artiklene som er utgitt på nettstedet gir innblikk i det å drive et spel fra A til Å. Artiklene er også interessante for amatørteatergrupper generelt, som her finner tips til drift og aktiviteter. Teaterrådet er også i dialog med fylket og Kulturdepartementet om hvordan det viktige nettverksarbeidet kan sikres. Nettverket for historiske spel driver i dag uten midler og uten sekretariatsfunksjon. Kanskje man kan finne en felles løsning for fylkesrådet og nettverket? Nye muligheter for amatørteateret? Av Christin Sund Det har skjedd mye på den kulturpolitiske fronten denne høsten. Først var det kommune- og fylkestingsvalg, så ble Statsbudsjettet lagt frem. Amatørteateret var en vinner i Statsbudsjettet, og med godt politisk arbeid opp mot de nye kommunestyrene og fylkestingene, kan vi også få satt lokalt kulturliv på dagsorden der. Statsbudsjettet Vi var selvfølgelig veldig spente dagene før Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2012. Det store spørsmålet var: får vi beholde rammen fra 2011, som inkluderte to millioner til verdensfestivalen Tromsø Dialog 2011? Jubelen hos Norsk teaterråd sto i taket da Kulturminister Anniken Huitfeldt la frem sitt andre budsjettforslag vi fikk beholde rammen! Endelig har vi nådd frem med våre argumenter for hvor viktig amatørteateret er. Endelig får vi mulighet til å vesentlig styrke våre medlemsorganisasjoner og Dramas. Medlemsorganisasjonene i Teaterrådet vil nå få mulighet til å ikke bare øke aktiviteten og arbeide ytterligere med kompetansehevende tiltak, men også utvikle nye prosjekter og tiltak. Slike prosjekter har ofte blitt satt på vent på grunn av manglende finansiering. Medlemsorganisasjonene er selve fundamentet for den lokale aktiviteten, både når det gjelder kompetanse, men også når det gjelder stabilitet. Uten organisasjonenes arbeid med lokale teatergrupper, kurs, instruksjon, veiledning med mer, blir det et fattig lokalt kulturliv. Kommune- og fylkestingsvalget Og når Regjeringen så klart har løftet kulturfeltet de siste årene, må de folkevalgte i fylkestingene og kommunestyrene også komme på banen. Det holder ikke å si at siden det er en nasjonal satsing kan vi hvile på det. Kommunene og fylkene har også et klart ansvar ikke bare gjennom Kulturloven, men også gjennom det generelle ansvaret om at innbyggerne skal ha et godt lokalsamfunn å bo i. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. frå Kulturlova I ukene fra kommune- og fylkestingsvalget og frem til jul, setter det seg mange nye og engasjerte politikere seg rundt folkevalgtsbordene rundt omkring i Kommune-Norge. Mange av disse får sitt tillitsverv i en kulturkomite, og mange vil gjerne ha en god kultursak å engasjere seg i. Hvilken sak er vel bedre enn amatørkulturen og amatørteateret? Norsk teaterråd oppfordrer alle medlemsorganisasjoner, fylkesråd, lokallag og amatørteaterildsjeler til å ta kontakt med den nye kulturkomiteen i kommunen eller fylket sitt. Amatørteateret spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet, for den som står på scenen, for vaffelstekeren og billettselgeren, for publikum og en stolt foreldre eller besteforeldre. Argumentene er mange og DU som amatørteaterentusiast kjenner argumentene FOR best av oss alle! Og hvis du som nyvalgt politiker i et kommunestyre leser dette og har lyst til å yte en ekstra innsats for amatørkulturen ta kontakt med en av våre medlemsorganisasjoner! 3
Spelseminaret 2011 Av Anne Sofie Nordby Norsk teaterråd og Nettverket Historiske Spel samarbeider om et årlig nasjonalt spelseminar hvor alle som ønsker er velkommen til å delta. Seminaret har de siste tre årene gått av stabelen andre helg i november. Ettersom de fleste spelene spilles om sommeren, og våren er travel med prøver og forberedelser, er høsten en fin tid for faglig påfyll. I år ble seminaret arrangert i Sandefjord, mens det i fjor var lagt til Verdal. Neste år vil det mest sannsynlig holdes i Oslo-regionen. Det var 10 spel representert på seminaret i tillegg til nettstedet Spelhandboka og en håndfull organisasjoner. Det var også to forskere blant deltakerne. Totalt var det 28 deltakere, men alle deltok ikke på alt. Som en innledning til seminaret ble det arrangert felles middag fredag kveld. Det å drive med spel er til tider svært krevende og spelfolk har gjerne behov for og nytte av å prate med likesinnede som står midt opp i de samme prosessene og eller møter de samme utfordringene. Erfaringsutveksling er nøkkelordet. Har dere opplevd? Hvordan løste dere det? Vi trenge tips om.... Praten gikk lystig. Ingen savnet bakgrunnsmusikk. Lørdag morgen ønsket styreleder i Nettverket Historiske Spel, Gro Langeland, og Anne Sofie Nordby fra Teaterråd velkommen. Første foreleser var