Hva kjennetegner en god kulturkommune?

Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Kommuner og fylkeskommuner Attraksjonskraft, opplevelsesnæring og reiseliv Hva kjennetegner en god kulturkommune? 1. Innledning Hvert år siden 2011 har Telemarksforsking (TF), gjennom Norsk kulturindeks, utarbeidet en rangering av norske kommuner etter hvor gode de er på kultur. Tendensen over tid er slående: Hvorfor er det slik at Røros vinner tre år på rad? Hvorfor rangerer de samme kommunene på topp hvert år? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? Norsk kulturindeks er utviklet av TF i samarbeid med norske kommuner, fylkeskommuner og en intern referansegruppe. Indeksen er en beskrivelse av kulturtilbudet og kulturaktiviteten i alle norske kommuner, regioner og fylker, basert på data innhentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse nivået på den lokale kulturen, f.eks. KOSTRA/SSB, medlemslister, offentlige registre m.m. Indeksen tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som spiller positivt inn på kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. I dag har vi en kunnskap om strukturer og sammenhenger på et beskrivende nivå. Vi vet at kunstnertettheten er høy på Nesodden, og at Bykle har et høyt utlån og mange aktive lånere ved biblioteket (Kleppe og Leikvoll 2014). Men vi vet for lite om hvorfor det er slik. Er det bevisste kulturpolitiske satsinger og strategier som ligger bak? Har biblioteket i Bykle en bevisst kasseringsstrategi som gjør at tilbudet er spesielt godt? Eller henger det rett og slett sammen med at Bykle er en hyttekommune? Forskningslitteraturen sier lite om forklaringer på hvorfor noen kommuner er gode på kultur, og andre ikke er det. SSBs siste måling av kulturbruk i befolkningen (SSB 2012) viser at bruken av ulike kulturtilbud har gått ned siden 2008. Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor det er slik eller hvordan det står til med kulturtilbud og bruk i kommunene. Svenskene har sin variant av kulturindeksen, hvor kulturnivå blir målt gjennom hvor ofte innbyggerne bruker ulike kulturtilbud (Antoni 2012). Systematisk kunnskap om kulturliv på kommunenivå er likevel mangelfull og etterlyst fra flere land (jf. for eksempel Johannisson 2006 og Schuster 2002). Kommune-Norge står nå midt i en kommunereform med potensielt store endringer i struktur og oppgavefordeling på trappene. Nye oppgaver og en tyngre og utvidet rolle som samfunnsutvikler er ikke utenkelig, og kommunene og fylkeskommunene trenger gode utviklingsverktøy. Prosjektgruppa ønsker derfor å løfte kunnskapen vi har fått gjennom Norsk kulturindeks fra et beskrivende til et analytisk nivå, slik at norske kommuner kan dra mer nytte av kunnskapen i utviklingsarbeid. En forklaringsmodell for hva som kjennetegner en god kulturkommune, vil kunne bli et viktig verktøy i blant annet evalueringer og strategiarbeid for alle norske kommuner. Hva kan kommunene forsterke, og hva kan de bli bedre på? Prosjektet handler ikke bare om kommunal kultur, men om kommunen som regional utviklingsaktør. Byer og regionsentre er kulturmotorer i for sitt omland, men hvorvidt kulturen skaper regional utvikling og tilflytting er omdiskutert. I 2012 publiserte TF en rapport der sammenhengen mellom kulturnivå (målt gjennom Norsk kulturindeks) og bostedsattraktivitet ble undersøkt. TF konkluderte med at det er ingenting som tyder på at kultur skaper tilflytting, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Noen mener konsekvensene for norske kommuner er at de må satse på kultur fordi kulturen har en egenverdi, og ikke for å tiltrekke seg

