NS9410:2007 Anapagurus laevis Lokalitet: Tranøya Dato for felt: 20.04.2015 Oppdragsgiver: Marine Harvest avd. ST-Stamfisk AS
Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Tranøya MCR-M-11215- Tranøya-1015 Rapportdato 27.10.2015 Dato feltarbeid 20.04.2015 Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer 32717 Oppdragsgiver Tranøya, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag Selskap Kontakt person Marine Harvest avd. ST-stamfisk AS Rømmen, 7168 Lysøysundet Arild Kotte arild.kotte@marineharvest.com Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr. 963 554 052 Dagfinn B. Skomsø Therese S. Løkken therese@havbrukstjenesten.no Tlf.: 930 11 173 Forfatter (e) Godkjent av Øystein Stokland Therese S. Løkken Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: 909 42 055 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 2 of 60
Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse fra lokalitet Tranøya pålagt etter krav fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag fylke. I følge NS 9410:2007 skal det, dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser i resipienten, gjøres en multivariat analyse for å sammenligne nye resultater med gamle. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Trondheim 27.10.2015 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 3 of 60
Sammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten Tranøya i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner, en ved anlegget (TRA-1), en i overgangssonen (TRA-2) og en fjernstasjon (TRA-3) i hovedstrømsretning til anlegget. Bunnfaunaen viser gode til svært gode forhold for nær- og overgangsstasjonen, respektivt. De geologisk-kjemiske parameterne ved stasjonene var også gode med unntak av høye TOC-verdier, spesielt ved overgangsstasjonen TRA-2. Dette skyldes ikke nødvendigvis oppdrettsvirksomhet fra lokaliteten Tranøya. I forundersøkelsen i 2012 ble det også rapporter TOC-verdier innenfor tilstandsklasse V; «meget dårlig» ved stasjonene TRA-2 og TRA-3 (Haugen et al. 2012). Ved fjernstasjonen viste bunnfaunaen moderate til gode forhold, da stasjonens samlede verdi lå nært tilstadsklassen «god», men ble klassifisert innenfor tilstandklasse 3; «moderat» I følge Forskrift om rammer for vannforvaltningen tilsier dette at «Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende». Dominerende art ved denne stasjonen var den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Stasjonen fremstår derfor som noe påvirket av organisk materiale. Opprinnelsen til dette organiske materiale kan ikke fastslåes, da det ble målt høye TOC-verdier ved lokaliteten allerede ved forundersøkelsen i 2012 (Haugen et al. 2012). De øvrige fysisk-kjemiske parameterene viste gode forhold. I 2012 ble det ikke tatt noen akkrediterte hugg ved stasjon TRA-1. Stasjon TRA-2 falt innenfor miljøtilstand 1; «meget god» i både 2012 og 2015. Både arts- og individantallet var lavere i 2015 enn i 2012. Ved TRA-3 ble stasjonen klassifisert med en tilstandsklasse lavere i 2015 enn i 2012. Stasjonen lå nært tilstandsklasse «god» også i 2015. Både arts- og individantallet var lavere i 2015 enn i 2012. Når det gjelder TOC var nivåene uendret mellom 2012 og 2015 ved overgangsstasjonen TRA-2, og falt innenfor den dårligste tilstandsklassen V; «meget dårlig». For fjernstasjonen lå TOC-nivået to tilstandsklasser høyere i 2015 enn i 2012 (fra tilstandsklasse V; «meget dårlig» til III; «moderat»). Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 4 of 60
Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse... 5 1 Innledning... 7 2 Bakgrunn... 9 2.1 Undersøkelsesområdet... 9 2.2 Produksjonsdata fra anlegget... 11 2.3 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger... 12 2.4 Oversikt over utført arbeid... 13 3 Metode... 14 3.1 Valg av stasjoner... 14 3.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger... 14 3.3 Oversikt over utført arbeid... 16 4 Resultater... 17 4.1 Bunndyrsanalyse... 17 4.1.1 Nærstasjonen - TRA-1... 17 4.1.2 Overgangsstasjonen - TRA-2... 19 4.1.3 Fjernstasjonen - TRA-3... 21 3.1.4 Geometriske klasser... 24 4.2 Hydrografi... 25 4.3 Kornfordeling... 29 4.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber... 30 4.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger.... 30 5 Oppsummering... 31 5.1 Bunnfauna... 31 5.2 Fysiske parametere... 32 5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer (tolkning og vurdering)... 33 6 Sammenligning av C-undersøkelse fra 2012 og 2015... 34 6.1 Klassifisering av bunnfauna fra 2012 og 2015... 34 6.2 Multivariat analyse... 35 6.2 Geometriske klasser... 37 6.3 Hydrografi... 38 6.4 Sediment - Kornfordeling... 38 6.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber... 39 6.6 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger.... 40 6.7 Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser... 41 7 Referanser... 42 8 Vedlegg... 43 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 5 of 60
Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser... 43 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser.... 47 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI)... 49 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere)... 51 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna... 52 Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen... 54 Vedlegg 7 - CTD Data... 56 Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS... 58 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 6 of 60