Sigurd Ohrem, tidligere amanuensis og forsker i kultur-arbeid ved Høgskolen i Telemark. Forskningsprosjektet hans om spel resulterte i bok om historiske spel i Norge (2005). I dag er Sigurd Ohrem lektor ved Skiringssal folkehøgskole, og leder for Solstadprosjektet. Han er faglitterær forfatter og redaktør. Tittelen på hans foredrag var Historiske spel og offentlige jubileer. Anne Sofie Nordby snakket om Norsk teaterråd som organisasjon. Teaterrådet oppfordrer spelene til å ta kontakt med og presentere spelet sitt for lokale politikere. Særlig er det viktig nå som det nylig har vært kommunevalg og det er mange ferskinger i styrer og utvalg. Kulturloven er et viktig verktøy for alle som driver med kulturformidling. Loven hjemler det offentliges ansvar for kulturvirksomhet og formålet er å sikre et mangfold av kulturaktivitet over hele landet. Spelhandboka Spelhandboka en nettbasert håndbok i teaterproduksjon ble presentert av Egil Johansen. Han er en av initiativtakerne til nettsiden og sitter i redaksjonen sammen med Idar Lind og Berit Vordal. Det har det siste året vært uklarheter omkring eierforhold og drift av nettstedet. Spelhandboka er et nasjonalt tiltak som har vært administrert av Sør-Trøndelag Teaterverksted. Teaterverkstedet er vedtatt avviklet 31.12.2011, men gjenoppstår samtidig som en ny amatørteaterorganisasjon og fylkesråd i Norsk teaterråd (se s 3, red. anm.). Deltakerne fortalte at de bruker nettstedet flittig, og kom med konstruktive innspill til ting som kan forbedres. Egil Johansen oppfordret også deltakerne til å produsere artikler eller komme med forslag til temaer av allmenn interesse som kunne publiseres på siden. Dialogforum To spel var innledere til temaene økonomi og publikumsoppslutning. Mostraspelet fra Bømlo i Hordaland har hatt årlige oppsetninger i pinsehelgen de siste 28 år. Spelet er en tradisjon i regionen, men det er en utfordringen å trekke nok publikum. Nytt for 2011 var et mindre spel for barn. De andre deltakerne stilte spørsmål og kom med forslag i plenum. Neste innleder var Spillene på Gjøvik gård. Det er skrevet flere manus om Gjøvik gård og hvert av dem har vært satt opp flere ganger. Det er mange innbyggere i Gjøvik og rundt Mjøsa, men med et rikt kulturliv er det mange arrangement som kiver om det samme publikumet. Dialogforumet var en god overgang til søndagens tema som var markedsføring og sponsoravtaler med lokalt næringsliv. Markedsføring og sponsoravtaler Inger Marie Ellingsen er markedssjef i Edda Leder i Spelnettverket Gro Langeland (Skansespillet) takker Inger Marie Ellingsen for hennes innlegg markedsføring av spel. (foto: Oddvar Isene/ Spelnettverket) Vestfold AS (Tønsberg Blad, Sandefjord Blad og Gjengangeren). Hun snakket for deltakerne om Hvordan selge produktet vårt? Hvor og hvordan bør man annonsere, og hvilke kanaler bør man bruke? Ettersom hun til daglig sitter på andre siden av bordet og blir oppsøkt av arrangører som søker sponsor kunne hun også si noe om hvordan hun da tenker. Morten Hagevik tok opp tråden og snakket engasjert for deltakerne om det å verve sponsorer og samarbeidspartnere. Hagevik er markedsansvarlig i Det Norske Kammerorkester og Risør kammermusikkfest. Det gjelder å arbeide både kreativt og målrettet for å få næringsliv og rike onkler med på kulturlaget. Nettverket Historiske Spel Det ble også avholdt årsmøte i Nettverket Historiske Spel lørdag 12. november. Alle som ønsker er medlem av nettverket, og hvert spel har en stemme ved votering. I det nye styret sitter Gro Langeland (Skansespillet), Aud Rokseth (Den siste Viking), Oddvar Isene (Kinnaspelet) og Bjørn Rognstad (Spillene på Gjøvik gård). Varamedlemmer til styret er Solveig Nessa (Haugtussa) og Maren Laurhammer Gilje (Mostraspelet). Nettverket har ingen egen nettside, men samarbeider med Spelhandboka og er presentert der. Ved å henvende seg til Oddvar Isene blir man oppført på Nettverkets e-postliste, og vil motta aktuell informasjon. Det medfører ingen forpliktelser for spelet. 4
Borgarianene vant NM i teatersport Det ble gull til Borgarianene fra Østlandet, sølv til Team Agnes fra Nord-Norge og bronse til Improoperatørene fra Midt-Norge i NM i teatersport. Arrangementet fant sted under Teaterdagene som Norsk amatørteaterforbund (NATF) avviklet på Lillehammer tidligere i høst. I alt seks lag fikk delta i NM gjennom at de hadde kvalifisert seg i et av de seks regionale arrangementene rundt om i landet. Det var altså bare vinnere som møttes til dyst i Kulturhuset Banken på Lillehammer. Her var lagene gjennom innledende runder før det ble bronsefinale, og til slutt kampen om NM-tittelen. Strenge dommere Dommerpanelet som hadde til oppgave å rangere deltakergruppene, besto av: Maja