7TIPS FOR NÆRINGSMIDLER OG HYGIENE SLIK INNFRIR DU EUS NYE HYGIENEKRAV

7TIPS FOR Ekspertene svarer Slik blir din bedrift den rene suksesshistorie DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Produksjonslokaler Smarte planløsninger forbedrer hygienen Transport Hold varene kalde og bakteriene på avstand NÆRINGSMIDLER OG HYGIENE Nr. 1 / des. 08 TRYGGERE MAT Omdømme Historien om én fl ue i suppen som blir til ti rotter i buffeten E-sporing Snart kan du sjekke via SMS om laksen på disken er glad Sertifi sering Rent mel i posen gir mer gryn i kassen SLIK INNFRIR DU EUS NYE HYGIENEKRAV BAKTERIE-EKSPERT Dr. Hans Blom, senior rådgiver i Nofima, gir deg gode råd om hvordan du kan bekjempe den skumle listeriabakterien. Alle kluter til. NHOs eksperter Jasmijn W. Evjen og Lasse Tenden hjelper deg å rydde i interne regler og rutiner. FOTO: KRISTIN LYSEGGEN Les mer side 3 og 7

2 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Den norske matproduksjonen er underlagt streng kontroll. Og det er bra, for det er i alles interesse at maten vi kjøper og spiser er av god kvalitet. VI ANBEFALER Terje Ness, innehaver av og kjøkkensjef på Haga Restaurant. Hygiene gir trygghet Alle som arbeider med mat, både innen matindustrien og leverandører til industrien, skal vite hvordan trygg mat kan produseres. For at dette skal kunne skje, må bedriftens ledelse ta et personlig ansvar for at produksjonen av mat går riktig for seg. I USA blir det sagt litt på fleip at kvalitetsmedarbeidernes viktigste oppgave er to keep management out of jail. Det er selvfølgelig en kjerne av sannhet her Ikke spill helse-hasard Næringsmiddelindustrien 1 vet at risiko aldri kan bli null; samtidig er det opp til alle i næringskjeden å redusere risikoen til et minimum. Det betyr i første rekke å ha en produksjonslinje som har fokus på hygiene og der det er lagt til rette for sporing. Her er norske næringsmiddelprodusenter på rett vei. For det er ikke bare regelverket som er i stadig utvikling. Bedriftene tar utfordringen på alvor og har fokus på intern opplæring. For dem som ikke er i næringsmiddelindustrien, ringer det ingen bjeller ved forkortelsen HACCP. Men for folk i bransjen betyr bokstavene Hazard Analysis and Critical Control Points. Enkelt oversatt betyr det at du spiller hasard med folks helse hvis du ikke kan dette det handler altså om kontroll i matproduksjonen. Denne opplæringen er blant mange detaljer som til stadighet terpes på i norske matbedrifter for at maten vi kjøper skal være trygg. Som matminister registrerer jeg at nye trender på matområdet krever mye av en bransje som kjøttbransjen, og det å konkurrere med hverandre på kvalitet er viktig, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk under norgesmesterskapet i kjøttprodukter, som ble arrangert av Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund tidligere i høst. Selvfølgelig har ministeren rett. Både kjøttbransjen og andre matbransjer kan regne med stadig strengere krav til kvalitet og mattrygghet. Ivareta god bonde-hygiene Samtidig er det viktig å ikke 2 glemme bonden som leverandør av kvalitet, og landbruksnæringen har utviklet sitt eget kvalitetssystem: KSL Matmerk. Det dekker alle typer matproduksjon på norske gårdsbruk, og stiller krav til produksjon samt dokumentasjon også når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Norge har i dag en bedre dyrehelse og dyrevelferd enn de fleste land, og Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. MITT BESTE TIPS Ren kunnskap Kunnskap, forståelse og riktige holdninger er en forut- 1 setning når det gjelder produksjon av trygg mat. Det forutsetter at de som arbeider med mat har nødvendig og oppdatert kunnskap om helsefarlige stoffer som kan overføres gjennom mat og vann. Videre er det vesentlig å ha spisskompetanse på råvarekvalitet og matprosesser for å sikre en håndtering av alle innsatsfaktorer. Dette til sammen gjør det mulig å tilby trygg mat til forbrukerne. er forskånet for smitte andre land må leve med til daglig. Denne kvaliteten er det viktig å ta vare på, selv om det i fremtiden vil presse seg frem både større besetninger og tøffere vilkår for den enkelte primærprodusent. Slurv rammer omdømmet Det er hele verdikjedens totale innsats som har betydning 3 for mattrygghet. Hvis én brikke slurver, har det betydning for økonomien i hele verdikjeden. Vi kjenner fra tidligere hendelser at når et produkt har smitte i seg som gjør folk syke, slutter folk å kjøpe det produktet i lang tid fremover. For bedriften kan omdømmetapet med en matvareskandale være så stor at bedriften i verste fall må legges ned. For den enkelte bedrift kan veien være kort mellom suksess og fiasko hvis det slurves med kvalitet og hygiene. Også derfor kan det være god økonomi å legge stor innsats i hygiene på arbeidsplassen. For selv om det kan koste noe å legge til rette for rene produksjonslinjer, vil det på sikt både kutte kostnader og spare tid. Og selvfølgelig vil en skikkelig innsats for mattrygghet redusere unødvendig risiko, til beste for bedriftens økonomi og til glede for alle forbrukere i Norge. SIDE 17 Det er et ganske strengt system, men det fungerer Ta rotta på skadedyr side 10 1. Bekjempelse av skadedyr er mer enn å sette ut feller. På rett e-spor side 12 2. Regjeringen satser 15 millioner på elektronisk sporing av mat. Vi hjelper våre lesere å lykkes! HYGIENE I NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN, 1.UTGAVE DESEMBER 2008 Adm.Dir.: Ståle Husby Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Salgssjef: Thomas A. Berge Redigere: Erlend Lans Pedersen, Tonja Sødal og Tonje Robertsen. Prosjektleder: Kristian Austad Telefon: 22593018 E-post: kristian.austad @mediaplanet.com Distribueres med: Dagens Næringsliv Desember 2008 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22593000 Faks: 22593001 E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Havlandet Forskningslaboratorium AS Analyser og tjenester til: Havbruksnæring Næringsmiddelindustri Industri Kommuner Private Vi fordyper oss i de oppgavene vi utfører og tilbyr: Analyse Forsknings og utviklingsoppdrag Kurs HACCP, Hygiene, ISO Konsulenttjenester Kontakt oss for mer informasjon: Havlandet Forskningslaboratorium AS, Postboks 5, 6901 Florø Besøksadresse:Trolleskjeret, 6900 Florø E-mail: hfl.lab@inc.sf.no Telefon: 906 18 071 www.havlandetforskningslaboratorium.no

- Åpent bakeri er ingen trend, vi har kommet for å bli og investerer deretter, understreker Lofthus. - Da vi for nylig overtok lokalene til Bertel O. Steen i Parkveien var gulvet dekket med brostein. Det viste seg å være umulig å bevare det opprinnelige underlaget, i kombinasjon med våre høye krav til hygiene. Løsningen ble gulv fra Acrylicon, kanskje ikke det billigste valget på kort sikt men funksjonaliteten er uslåelig for vårt behov, sier Lofthus. - Mel og vann ble en gang i tiden brukt til å lime inn glansbilder, men i vår produksjon er noen dråper vann på gulvet krise, forklarer Lofthus. - Gulv fra Acrylicon er tilnærmet porefritt, og søl feies lett bort. Det finnes ingen skjøter, ingen fuger, bare helstøpt solid gulv. Hver kveld vaskes lokalene helt ned, og dette går nå mye raskere enn da vi hadde fliser, bemerker Lofthus. Fra den første kafeen åpnet i Colbjørnsens gate bak slottet, har det blitt en hel liten familie av alle ideer gründerne står bak. I tillegg til flere utsalgssteder, Blings og leveranser til restauranter som Bagatelle og Palace Grill m fl, omsatte selskapet i fjor for ca 40 millioner kroner og har totalt 60 ansatte. Nå har selskapet fått nye produksjonslokaler i Maridalsveien, også her falt valget på gulv fra Acrylicon. - Alt vi står for er håndverk etter gamle prinsipper. Baksten må få ta sin tid. De som handler med oss setter pris på kvalitet og det lille ekstra, poengterer Lofthus. Kapasitet styrer vår vekst, og for oss er det farlig å bli for store. Derfor setter vi stor pris på måten vi blir verdsatt som kunde hos Acrylicon. Våre arealer er bittesmå i forhold til industrielle arealer de leverer til, men likevel opplever vi at de oppriktig bryr seg om å gjøre sitt til at vi lykkes, avslutter Lofthus.