1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk materiale (TOC). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at stasjoner for nær- og overgangssonen skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjon i fjernsonen skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI), Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 7 of 60
Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Diversity Index (DI). Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al. 1997 og Veileder 02:2013). For beregning av indekser og referanseklasser se vedlegg 1 og 2. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 8 of 60
2 Bakgrunn 2.1 Undersøkelsesområdet Oppdrettslokaliteten Tranøya ligger nord-vest i Bjugn Kommune, Sør-Trøndelag. Anlegget ligger nærmere bestemt mellom Valsøya, Skjørøya og Madsøya som omgir holmen Tranøya (Figur 2.1). Fra anleggsplasseringen og nord-østover skråner bunnen fra omtrent 60 til 100 meters dyp ved dypeste prøvestasjon. Bunnen skråner bratt fra nordligste delen av anlegget. Skråningen «avbrytes» i midten av et litt grunnere lite platå. Det er en svak terskel på omtrent 50 meters dyp mellom det dypeste området ved anlegget og de enda dypere områdene i nord-øst på omtrent 140 meter. Geografisk plassering av anlegget vises i Figur 2.1, mens plassering av anlegg med omkringliggende bunntopografi vises i Figur 2.2. Figur 0.1. Geografisk plassering av lokaliteten Tranøya. Anlegget er merket med rød firkant. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 9 of 60
Figur 0.2. Plassering av lokaliteten Tranøya med bunntopografi. Stasjonene TRA-1, TRA-2, TRA-3 er merket med grønne trekanter. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 10 of 60
2.2 Produksjonsdata fra anlegget Ved lokaliteten startet produksjonen i mai 2012. Figur 2.3 viser månedlig fõrforbruk ved Tranøya mellom mai 2012 og september 2015. Figur 2.3. Månedlig fõrforbruk ved Tranøya mellom mai 2012 og september 2015. Pilen markerer tidspunkt for C- undersøkelsen i 2015. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 11 of 60
2.3 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410, der stasjon i nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens stasjonen for fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). For analyse av kornfordeling ble det tatt sediment prøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 2013. Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:20013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 2013. AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling. Analysene ble utført av ALS AS, metode er beskrevet i Tabell 3.2, analysebevis finnes i vedlegg 8. Surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) ble målt med en måler av typen YSI Professional Plus. Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senking og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 12 of 60
2.4 Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell 3.2. Tabell 0.1. Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten AS Bagfinn B. Skomsø Ja NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 Artsidentifisering Martin Skarsvåg Øystein Stokland Statistiske utregninger Therese S. Løkken Vurdering og tolkning av bunnfauna Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) Øystein Stokland Therese S. Løkken Bagfinn B. Skomsø Nei TEST 252: P32 CTD-målinger Bagfinn B. Skomsø Nei Kobber (Cu), Sink (Zn) ALS Laboratory Group ALS personell CZECH Accreditation Institute, lab nr. 1163 SFT 97:03 & NS 9410, ASC Salmon standard V 1.0 2012 EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Fosfor (P) CSN 72 0116-1 Total organisk - Modifisert ISO 10694 karbon (TOC) og modifisert EN 13137 Kornfordeling ISO 11277:2009 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 13 of 60
3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsamling av prøvemateriale er utført iht. NS 9410:2007. Stasjonene TRA-1 TRA-3 er lagt i hovedstrømretning for anlegget. TRA-1 (nærsone) er plassert like ved anleggets ramme, TRA-2 (overgangssone) er plassert omtrent 250 meter fra anlegget, mens stasjon TRA-3 (fjernsone) er plassert mot nærmeste dypområde i en avstand av ca. 600 meter fra anlegget. Grunnet bunntopografien og relativt grovt bunnsubstrat var nærstasjonen utfordrende å få sediment fra og hugg-3 fikk ikke akkreditert mengde. Stasjonsplassering er vist i Figur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. Tabell 0.1. Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Tranøya. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) Undersøkte parametere Sediment beskrivelse Volu m (l) Akkreditert hugg Merknader TRA-1 TRA-2 TRA-3 63 o 52.344 'N 09 o 46.171 'Ø 63 o 52.425 'N 09 o 46.170 'Ø 63 o 52.466 'N 09 o 46.704 'Ø 62 87 97 Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Skjellsand og sand over steinbunn. Mykt, lyst og uten lukt. Skjellsand og sand. Mykt, lyst og uten lukt. Mest silt og noe mudder. Løst, grålig og uten lukt. 3 Nei Nærstasjon 8 Ja Overgangsstasjon 13 Ja Fjernstasjon 3.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 14 of 60
Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410, der stasjon i nærog overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens stasjonen for fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nærog overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). For analyse av kornfordeling ble det tatt sediment prøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI- Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 2013. Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:20013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 2013. AMBIindeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling. Analysene ble utført av ALS AS, metode er beskrevet i Tabell 3.2, analysebevis finnes i vedlegg 8. Surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) ble målt med en måler av typen YSI Professional Plus. Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senking og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 15 of 60
3.3 Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell 3.2. Tabell 0.2. Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten AS Bagfinn B. Skomsø Ja NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 Artsidentifisering Martin Skarsvåg Øystein Stokland Statistiske utregninger Therese S. Løkken Vurdering og tolkning av bunnfauna Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) Øystein Stokland Therese S. Løkken Bagfinn B. Skomsø Nei TEST 252: P32 CTD-målinger Bagfinn B. Skomsø Nei Kobber (Cu), Sink (Zn) ALS Laboratory Group ALS personell CZECH Accreditation Institute, lab nr. 1163 SFT 97:03 & NS 9410, ASC Salmon standard V 1.0 2012 EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Fosfor (P) CSN 72 0116-1 Total organisk - Modifisert ISO 10694 karbon (TOC) og modifisert EN 13137 Kornfordeling ISO 11277:2009 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 16 of 60
4 Resultater 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, overgangs- og fjernsonen er presentert i avsnittene under, og komplett artsliste finnes i vedlegg 5. 4.1.1 Nærstasjonen - TRA-1 Ved TRA-1 ble det funnet 358 individer fordelt på 16 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 85,5 % av det totale individantallet (Tabell 4.1 og Figur 4.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe III) som utgjorde 3,9 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha sp. (NSI-gruppe IV) som utgjorde 3,4 % av det totale individantallet. Tabell 4.1 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen TRA-1. Artsantallet var noe lavere enn normalen og individantallet var noe høyere normalen (jf. Veileder 02:13 og Tabell V2.4.). Stasjonen ble etter NS 9410 klassifisert med miljøtilstand 2; «god», ettersom hyppigst forekommende art utgjorde <90 % av det totale individantallet. Tabell 4.1. De ti hyppigst forekommende artene ved TRA-1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. TRA-1 NSI Antall Prosent Capitella capitata V 306 85,47 Pholoe baltica III 14 3,91 Ophryotrocha sp. IV 12 3,35 Scoloplos armiger III 5 1,40 Eteone flava IV 4 1,12 Lagis koreni II 3 0,84 Syllis cornuta III 3 0,84 Heteromastus filiformis IV 2 0,56 Nemertea indet. III 2 0,56 Pseudopolydora paucibranchiata IV 1 0,28 Øvrige arter - 6 1,68 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 17 of 60
Eteone flava Scoloplos armiger Ophryotrocha sp. Syllis cornuta Lagis koreni TRA-1 Heteromastus filiformis Nemertea indet. Pseudopolydora paucibranchiata Øvrige arter Pholoe baltica Capitella capitata Figur 4.1. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved nærstasjonen TRA-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 18 of 60
4.1.2 Overgangsstasjonen - TRA-2 Ved TRA-2 ble det funnet 588 individer fordelt på 51 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde 37,9 % av det totale individantallet (Tabell 4.2 og Figur 4.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe III) som utgjorde 9,5 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Melinna elisabethae (NSI-gruppe II) som utgjorde 8,8 % av det totale individantallet. Tabell 4.2 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen TRA-2. Artsantallet var innenfor normalen og individantallet var noe høyere normalen (jf. Veileider 02:13). Stasjonen ble etter NS 9410 klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god», ettersom hyppigst forekommende art utgjorde <65 % av det totale individantallet. Tabell 4.2. De ti hyppigst forekommende artene ved TRA-2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. TRA-2 NSI Antall Prosent Paramphinome jeffreysii III 223 37,93 Pholoe baltica III 56 9,52 Melinna elisabethae II 52 8,84 Thyasira sarsi IV 37 6,29 Galathowenia oculata III 24 4,08 Thyasira equalis III 18 3,06 Eteone flava IV 12 2,04 Syllis cornuta III 10 1,70 Rhodine gracilior I 10 1,70 Scoloplos armiger III 9 1,53 Øvrige arter - 137 23,30 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 19 of 60
TRA-2 Scoloplos armiger Øvrige arter Rhodine gracilior Paramphinome jeffreysii Syllis cornuta Eteone flava Thyasira equalis Melinna elisabethae Pholoe baltica Galathowenia oculata Thyasira sarsi Figur 4.2. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved overgangsstasjonen TRA-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 20 of 60