Blomstrøm, Espen Svendsen og sjefen sjøl, Mads Eldøen. De dømte etter vår oppfatning, strengt men rettferdig. -Jevnt, men det beste laget vant. Vi savnet de gode historiene, sa Espen til Sceneliv. Han syntes faktisk det hadde vært litt kjipt å være dommer etter å ha vært deltaker og vunnet medaljer gjennom flere år. Flott arrangement NM i teatersport eies av Norsk teaterråd, men NATF hadde ansvaret for det tekniske arrangementet også i år. En oppgave de dyktige damene i NATFs administrasjon som vanlig kom meget godt fra. Leke og lære Det ligger selvsagt et konkurransemoment i et NM-arrangement, men det viktigste er å få opp interessen for teatersport i hele landet. Vi tror dette er en teatersjanger som kan appellere til ungdom og dermed være med å sikre rekrutteringen til scenekunsten. Et annen av Teaterrådets medlemmer, Frilynt, vil nå med støtte fra Teaterrådet, sette i gang et arbeid for å få enda yngre deltakere til å interessere seg for denne sjangeren. Utviklingsstipend En jury tildelte hvert av de tre lagene som erobret medaljene, et utviklingsstipend som kan brukes til egenutvikling og/eller tiltak i lokal region for å spre teatersporten til nye grupper. NM i teatersport 2011 ble en stor suksess, og dersom det gror godt i sporene etter årets deltakere, kan vi se fram til nye, friske improvisasjoner i årene som kommer. Gullvinnerne Borgarianene bestod av: Catrine Johansen (leder), Robin T. Sverd, Andreas Tønnesland og Mikkel Niva. Det var et sammensatt lag fra to ulike improgrupper. Et par av gruppas medlemmer arbeider som frilansere, de to andre er under utdanning i Danmark. De syntes selvsagt det var gjevt å erobre gullet og den store vandreslegga i sin første opptreden i NM. - Vi fortsetter, kunne de betro Sceneliv mellom jubelropene. Vi har virkelig oppdaget hvor gøy teatersport er! Det var stinn brakke og kjempestemning under finalene. Applausen fra et meget entusiastisk publikum ga tydelig beskjed om at det beste laget vant. Årets Bøhrre til Jæren Iren Førland, ildsjel og en av stifterne av kulturorganisasjonen Unge spor på Jæren, ble under stor jubel tildelt NATFs høyeste utmerkelse Bøhrre under årets teaterdager. Unge spor hadde ei stor gruppe på Lillehammer. Teaterdagene ble for øvrig arrangert på god tradisjonsrik måte. Deltakerne fikk med seg en rekke kurs med svært gode kursledere. Det var teaterkro, en fin parade i byen under lørdagshandelen og to interessante forestillinger. Joda, NATF kan det. Tekst: Svein J. Svensson Foto: Ivar Ødegaard/NATF 5
Ugla i tårnet letter Tekst og foto: Trine Smestad Ragnhild Sørvig har vært tilknyttet Trafoen i Oslo i 36 år. Ragnhild har levd historien om Trafoen på Tøyen, eller Kulturhuset om du vil. Hun formidler den gjerne videre. Og nå synes hun det er på tide å la nye krefter overta jobben som daglig leder ved Oslo Teatersenter (OTS). Sceneliv har vært på Tøyen og tatt en prat med av- og påtroppende daglige ledere, henholdsvis Ragnhild Sørvig og Stine K. Håtuft. Oslo Teatersenters historie starter i 1973, og 2. september 1975 flytta de inn i den gamle trafostasjonen på Tøyen nå Tøyens nye kulturhus, ombygd med enorm dugnadsånd og der de har vært siden. Ikke uten problemer og trusler om flytting, men det er en annen historie. De er her fortsatt i 2011, og livet går videre også Ragnhild Sørvig! Alle barn har rett til Ragnhild er ikke den som sitter stille og tier. Idet øyeblikk jeg kommer inn døra begynner hun å fortelle historien, sin og Oslo Teatersenters, som de siste 36 årene for en stor del er sammenfallende. Ragnhild brenner for barna, og ungdommen! Da hun første gang lanserte idéen om en barneog ungdomsfestival i Oslo, sa daværende styreleder på OTS Steinar Arnesen Du og de der barna dine, glem det. Det var ikke Ragnhild villig til. Hun er av den sterke mening at også barn og unge har rett på et profesjonelt apparat, akkurat som barn og unge i fotballen. Initiativet kom fra foreldrene, fra grasrota, og Ragnhild tok ballen. Den første barneteatergruppa på Trafoen var Transformator, med 12 unger i sju-åtteårsalderen. I 2011 er 100 unger aktive på daglig basis, og Rampelysfestivalen arrangeres årlig, i 2011 for 21. gang. I vår var det 20 grupper som viste forestilling på Rampelys, med i alt 400 aktive barn og unge. Det har vært mange år, med utrolig mye arbeid og enda flere utfordringer, noe Ragnhild kommenterer ganske nøkternt: - Du starter i ene enden, så ordner det seg etter hvert. Det nøster seg opp underveis. Ikke en dag er lik. Det er fint! Ugla i tårnet Telefonen ringer i Norsk teaterråds lokaler i Tollbugata. Ugla i tårnet her, låter det kort og konsist. Som daglig leder i OTS og manuskonsulent i Dramas, var Ragnhild hyppig på tråden med Arnfinn Hagen og