4 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANETANET NYHETER EU KOMMER MED STRENGE HYGIENEKRAV 1TIPS EUs NYE HYGIENEKRAV Spørsmål: EU har innført den nye hygienepakken. Hvilke konsekvenser får dette for næringsmiddel- og serveringsbransjen i Norge? Svar: Forskriftene følger et nytt sett med regler som hele næringsmiddelbransjen må forholde seg til. Når den nye hygienepakken innføres i Norge, vil forskriftene som følger hygienepakken sette enda strengere krav til bedriftenes eget kvalitetssystem enn internkontrollsystemet IK-mat. Til gjengjeld vil de inneholde færre detaljkrav, noe som gjør at måloppnåelse blir viktigere enn løsningene. Det nye regelverket krever at bedriftene skal ha kvalitetssystemer basert på HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Point). Dette betyr endrede og mer omfattende krav til dokumentasjon, analyse, styring og kontroll av farer i matproduksjonen. Små bedrifter, skjerp dere! Ifølge NHO Mat og Drikke, som er en interesseorganisasjon for næringsmiddelprodusenter i Norge, har mange av deres bedrifter kvalitetssikringssystemer som er så gode at de allerede i dag holder den nye EU-standarden. - Særlig de store bedriftene har vært flinke til å jobbe med matsikkerhet og har innholdet i hygienepakken på plass for lengst, mens mange av de mindre bedriftene synes dette er vanskelig, sier Steinar Høie, som er bedriftsrådgiver for matsikkerhet i NHO Mat og Drikke. I NHO Reiseliv opplever de det samme, nemlig at hotellkjedene, restaurantkjedene og de større enhetene er flinkere enn de mindre aktørene som ofte har færre ressurser til rådighet og synes regelverket er komplisert. Følg nasjonale retningslinjer Som første bransjeorganisasjon har NHO Reiseliv og NHO Service laget sine egne nasjonale retningslinjer for hygienepakken. Disse retningslinjene er bransjens beskrivelse av FAKTA Retningslinjer på CD NHO Reiseliv har sammen med NHO Service laget nasjonale retningslinjer for matsikkerhet. Målet er å gjøre det enklere for bedriftene i serverings-næringen å håndtere et svært detaljert regelverk. En CD med de nasjonale retningslinjene kan bestilles fra NHO. CD-en er laget av Det Norske Veritas og en ressursgruppe bestående av medlemsbedrifter i NHO Reiseliv og NHO Service. KILDE: NHO hvordan virksomheter kan sikre oppfyllelse av kravene i hygieneregelverket, og er vurdert av Mattilsynet som egnet til å oppfylle regelverket. Navnet er Nasjonale retningslinjer for trygg mat for forpleinings- og serveringsbransjen og kan bestilles i løpet av januar. - Det som er den store fordelen med å benytte disse retningslinjene er at man oppnår større forutsigbarhet ved tilsyn. Mattilsynet vil nemlig benytte de samme retningslinjene som serveringsstedene når de gjennomfører sitt tilsynsarbeid. Det gjør tilsynsarbeidet enklere for begge parter, forteller Jasmijn Wieringa Evjen, som er rådgiver i NHO Reiseliv: - Vi tilbyr kurs som vil gå over hele landet i løpet av 2009. Kurset er rettet mot bedrifter som trenger hjelp til å implementere det nye regelverket i sitt IK-matsystem. Nye tilbud fra Mattilsynet Mattilsynet planlegger en offensiv overfor de nye forskriftene, og vil invitere til flere opplysningsdager om temaet. Det forventes at flere konsulenter kommer på banen etter hvert. Da kan bedriftene få nødvendig eksperthjelp ute på hver enkelt driftsenhet til å gjennomføre de påkrevede endringene. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Transportbånd - Drivremmer Modulbånd Plastkjeder Rundremmer - ProPosition Nærings- og nytelsesmiddelindustriens behov for trygg og sikker transport av mat ivaretas av HACCP-bånd fra Forbo-Siegling. Selv bra ting på deres anlegg kan forbedres. For eksempel ved å bruke de nye Forbo-Siegling HACCP-transportbånd som minimerer vekst- og levemuligheter for bakterier. Transportbånd Plastmodulbånd Trommelmotorer Ståltrådbånd Ruller FORBO-SIEGLING HACCP-konsept leveres som tradisjonelle transportbånd og modulbånd, i hvit og blå utførelse. Telefon 23 05 11 30 - Fax: 23 05 11 40 - Mobil: 922 60 720 post@transmeca.no - www.transmeca.no Telefon 33 13 27 00 - Fax 33 13 27 01 Sophus Bugges vei 46, 3269 Larvik www.polymec.no - post@polymec.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER 2008 5 Rutiner og utstyr reduserer smittefaren hos Nortura 5 TIPS FOR GOD PERSONLIG HYGIENE NY NASJONAL STANDARD Rådgiver Jasmijn Wieringa Evjen (NHO Reiseliv) og faktaansvarlig Lasse Tenden (NHO Service) anbefaler norske bedrifter å følge de nasjonale retningslinjene for EUs hygienepakke. W For de som jobber med næringsmidler, spiller det liten rolle hvor smitten kommer fra hvis uhellet først er ute. EKSEMPEL Konsekvensene ved matsmitte kan bli formidable, uansett årsak. Men en faktor kan bedriftene i stor grad påvirke selv, nemlig de ansattes personlige hygiene. Er du syk, skal du ikke jobbe med mat. - Smitte kan komme inn i anleggene våre med slaktedyr og råvarer som vi kjøper, men også med våre egne medarbeidere. En spredning av smitte gjennom matvarene våre er en kritisk sak, uavhengig av kilde, og kan få store konsekvenser. Da blir det jo enda viktigere for oss at det i hvert fall ikke er våre egne ansatte som er kilden, for det går det jo tross alt an å gjøre noe med ved å ha gode rutiner, forteller Knut Framstad, som er direktør for trygg mat i Nortura. - Først og fremst er det viktig at de som er syke ikke skal gå på jobb hvis de har for eksempel oppkast, diaré, byller på fingre, åpne sår og lignende. Da skal de ikke jobbe med uemballert mat. Rutiner før jobbstart - Helt generelt gjelder det for matproduksjon at de bakteriene som Knut Framstad direktør for trygg mat i Nortura FOTO: AUDUN FLÅTTEN kan gi sykdom hos folk, er de som er de viktigste å stoppe. En av de viktige kildene for det, er de ansatte selv, forklarer Framstad. Derfor har de som jobber med matproduksjon i Nortura gjennomgått hygienekurs, og har strenge rutiner for bekledning og vask. Når man kommer på jobb, går man gjennom spesielle hygienesluser fra en uren sone hvor man skifter fra sivilt til bedriftens arbeidstøy før man kan gå inn i produksjonslokalene som ligger i den rene sonen. Nortura har sterkt fokus på fottøyvask, og berøringsfrie armaturer for håndvask er en selvfølge på alle anleggene. Arbeidstøyet skiftes daglig eller flere ganger daglig etter behov, og anleggene er inndelt med fargekoder for soner som har ulike hygienekrav. Eksterne krefter Nortura har egen intern hygienestandard og stor intern ekspertise på hygiene. Allikevel er de gjerne lydhøre for leverandørenes forslag. - Det finnes et vell av leverandører, som leverer alt fra maskiner til verneutstyr og vaskemidler. De norske leverandørene er gjerne godt oppdatert på hva som er de gode løsningene, og kan også bidra til en sikrere mathverdag. Vi finner som regel de beste løsningene når vi spiller på lag med Mattilsynet, og vi ser stor nytte av å benytte eksterne konsulenter når vi for eksempel skal bygge nye anlegg, avslutter Framstad. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com PHOTO: NORTURA Påkledning 1 Arbeidsantrekket skal være hensiktsmessig, nøytralt, lett anvendelig og rent. Håndvask 2 Vask hendene før håndtering av mat, mellom håndteringen av ulike råvarer og etter toalettbesøk. Personlige effekter 3 Smykker, ringer og løse gjenstander er ikke tillatt dersom de hindrer god personlig hygiene eller kan være en kilde til forurensning. Sykdom 4 Er du kraftig forkjølet, har diaré, åpne sår på hender eller i ansikt eller kan være smittebærer? Ikke arbeid med mat! Internkontroll 5 Virksomheten kan etablere interne regler som spesifiserer hygienekrav mer detaljert. KILDE: REGELHJELP.NO Vi har over 10 års erfaring i utarbeidelse av IK-mat/Egenkontrollsystemer inklusive HACCP for næringsmiddelindustrien i Norge. Vi oppdaterer systemene årlig eller oftere ved behov. I tillegg gjennomfører vi interne revisjoner og utstedelse av arkivsystemer årlig. Ta kontakt for nærmere informasjon. Sørensen Consulting, Vinje, Bø i Vesterålen Telefon: 90 92 35 90 post@sorensenconsulting.no www.sorensenconsulting.no