4.1.3 Fjernstasjonen - TRA-3 Ved TRA-3 ble det funnet 269 individer fordelt på 25 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 30,5 % av det totale individantallet (Tabell 4.3 og Figur 4.3). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Ophelina acuminata (NSI-gruppe II) som utgjorde 16,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Maldane sarsi (NSI-gruppe IV) som utgjorde omtrent 15,6 % av det totale individantallet. Tabell 3.3 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen TRA-3. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i Tabell 4.4. og Tabell 4.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Artsantallet var innenfor normalen og individantallet var noe høyere normalen (jf. Veileider 02:13). Ut i fra Veileder 02:2013 klassifiseres stasjonen med tilstandsklasse III; «moderat» (se stasjonens samlede verdi i tabell 4.4). Stasjonens samlede verdi lå nært tilstandsklasse II; «god». Tabell 3.3. De ti hyppigst forekommende artene ved TRA-3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. TRA-3 NSI Antall Prosent Capitella capitata V 82 30,48 Ophelina acuminata II 44 16,36 Maldane sarsi IV 42 15,61 Thyasira sarsi IV 23 8,55 Paramphinome jeffreysii III 21 7,81 Owenia borealis II 14 5,20 Galathowenia oculata III 10 3,72 Abra nitida III 5 1,86 Nemertea indet III 5 1,86 Chaetozone setosa IV 4 1,49 Øvrige arter - 19 7,06 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 21 of 60
Galathowenia oculata Owenia borealis Nemertea indet Abra nitida Chaetozone setosa TRA-3 Øvrige arter Capitella capitata Paramphinome jeffreysii Thyasira sarsi Maldane sarsi Ophelina acuminata Figur 4.3. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved fjernstasjonen TRA-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 22 of 60
Tabell 4.4. Resultater for fjernstasjonen TRA-3 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». TRA-3 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 18 19 18,5 25 N 138 131 134,5 269 NQI1 0,574 0,608 0,591 0,603 0,545 0,561 H' 3,022 3,218 3,120 3,199 0,613 0,622 J 0,725 0,757 0,741 0,689 H'max 4,170 4,248 4,209 4,644 ES100 16,050 16,570 16,310 16,070 0,580 0,573 ISI 6,062 6,072 6,067 6,329 0,384 0,420 NSI 15,732 16,759 16,246 16,236 0,450 0,449 DI 0,090 0,067 0,079 0,079 0,948 0,948 Samlet verdi: 0,591 0,587 0,596 Tabell 4.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 4.4. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 23 of 60
Antall arter C-undersøkelse 3.1.4 Geometriske klasser Figur 4.4 viser antall arter plottet mot antall individer for stasjon TRA-1, TRA-2 og TRA-3, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser 14 12 10 8 6 4 2 0 TRA-1 Gr. 2 TRA-1 Gr. 3 TRA-2 Gr. 2 TRA-2 Gr. 3 TRA-3 Gr. 2 TRA 3 Gr. 3 Antall individer Figur 4.4. Antall arter plottet mot antall individer for stasjon TRA-1, TRA-2 og TRA-3 er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 24 of 60
4.2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon TRA-3. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4.5, Figur 4.6, Figur 4.7 og Figur 4.8 (CTD data i Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 25 of 60
Dybde (m) C-undersøkelse Vedlegg 7 - CTD Data). Temperaturen var relativt stabil gjennom hele vannsøylen. Med litt over 6,4 C ved overflaten, opp til 6,55 C ved ca. 12 m dybde (Figur 4.5). Temperatur ( C) 6,4 6,45 6,5 6,55 6,6 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Figur 4.5. Temperatur målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved TRA-3. Saliniteten varierte fra omtrent 32,7 ved overflaten og økte til omtrent 33,5 ved 20 m dybde og nedover (Figur 4.6). Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 26 of 60
Dybde (m) C-undersøkelse Salinitet 32,5 32,7 32,9 33,1 33,3 33,5 33,7 33,9 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Figur 4.6. Salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved TRA-3. Okygeninnholdet var høyt (Figur 4.7 og Figur 4.8) både ved overflaten og bunnen. I vannsøylen varierte det noe, med omtrent 90 % ved overflaten, omtrent 85,5 % ved 70 m dybde og opp til 92,5 % ved bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet falt innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 27 of 60
Dybde (m) Dybde (m) C-undersøkelse O2 (mg/l) 8,4 8,5 8,6 8,7 8,8 8,9 9 9,1 9,2 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Figur 4.7. Oksygen (mg/l) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon TRA-3. O2 (%) 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Figur 4.8. Oksygenmetning (%) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon TRA-3. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 28 of 60
% C-undersøkelse 4.3 Kornfordeling Ved nærstasjonen TRA-1 hadde sedimentet en lys farge og bestod av skjellsand og sand. Det ble ikke registrert noen lukt av sedimentet. Ved overgangsstasjonen TRA-2 hadde sedimentet en lys farge og bestod av skjellsand og sand. Det ble ikke registrert noen lukt av sedimentet. Ved fjernstasjonen TRA-3 hadde sedimentet en grålig farge, var løst og bestod av en blanding av silt og mudder. Det ble ikke registrert noen lukt av sedimentet. Resultatene fra sedimentundersøkelsene er presentert i Figur 4.9 og Tabell 4.6. 80 70 60 50 40 30 20 10 Kornfordeling 0 TRA-1 TRA-2 TRA-3 Silt og Leire (<0,063 mm) Sand (0,063-2mm) Grus (> 2 mm) Figur 4.9. Oversikt over kornfordeling i sediment fra stasjonene TRA-1 TRA-3. Blå stolpe representerer silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, rød stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grønn stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm. Tabell 4.6. Oversikt over kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Tranøya. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Dyp (m) Leire+Silt (%) TRA-1 62 5,04 79,60 15,40 TRA-2 87 39,20 51,40 9,32 TRA-3 97 64,20 35,40 0,31 Sand (%) Grus (%) Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 29 of 60