Christin Sund. Jeg spør henne hvor ugla kommer fra: - Ugler er kloke, sier Ragnhild ubeskjedent, og legger til: De har god kunnskap om omgivelsene. Det kan vi Ragnhild rett i. Ragnhild er den manuskonsulenten i Dramas som har formidlet flest manus til teatergrupper, år etter år, inntil OTS manusbibliotek ble lagt ned i 2010, til stor forundring for oss andre. Hit hadde nemlig gruppene fått komme og bla og leite, og med kyndig veiledning fra ugla sjøl, Ragnhild, og finne akkurat det manuset som passet akkurat denne teatergruppa perfekt. Ragnhild bygde møysommelig opp den største manussamlingen i Dramas, og OTS var hvert år den filialen som med god margin hadde høyest utlån. Ugla Ragnhild har også vært i juryen i Norsk teaterråds manuskonkurranse flere ganger. På spørsmål om hvor mange manus hun har lest i sitt liv rister hun bare på hodet; - Det må være tusenvis. - Å se de blanke øynene på alle ungene når de tar i mot roser etter premieren! Det og at senteret fortsatt består, og skal leve videre! Ragnhild, om hva som har gjort sterkest inntryjkk på henne i løpet av 36 år på Trafoen Men nå er det altså slutt, ikke på manuslesningen, i følge henne selv, men på utlånet fra OTS, og på Ragnhilds tid som daglig leder i Oslo Teatersenter. Bakgrunn for nedleggelsen av manusfilialen er, at da Ragnhild begynte å tenke på å pensjonere seg, innså hun og styret i OTS at det ikke var sannsynlig at et nytt ungt menneske ønsket å jobbe 200% for 100% lønn. Noe måtte tas bort fra stillingen, med all den aktiviteten OTS nå har på årlig basis. Rampelysfestival, Teaterskolen for barn og unge, Teatertreff for vokse - i tillegg til den daglig driften administrasjon og økonomi. - Det kanskje mest slitsomme med denne jobben men også det hyggeligste - har vært servicebiten, sier Ragnhild, alt som tar fokuset vekk. Man planlegger hva man skal gjøre den dagen eller den uka, men når fredagen kommer er søknaden fortsatt ikke skrevet, langt mindre rapporten. Tida har gått til å finne fram alt fra skjøteledninger til hodepinetabletter og manus, for til tider blir det mye renn på dørene. Da går tida. - MEN, og det er viktig; OTS skal aldri slutte med vår åpen dør og lav terskel-politikk! Det er det som gjør oss til det vi er! sier Ragnhild bestemt. Ny kost Stine K. Håtuft nikker. Hun er helt enig. Stine er den som nå har hatt over daglig leder-jobben etter Ragnhild. Hun ser ut til å ha både bakgrunn og en innstilling som gjør at brukerne på Trafoen kan fortsette å føle seg vel ivaretatt. Bergenserens store og serviceinnstilte smil, hennes energi og latter kler lokalene godt. Hun har selv bakgrunn fra amatørteater, i Åsane Ungdomslag fra hun var 15 til 21, og hun har vært engasjert i både film og musikkfestival under studier og etter, med bl.a. artisthåndtering, styrearbeid og frivillighåndtering. Den formelle 6
Ragnhild Sørvig og Stine K. Hutuft drømmer om et ordentlig kostymelager. bakgrunnen har hun fra BI, med studier i kultur og ledelse. Før hun kom til Oslo bodde hun en stund i Grimstad, der hun var med å bygge opp steinbruddet i Fjæreheias renommé. Deretter jobbet hun selvstendig noen år, hvor hun fikk spennende oppdrag, bl.a. for kortfimfestivalen i Grimstad, med å bygge opp et nytt tilbud for ungdom, kortfilmbattles, og med film og byutviklingsprosjekt for Arendal kommune. Å jobbe selvstendig kan være et ensomt foreteende for et sosialt og utadvendt menneske som Stine og da stillingen som daglig leder i OTS ble utlyst ble fristelsen for stor. - Det beste med denne jobben er at du får jobbe med hele spekteret fra toåringer til åtttiåringer, sier Stine. Og lydene i huset av glade mennesker og innimellom live opera til arbeidet, ler hun. Det siste kan riktignok også være en utfordring innimellom, forstår jeg, mens Ragnhild smiler lurt. - Jeg anser Oslo teatersenter som et sted med kun muligheter og mulighetene vil aldri stoppe opp, ei heller kreativiteten. Vi ønsker også å ytterligere komme på banen med tettere samarbeid på fag så vel som på tvers av fag. - Utfordringen nå ligger mye i det politiske, fortsetter Stine. Det ligger et forslag til kutt i budsjettet fra Oslo kommune. Det gjelder å få kommunisert de viktige tingene riktig ikke bare i deputasjon hos kommunen men gjennom hele året til folk flest! Men dette er faktorer som tvinger fram en del endringer. Jeg er i gang med å lage et strategidokument om rammeverk og framtida dette er svært verdiskapende arbeid og bygger på klossene Ragnhild har bygd opp og som jeg nå har fått tillatelse til å ta videre. Man kan snakke mye om rammeverk, men du trenger et unikt team for å gjennomføre og levere varen - det har vi på Trafo! - Vi må få de folkevalgte til å se verdien i det vi driver med. Det er