innbyggere (jf. Vareide og Kobro 2012, Horrigmo 2012). Andre mener kulturen både er viktig i seg selv og fordi den har effekter på et steds attraktivitet (Stålsett 2012). Dette er et felt hvor mange har ulike meninger om hvordan ting henger sammen. Det finnes imidlertid lite empirisk belegg for disse oppfattelsene. Formålet med prosjektet er å utvikle en forklaringsmodell som skal komme til nytte i kulturarbeid i norske kommuner og regioner. Gjennom regresjonsanalyser av resultater fra Norsk kulturindeks sett opp mot ulike potensielle forklaringsvariabler, vil vi avdekke hvilke faktorer som spiller inn på kulturtilbud og -bruk i norske kommuner. Vi vil dra nytte av erfaringer og hente inspirasjon fra TF sitt arbeid med regionale analyser og utvikling av en attraktivitetsmodell som i dag er tatt i bruk av en rekke norske kommuner. Men, det er ikke alt som kan forklares med tall. Kulturelle faktorer spiller også en rolle. Derfor legger vi opp til at resultatene fra forprosjektet vil avdekke kvantitative sammenhenger i forklaringsmodellen og danne grunnlag for caseutvelgelse og kvalitative undersøkelser i et hovedprosjekt. Ambisjonen med prosjektet er å finne svar på spørsmålet: Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer påvirker kulturtilbud- og bruk i norske kommuner og regioner? 2. Prosjektmål Prosjektet skal skaffe kunnskap om og identifisere hvilke faktorer som har betydning for kulturtilbud- og bruk i norske kommuner. Denne kunnskapen skal brukes til å utvikle en modell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. M1: Avdekke sammenheng mellom rangering i Norsk kulturindeks og ulike forklaringsvariabler. M2: Utvikle en foreløpig modell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. M3: Forberede hovedprosjekt, gjøre avtaler med partnere og forankre eierskap og deltagelse. 3. Forskningsinnhold I forprosjektet ønsker vi å undersøke bredt hva som påvirker kulturtilbud- og bruk i alle norske kommuner. Kulturtilbud og bruk er operasjonalisert gjennom rangering i Norsk kulturindeks som avhengig variabel. Vi vil undersøke om det er sammenheng og kausalitet med en rekke uavhengige variabler (se P 1). P 1: Hva gjør en god kulturkommune som en dårlig kulturkommune ikke gjør? Hva er strukturelle faktorer/ eksogene variabler (som kommunen selv ikke kan påvirke) og hva er endogene variabler/faktorer (som kommunen kan gjøre noe med)? Hvilken betydning har kommunal pengebruk på kultur, privat sponsing, avstand til nærmeste by/regionsenter, innbyggertall, befolkningsvekst (netto tilflytting), kommunestørrelse, bosettingsmønster/gjennomsnittlig avstand til kommunesenter, utdanningsnivå, inntekt, hytter, turisme, høgskoler/universitet, pendling, innvandring, befolkningssammensetning (eks. andel innbyggere under 30 år), bygging av kulturhus, omfang av og vekst i kulturnæringer? P 2: På hvilken måte kan sammenhengene og forklaringsvariablene i P 1 formidles gjennom en modell som illustrerer kjennetegnene på gode kulturkommuner, og som samtidig er et nyttig verktøy i kommunalt planog utviklingsarbeid? P 3: Hvilke kommuner egner seg som casekommuner? Hvilke kriterier, i tillegg til rangering i Norsk kulturindeks, er relevante i utvelgelse av casekommuner? Hvilke partnere ønsker å sette av tid og ressurser nok til å være med inn i et hovedprosjekt? Resultatene fra forprosjektet vil danne grunnlag for videre undersøkelser og modellutvikling i et hovedprosjekt, se punkt 7.