4.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber For nærstasjonen TRA-1 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklasse III; «moderat». Det målte sinknivået var lavt og falt innenfor tilstandsklasse I; «meget god», og de målte kobbernivåene falt innenfor tilstandsklasse II; «god». For overgangsstasjonen TRA-2 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklasse V; «svært dårlig». Den høye TOC-verdien skyldes ikke nødvendigvis oppdrettsvirksomhet fra lokaliteten Tranøya. I forundersøkelsen i 2012 ble det også rapporter TOC-verdier innenfor tilstandsklasse V; «meget dårlig» ved Stasjon TRA-2 (Haugen et al. 2012). Både det målte sinknivået og kobbernivået var lavt falt innenfor tilstandsklasse I; «meget god». For fjernstasjonen TRA-3 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklasse III; «moderat». Den noe høye TOC-verdien skyldes ikke nødvendigvis oppdrettsvirksomhet fra lokaliteten Tranøya. I forundersøkelsen i 2012 ble det rapporter TOC-verdier innenfor tilstandsklasse V; «meget dårlig» ved Stasjon TRA-2 (Haugen et al. 2012). Både det målte sinknivået og kobbernivået var lavt og falt innenfor tilstandsklasse I; «meget god». For spesifikke verdier, Tabell 4.7. Tabell 4.7. Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TRA-1 1,32 30,29 III 2320 38,5 I 45,5 II TRA-2 3,49 45,84 V 1710 51,6 I 20,7 I TRA-3 2,71 33,50 III 1820 49,4 I 18,4 I TK 4.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «meget god» ved alle tre stasjonene (Tabell 4.8). Tabell 4.8. Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand TRA-1 7,79 143 0 Meget god TRA-2 7,70 69 1 Meget god TRA-3 7,52-22 1 Meget god Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 30 of 60
5 Oppsummering 5.1 Bunnfauna - På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Tranøya ble vurdering av nær- og overgangsstasjonen TRA-1 og TRA-2 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. - Ved nærstasjonen TRA-1 ble det funnet 16 arter og hyppigst forekommende taxa (flerbørstemarken Capitella capitata, NSI-gruppe V) utgjorde 85,5 % av det totale individantallet. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 2; «god». - Ved overgangsstasjonen TRA-2 ble det funnet 51 arter og hyppigst forekommende taxa (flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii, NSI-gruppe III) utgjorde 37,9 % av det totale individantallet. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». - Klassifisering av fjernstasjonen TRA-3 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se tabell 4.4) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen 3; «moderat». Verdien for stasjonen lå nært tilstandsklassen 2; «god». I følge Forskrift om rammer for vannforvaltningen tilsier dette at «Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende» Dominerende art ved denne stasjonen var den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 31 of 60
5.2 Fysiske parametere - Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet målt ved fjernstasjonen var innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Ph/Eh ble for alle tre stasjonene klassifisert (NS 9410) med beste tilstand 1; «meget god» som indikerer at sedimentet ved stasjonene ikke er belastet (surt) og at oksygeninnholdet er normalt godt. - Klassifisering (Veileder 02:2013) av miljøgifter (sink og kobber) for alle tre stasjonene er innenfor den beste tilstandsklassen; I; «meget god». - Klassifisering av TOC (veileder 02:2013) falt innenfor tilstandsklasse III; «moderat» for TRA-1 og TRA-3 og innenfor tilstandsklasse V; «meget dårlig» for TRA-2. De høye TOC-verdiene skyldes ikke nødvendigvis oppdrettsvirksomhet fra lokaliteten Tranøya. I forundersøkelsen i 2012 ble det også rapporter TOC-verdier innenfor tilstandsklasse V; «meget dårlig» ved stasjon TRA-2 og TRA-3 (Haugen et al. 2012). Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 32 of 60
5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer (tolkning og vurdering) Bunnfaunaen viser gode til svært gode forhold for nær- og overgangsstasjonen, respektivt. De geologisk-kjemiske parameterne ved stasjonene var også gode med unntak av høye TOC-verdier, spesielt ved overgangsstasjonen TRA-2. Dette skyldes ikke nødvendigvis oppdrettsvirksomhet fra lokaliteten Tranøya. I forundersøkelsen i 2012 ble det også rapporter TOC-verdier innenfor tilstandsklasse V; «svært dårlig» ved stasjonene TRA-2 og TRA-3 (Haugen et al. 2012). Ved fjernstasjonen viste bunnfaunaen moderate til gode forhold, da stasjonens samlede verdi lå nært tilstandsklassen «god», men ble klassifisert innenfor tilstandsklasse 3; «moderat» I følge Forskrift om rammer for vannforvaltningen tilsier dette at «Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende» Dominerende art ved denne stasjonen var den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Stasjonen fremstår derfor som noe påvirket av organisk materiale. Opprinnelsen til dette organiske materiale kan ikke fastslåes, da det ble målt høye TOC-verdier ved lokaliteten allerede ved forundersøkelsen i 2012 (Haugen et al. 2012). De øvrige fysisk-kjemiske parameteren viste gode forhold. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 33 of 60