viktig å sette premissene selv hva kan vi skape av det vi allerede har! Stine har for lengst snakket seg varm, hennes engasjement er ekte og sterkt. - De politiske utfordringer kan ses på som positive; sier hun; - det får opp fighterviljen i oss du skjønner hvorfor du holder på med det du gjør! De to engasjerte tårnuglene har fôret Teaterrådets utsendte med stoff nok til et helt Sceneliv. Jeg tar noen fotos, takker pent for meg, men helt til sist må jeg spørre Ragnhild et siste spørsmål: hva som har gjort sterkest inntrykk på henne i alle de 36 årene! Hun tenker hun seg knapt om, men svarer likevel ettertenksomt: - Å se de blanke øynene på alle ungene når de tar i mot roser etter premieren! Det og at Senteret fortsatt består, og skal leve videre! Så letter ugla. Hun drar til St. Croix-huset i Fredrikstad for å koke kaffi. Men hun kommer til å sveve litt over Trafoen enda en stund, i jobben for Unima Norge. Men alle manusene, det daglige lederskapet i Oslo Teatersenter og ikke minst festivalgeneraluniformen har hun overlatt nye, trygge hender. 7
Skal du sette opp et stykke eller ønsker å lese manus? Av Marianne Andresen, rådgiver Dramas ved Norsk teaterråd. Da håper vi du har hørt om Dramas. Dramas er et serviceorgan for amatørteatergrupper i Norge. Så hvis du ønsker å sette opp ett stykke eller har lyst til å lese gjennom manus, gå inn på www.dramas.no. Her finner du nærmere 6 000 manustitler, som du kan søke opp og bestille for lesing eller fremføring. Basen er et samarbeid mellom Norsk teaterråd og fire manusarkiver rundt omkring i landet. Har du noen spørsmål om rettigheter så kontakt oss på veiledning@ teater.no. Og kanskje får du svar på det du lurer på allerede her? Må man søke om rettigheter? Ja. Alle offentlige forestillinger, enten det kreves inngangspenger eller ei, faller inn under åndsverkloven og det skal betales royalties/ avgift til alle rettighetshavere. Unntaket er hvis man bruker et manus i undervisningsøyemed eller fremfører det internt i teatergruppen. Dersom man inviterer andre, for eksempel foreldre, venner o.l. er det å betrakte som en offentlig forestilling og tillatelse må innhentes. Hvem har rettigheter? Alle som har jobbet med manuset. Det vil si forfatter, oversetter, komponist og dramatisør, osv. Hvem som har rettigheter til stykket ser du på manusforsiden eller i manusposten på www.dramas.no. Hvis siste kjente opphavsmann har vært død i minst i 70 år, blir verket frigitt. Men selv om f.eks. Shakespeare er frigitt er det sannsynligvis en annen som har bearbeidet eller oversatt stykket i de senere år. Dermed har denne personen rettigheter til stykket, og skal ha royalties. Hvordan søker man om rettigheter? Heldigvis er det ikke vanskelig å søke om spillerettigheter. Gå inn på www.dramas.no, og søk på tittelen du ønsker å sette opp. Bestill for fremføring og fyll ut den elektroniske søknaden som kommer opp. Du gjør det på samme måte når du bestiller manus for lesing, men da slipper du å fylle ut elektronisk søknad. Hva må med i søknaden? Det vi absolutt må vite er spilledatoene, billettpris, antall sitteplasser og om man trenger manus eller noter. Hva koster det å sette opp et stykke? Det varierer etter type verk og diverse annet. Konkrete priser kan kun gis ved en formell søknad. Eksempelvis koster utenlandske musikaler mer enn norsk dramatikk. Ved musikaler kommer det noteleie i tillegg. Vi har lagt ut noen veiledende priser på www.dramas.no. Hva skjer videre med søknaden? Kort sagt sender vi søknaden videre til riktig rettighetshaver og ved godkjennelse lager vi kontrakter. Til slutt, på grunnlag av billettregnskapet, regner vi ut hva man skal betale og lager faktura. Hva må søkeren gjøre videre? De må signere kontrakten(e), og sende dette tilbake til Norsk teaterråd. I kontrakten og følgebrevet står det alltid mye viktig informasjon, og gruppen har ansvar for å lese dette nøye. Vi trenger også spilleplanen, og når forestillingen er ferdigspilt skal vi ha billettregnskapet. Hvor lang tid tar det å få søknaden behandlet? Behandlingstiden på fremføringssøknader er alt fra en uke til en måned. Det er avhengig av hvor lang tid forlagene/rettighetshaver bruker på å behandle den. Lesesøknader skal behandles innen to uker. Hvem bestemmer hva det skal koste og gir spilletillatelse? Det kreves tillatelse fra alle rettighetshavere eller/og de som forvalter rettighetene. Det er også de som bestemmer hva det skal koste. Må man bruke Dramas for å søke om rettigheter? Dramas i regi av Norsk teaterråd har oppgaven med å klarere spilletillatelser for norske amatørteaterproduksjoner. Ved direkte henvendelser til f.eks. forlag, blir man som regel henvist til oss. Dramas er også nøkkelen til en enklere måte å administrere en amatørproduksjon på. 8