For eløpige funn Flere undersøkelser og utredninger ( jf. f.eks. Vaage 2010, Mangset 2012, Antoni 2010 ) viser at flere av de nevnte faktorene i P 1spiller inn på kulturbruken i den norske befolkningen som helhet. Mangset mener det er «( ) solid empirisk dekning for å fastslå at nordmenns kulturbruk stadig i høy grad er systematisk differensiert etter sosiale bakgrunnsfaktorer, særlig ut ifra utdanningsnivå, yrkesstatus, alder og bosted, men også ut ifr a kjønn.» (Mangset 2012:47). Disse undersøkelsene har ikke sett på sammenhenger på kommunenivå. TF har foreløpig avdekke t noen sammenhenger på kommunenivå d er resultatene er interessante. E t t viktig funn er at kultur ikke ser ut til å ha noen betydning fo r hvor attraktive kommuner og regioner er for tilflytting (Vareide og Kobro 2012). Vareide og Kobro 2012 baserer seg på datasett for ett år. I dag har vi ytterligere tre år vi kan undersøke. Andre nordiske undersøkelser har også sett på betydningen av kult ur og bostedskvalitet for tilflytting (Andersen et al. 2010a og 2010b, Antoni 2012 ). En svensk variant av kulturindeksen (Antoni 2010) finner sammenheng mellom kultur og befolkningsvekst. Her måles imidlertid kultur på en annen måte enn i Norsk kulturindek s. Andersen et al. (2010a og b) finner ingen sammenheng mellom bostedskvalitet og regional utvikling. Noen begynnende tilnærminger til flere regresjonsanalyser ved bruk av registerdata vises under. Det ser ut til at faktorene sentralitet og tilstedeværels e av en høgskole spiller en rolle. Vi ser også at kommuner med nyere kulturhus figurerer høyt på indeksen - men a lt dette er foreløpig e antagelser som vi må undersøke nærmere. Hvilken rolle spiller sentralitet/avstand? Figuren indikerer at stedene som s elv er byer (med over 15 000 innbyggere i tettsted) er gode på kultur. Steder som ligger nær en by eller et regionsenter, men ikke er det selv, rangerer lavt i kulturindeksen. Men de stedene som ligger såpass langt unna byer eller regionsentre at de selv m å tilby kulturtilbud lokalt, rangerer høyt.

Hvilken rolle spiller en høgskole? Kan det være noen sammenheng mellom rangering på kulturindeksen og tilstedeværelse av en høgskole? Hvis så, er det noen kausalitet? Kommer det studenter til kommunen fordi k ulturlivet er rikt, eller blir det et rikt kulturliv i kommunen fordi det er mange studenter der? Eller er det kanskje en gjensidig påvirkning, om noen i det hele tatt? Eller kan det være andre faktorer som ligger til grunn? Det er en positiv sammenheng mellom rangering på kulturindeksen og tilstedeværelsen av en høgskole. De fleste kommunene som har et universitet eller høgskole, rangerte forholdsvis høyt på kulturindeksen i 2013. Figuren over viser sammenhengen i ett år. Vi har ennå ikke studert dette o ver flere år, så vi skal være litt forsiktig med å konkludere med noe. Men det kan se ut til at det er en positiv sammenheng mellom tilstedeværelsen av en høgskole i kommunen og kommun ens kulturtilbud og - aktivitet. ( publisering under arbeid ) 4. Pr osj ektgj enn omfør ing TF skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med utvalgte kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet involverer to fagområder der TF har spisskompetanse: kultur og regional utvikling. Forprosjektet har som formål å avdekke kvantitative sammenhenger ved hjelp av regresjonsanalyser. Vi vil benytte oss av ulike type registerdata for å avdekke hvilke faktorer som har betydning for kulturbruk og - aktivitet. Faktorer (variabler) der vi påviser en sammenheng med kulturnivå, vil være med på å bestemme hvilke ko mmuner som er interessante som case. Uavhengig av disse resultatene vil det være nødvendig å inkludere visse kriterier i utvelgelse av casekommuner. Skal vi kunne finne ut av hvilke faktorer som har betydning (hva som kjennetegner) gode kulturkommuner, må vi undersøke hvordan det står til m ed de samme faktorene i middels gode og i dårlige kulturkommuner. TF vil stå for analyser og