6 Sammenligning av C-undersøkelse fra 2012 og 2015 I april 2012 ble det utført en C-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Tranøya (Haugen et al. 2012) før lokaliteten ble tatt i bruk. I følge NS 9410:2007 skal det, dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser i resipienten, gjøres en multivariat analyse for å sammenligne nye resultater med gamle. Denne delen av rapporten fra C-undersøkelsen i 2015 presenterer derfor resultatet av den multivariate analysen av bunnfaunaen fra 2012 og 2015 samt en relativ vurdering av klassifiseringen til resultatene fra de to aktuelle rapportene. 6.1 Klassifisering av bunnfauna fra 2012 og 2015 Faunaregistreringene fra 2012 og 2015 ble klassifisert og plassert i Tabell 6.1 for sammenligning. I 2012 ble det ikke tatt noen akkrediterte hugg ved stasjon TRA-1. Stasjon TRA-2 falt innenfor miljøtilstand 1; «meget god» i både 2012 og 2015. Både arts- og individantallet var lavere i 2015 enn i 2012. Ved TRA-3 ble stasjonen klassifisert med en tilstandsklasse lavere i 2015 enn i 2012. Stasjonen lå nært tilstandsklasse «god» også i 2015. Både arts- og individantallet var lavere i 2015 enn i 2012. Tabell 6.1. Resultatene fra 2012 og 2015 er klassifisert ut i fra NS 9410:2007 og veileder 02:2013. I 2012 ble det ikke tatt noen akkrediterte hugg ved TRA-1. Stasjon Dyp Artsantall Individantall Klassifisering Klassifisering (m) NS9410 Veileder 02:2013 TRA-1 2012 - - - - - TRA-1 2015 62 16 358 Miljøtilstand 2; «god» - TRA-2 2012 87 98 731 Miljøtilstand 1; «meget god» - TRA-2 2015 87 51 588 Miljøtilstand 1; «meget god» - TRA-3 2012 97 98 892 - TK II «god» TRA-3 2015 97 25 269 - TK III «moderat» Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 34 of 60
6.2 Multivariat analyse Figur 6.1 viser et dendrogram som viser graden av likhet mellom de ulike stasjonene. To stasjoner med helt lik arts- og individantall vil få verdien 100 %, mens to stasjoner uten like arter vil få verdien 0 %. Dermed er det mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individfordeling. Figur 6.2 viser et clusterplott (MDS-analyse). Her er likheten mellom grabbene framstilt i et 2- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet mellom hver grabb. Stasjonsnavnene er som i resten av denne rapporten, men i tillegg merket med årstall. Eksempelvis; TRA.1.15 tilsvarer TRA-1 fra 2015. De to grabbene fra hver stasjon er slått sammen. Figur 6.1. Dendrogram som viser grad av likhet mellom de ulike stasjonene som ble tatt i forbindelse med C- undersøkelsene ved oppdrettslokaliteten, Tranøya i 2012 og 2015. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 35 of 60
Figur 6.2. Clusterplott for de ulike stasjonene som ble tatt i forbindelse med C-undersøkelsene i 2012 og 2015. Den multivariate analysen deler stasjonene inn i fire grupper; overgangs- og fjernstastasjonen fra 2012 er en gruppe, fjernstasjonen og overgangsstasjonen fra 2015 er hver sine grupper (men begge er nokså nært den første gruppen) og nærstasjonen fra 2015 er sin egen gruppe, som skiller seg i større grad fra de øvrige gruppene. Dette kan i stor grad forklares at denne stasjonen hadde langt færre arter enn de øvrige stasjonene (se Tabell 6.1). Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 36 of 60
Antall arter C-undersøkelse 6.3 Geometriske klasser Figur 6.3 viser antall arter plottet mot antall individer for hver stasjon undersøkt i 2012 og 2015. I denne figuren er antall individer delt inn i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Geometriske klasser 30 25 20 15 10 5 0 TRA.1.15 TRA.3.15 TRA.2.15 TRA.2.12 TRA.3.12 Antall individer Figur 6.3. Geometriske klasse for alle stasjoner tatt i 2012 og 2015. Her er stasjonene sett som helhet, altså er de to grabbene på hver stasjon slått sammen. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 37 of 60
6.4 Hydrografi Både i 2012 og i 2015 ble oksygeninnholdet ved bunnen ved fjernstasjonen klassifisert med tilstandsklasse 1; «meget god». 6.5 Sediment - Kornfordeling Kornfordelingen i sedimentet var mer eller mindre uendret mellom de to årene (Tabell 6.2). Tabell 6.2. Oversikt over kornfordeling i sediment- prøver fra stasjonene ved Tranøya 2012 og 2015. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. I 2012 ble det ikke tatt noen akkrediterte hugg ved TRA-1. Stasjon Leire+Silt Sand Grus (%) (%) TRA-1 2012 - - - TRA-1 2015 5,05 79,60 15,40 TRA-2 2012 36,00 56,00 8,00 TRA-2 2015 34,20 51,40 9,32 TRA-3 2012 60,00 39,00 1,00 TRA-3 2015 64,20 35,40 0,31 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 38 of 60
6.6 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber For stasjon TRA-2 og TRA-3 var nivåene av kobber og sink relativt uendret mellom de to årene og falt innenfor den beste tilstandsklassen I; «svært god». Når det gjelder TOC var nivåene uendret mellom 2012 og 2015 ved overgangsstasjonen TRA-2, og falt innenfor den dårligste tilstandsklassen V; «svært dårlig». For fjernstasjonen lå TOC-nivået to tilstandsklasser høyere i 2015 enn i 2012 (fra tilstandsklasse V til III). Fosforverdiene var høyere i 2015 enn i 2012 både ved TRA-2 og TRA-3. Se Tabell 6.3 for en oversikt over de målte parameterne i sedimentet. Tabell 6.3. Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC i 2012 og 2015. I 2012 ble det ikke tatt noen akkrediterte hugg ved TRA-1. Stasjon TOC % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TRA-1 2012 - - - - - - - - TRA-1 2015 1,3 30,29 III 2320 38,5 I 45,5 II TRA-2 2012 50,3 46,52 V 490 47 I 13 I TRA-2 2015 3,49 45,84 V 1710 51,6 I 20,7 I TRA-3 2012 46,4 44,20 V 770 76 I 22 I TRA-3 2015 2,7 33,50 III 1820 49,4 I 18,4 I TK Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 39 of 60