Kan hvem som helst bruke dramas? Ja, alle kan bruke Dramas og bestille manus for gjennomlesning. Men vi behandler kun søknader om fremføring for norske amatørproduksjoner. Hvordan får man noter og musikk? Når man får spilletillatelse for en musikal, operette o.l. omfatter dette normalt alle rettigheter til originalverket. Oftest får man leie noter direkte fra forlagene, hvor prisene er lagt med i kontraktene vi lager. Hvis man ikke har sagt noe annet i søknaden, får man noter senest tre måneder før premieren. Det er viktig å vite at det kun er det autoriserte notemateriale som skal brukes. Det må heller ikke gjøres noen bearbeidelser, og det er kun de originale musikkinstrumentene som skal brukes. Når det gjelder norske musikaler har Norsk teaterråd noen noter. Eksempelvis har vi fullt orkestermateriale og Sing back CD til alle Egner manusene. Hva koster det å låne manus til kun gjennomlesning? Det koster 80,00 pr manus + porto. Da kommer manus i posten. Der vi har tillatelse til å sende manus pr e-post koster det halve prisen, men det gjelder dessverre ikke så mange. Det er lov å legge inn fem manussøknader av gangen. Et godt råd til sist: Husk å søke i god tid før dere begynner med prøver! Ta alltid kontakt med Dramas om spilletillatelse FØR teatergruppen begynner å innstudere stykket. Slik unngår man at oppsetningen blir stoppet før premieren. For dette er en reell mulighet, og har dessverre skjedd! Manusrådgivere i Norsk teaterråd er Arnfinn Hagen og Marianne Andresen. Ta kontakt med oss, om det fortsatt er noe du lurer på! (foto: T. Smestad/Norsk teaterråd) Hvis regissøren er profesjonell, er det en amatørforestilling da? Ja. Det er kun skuespillerne som må være amatører. Kan man få veiledning i å finne manus som passer for sin gruppe eller skole? På www.dramas.no kan en legge inn ulike søkekriterier, som valg av kategori og målgruppe. Det er også mulig å ringe filialen man hører til. Kontaktinfo finner man på hjemmesiden vår. Du kan også sende e-post til veiledning@teater.no. foto: www.sxc.hu 9
AITA/IATA inntar Norge - igjen! Av Trine Smestad Tromsø Dialog 2011 er over, men fra 1. januar 2012 inntar den verdensomspennende amatørteaterorganisasjonen igjen Norge nå som hovedsete! Norsk teaterråd er sammen med land fra alle verdensdeler medlem i paraplyorganisasjonen International Amateur Theatre Association (AITA/IATA). Organisasjonens viktigste målsetning er å fremme forståelse og utdanning gjennom teater. Det gjør organisasjonen på flere måter, bl.a. gjennom å arrangere internasjonale festivaler som Tromsø Dialog 2011 og Mondial dû theathre annethvert år i Monaco, og tilsvarende barneteaterfestival. Den første festivalen ble arrangert i Monaco i 1957, i en den gang nyetablert organisasjon. De siste årene har AITA/IATAs sekretariat ligget i Estland. Grunnet bortfall av støtte fra de nordiske landene (utenom Norge) måtte nå sekretariatets 50% stilling reduseres til 20%, som ble for lite for tidligere administrator Ene Jürna. Norsk teaterråd har tilbudt seg å overta sekretariatetsoppgavene, og gjør dette fra 1. januar. 2012 Christin Sund, generalsekretær i Norsk teaterråd, er den som vil stå for driften, med bistand fra styreleder Svejn J. Svensson. Sceneliv har snakket med Christin Sund om hva dette vil innebære i tida framover. Hvordan vil amatørteaterfolket i Norge merke at hovedsetet nå er flyttet til Oslo fra Tallin? - Det viktigste i første omgang er at det internasjonale sekretariatet blir nærmere Teaterrådets medlemsorganisasjoner. Det blir rett og slett mer informasjon til den norske medlemsmassen, og kan hende blir det enklere å rekruttere grupper til deltakelse på internasjonale festivaler, sier Christin. Hun 10 Fakta om AITA/IATA Etablert: 1952 i Brüssel President: Merja Laaksovirta, Finland (NEATA) Sekretariat: Oslo, under Teaterrådet (01.01.12) Regioner: ARC: Asia CARA: Karibien CEARA: Mellom-Amerika CEC: Sentral-Europa tenker seg et øyeblikk om, og fortsetter: - Når vi har kommet litt i gang, vil vi også fokusere mer på det kulturpolitiske enn det AITA/IATA tradisjonelt har gjort. Vi ønsker for eksempel å følge opp det som skjedde på symposiet i Tromsø i sommer, Brød og Sirkus, der de internasjonale deltakerne tok utgangspunkt i hvordan de kunne gjøre en forandring i sitt lokale nærmiljø. Årsaken til at sekretariatet i sin tid ble flyttet til Estland, var at det var et lavkostland, og at man sparte penger på å ha det der. AITA/IATA har siden da fått dramatisk dårligere økonomi, men nå flyttes altså sekretariatet til Norge et høykostland. Kan du forklare hvordan dette skal bidra til organisasjonens økonomi? - Det er rett og slett fordi Norsk teaterråd dekker