6 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Smartere lokaler gir bedre mathygiene Spørsmål: Hvordan kan byggtekniske løsninger forebygge mangelfull hygiene? Svar: Ved hjelp av riktig plassering, planløsning, utforming og dimensjonering. Lokalene skal være utformet og innredet slik at røyk, støv, lukt, avløpsvann eller andre påvirkninger fra omgivelsene ikke kan medføre vesentlige hygieniske ulemper for virksomheten. Det bør være fast dekke på nære, ytre områder som gårdsplass. Lokaler der det finnes næringsmidler, skal ha en planløsning, utforming og dimensjonering som: Gjør det mulig å rengjøre og desinfisere på egnet måte Gjør det mulig å holde god hygiene og hindre forurensning Beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til næringsmidlene og dannelse av kondens og mugg på overflatene Sikrer egnede temperaturforhold for hygienisk bearbeiding og lagring VÆR SMART. Gode lokaler skal ha en utforming som sikrer god mathygiene, men solide rutiner er også nødvendig for å påse at alle regler og påbud blir fulgt. FOTO: HUCHEN LU/ISTOCKPHOTO - Jeg vil si det så sterkt at gulvet er det viktigste området i et lokale der det produseres næringsmidler, sier gulvekspert Tor Arild Hegstad. - Det er mange grunner til dette, men valg av gulv er essensielt når man tenker på de ulike behovene som skal møtes på gulvet, for å si det slik. Ved siden av å være lett å holde rent, skal et gulv være slitesterkt, estetisk tiltalende og porefritt, og det skal vare lenge med de aktuelle belastningene. Her snakker vi om belastninger av alt fra støt og kutt til varmtvann, kjemiske midler og kulde, forteller han. - I sammenhengen vi snakker om her, er det renholdet som er i fokus. Da er det ekstremt viktig at gulvet gjør jobben det er kjøpt for. De fleste gulv er laget av plastmaterialer, for eksempel polyteran, acrylicon, epoxy eller vinelestra. Om ikke materialet møter kravene, vil gulvet ikke gjøre jobben det skal gjøre, og man vil få problemer i form av stengte lokaler mens man bygger om eller i verste fall pålegg fra myndighetene om å stenge produksjonen for godt. Poenget er at selv om gulvet ligger der på grunn av tyngdekraften, oppfyller det ikke nødvendigvis kravene det er kjøpt for å TIPS Før oppstart Før oppstart av matproduksjon og/eller omsetning må 1 du finne ut hvilke farer som er aktuelle i forhold til matsikkerhet, hvor i prosessen de kan oppstå og deretter sette inn tiltak for å redusere eller eliminere muligheten for at de kan sette matsikkerheten i fare. møte, understreker Hegstad. Hvis gulvet slites og utvikler porer, vil det legge seg prosessvann i disse porene som kan være på størrelse med et knappenålshode. - Det er riktig, sier Hegstad. - Etterhvert vil vi så få et gulv med sorte prikker. Det er ikke annet enn prosessvann med bakterievekst. Det er ikke mulig å gjøre ordentlig rent i disse porene, og vi får en markant økning i den gjennomsnittlige bakterielasten i lokalet. Når vi vet at den gjennomsnittlige bakterielasten i en lokasjon gjenspeiles i varene, bør det være en tankevekker for aktører innenfor næringsmiddelindustrien, sier han. Ved endring i rutiner Ved enhver endring av 2 arbeidsoperasjonene må du vurdere aktuelle farer og de kritiske styringspunktene. Les mer! på nettet: www.regelhjelp.no 2TIPS TIL GODE BYGG- LØSNINGER - Husk at selv om varene ikke kommer i kontakt med gulvet, så gjør vi som arbeider med varene det, og det er denne interaksjonen som infiserer næringsmidlene, påpeker han. Gode rutiner må på plass Lokalene skal ha et tilstrekkelig antall håndvaskpunkter, som skal være hensiktsmessig plassert og beregnet til vask av hender. Håndvasken skal fungere som en smittebarriere, og må derfor være plassert på strategiske steder med tanke på den aktuelle forurensningsfaren. Toalettrom skal alltid ha egne håndvasker. - For det første er gode rutiner et nyttig verktøy for å kvalitetssikre at alle regler og påbud blir fulgt, sier han. - Det er likegyldig i denne sammenheng om vi snakker om gulv, tak, vegger, maskiner, arbeidsplasser eller andre sider ved lokalet. Er det gode rutiner på renhold, vil man unngå trøbbel i det lange løp. - Hvis du har en fabrikk som produserer pølser, og pølsemaskinen er så komplisert å holde ren at du ønsker å bytte den ut med en som er enklere å vaske, så kan du bare bytte den. Å bytte et gulv som ikke virker, er en større og dyrere prosess, poengterer Hegstad. - Dersom du feiler på gulvet med en swab-test, vil Mattilsynet stenge bedriften din. Så enkelt er det. Da kommer de indirekte kostnadene inn i bildet, som produksjonsstans, permitteringer og så videre. Dette er et tankekors for mange, sier han. KILDE: MATTILSYNET/REGELHJELP TOM AMRIATI-LØVÅS redaksjonen@mediaplanet.com MATSIKKERHET Økt sikkerhet med orbitalsveising Rør er en av de aller viktigste komponentene i all prosessindustri. Veldig mye av det som produseres, blir transportert rundt omkring i fabrikken i rør. Ettersom rør av praktiske årsaker kommer i faste lengder, må disse sveises for å danne et komplett prosessanlegg. Denne sveisingen foregår i dag ofte manuelt. Manuell sveising gir ofte ujevnheter i sveiseskjøtene, og ujevnheter inne i et rør er et potensielt område for bakterievekst. Den største helserisikoen med disse røranleggene innen næringsmiddelbransjen er sannsynligvis den utstrakte bruken av manuell sveising under byggingen. Dette bringer oss over til et fagfelt som kalles orbitalsveising, altså mekanisert eller maskinell sveising av rør. Dette er en svært spesialisert og liten bransje i Norge, men det er stadig flere som oppdager potensialet ved denne sveisemetoden. Langt billigere Økonomisk sett er denne sveisemetoden langt billigere enn bruk av manuell sveising, både med hensyn til tidsbruk under byggingen og også driftskostnader som påløper under produksjon i anlegget. Perfekte sveiseskjøter gir rett og slett langt rimeligere renholds- og vedlikeholdskostnader. For å få til en bredere anerkjennelse i markedet, må næringsmiddelindustrien selv begynne å sette krav til utbygger/ underleverandør for å gjennomføre disse forandringene. TOM AMRIATI-LØVÅS redaksjonen@mediaplanet.com Det er FoodCon som utfører totalprosjektering innen alle fagfelt samt står for byggetilsyn og byggeledelse når det omfattende regelverket for hygienesikret matproduksjon skal omsettes til fabrikker som skal fungere rasjonelt i praksis. Utvalg av kundereferanser: Nortura BA (Gilde/Prior), SPIS Grilstad AS, Stabburet AS, Jærkylling AS, A. Idsøe, Finsbråten AS, Furuseth AS, W.B. Samson AS, SponFish ASA, Aker Seafoods ASA, Marine Harvest ASA (Norge og Canada). PALLER OG PLASTCONTAINERE Lang levetid Hygienisk, lett og rengjøre Plastens egenskaper beholdes, selv i lave temperaturer Ingen skitt og smussfeller Godt egnet for transportbånd