modellutvikling. Det er imidlertid svært viktig å sikre god medvirkning fra alle prosjektparter gjennom prosjektperioden. Det vi l derfor opprettes en prosjektgruppe med representanter frå deltakerkommunene. Underveis i perioden vil vi ha to (tre? ) møter med hele p rosjektgruppa. Første møte vil være et oppstartsmøte der TF vil diskutere utgangspunktene for regresjonsanalysene med sa marbeidspartnere. Andre møte vil gjennomføres midtveis i prosjektperioden, for å diskutere analytiske funn, og sikre at resultatene har relevans for samarbeidspartnerne både i innhold og form. Tredje møte vil

være sluttformidling. Telemarksforsking har god erfaring fra denne type utvekslingsarenaer, blant annet i prosjektet... a. Informasjonsinnhenting/datainnsamling Forprosjektet krever at vi får tilgang til ulike typer registerdata, for eksempel xx og xx. Noe er offentlig tilgjengelig, mens andre krever tilgang eller betaling (for eksempel avstandsmatriser mellom norske kommuner). Dette tenker vi å løse gjennom. Mer her. b. Analyse av data Data blir analysert ved hjelp av statistiske analyser. Vi benytter Microsoft Excel, SAS/ SPSS (?). Mer her. c. Prosjektgruppe Prosjektgruppa vil bestå av kulturansvarlige i deltakerkommuner og forskere fra TF. Prosjektleder Bård Kleppe (forsker, TF) står bak utviklingen av Norsk kulturindeks. Kleppe har gjennomført en rekke større og mindre forskningsprosjekter om kulturpolitikk, kunstneres arbeidsvilkår og kunstformidling for barn og unge. Han har publisert evalueringer, rapporter og vitenskapelige artikler om disse emnene, senest Kunstnerundersøkelsen 2013. Kleppe har solid kvantitativ kompetanse og erfaring med statistiske analyser. Prosjektmedarbeider Gunn Kristin Leikvoll (forsker, TF) jobber tverrfaglig på fagområdene kulturforsking, kommunalforsking og natur- og kulturbasert nyskaping. Sammen med Bård Kleppe har hun ansvaret for årlig utarbeidelse av Norsk kulturindeks. Leikvoll har skrevet en rekke rapporter for kommuner og fylker i forbindelse med Norsk kulturindeks i 2013 og 2014. I forprosjektet vil Leikvoll jobbe med statistiske analyser. Hun vil også delta i planlegging og rigging av et hovedprosjekt. Prosjektmedarbeider Åsne Dahl Haugsevje er kulturforsker ved TF, og har vært involvert i en rekke utredninger og forskningsprosjekter om ulike temaer på kulturfeltet, f.eks. kulturnæring, kunstfeltet, filmområdet og kultur for barn og unge. Hun har også tidligere erfaring fra offentlig sektor knyttet til arbeid med næringsutvikling, kompetanseheving for reiselivet og regional attraktivitet og omdømmebygging. Haugsevje vil bidra i planleggingen av hovedprosjektet, og vil senere ha hovedansvar for gjennomføring av caseundersøkelser i et hovedprosjekt. Prosjektmedarbeider Knut Vareide (forsker, TF) er blant landets fremste forskere på regional utvikling, næringsutvikling og steders attraktivitetskraft. Vareide har jobbet med lignende prosjekter som dette, da med fokus på hva som kjennetegner attraktive kommuner. Metodologien som er utviklet i samband med dette vil være vesentlig også i dette prosjektet. Vareide vil gjennomføre økonomiske analyser og bidra med metodologiske og faglige innspill. Fylkeskommuner og kommuner i fondsregionen og utenfor fondsregionen. Begge deler ville være bra for søknaden. d. Tidsplan og milepæler Se detaljer om tidsplan under pkt. 5. 5. Budsjett og finansieringsplan Hovedaktiviteter i prosjektet Planlegging: -oppstartsmøte med prosjektgruppe -planlegge datainnsamling Milepæler og tidsplan Øk.ramme, TF Egne midler, kommuner Egeninnsats, andre