sekretariatskostnadene, og at man på den måten frigjør penger. AITA/IATA slipper lønnskostnader, da dette er en dugnad fra norsk side. Det fine med denne løsningen er at man frigjør midler til å stimulere til deltakelse fra fattige land. Hva konkret blir arbeidsoppgavene i sekretariatet? - Det blir i all hovedsak å koordinere.; å besvare og videresende e-poster, å være teknisk arrangør for kongresser, og teknisk arrangør for møter i Council og Executive Board. Og selvsagt å bistå i forbindelse med årsoppgjør. Organisasjonen AITA/IATA har aldri hatt god råd, men med bortfall av også det svenske bidraget innenfor det såkalte nordic grant ble økonomien ytterligere svekket. Hvordan takle de økonomiske utfordringene i organisasjonen, og hva tror du om AITA/IATAs fremtid? - For at fremtiden skal bli lysere må AITA/IATA gjøre noen grep, sånn som jeg vurderer det, CIFTA: De latinsspråklige/fransktalende land i Europa og Afrika NARA: Nord-Amerika NEATA: Nord-Europa (Norden + Baltikum) SARA: Sør-Amerika Medlemmer: 49 nasjonale sentre (01.05.2011) Affiliates: 17 Assosierte medlemmer: 64 www.aitaiata.org sier Christin. - Man må rett og slett begynne å jobbe kulturpolitisk. Jeg tror det er nøkkelen til flere ting. Det må dessuten tas en grundig gjennomgang av dagens gjøremål, og kanskje må det jenkes enkelte krav. Det gjelder også til festivalarrangører. For eksempel bør man muligens se på lengden av den internasjonale amatørteaterfestivalen 10 dager er lenge og kostnadskrevende for arrangør. Det er ikke til å stikke under en stol at verden rammes av økonomisk tilbakegang. Mye av utfordringen ligger nok i den nasjonale finansieringen av internasjonale festivaler. Det virker som nasjonene har mindre mulighet å prioritere internasjonal virksomhet. Og hva med veien videre for øvrig? - Under sommerens internasjonale amatørteaterfestival Tromsø (Tromsø Dialog 2011) arrangerte vi diskusjonsverkstedet Brød og Sirkus, der samtlige deltakere på festivalen fikk anledning til å engasjere seg personlig og i debatt. Kanskje skulle dette være noe man skulle fortsette med, å la deltakerne få diskutere noe annet enn det rent teaterfaglige; at man også kan diskutere den overordnede betydning av teater. Noen ord til slutt? Foto: privat - Å jobbe internasjonalt er spennende og lærerikt. Kanskje blir det lettere å oppfordre også medlemsorganisasjoner til å jobbe mer utover Norges grenser, når vi nå får AITA/ IATAs sekretariatet hit, avslutter Christin.
Annonse Norsk teaterråd PA R A P LYO R G A N I S A S J O N F O R 1 6 A M AT Ø RT E AT E R O R G A N I S A S J O N E R Spelfondet 2012 - utlysning Tilskuddsordning for historiske spel Ordningens målsetting Spel bidrar til å spre kjennskap om og interesse for scenekunst i hele landet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt spelaktivitet, samt videreutvikling og kvalitetshevning av eksisterende spel. Ordningen skal både bidra til utvikling av nye spel og sikre kontinuitet for etablerte spel. Spelaktiviteten bør inngå som et ledd i å styrke kulturaktivitet og egenidentiteten i lokalsamfunnet. Det er ønskelig at spelaktiviteten inkluderer og stimulerer til bred deltakelse fra alle grupper, særlig barn og unge. Spel som omfattes av tilskuddsordningen Sagaspel, kirkespel og arbeiderspel, men også spel med tematikk som er nær i tid, omfattes av ordningen forutsatt at spelet har en klar lokal/regional tilknytning og er av allmenn nasjonal interesse. Manuset må være utviklet spesielt for spelet og gjennomføringen av spelet må være forankret i lokalt kulturliv. Aktørene er gjerne amatører eller amatører og profesjonelle i samarbeid. For nye spel kan det søkes om tilskudd til etablering det første oppsetningsåret. For spel som har vært oppført tidligere kan det søkes om tilskudd til videreutvikling og kompetansehevning enten kunstnerisk eller i produksjonen. Søknadskriterier Spelet må komme inn under Spelfondets definisjon av et tilskuddsberettiget spel. Spelet skal fremføres i det året midlene tildeles. Det er en forutsetning at spelet er forankret i lokalt/regionalt kulturliv og at flertallet av de medvirkende er fra egen region. Det skal være lokale aktører med erfaring og kompetanse innen bærende funksjoner tilknyttet spelet. Søker skal dokumentere lokal/regional delfinansiering. Spelet skal ha en fremdriftsplan hvor det fremgår om spelet er tenkt satt opp over flere år. Tilskuddets størrelse Tilskudd fra støtteordningen er begrenset oppad til kr 300 000,-. Det tildeles ikke midler til spel i spillfrie år. Søknadens innhold 1. Prosjektbeskrivelse Et notat som redegjør for spelets målsetting og betydning i lokalsamfunnet/regionen. For etablerte spel skal det komme tydelig fram hva som skal kvalitetsheves/forbedres og hvordan dette skal gjennomføres for at målet skal nås. 2. Organisering Det må komme fram hvordan spelet er organiert med lister over prosjektansvarlige og sentralt medvirkende, både lokale og profesjonelle, og deres funksjon på og utenfor scenen. Dette for å dokumentere hvilken fagkompetanse som er eller skal knyttes til spelvirksomheten. 