- Alle våre kunder har til felles at de stiller ekstremt høye krav, og driver industri med strenge krav til renhet og kvalitet. Men, det er stor forskjell på gulv i et bakeri eller meieri kontra produksjon av super-rent silisium, og det er nettopp denne kunnskapen vi har valgt å spesialisere oss på, forteller Hegstad. - Det eneste våre kunder har til felles, er at de er kvalitetsbevisste og setter pris på forutsigbarhet og langsiktighet. Acrylicon ble etablert i 1977 og er nå representert i 32 land. Selskapet arbeider kun med industrigulvbelegg, og har 70 % markedsandel innen næringsmiddelindustri og 95 % av markedsandelen innen fiskerelatert industri. Mekanisk og kjemisk industri er også store kundegrupper, men Acrylicon System legges i alle typer industrier. Acrylicon omsetter i Norge alene for 140 millioner kroner og nesten det tidobbelte samlet internasjonalt. - Fordi Microban teknologien tilbyr en usynlig, giftfri og tilnærmet evigvarende beskyt telse mot bakterier, mugg og sopp er det helt ideelt for næringsmiddelindustrien. De eldste Microban-løsningene våre er nå over tretten år. Det betyr at den anti-bakterielle beskyttelsen er aktiv så lenge gulvet er inntakt. Det betyr ikke at du slipper vaske gulvet, men det holder seg bakteriefritt mellom hver gang og kan ikke slites vekk, opplyser Hegstad. UUS Ullevål sykehus sentralkjøkken valgte Acrylicon på 3600m2 da kjøkkenet ble bygd tilbake i 1986. Gulvet er den dag i dag fremdeles godkjent som et hygienisk næringsmiddelgulv til tross for over 20 års tøff bruk. Et godt produkt sammen med en kunde med en kunde som har meget gode rutiner og krav til sine løsninger gir UUS brukere ren og trygg mat. Gjennom selskapets historie har Acrylicon levert til en rekke betydelige aktører innen industri, sykehus og annen offentlig forvaltning, verden over. Industrigulv blir utsatt for meget tøffe belastninger som termiske-, mekaniske- og kjemiskebelastninger. Ufrivillig driftsstans på grunn av at gulvet har feilet, medfører store kostnader og inntektstap. Acrylicons unike kjemiske egenskaper gjør at det lett lar seg reparere dersom det mot formodning skulle oppstå slike behov. Acrylicon System binder seg nemlig kjemisk til bestående gulv, og er bruksklart etter kun to timer. Dette gjelder for alle Acrylicons produkter og løsninger. Vi lar alltid uavhengige kilder kjøre produktester. SINTEF, Institutt for Husbyggingsteknikk og Matforsk gjør jevnlig beregninger av levetid, trykkfasthet, slitasje og bøye- dragfasthet. Våre produkter har også en ISEGA-godkjenning for ikke emitterende material, noe som kombinert med den høye styrken gjør oss til et godt alternativ for alle rene miljøer poengterer Hegstad. Myndighetenes krav til løsning og HMS blir bare strengere for alle industrier. Vår kombinasjon av et sterkt og ikke-giftig produkt sammen et meget grundig HMS-system gjør Acrylicon i stand til å utføre oppdrag for privat og offentlige oppdragsgivere hvor andre ikke slipper til. Acrylicon har en unik kjemisk konstruksjon, som ingen andre gulvssystemer tilbyr. Det unike er at konstruksjonen ikke endrer seg, og gulvet forblir like porefritt som en teflonpanne, helstøpt og uforandret i sin styrke år etter år. Farger kommer i et utall varianter, og produktfinesser kan skreddersys avhengig av bedriftens produksjon. - Når Acrylicon makter å tilfredsstille de strenge krav som råder innen næringsmiddelindustrien, er det klart vi enkelt kan overføre kompetansen til andre industrier. Målet er å selge bekymringsfrie løsninger, og det er hyggelig at våre kunder gjerne står frem som referanser for å bekrefte at vi holder mål, smiler Hegstad.

8 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS 2 FRA JORD OG FJORD TIL BORD SPØRSMÅL & SVAR Eivind Smith Veterinær/seniorrådgiver ved Mattilsynets hovedkontor, Tilsynsavdelingen, Seksjon for animalsk mat. 1 Kjeden som holder bakteriene på avstand Spørsmål: Hvordan unngår man å bryte kjølekjeden slik at matvarer ikke forringes eller blir sykdomsfremkallende? Svar: Alle leddene i hele kjeden må samarbeide. Det forutsetter smidighet. Mange matvarer trenger å oppbevares kjølig for å holde den kvaliteten de skal ha. Det er helt avgjørende for matsikkerheten at temperaturen holdes lav i hele kjeden fra fangst eller slakt til forbruker. Hovedhensikten er å bevare kvaliteten på produktene og å holde en så lav vekst av de bakteriene man er redd for som mulig. Hvis kjølekjeden brytes, er risikoen for bakterieutvikling stor. Det er ikke bare til fare for forbrukeren, men det kan også føre til svekkelse av omdømme og bøter eller erstatningskrav rettet mot produsenten. To bakterietyper Vi snakker om to hovedtyper av bakterier. Den ene forårsaker redusert holdbarhet og er ikke farlig i seg selv; den har såkalte sensoriske egenskaper, noe som betyr at den utvikler en lukt som gir oss beskjed om at vi skal styre unna denne matvaren. Den andre typen bakterier er de patogene eller sykdomsfremkallende bakteriene; de er både lukt- og smakfrie og kan gi sykdom selv i små mengder. En av de mest kjente er listeriabakterien, som er spesielt farlig for personer med redusert immunforsvar, el- UBRUTTE KJØLEKJEDER Hva I en ubrutt kjølekjede skal matvaren holdes nedkjølt med riktig temperatur fra den produseres til den havner hos forbrukeren. Hvorfor Poenget med at matvaren skal ha korrekt temperatur, er å holde bakteriefloraen i produktet under kontroll i hele produksjons- og logistikkjeden Hvordan Temperaturen skal holdes konstant og lav under hele transportleddet. Kjøretøy og utstyr skal holde egnet temperatur for matvaren. Utfordringen ligger i at det er fl ere separate ledd som må samarbeide. Grete Lorentzen Forsker ved Nofi ma Marin i Tromsø dre, syke, barn og gravide, forteller Grete Lorentzen, som er forsker ved Nofima Marin i Tromsø. Man kan aldri få et bakteriefritt produkt, men ved å holde lav temperatur kan man sørge for at de bakteriene som er til stede ikke får gode vekstmuligheter slik at de deler seg og blir mange. Men problemstillingen er todelt, for ikke bare kan man bli syk, men maten kan jo også få utviklet de andre bakteriene som reduserer holdbarheten, og da Utstyret må utformes slik at temperaturen kan kontrolleres ved behov. Transportmidler og lokaler skal ha instrumenter for automatisk måling av temperatur. Temperaturen rundt næringsmidlene skal registreres hyppig og med jevne mellomrom. Dataene fra målingene skal dateres og oppbevares i minst ett år. Les mer på! nettet: www.fhl.no www.forskningsradet.no www.landteknikk.no www.matforsk.no 3 FOTO: MARIA GRITCAI/ISTOCKPHOTO 4 INGEN ROM FOR FEIL For mange matvarer er det avgjørende at tempraturen holdes lav under hele transporten, fra produksjon (1), via pakking (2) og frakt (3) til produktet er framme (4). FOTO 1-3: MARINE HARVEST stemmer plutselig ikke holdbarhetsdatoen, fortsetter hun. En stor utfordring Temaet med ubrutte kjølekjeder er en utfordring og kommer alltid til å være det. Ta for eksempel sommerstid, hvor temperaturen er høy og transportavstandene er lange. Da kan man fort oppleve at produktene ikke får den holdbarheten man gjerne skulle sett at de hadde. Bruddene i kjeden kan ligge hvor som helst fra fangst til produktet er hos forbrukeren. Det alle må spørre seg om, er hva vi kan gjøre for å beholde kvaliteten og holdbarheten best mulig i hele kjølekjeden, sier Lorentzen. Utstyr og samarbeid Nøkkelen til å unngå å bryte kjølekjeden, ligger i gode rutiner, temperaturkontroller og kjølte logistikkløsninger. Det er også utviklet små databrikker som registrerer temperaturen som en vare har under transport og som kan leses av når forsendelsen er fremme, men det viktigste er godt samarbeid. Utfordringen ligger i at det er flere separate ledd som må samarbeide, og en ubrutt kjølekjede forutsetter smidighet mellom alle de forskjellige leddene, avslutter Lorentzen. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Hvorfor er det viktig med ubrutte kjølekjeder? Hvis varen har behov for! temperaturregulering, må man selvfølgelig sørge for at temperaturen holdes hele veien, ellers har det jo ingen hensikt. Konsekvensene av brutte kjølekjeder kan gå ut over matsikkerheten og holdbarheten, og hovedhensikten med kjøling er jo nettopp å hindre bakterieveksten i å utvikle seg. Hvor bevisste/flinke er produsenter, distributører og leverandører på ubrutte kjølekjeder i Norge?! De er nok bevisste og har kommet seg veldig på det, men noen ganger hender det at det svikter totalt. Ta for eksempel overfylte kjøledisker i dagligvarebutikker. Blir diskene for fulle, klarer ikke kjøleinnretningene å ta unna den store mengden og holde riktig temperatur. I tillegg er det mange kjøledisker som ikke fungerer ordentlig på grunn av manglende vedlikehold. Hvordan er matsikkerheten i Norge i forhold til andre land?! Generelt er norske matvarer trygge. Hvis vi ser på nabolandene våre og ellers i Europa, er det nokså likt, og jeg tror ikke vi er bedre eller dårligere. Men vi har en del naturgitte fordeler fordi vi ligger langt mot nord med små husdyrbesetninger og vanligvis stor avstand mellom dem, noe som reduserer smittepresset på husdyrene. Ta for eksempel salmonella - det er vel bare Norge, Sverige og Finland som ikke har det som et problem, mens andre stadig må håndtere denne problematikken. Hva er dine beste råd for god matsikkerhet til næringsmiddelbransjen?! Nå er det jo produsentene selv som er ansvarlig for at matvarene er trygge, og de skal ha en egenkontroll som sikrer trygg mat. De skal vise at de har kontroll med produksjonen og dokumentere at de klarer å styre dette skikkelig. Dette er nyttige systemer, og bedriftene bør bruke enda mer tid og krefter på å implementere dem. På den måten vil de også forstå at systemene er til gagn for dem.