Innhenting av registerdata Gjennomføring av statistiske analyser Analyse av resultater Utvelgelse av casekommuner til hovedprosjekt SUM 6. Svar på krav i utlysningen Vi søker om støtte til gjennomføring av et forprosjekt innen utlysingsområdet Attraksjonskraft, opplevelsesnæring og reiseliv. Hovedprosjektsøknaden vi planlegger å sende til Oslofjordfondet vil også rette seg inn mot det samme området. TF forholder seg til nasjonale forskningsetiske retningslinjer i tråd med Personvernombudet (NSD) sine retningslinjer. 7. Videreføring og utnyttelse av resultatene Resultatene fra forprosjektet vil avdekke kvantitative sammenhenger i forklaringsmodellen og danne grunnlag for et hovedprosjekt. I hovedprosjektet vil vi gå dypere til verks gjennom kvalitative case-studier i et utvalg kommuner for å se nærmere på hva som kjennetegner en god kulturkommune. I utvalget vil vi inkludere kommuner med ulikt kulturnivå (jfr. rangering i Norsk kulturindeks), ulik størrelse og ulik beliggenhet med hensyn til landsdel og avstand til kultursentrum. I hovedprosjektet ønsker vi å belyse følgende problemstillinger: Er det en sammenheng mellom lokale og regionale kulturpolitiske satsinger og rangering i Norsk kulturindeks? I så fall; hvilke strategier ser ut til å være de mest virkningsfulle for å bygge opp et godt lokalt eller regionalt kulturnivå? Kan vi se systematiske forskjeller mellom store og små kommuner eller sentrale og perifere kommuner når det gjelder kulturstrategier og rangering i Norsk kulturindeks? Hva kjennetegner kommunale strategier i kommuner som scorer bra i Norsk kulturindeks på tross av et vanskelig strukturelt utgangspunkt? Hvilken betydning har særtrekk eller ulike former for utviklingskultur ved kommunens administrasjon? Hvilken betydning har kulturnæringssatsinger? Er det mulig å identifisere en x-faktor? Hva ønsker prosjektpartnerne å bruke resultatene til, hvor strategisk viktig er det for dem? I hovedprosjektet vil vi på bakgrunn av de kvalitative undersøkelsene, forbedre og videreutvikle den foreløpige modellen fra forprosjektet. En forklaringsmodell for hva som kjennetegner en god kulturkommune, basert på både kvantitative og kvalitative undersøkelser, vil kunne bli et viktig utviklingsverktøy i blant annet evalueringer og strategiarbeid for alle norske kommuner. I hovedprosjektet planlegger vi også å trekke inn et nordiske perspektiv. Resultatene fra prosjektet formidles gjennom publiseringen av Norsk kulturindeks, og spesielt gjennom arbeidet med kommune- og fylkesvise rapporter. Disse ligger offentlig tilgjengelig på TFs sine nettsider. Det er dessuten stor medieoppmerksomhet rundt publiseringen av Norsk kulturindeks. Både nasjonal, regional og lokal presse interesserer seg for stoffet og publiserer hvert år et stort antall artikler som omhandler kulturindeksen. 8. Referanser Andersen, K.V., Bugge, M.M., Hansen, H.K., Isaksen, A. og Raunio, M. (2010). One size fits all? Applying the creative class thesis onto a Nordic context. European Planning Studies, vol. 18, no. 10. Andersen, K.V., Hansen, H.K., Isaksen, A. og Raunio, M. (2010). Nordic city regions in the creative class debate: Putting the creative class thesis to a test. Industry and Innovation, vol. 17, no. 2.

Antoni, R. (2012). Kulturen och staden. Gøteborg: Fastighetsägarna. Horrigmo, AM. (2012). Den kreative klassen bor i Oslo. Artikkel publisert på Minervanett: http://www.minervanett.no/den-kreative-klassen-bor-i-oslo/ Johannisson, J. (2006). Det lokala möter världen. Kulturpolitiskt förändringsarbete i 1990-talets Göteborg. Høgskolen i Borås og Universitetet i Gøteborg. Kleppe, B. og Leikvoll, GK. 2014. Norsk kulturindeks 2014. TF-notat nr. 38/2014. Mangset, P. 2012. Demokratisering og kulturen. Om sosial ulikhet i kulturbruk og deltagelse. TF-notat nr. 7/20012 Schuster, J. (2002). Subnational Cultural Policy: Where the Action Is: Mapping State Cultural Policy in the United States. International Journal of Cultural Policy, vol. 8, no. 2. SSBs EU-SILC undersøkelse 2006 og Levekårsundersøkelsen 2007. Oppdrag fra KKD. SSB. Stålsett, Ø. (2012). Og jorden er flat. Artikkel publisert på Minervanett: http://www.minervanett.no/ogjorden-er-flat/ Vareide, K. og Kobro, L. 2012. Skaper kultur attraktive steder? TF-notat nr. 1/2012. Vaage, O.F. (2010b): Kulturbruk i Europa 2006. Tabellrapport med kommentarer utarbeidet på grunnlag av