3. Synopsis og utdrag En beskrivelse av hvordan den historiske hendelsen/tematikken fremkommer i spelet gjennom synopsis og en kort scene fra stykket. 4. Økonomi Budsjett og finansieringsplan der lokal og regional finansiering fremkommer. Søknader fra spel som har vært arrangert tidligere må inneholde rapport med regnskap. 5. Fremdriftsplan En plan som beskriver spelets organisatoriske og kunstneriske fremdrift (milepæler) frem til premieren, samt antall forestillinger og eventuell plan for gjentakelse. Søknader som ikke er komplette innen søknadsfristen blir ikke behandlet og får automatisk avslag. Søknadsfrist 13. januar 2012 Fullstendig utlysning og søknadsskjema på www.teater.no Sol av Isfolket 2010 Foto: Norsk teaterråd/christin Sund Spelet om Heilag Olav 2011 Foto: Norsk teaterråd/a.s. Nordby Norsk teaterråd Postboks 1129 Sentrum 0104 OSLO Tlf. 24 14 11 00 frifond@teater.no www.teater.no 11
B-post Abonnement B-post Abonnement Retur: Sceneliv Norsk teaterråd Pb.1129 sentrum 0104 Oslo Prosjektet Teater Liksom, Impro og Norge! Tekst: Stine K. Håtuft Foto: Teater Liksom Teater Liksoms Nils Petter Mørland og Mats Eldøen er begge kjente fjes i Teaterrådet, for roller i NM i teatersport. Mørland her fra finalen i NM i 2004, som han vant med laget Fam. Mørland, mens Mats Eldøen var - her en noe skeptisk - hoveddommer i NM i 2010 og 2011. (foto: Teaterrådet) Siden improens spede begynnelse i Norge på 1980-tallet da Tony Totino hadde sine første kurs, har mye skjedd. Vi har nå improvisasjonsgrupper og relativt store impromiljøer i flere store norske byer. Hver høst arrangeres det NM i Teatersport for amatører, og det eksisterer flere festivaler som fokuserer på improvisasjon. Teater Liksom Teater Liksom ble startet i 2007 av Simen Hovd og Nils Petter Mørland, og har i løpet disse årene blitt Norges største improkompani. Kompaniet spiller ukentlige forestillinger, og har til enhver tid omkring 40 medlemmer. Blant medlemmene kan man finne flere NM-dommere, -deltagere og vinnere, samt noen av Norges beste improvisatører og kursholdere. Kompaniet har nå blitt utvidet ytterligere, og flyttet inn i et 400 m2 lokale med teater sal for 160 mennesker og café, dette er det første teatret av sin sort i Norge og blir en høyborg for improvisasjonsteater. Prosjektet vil ha deg med på laget! På tross av at impromiljøet i Norge har vokst de senere år, er det fremdeles ikke forent og tilgjengelig for alle. Det ønsker gjengen i Teater Liksom å gjøre noe med. I prosjektet Teater Liksom, Impro og Norge har de som mål å bringe improkunnskap og inspirasjon til alle norske distrikt. Kompaniet skal holde flere kurs lokalt hver sesong, invitere til sommerkurs i Oslo og følge opp med egne mentorer for hvert distrikt. Et slikt undervisningsopplegg vil i tillegg til å utvide impromiljøet og lage nye grupper, også virker samlende på det eksisterende miljøet. På sikt kan vi altså få et større, styrket og forent nasjonalt impromiljø! Vi søker nå etter lokale interessenter i distrikter som ser verdien av å bringe et slikt prosjekt til deres nærmiljø. Vi trenger hjelp av en eller flere grupper lokalt som kan ordne med logistikk med påmelding av deltakere, leie av lokaler og fast kontakt med Teater Liksom sin kursholder, uttaler Nils Petter Mørland, kunstnerisk- og fagansvarlig hos Teater Liksom. Gjengen bak Teater Liksom vet at dette vil bli et enormt spennende prosjekt og ser for seg inntil 10 lokale steder å gjennomføre dette på i Norge i løpet av 2012. Håpet er at pilotprosjektet vil etablere flere miljø, som etter år 2012, vil være aktive og opprettholde kontakt med sitt nye nettverk og Teater Liksom. Det legges opp til tre workshops helger, hvor første har start februar/mars 2012. Sommerskole over en 6 dager i Oslo hos Teater Liksom. Dette er en fordypningsuke for elevene mellom 2dre og 3de runde av undervisningshelgene. Kurset vil vare i seks dager, fra mandag til lørdag, i løpet av juni-juli, fortsetter Mørland. Prosjektet er et samarbeid og er støttet av Norsk teaterråd. Det vil derfor ikke knyttes kostnader til verken å delta eller å organisere prosjektet. Avslutningsvis påpeker Mørland, at det ikke krever mye tidligere kunnskap eller erfaring for å delta på kurset. Det viktigste er å møte opp, resten kan vi lære der! For mer informasjon, kontakt og påmelding, send mail til: Post(a)teaterliksom.no