ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Mat og helse Klasse: 6. klasse Lærer: Geir Vatne Kompetansemål 5.-7.årstrinn Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein helsefremjande livsstil. Å setje saman ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med tilrådingar for eit helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringa innanfor hovudområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert, innbydande og velsmakande. Refleksjon rundt samanhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage trygg og forklare korleis maten verkar samtale om tilrådingane for eit kosthald, helse og livsstil finne oppskrifter i ulike bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Mat og forbruk Hovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på å utvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til menneske og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer vurdere, velje og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere eit produkt samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skal vere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vurdere kva god måltidsskikk inneber lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs Tidsrom Dato, uke Kompetansemål for trinnet Tema/emne og læringsmål Grunnleggende ferdigheter Lærestoff Læreverk,Ipad,kap.i lærebok, bøker,film annet stoff 34 Velkommen til kjøkkenet Frokostblanding, Smoothie. Kjøkkenhygiene og frokost Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i Arbeidsmåter (TPO) felles,gruppe, stasjonsundervisning, tur, ekskursjon,framføring,book creator- Ipad Forberedelse til kjøkkenøkta Bruke lesestrategier og lese oppskriften(e) som skal brukes i lekse før hver kjøkkenøkt. Jobbe med oppgaver til teksten i lekse/timen. Vurdering (VFL) Muntlig,skriftlig, Egenvurdering, kameratvurdering, lærervurdering,årsprøve,kap. prøvperiodeprøve,ukeprøve
35 Vurdere kva god måltidsskikk inneber 36 37 Fisk Bakestart Scones, Frysetøy Bordskikk Grønnsaker Grønnsaksuppe, Stekte epler Næringsstoffer Kokt laks, agurksalat og kokte poteter Poteten og fet fisk 38 Bær Pannekaker, rørte bær, soppstuing Antioksidanter og fiber samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar. Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget.. I timen: Jobbe i grupper. Samarbeide om oppskrifter og annet felles arbeid på gruppa. 39 Vurdere kva god måltidsskikk inneber Velkommen til bords Kyllingfajitas, guacamole, tomatsalsa Dekke bord Skriftlig prøve om næringsstoffer, bordskikk og borddekking. 40 41 42 Mat i verden Frokost Rundstykker, koke egg Gjær og egg Kylling- og couscoussalat, stekt ris Kornsorter og karbohydrater 43 Voksemat Grovbrød og ertesuppe Brødsklalaen 44 Søtt, salt, surt, bittert og umami Forrett, hovedrett og Vurdere kva god måltidsskikk dessert inneber Smakssanser, smakstest 45 Tallerkenmodellen Spagetti, salt og eplekake Tallerkenmodellen 46 Fisk Fiskesuppe og rullekake Helsedirekotoratet sine anbefalinger Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald Lage nistepakken selv hele uka. Lage middag en dag.
47 Fra melk til ost og smør Pasta med brokkoli, ostesaus og laks, ferskost Osteløype og kalsium 48 finne oppskrifter i ulike følgje oppskrifter Juleverksted Marsipan og pepperkaker Tradisjoner 49 Juleverksted Brune pinner og risboller Julevask 50 Santa Lucia Lussekatter og suppelapskaus Krydder tradisjoner 51 Juleavslutning Risgrøt og gløgg Tradisjoner 52 2 Restemat Eggepanne og vafler Holdbarhet og restemat Lage dessert en dag. Vaske romme sitt. Prøve om tallerkenmodellen, smakssanser, kornsorter og brødskalaen. 3 Mat og forbruk utvikle, lage og presentere eit produkt diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer Utvikle eget produkt Porsjonspizza, pizzasnurrer. Planlegge, budsjett, markedsføring, internett 4 Fra sjøen Seigryte, ris og sjokoladekake Vitaminer og fett
5 lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs 6 lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur 7. 8 9 10 Mat på tur (vinter) Foliepakke på bål, pinnebrød og stekt eple Energi i mat, friluftsliv Samisk mat Finnbiff, potetmos og trollkrem Samisk tradisjon og renhold Tradisjonsmat Kjøttkaker i brun saus og ertestuing, fruktgrøt Protein og fett Mat fra andre land Rogan josh (indisk), Afrikansk peanøttsuppe, Asiatisk kylling, eksotisk fruktsalat. Hvor kommer maten fra Sjømat Blomkål med rekesaus, lapper. Næring i sjømat. Tur Gjøre rent i stua. Gjøre rent på kjøkkenet. Gjøre rent på badet. Lage nistepakke hele uka Prøve om energi, samisk tradison, markedsføring
11 Vegetar mat Falafel, tzatziki, kikertsalat Vegetarmat 12 Salat til middag 13 Påskebord 14 15 lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs 16 bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet Mat og forbruk Bland selv salat og hjemmelaget is. Næringsstoffer i salat. Fletteloff, eggerøre, muffins Næringsstoffer i egg Mat på tur Stormkjøkken Forberedelse til «Kokkekamp» 125 kr. Middag + dessert. Planlegge innkjøp og skrive ned oppskrift. 17 utvikle, lage og presentere eit produkt finne oppskrifter i ulike Kokkekamp Gjennomføre kamp 18 Film Super Size Me Film: Super size me Lage en middag Lage en forrett Lage dessert Tur På Laudal På Laudal Prøve næringsstoffer i forskjellig type mat. Praktisk prøve + egenvurdering
lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs 19 Matforsøk Gruppene skal spise forskjellig mat. Hvem orker å gå lengst. 20 17. Mai Bløtkake 21 Mat og forbruk utvikle, lage og presentere eit produkt diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer finne oppskrifter i ulike 22 finne oppskrifter i ulike 23 finne oppskrifter i ulike Utvikle et eget produkt Planlegge og utvikle et eget produkt. Reklamefilm, plakat osv. Lage mat fra andre land. Gruppa blir enige om et land de vil lage mat fra. Finne oppskrift og planlegge innkjøp. Lage mat fra andre land Fortsettelse fra forgje leksjon, lage mat. 24 Sommeravslutning Pizza, sommerbowle, sjokoladesaus Hva har jeg lært 25 Praktisk prøve + egenvurdering