Et utmerket konsept som utstråler kvalitet og velvære Visste du at god toaletthygiene kan være den enkleste måten å redusere sykefraværet? På arbeidsplassen er vi i fysisk kontakt med hverandre hver dag. Vi bruker felles toaletter. Dette er grunnen til at hygienen på toalettene har en betydelig påvirkning på sykefraværet i selskapet. Friskt, rent og hygienisk Initial Hygoform leverer helhetlige hygieneløsninger, og tilbyr et sunt og hygienisk miljø for toaletter. Verdien av dette kan ikke bare måles i forbedret hygiene, men også i forbedret komfort. Produktutvalget kombinerer utmerket design med den nyeste teknologien. Ditt toalett er ditt visittkort. Initial Hygoform - markedsleder Vi hjelper deg med å velge en tilpasset løsning og det beste økonomiske alternativet for din bedrift. Med en serviceavtale med oss, kan dere alltid være sikre på at hygienen på toalettene er nøyaktig på det nivået du ønsker. I tillegg gir et pent toalettrom økt trivsel innad og bedret image utad. Kontakt oss! A Rentokil Initial company E-mail: initial@hygoform.no Postadr: Postboks 24 Økern, 0508 Oslo

10 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER GODE RUTINER 4TIPS KAMPEN MOT SKADEDYR TAR ROTTA PÅ SKADEDYRENE Spørsmål: Hva gjør man når skadedyrene løper fritt i kjelleren? Svar: Virkelig skadedyrskontroll handler om rådgivning og forebyggende tiltak. Jeg tror det er viktig å få frem at vi i denne bransjen har mer å bidra med enn bekjempelse og utrydding, sier Anstein Berntsen i SKA- BRA. Det er nok en utbredt oppfatning i markedet at våre medlemmer er noen man ringer når rottene løper fritt i kjelleren. I virkeligheten dreier det seg om fagfolk med gjennomgående kompetanse innenfor smittevern og mottiltak mot skadedyr, poengterer han. Tenk bare på hvor mange spisesteder og andre produsenter av næringsmidler som får pålegg om forbedring av Mattilsynet hvert år. Noen blir til og med stengt på grunn av manglende rutiner på dette området. En god del av disse hendelsene kunne vært unngått om virksomheten hadde konsultert en fagperson innenfor vårt fagfelt, sier han. Mer enn rottegift Det handler om mer enn å sette ut feller og dele ut rottegift. En profesjonell skadedyrkontrollør vil gå gjennom alt fra bygningsstruktur, røropplegg, generelt renhold, hygienerutiner og avfallshåndtering, for å nevne noe, sier Berntsen. Der det er påkrevet, vil det komme råd om hvordan man kan forbedre situasjonen. God hygiene gir kunder Faste gjester utgjør opptil 80 prosent av restaurantenes årlige omsetning. Hvis en kunde er misfornøyd med hygienen, vil de spise andre steder ved neste restaurantbesøk, og de vil også fraråde venner og kjente å besøke stedet. 96 prosent av kunder som ser et skadedyr vil ikke klage til betjeningen, men vil raskt spre nyheten til gjennomsnittlig syv mennesker. Jeg vil si det så sterkt at smittevern og skadedyrkontroll bør være grunnlaget for all virksomhet som produserer eller serverer mat, sier Berntsen. Særlig når vi ser effektene av mangelfull oppfølging på disse områdene. Både restaurantbransjen og matvareprodusenter har kommet uheldig ut i media som en direkte følge av mangelfulle kontrollrutiner. Ekstra betenkelig blir det når vi vet hvor lite som skal til for å etablere og følge tilfredsstillende rutiner, slår han fast. Første skritt er å kontakte en av våre medlemsbedrifter, og så vil fagkonsulentene ta seg av utfordringene som måtte oppstå, forklarer han. Renhold stopper skadedyr Når det kommer til dette med skadedyr innenfor næringsmiddelbedrifter, ser vi ofte et flueproblem (gjærfluer), sier Supervisor i Rentokil Initial, Dag Rune Almaas. Det er en myte at det er kakerlakker, mus og rotter som utgjør de største utfordringene; der har Mattilsynet et så bra fokus at det ikke er et problem. Det er kun der bygningsmassen er av eldre årgang med sprekker og hulrom i veggene at det kan oppstå et gnagerproblem. Jeg vil likevel si at vi stort sett ser på fluer og alminnelig hygiene, slår han fast. Et viktig moment er å bistå bedriftene med gode rutiner. Følger man disse, vil man også unngå kilder til skadedyrproblemer, sier Almaas. Det kan være å rydde tomgods, riktig søppelhåndtering, renhold av våtområder og generelt renhold. Særlig flueproblemene kommer i tilknytning til våtområder som sluk, oppvaskmaskiner og andre steder. I mange tilfeller holder det med en nedvasking av disse områdene for å få bukt med problemet, men i noen tilfeller må vi ty til sprøyting for å slå ned bestanden, forteller han. TOM AMRIATI-LØVÅS redaksjonen@mediaplanet.com 1 Leverandør av perfekte rørsveiser

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER 2008 11 STRENGE KONTROLLER 1. Mattilsynet gjennomførte i september og oktober en tilsynskampanje på 97 serveringssteder i Oslo. Oppdages feil eller mangler kan stedet i verste fall risikere et midlertidig eller varig forbud mot drift. Bildet viser Anne Sofie B. Lesjø fra Mattilsynet. 2. Dag Rune Almås, supervisor i Rentokil Initial. 3. Insektfanger, med blandt annet kakelakk, for overvåkning av insekter. 4. Mus funnet i et lager med grønne bønner. FOTO: MATTILSYNET OG RENTOKIL INITIAL 2 3 4 VANLIGE SKADEDYR Fleskebille (Dermestes lardarius) Livnærer seg på dødt dyrisk materiale som pølse, dyrefôr og diverse matrester. Hvor egnede næringsmidler er lagret, kan den opptre i store mengder og gjøre alvorlig skade. Den er tallrik blant tørrfisk, i kraftfôrsiloer og i pelsdyrgårder. Fruktfluer Observeres normalt i forbindelse med overmoden og råtnende frukt og grønt. Fruktfluer er vanlig i matforretninger, fruktmarkeder, restauranter og private hjem. Eliminering av formeringsstedene er essensielt. Melmidd (Acarus siro) Trives under fuktige forhold, ofte sammen med sopp/muggdannelse. Store angrep resulterer i et brunlig støv over produktet pga. den lyse brunfargen fra melmiddens ben. Hvis melmidden knuses, avgis det en mintlukt. Tørrfruktmøll (Plodia interpunctella) Destruerer råvarer. Den oppstår særlig i kornblandinger, nøtter, rosiner osv. Deretter formerer og sprer den seg hovedsaklig i kjøkkenet. Tørrfruktmøll beveger seg mot lys, og ses ofte flaksende rundt langt fra kilden. Kakerlakker Er av de eldste grupper av nålevende insekter, de liker varme omgivelser. Næringsmiddelbedrifter som får problemer vil kunne spre kakerlakker via varer. Det kan ta tid før de blir oppdaget, de er aktive om natten og holder seg godt skjult ellers. Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan på virke næri ngsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Inkludert i denne avtalen er også kontroll og bekjempelse av alle typer skadedyr. Økt fokus på matsikkerhet samt nytt hygieneregelverk gjør det nødvendig med god kompetanse innen HACCP. Anticimex tilbyr kurs og konsulentbistand innen dette feltet. Anticimex AS tlf: 815 48 250 www.anticimex.no