6.7 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph og Eh viste normalt høye verdier ved alle stasjonene og falt innenfor beste tilstandsklasse I; «svært god» både i 2012 og 2015 (Tabell 6.4). Ingen lukt ble registrert ved noen av stasjonene hverken i 2012 eller 2015. Tabell 6.4. Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene i 2012 og 2015. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0-5 poeng der 0 poeng er best. Tilstanden går fra 1-4, hvor 1 er best. I 2012 ble det ikke tatt noen akkrediterte hugg ved TRA-1. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand TRA-1 2012 - - - - TRA-1 2015 7,79 143 0 Meget god TRA-2 2012 7,51-88 0 Meget god TRA-2 2015 7,70 69 1 Meget god TRA-3 2012 7,43-117 0 Meget god TRA-3 2015 7,52-22 1 Meget god Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 40 of 60
6.8 Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser - I 2012 ble det ikke tatt noen akkrediterte hugg ved stasjon TRA-1. Stasjon TRA-2 falt innenfor miljøtilstand 1; «meget god» i både 2012 og 2015. Både arts- og individantallet var lavere i 2015 enn i 2012. - Ved TRA-3 ble stasjonen klassifisert med en tilstandsklasse lavere i 2015 enn i 2012. Stasjonen lå nært tilstandsklasse «god» også i 2015. Både arts- og individantallet var lavere i 2015 enn i 2012. - Når det gjelder TOC var nivåene uendret mellom 2012 og 2015 ved overgangsstasjonen TRA-2, og falt innenfor den laveste tilstandsklassen V; «meget dårlig». For fjernstasjonen lå TOC-nivået to tilstandsklasser høyere i 2015 enn i 2012 (fra tilstandsklasse V; «meget dårlig» til III; «moderat»). Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 41 of 60
7 Referanser 1. Anon, 2013. Veileder 02:13. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. 2. Bakke et al. 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. 3. Berge G. 2002. Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. 4. Borja, A., Franco, J., Perez, V., 2000. A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 5. Bray JR, Curtis JT. 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. 6. Gray JS, Mirza FB. 1979. A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. 7. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. 8. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. 9. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. 10. Pearson TH, Rosenberg R. 1978. Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. 11. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. 1983. Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. 12. Pielou EC. 1966. The measurement of species diversity in different types of biologic al collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. 13. Rygg B. & Nordling K., 2013. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. 14. Rygg B, Thélin, I. 1993. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. 15. Shannon CE, Weaver, W. 1949. The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. 16. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 42 of 60
8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra u forurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ES 100 = [1 i ( N N i 100 ) ( N ] 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 43 of 60
V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 44 of 60
AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI ) + 0,5 ( 7 [ ln(s) ln(ln(n)) ] 2,7 ) ( N N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstansklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 45 of 60
V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2, ( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 46 of 60
Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (Tabell V.2.1, Tabell V.2.2 og Tabell V.2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; Blå Grønn Gul Orange Rød «svært god» «god» «moderat» «dårlig» «svær dårlig» Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS9410 er oppgitt i Tabell V.2.4. Tabell V.2.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasser Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0.82-0.90 0.63-0.82 0.49-0.63 0.31-0.49 0-0.31 H 4.8-5.7 3.0-4.8 1.9-3.0 0.9-1.9 0-0.9 ES100 34-50 17-34 10-17 5-10 0-5 ISI 9.6-13 7.5-9.6 6.2-7.5 4.5-6.1 0-4.5 NSI 25-31 20-25 15-20 10-15 0-10 DI 0-0.30 0.30 0.44 0.44 0.60 0.60 0.85 0.85 2.05 Tabell V.2.2 neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0.8 Svært god Klasse II 0.6 God Klasse II 0.4 Moderat Klasse IV 0.2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 47 of 60
Tabell V.2.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet 2009. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % >65 65-50 50-35 35-20 <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Svært dårlig Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg <35 35-51 51-55 55-220 >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg <150 150-360 360-590 590-4500 >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V.2.4 Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 48 of 60
Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi nå å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingssensitive). Gruppe II Arter som er helt eller til en viss grad likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 49 of 60
V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. 2000 velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V.3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 50 of 60
Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 51 of 60
Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Tranøya er organisert i Tabell V5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert Tranøya. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TRA-1 Gr. 2 TRA-1 Gr. 3 TRA-2 Gr. 2 TRA-2 Gr. 3 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 52 of 60 TRA-3 Gr. 2 TRA 3 Gr. 3 TAXA OCTOCORALLIA Virgularia mirabilis 1 HEXACORALLIA Edwardsiidae indet. 1 NEMERTEA Nemertea indet. 2 4 3 2 POLYCHAETA Ampharete finmarchica 4 Ampharete lindstroemii 1 1 Amphictene auricoma 4 4 Aphelochaeta sp. 1 Capitella capitata 294 12 46 36 Chaetozone setosa 4 3 1 Diplocirrus glaucus 8 Eteone flava 4 12 1 Galathowenia oculata 8 16 3 7 Goniada maculata 1 Harmothoe sp. 1 Heteromastus filiformis 2 8 Lagis koreni 3 7 2 Maldane sarsi 4 20 22 Melinna cristata 1 2 Melinna elisabethae 33 19 Nephtys paradoxa 4 Nephtys sp. 1 Nicomache lumbricalis 1 Ophelina acuminata 26 18 Ophryotrocha sp. 9 3 Owenia borealis 4 2 3 11 Oxydromus flexuosus 1 Paramphinome jeffreysii 133 90 10 11 Pholoe baltica 11 3 46 10 1 Pholoe inornata 1 Phyllodoce groenlandica 4 1 Phyllodoce mucosa 1 2 1 Pista cristata 1 Protodorvillea kefersteini 1
TRA-1 Gr. 2 TRA-1 Gr. 3 TRA-2 Gr. 2 TRA-2 Gr. 3 TRA-3 Gr. 2 TRA 3 Gr. 3 TAXA POLYCHAETA Pseudopolydora paucibranchiata 1 Pseudopolydora pulchra 1 Rhodine gracilior 5 5 Sabellides borealis 1 Scoloplos armiger 3 2 8 1 Spiochaetopterus typicus 4 Spionidae indet. 1 Spiophanes kroyeri 4 4 Streblosoma bairdi 1 1 Syllis cornuta 3 8 2 Terebellides stroemii 4 1 SIPUNCULA Phascolion strombus 1 4 CUMACEA Cumacea indet. 1 Diastylis lucifera 4 CAUDOFOVEATA Chaetoderma nitidulum 4 PROSOBRANCIA Euspira montagui 1 Nassarius sp. 1 HETEROBRANCHIA Philine scabra 1 Retusa umbilicatus 4 1 SCAPHOPODA Antalis entalis 1 Antalis occidentalis 1 BIVALVIA Abra nitida 8 2 3 Astarte montagui 1 Corbula gibba 1 1 Crenella decussata 4 Lucinoma borealis 1 1 2 Musculus niger 1 Mya arenaria 1 Thyasira equalis 16 2 Thyasira flexuosa 1 Thyasira sarsi 12 25 12 11 ASTEROIDEA Asteroidea indet. 1 OPHIUROIDEA Amphiura chiajei 1 5 VARIA Myxine glutinosa 1 Nematoda indet. 2 4 2 Calanoida indet. 18 5 2 1 Egg 2 - Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 53 of 60
Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1 og V6.2. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen TRA-1 fra grabb 2 og grabb 3. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». TRA-1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 14 6 10,0 16 N 335 23 179,0 358 NQI1 0,377 0,412 0,395 0,394 0,294 0,293 H' 0,921 2,066 1,493 1,064 0,319 0,233 J 0,242 0,799 0,520 0,266 H'max 3,807 2,585 3,196 4,000 ES100 7,970 - - 8,684-0,347 ISI 5,921 5,667 5,794 5,997 0,352 0,376 NSI 8,373 12,435 10,404 8,634 0,216 0,173 DI 0,475 0,688 0,582 0,582 0,423 0,423 Samlet verdi: 0,314 0,321 0,307 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 54 of 60
Tabell V6.2. Resultater for overgangsstasjon (TRA-2) fra grabb 2 og grabb 3. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V6.1. TRA-2 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 37 31 34,0 51 N 358 230 294,0 588 NQI1 0,705 0,689 0,697 0,718 0,670 0,692 H' 3,623 3,500 3,561 3,807 0,662 0,690 J 0,695 0,706 0,701 0,671 H'max 5,209 4,954 5,082 5,672 ES100 23,550 22,830 23,190 26,140 0,673 0,708 ISI 7,640 8,453 8,046 8,156 0,652 0,662 NSI 21,148 21,220 21,184 21,176 0,647 0,647 DI 0,504 0,312 0,408 0,408 0,646 0,646 Samlet verdi: 0,666 0,658 0,674 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 55 of 60
Vedlegg 7 - CTD Data Salinitet C O 2 % O 2 mg/l Dyp (m) 32,46 6,457 93,18 9,3 0,18 32,91 6,455 87,83 8,74 0,3 32,92 6,453 84,46 8,4 0,4 32,92 6,454 88,82 8,84 0,44 32,91 6,453 85,22 8,48 0,43 32,89 6,453 83,77 8,34 0,42 32,91 6,433 84,22 8,38 0,4 32,75 6,42 84,75 8,45 0,35 32,8 6,437 94,16 9,38 0,43 32,86 6,443 84,91 8,45 0,39 32,82 6,432 92,53 9,22 0,92 32,69 6,418 84,4 8,42 2,96 32,9 6,45 85,67 8,53 5,17 33,06 6,486 86,15 8,56 7,52 33,17 6,517 85,62 8,49 9,87 33,37 6,552 87,1 8,62 12,13 33,43 6,552 87,42 8,65 14,45 33,47 6,544 87,96 8,7 16,73 33,51 6,539 88,09 8,71 18,96 33,54 6,542 88,32 8,73 21,29 33,55 6,539 88,44 8,75 23,59 33,55 6,543 88,42 8,74 26,01 33,56 6,544 88,21 8,72 28,46 33,58 6,545 88,25 8,72 30,82 33,59 6,545 88,01 8,7 33,13 33,6 6,546 88,07 8,7 35,37 33,6 6,544 87,89 8,69 37,64 33,62 6,545 87,75 8,67 39,93 33,62 6,541 87,5 8,65 42,17 33,63 6,54 87,5 8,65 44,36 33,63 6,54 87,25 8,62 46,56 33,64 6,54 87,11 8,61 48,32 33,64 6,538 87,04 8,6 50,24 33,63 6,539 86,81 8,58 52,25 33,65 6,532 86,57 8,56 54,3 33,66 6,511 86,57 8,56 56,38 33,66 6,51 86,38 8,54 58,39 33,65 6,517 86,24 8,53 60,38 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 56 of 60
Salinitet C O 2 % O 2 mg/l Dyp (m) 33,66 6,513 86,09 8,51 62,37 33,65 6,512 85,9 8,49 64,24 33,65 6,516 85,81 8,48 66,13 33,65 6,511 85,77 8,48 68,03 33,66 6,513 85,35 8,44 68,85 33,65 6,512 85,98 8,5 69,37 33,65 6,511 85,67 8,47 71,06 33,65 6,51 89,1 8,81 72,82 33,66 6,49 89,63 8,87 74,57 33,67 6,482 89,73 8,88 75,86 33,68 6,481 89,78 8,88 77,6 33,66 6,48 89,73 8,88 79,32 33,68 6,48 89,81 8,89 81,1 33,66 6,48 89,75 8,88 82,9 33,67 6,481 89,66 8,87 84,69 33,67 6,483 89,49 8,85 86,53 33,67 6,482 89,41 8,85 88,33 33,66 6,48 89,35 8,84 90,12 33,67 6,478 89,3 8,84 91,61 33,67 6,478 89,22 8,83 93,29 33,67 6,478 90,24 8,93 95,07 33,67 6,476 92,59 9,16 96,22 Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 57 of 60
Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 58 of 60
Rapportmal B.5.5.20/2.00 Side 59 of 60