12 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 5TIPS E-SPORING AV MATKJEDEN VI SPØR Hva vil e-sporing bety for matsikkerheten i Norge? Geir Myrvold Leder i Norden for Trace Tracker FRA JORD...... til bord. Sporingsprosjektet skal legge grunnlaget for e-sporing langs hele produksjonskjeden. FOTO: BÅRD GUDIM/OPPLYSNING- SKONTORET FOR KJØTT D obler bevilgningen til elektronisk sporing av mat Spørsmål: Hvordan øke mattryggheten langs hele kjeden fra fôr, fjord og jord og til bord? Svar: Regjeringen øker bevilgningen til elektronisk sporing av mat fra 15 til 30,6 millioner kroner. Dette er en dugnad mellom myndigheter og næringslivet for å utvikle en nasjonal infrastruktur for informasjonsutveksling i matkjeden, sier prosjektdirektør Geir S. Kuvås i esporing, et prosjekt knyttet til Landbruks- og matdepartementet. Gode systemer for sporing legger grunnlaget for økt mattrygghet for forbrukerne, fordi det blir lettere for bedriftene å gjennomføre en rask og presis tilbaketrekking dersom helseskadelig mat kommer på markedet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) i en pressemelding. Næringslivet tok initiativ til prosjektet, og ba myndighetene påta seg den tilretteleggende og koordinerende rollen i arbeidet. Tre departementer med Landbruks- og matdepartementet i spissen bevilget 3,5 millioner til arbeidet i 2007 og hele 15 millioner for 2008. I tillegg er det planlagt enda større bevilgninger i 2009 før det reduseres i 2010, sier Kuvås. Regjeringen finansierer dermed den sentrale delen av arbeidet, herunder behovene til Mattilsynet m.fl. Pilotprosjekter i matkjeden E-sporing skaper ikke mattrygghet i seg selv, men er et redskap for å finne frem til og fjerne kilden til matutrygghet på en raskere, sikrere og mer spesifikk måte enn ved vanlig sporing. Til dette trenger vi en nasjonal elektronisk infrastruktur for effektiv informasjonsutveksling i matkjeden, poengterer Kuvås. Verdiskaping Bedrifter som opplever matskandaler vet at å trekke tilbake mat som har kommet ut til forbruker DETTE ER E-SPORING Bedrifter som opplever matskandaler vet at å trekke tilbake mat som har kommet ut til forbruker innebærer store kostnader Geir S. Kuvås Prosjektdirektør i esporing, et prosjekt knyttet til Landbruks- og matdepartementet innebærer store kostnader. Risikoen for tap av omdømme er også viktig, og kan også representere store kostnadselementer, sier Kuvås. Like viktig for næringsaktørene er at sporingsveien kan bygges ut til også å inneholde verdiskapende tiltak når den er på plass. Store ambisjoner Ambisjonen er at allerede innen 2010 skal Norge være et europeisk Regjeringen vil satse nye 15 millioner kroner på å bygge opp et nasjonalt sporingsprosjekt som skal legge grunnlaget for elektronisk sporing av mat langs hele produksjonskjeden. Arbeidet startet i 2006 med en nasjonal dugnad i samarbeid med næringsaktørene i hele matkjeden. Innstillingen peker på behov og prinsipielle forutsetninger for å videreutvikle et ønsket informasjonssystem. På denne bakgrunn ble prosjektet e-sporing videreført. Målet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010. Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskapning i alle ledd. Kravene til å ha system for sporing er viktige dersom helseskadelige produkter kommer ut i markedet. Systemene vil bidra til at virksomhetene kan trekke disse tilbake på en effektiv måte og gi klar informasjon til Mattilsynet og forbrukerne KILDE: LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET foregangsland. Kuvås mener imidlertid at når vi går over til digitale løsninger, ligger Norge langt fremme i bruk av Internett og tilgang til IKT-utstyr, kommunikasjon og annen grunnleggende teknologi. Derfor bør vi satse på å bli den beste aktøren på dette området, avslutter han. Teknologien kan gjøre mye for forbrukerne, sier Geir Myrold, leder i Norden for sporbarhetsfirmaet TraceTracker. Hvis du for eksempel tar en laks i kjøledisken, kan du på mobiltelefonen eller via nettet raskt sjekke status på fisken du har valgt. Først vil du kunne se hvordan den har vært lagret og transportert før den havnet i din handlekurv. Du får vite hvor og hvordan laksen er produsert og kvaliteten på miljøet som har omgitt den. Hvis du vil gå enda lenger tilbake, kan du få vite hva fisken har vært fôret med, og faktisk finne helt tilbake til hvordan fôret ble produsert. Myndighetene opplever at det har blitt mer krevende å sikre god mattrygghet, og ser e-sporing som et viktig verktøy. Matvareforsyningen er blitt mer global, og spredningsrisikoen av matforurensning er blitt mye større. For bedriftene er e-sporing i ferd med å bli et nytt verktøy for å markedsføre og selge sine produkter, samtidig som oversikten over vareflyten bidrar til å redusere kostnader. Forsyningskjeden forbedres, risikoen reduseres og det koster mindre å tilbakekalle produkter, sier Geir Myrold til slutt. TOM AMRIATI-LØVÅS redaksjonen@mediaplanet.com Myndighetene opplever at det har blitt mer krevende å sikre god mattrygghet og ser e-sporing som et viktig verktøy. Matvareforsyningen er blitt mer global, og spredningsrisikoen av matforurensing har blitt mye større. For bedriftene er e-sporing i ferd med å bli et nytt verktøy for å markedsføre og selge sine produkter, samtidig som oversikten over vareflyten bidrar til å redusere kostnader. Lars Peder Brekk Landbruks- og matminister Gode systemer for sporing legger grunnlaget for økt mattrygghet for forbrukerne fordi det blir lettere for bedriftene å gjennomføre en rask og presis tilbaketrekking dersom helseskadelig mat kommer på markedet. (I en pressemelding fra Landbruksdepartementet.) Geir S. Kuvås Prosjektdirektør i esporing E-sporing skaper ikke mattrygghet i seg selv, men er et redskap for å finne fram til og fjerne kilden til matutrygghet på en raskere, sikrere og mer spesifikk måte enn ved vanlig sporing. Til dette trenger vi en nasjonal elektronisk infrastruktur for effektiv informasjonsutveksling i matkjeden. E.COLI-BAKTERIEN E-sporing vil være et viktig middel i kampen for å finne og fjerne kilder til matutrygghet på raskere og sikrere måte. FOTO: ARNE-HØIBY, FOLKEHELSEIN- STITUTTET

CleanLine Hygieniske, ftalatfrie transportbånd som tåler å bli gransket Habasit CleanLine har i mange år vært næringsmiddelindustriens robuste favoritt blant transportbånd. De er utviklet for å imøtekomme de strengeste kravene til miljø- og næringsmiddelsikkerhet. Båndende er hygieniske, sprekker ikke og er fri for ftalater. Klarer den tøffeste inspeksjon - år etter år. Habasit Norge AS Pb. 166 Furuset, 1001 Oslo Tlf: +47 815 58 458 Faks: +47 22 64 09 11 info@habasit.se www.habasit.no Habasit Solutions in motion Alt du har lest om i dette bilaget og mer til kan håndteres i et og samme forretningsystem (ERP) Hands vet hvordan! Registrer din interesse på www.hands.no/prosessindustri De første 30 blir invitert til en utvidet lunsj med referanser og Bo Hjort Christensen, for å diskutere utfordringer med valg av forretningssystem (ERP) for næringsmiddelindustrien

14 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 6TIPS BENYTT BRC- SERTIFISERING 4 HVALENS BESTE TIPS Hval Sjokoladefabrikk utenfor Sandefjord er en av de minste fabrikantene av sjokolade, marsipan og geleprodukter i Norge. Som alle andre produsenter av næringsmidler er de svært opptatt av god hygiene i hele produksjonsprosessen, selv om sjokolade ikke er særlig utsatt for matsmitte på grunn av det høye sukkerinnholdet som nesten fungerer som konserveringsmiddel. Allikevel har den lille sjokoladefabrikken implementert den globale standarden BRC som kvalitetssikringssystem. British Retail Consortium BRC-standarden ble utviklet av britiske bransjeforeninger innen dagligvare. Alle virksomheter som ønsker å levere næringsmidler til disse må oppfylle standarden, som blant annet krever at en uavhengig tredjepart verifiserer kvalitetssystemet. Vi har et kvalitetssystem som tar for seg hele verdikjeden fra råvareprodusent, varemottak, produksjon og helt til varen har nådd ut i butikken. Systemet gjør det også mulig å tilbakekalle produkter, forteller Rune Forsberg, som er daglig leder og konditormester ved Hval Sjokoladefabrikk. OPPTATT AV HYGIENE Rune Forsberg, daglig leder og konditormester ved Hval Sjokoladefabrikk. PHOTO: SIGBJØRN LENES REKLA- MEFOTO AS Ingen sure sjokk fra sjokolade-hvalen Spørsmål: Hvordan kontrollerer man matkvaliteten fra råvareleverandør via produksjon til butikk? Svar: Man benytter BRCsertifi sering. Omfattende Leverandørene utfører egenkontroll på råvarene, og i tillegg kontrolleres de på fabrikken ved mottak. I produksjonen foretas det hyppige stikkprøvekontroller der noen laboratorietestes, men det er også viktig med smaks- og luktetester på hvert skift. Siden Hval kjøper malte mandler og ferdig sjokolade fra Belgia fremfor kakaobønner og mandler som skal males, slipper de mye grovproduksjon. Vi hopper over mange ledd ved å få bønner og mandler ferdig malt, så vi har i utgangspunktet produkter som er ganske rene å jobbe med. BRC-sertifiseringen er litt ressurskrevende, men på den annen side er det en trygghet og en motivasjonsfaktor å ha det rent og pent hele tiden, sier Forsberg. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com TEST VARENE DINE! Sjekk smaken på de ferdige varene jevnlig, råder sjokosjefen Rune Forsberg ved Hval Sjokoladefabrikk. PHOTO: BLIZNETSOV/ISTOCK Renhold 1 Daglig renhold er ofte ikke nok, bruk siste arbeidsdag i uken til kun renhold og vedlikehold av maskinene. Det er bedre å bruke to skift en annen dag i uken til produksjon så blir jobben gjort ordenlig Ryddighet Ved å holde det ryddig i både produksjon og lager vil man redusere 2 svinn, forenkle renhold og bedre trivselen. Det må ryddes hver dag etter produksjonsstans. Varekontroll 3 Utfør varekontroll når de ankommer. Sjekk smak og lukt. Sørg for at råvarene oppbevares med riktig temperatur og sjekk smaken på de ferdige varene jevnlig. Sertifisering 4 Vær sikker på at alle rutiner overholdes. Bruk et utenforstående sertifisert firma som f.eks. Veritas til den årlige revisjonen av egne prosedyrer Din partner for hygienisk lagring 3650 Tinn Austbygd - Tel. 35 08 11 11 mail@alminor.com - www.alminor.com

185 L buggi 220 L Høy kvalitet 310 L 350 L 565 L og slitestyrke Isolerte kar og containere til næringsmiddelindustrien 660 L 700 L 700 L TC 1000 L PALLER Promens Aalesund AS Tlf: 71 40 19 00 www.promens.no

16 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Produsent: Peter Aronsen Assisterende daglig leder på Stange Gård Transport: Heidi Settemsdal Kvalitetsansvarlig i Bring Frigoscandia Restaurant: Terje Ness Verdensmester i kokkekunst og leder av Haga Restaurant Spørsmål 1: Hvor flink er vi til å ivareta matsikkerhet i Norge, og hva kan bli bedre? Kyllingindustrien i Norge er svært opptatt av matsikkerhet, og mitt inntrykk er at vi er flinkere her enn i utlandet. Bare se på Danmark - der har de hatt en del salmonellautbrudd. De har mange fler dyr per kvadratmeter enn vi har i Norge, noe som øker sannsynligheten for at dyrene blir syke. Det er sikkert alltid ting som kan bli bedre i bransjen, men for egen del føler vi at vi har et veldig godt kvalitetssystem som sikrer matkvaliteten på produktene våre.. Vi har en relativ trygg matvarehåndtering i Norge sammenlignet med andre land. Det er viktig å påpeke at norsk mat markedsføres som kvalitetsprodukter. Selger man kvalitet, stilles det strenge krav til produktet. Det forventes at Norge skal være et foregangsland på matsikkerhet. Matvarehåndtering i Norge har forbedringspotensial. Det er utfordringer som kompetanse, useriøse aktører, kostbare investeringer i produksjonsutstyr og kommersielle hensyn som veier tyngre enn matvaresikkerhet. Matsikkerheten i Norge er veldig god og mye bedre enn i mange andre land som jeg har besøkt rundt omkring i verden, selv om det selvfølgelig er variasjoner hos de ulike aktørene i bransjen. Det er gjort mye arbeid innen matsikkerhet de siste årene for å møte myndighetenes krav, og det er veldig positivt. Allikevel er det betenkelig at de som er satt til å kontrollere oss, ofte ikke er like oppdatert som bransjen, så selve håndhevelsen av regelverket kan absolutt bli bedre og ikke minst mindre personavhengig. Spørsmål 2: Hvor ligger de største utfordringene når det gjelder matsikkerhet i din bransje? Det er mange utfordringer i bransjen vår, og det stilles større krav til en fjærkreprodusent enn det gjøres til mange andre. Noe av det viktigste for oss er å sikre ubrutte kjølekjeder. Prøvetaking i kyllingfjøsene er også helt avgjørende for at vi har en god mattrygghet. Og ikke minst er vi avhengig av at alle rutiner overholdes helt fra bonden som aler opp kyllingene til sluttforbrukeren. Som småskalaprodusent har vi også den fordelen at vi kjenner bonden personlig - det gir oss ekstra trygghet for at alt foregår som det skal. På grunn av endringer i arbeidsmarkedet, har kompetanse forsvunnet ut av bransjen. Fokus på utdanning blir derfor viktig i årene fremover. Det stilles strenge krav til interne kontrollsystemer og det kreves til dels tunge investeringer i terminaler og transportenheter for å oppfylle krav i lovverket vedrørende matvaresikkerhet. Store investeringer krever kunder som er villig til å betale for kvalitet. Det finnes useriøse aktører som går på akkord med lovverket. Disse undergraver kvaliteten og muligheten til bærekraftig utvikling i bransjen. GUIDE TIL TRYGG MAT I DIN BEDRFT For oss er det rett og slett utfordrende å være en liten kunde. Det går på forhold som å få dokumentasjon for produkters opprinnelse og ubrutt kjølekjede. Ofte føler jeg at vi er til mest bry som liten hvis vi ber om sånne ting. Det samme kan gjelde vareleveringer der varene blir levert til annet tidspunkt enn avtalt. Da kan det jo hende at varene blir stående i solsteiken hvis det er utenom åpningstid, og det blir en helt uholdbar leveranse for oss som de store aktørene ikke opplever. Spørsmål 3: Hva er det viktigste dere jobber med for at matsikkerheten skal være god? Dette handler om å følge opp rutinene så å si fra jord til bord, nemlig at vi er helt sikre på at alle rutinene er overholdt hele veien fra bonden som aler opp via stykning, pakking og distribusjon og helt ut til forbruker. Derfor går vi helt i detalj på alle ting i hele produksjonskjeden. Ta for eksempel en sånn ting som bekledning. I produksjonen brukes det eget skotøy, arbeidstøy og diverse verneutstyr s o m hansker, hårnett og armbeskyttere. Alle slike ting følger vi opp hele tiden, og vi samarbeider nært med Mattilsynet. Det viktigste er fokus på forankringen av matvaresikkerheten i hele organisasjonen. Alle fra toppledelse til medarbeidere skal ha matvaresikkerhet som prioritet. Dette ivaretas gjennom interne kontrollsystemer, utdanningsprogram for ansatte, investeringer i ny datateknologi og transportenheter, samt driftsrutiner med etablerte avviksrutiner. Vi bruker mye tid på holdningsskapende arbeid, og holder kurs for ansatte og nyansatte for å være sikre på at alt fungerer uansett hvem som er på arbeid. På Haga Restaurant har vi dessuten investert en kvart million kroner på et datastyrt IK-matsystem. Det overvåker alle kritiske temperaturer og holder orden på renholdsprogrammene våre. Hvis det forekommer avvik i noe av dette, får jeg en tekstmelding uansett hvor jeg er i verden. Vi er vel en av de eneste restauranter i Norge som har et slikt system. Automatisk egenkontroll i henhold til HACCP Boomerang er et trådløst system som logger, alarmerer, påminner og dokumenterer alle kontrollpunkter som kreves opp imot HACCP. Med Boomerang får du automatisk logning av temperaturer og alarm. Boomerang skaper også historikk og back-up for sporbarhet. Systemet kan automatisk sende ut påminnelser for egenkontroll (SMS till mobiltelefon). På denne måten får du helautomatisk dokumentasjon av egenkontrollen. Besøk oss gjerne på Smak09, stand C04:38 Kikk på www.icuscandinavia.com eller kontakt oss på telefon +46 8 544 435 50 for mer informasjon og tilbud. The automatic temperature log system

INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER 2008 17 TIPS HYGIENE PÅ KJØKKENET Manglende vask meldes på SMS P å Haga Restaurant har de innført et datastyrt IK-matsystem. I tillegg til mange andre funksjoner, overvåkes vaskerutinene i restauranten. Hver kveld klokken 23.00 begynner det å blinke i et display om hva som skal vaskes. Kvitteres det ikke ut, begynner en lampe å blinke i taket. Er ikke lampen slukket innen klokken 02.00, sender systemet ut tekstmelding til kjøkkensjefen og innehaveren. Det er et ganske strengt system, men det fungerer, sier Terje Ness. 1 2 3 FRIHET MED KONTROLL 1.En SMS på Terje Ness mobiltelefon avslører om vaskerutinene på kjøkkenet er fulgt. 2. Rengjøringsmeldingen mottas på en vanlig mobiltelefon. 3. Ved hjelp av varslingssystemet kan Terje Ness oppholde seg utenfor restauranten og fortsatt ha full oversikt over hva som skjer med hygienen på kjøkkenet. FOTO: KRISTIN LYSEGGEN Sentralvaskeriet for Østlandet AS, Rakkestad NesVask Tekstilservice AS, Nes i Hedemark Agder Sentralvaskeri AS, Tvedestrand Sentralvaskeriet for Rogaland AS, Jørpeland Hygienisk Rens & Vask AS, Bergen Farstad Vaskeri AS, Stranda Vaskeri Sunndal AS, Sunndalsøra AS Storvask, Trondheim Rana Vask & Rens AS, Rana Fauskevaskeriet AS, Fauske Salten Vask & Rens AS, Bodø Hålogaland Vaskeri AS, Harstad Pingvinvask AS, Tromsø Vi er landets største vaskerikjede og er svanemerket som den første innen bransjen. TekstilPartner Nor leverer tekstiltjenester, til storforbrukere både innen Næringsmiddel industrien, Hoteller, Servicebedrifter, sykehus og sykehjem i Norge. Vi er en landsdekkende kjede med 13 medlemsbedrifter. Kontaktperson: Kristian Gaasrud, Markedssjef Telefon: 41468835 E-post: kristian@bohme.no Tekstil Partner Nor AS, Postboks 4155 Jensvoll, 8089 Bodø www.tekstilpartner.no MILJØMERKET

18 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER MATFORGIFTNING Kanadiske listeriadødsfall skremmer 7TIPS VARME MOT LISTERIA 12 dødsfall i Canada i august 2008 settes i forbindelse med smitte fra infiserte kjøttprodukter. En liten glipp som lett kunne skjedd også i Norge. Seks personer er bekreftet døde av bakterieinfeksjonen Listeria, etter å ha spist bedervet kjøtt som siden ble sporet til en fabrikk i Toronto. I tillegg til de 12 dødsfallene som er kjent, etterforskes ytterligere seks dødsfall etter mistanke om tilsvarende forhold. I perioden 1995-2004 ble det årlig meldt mellom 9 (1998) og 21 (1997 og 2004) tilfeller av listeriose i Norge, totalt 168 i hele perioden. Det er ikke publisert nyere statistikk på dette feltet fra myndighetene i Norge, men vi kan slå fast at det også her i landet er fare for sporadiske og potensielt dødelige utbrudd av listerioset Farlig for fosteret Matvarer som er infisert med listeria verken smaker eller lukter mistenkelig, men om man spiser infisert mat, kan det forårsake høy feber, voldsom hodepine, stivhet i nakken og kvalme. Eldre og personer med nedsatt immunforsvar er spesielt utsatt. Det samme gjelder gravide, som kanskje bare vil merke milde forkjølelsessymptomer, men som risikerer avbrutte svangerskap. Matbårne sykdommer kan skyldes både bakterier, toksiner, virus, sopp og parasitter. Virus er sannsynligvis årsak til en stor andel av matbårne infeksjoner, men virus er vanskelig å påvise og derfor er det store mørketall. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Hvor stor er risikoen for listeria i næringsmidler i Norge? Vi vet at varmebehandlet mat ikke er farlig, så for at et produkt skal bli listeriainfisert må det enten ikke ha blitt varmebehandlet, eller så er smitten tilført etterpå via tilsetninger eller urene redskaper, for eksempel. Hva menes med varmebehandling? Oppvarming til 72 grader i minst 15 sekunder, altså melkepasteurisering skal være tilstrekkelig. Hva er de hyppigste årsakene til at næringsmidler blir infisert? Kryssinfeksjon av behandlede nærngsmidler er nok det vanligste. Altså at man benytter urene redskaper, tilsetter ubehandlede varer, og ikke er nøye med renhold. Hvor lang inkubasjonstid kan man regne med? Det er helt avhengig av hvor mye bakterier man får i seg. Det kan dreie seg om en dag eller to, og helt opp til to måneder. Det er det som gjør denne infeksjonstypen så uforutsigbar og skummel. Hvor farlig er en listeriainfeksjon? Den har høy dødelighet. Med rapporter på 25-30% er dette et høyt tall når vi snakker om infeksjoner tilført av næringsmidler. BAKTERIEJEGER BLOM Listeriainfeksjonen har høy dødelighet, opp mot 25-30%. Unøyaktighet ved renhold er den hyppigste årsaken til at næringsmidler blir infisert. FOTO: KJELL J. MEROK/NOFIMA MAT Vi vet at varmebehandlet mat ikke er farlig SPØRSMÅL OG SVAR Dr. agric. Hans Blom Senior rådgiver, mattrygghet ved Nofi ma Mat, tidligere Matforsk. Er det noen spesielle symptomer? Det kan se ut som en vanlig influensa-infeksjon, før den utvikler seg. For andre grupper slik som gravide, vil kanskje ikke moren merke noe spesielt, mens fosteret blir angrepet og dør. For eldre pasienter er det forholdsvis vanlig at angrepet kommer i hodet, og man utvikler hjernehinnebetennelse. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Hobart har kostnadseffektive vaskeløsninger for næringsmiddelindustrien som tilfredsstiller hygienekravene. Vi har standard kassevaskemaskiner, med eller uten tørking, med en kapasitet på opptil 2000 kasser (400x600mm) per time. BESØK OSS PÅ NEF-dagene STAND C-06-40 Ved behov for vask og avfetting av mindre gjenstander som verktøy, maskindeler, kniver og lignende har vi også gode løsninger for dette. HOBART - EN NY ÆRA INNEN OPPVASKTEKNOLOGI Les mer om våre produkter på våre nettsider for industrivask www.hobart.no REN KVALITET!

Er det rent nok? Enkle løsninger for mikrobiologisk hygiene- og produktkontroll. Få et direkte svar på hvor godt renholdet er i din bedrift. Petrifilm for Listeria. Resultat Petrifilm. påfølgende dag. Effektiv mikrobiologi. Hurtig, akkreditert dyrkningsmetode ATP-måling. Hygienekontroll på direkten. Hygicult Enkel rengjøringskontroll Kontakt oss og finn ut mer om våre løsninger www.food-diagnostics.no E-post:info@food-diagnostics.no Tlf: 23 33 19 60, Fax: 22 46 66 02 Postboks 5037 Majorstua, 0301 OSLO.

Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf: 450 00 900 email: jon@db-partner.no w w.db-partner.no