Norsk kulturindeks 2016

Transkript

1 Norsk kulturindeks 216 Resultater for Østre Toten kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 57/216

2 Tittel: Norsk kulturindeks 216 Undertittel: Resultater for Østre Toten kommune TF-notat nr.: 57/216 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek, Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Bård Kleppe Dato: ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 215 Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Østre Toten kommune Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: kleppe@tmforsk.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 3 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Telemark arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

3 Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Østre Toten kommune, utvalgte sammenlignbare kommuner, Oppland og landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Østre Toten rapporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek, Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 15. desember 216 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 3

4 Innhold Innledning... 5 Norsk kulturindeks... 5 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 7 Østre Toten sine forutsetninger... 9 Plassering i Norsk kulturindeks Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Bokbestand og tilvekst Besøk Utlån Aktive lånere Scenekunst Kultur for barn og unge Kulturskolen Den kulturelle skolesekken Sentrale tildelinger Frivillighet Mva.-refusjon Korps, kor, husflidslag, historielag og voksenopplæring Kommunale utgifter til kultur Innbyggertilfredshet... 4 Hovedtrekk Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

5 Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Østre Toten kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Østre Toten har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 216 som kan si noe om dette. Østre Toten kommune blir sammenlignet med fire utvalgte kommuner: Gjøvik, Vestre Toten, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Røros. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangpunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel bak i rapporten. Norsk kulturindeks 216 er basert på tall fra 215. I denne rapporten presenteres tall for Østre Toten, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet. Bak i rapporten presenterer vi tallene og detaljene i tabeller. For data som er sammenlignbare med tall fra Norsk kulturindeks 215, presenterer vi endringer i prosent. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 215 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Bibliotek: Vi har i år inkludert indikatoren «Deltakere på arrangementer i bibliotekene» for å bedre speile bibliotekenes oppgave som møteplass. Data er hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Konserter: Vi har i år ikke lykkes med å få data fra TONO, men har utvidet datagrunnlaget fra de største billettselskapene i Norge. Disse inkluderer: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Tikkio, Aurora, Ringbillett og Linticket. Samlet dekker disse en stor andel av det totale billettsalget til konserter. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 5

6 Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 215. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 215 2,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 215 2,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum Norsk kulturråd 215 3,3 % 3b Totalt Besøkstall KOSTRA/SSB 215 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Tilsendte lister/årsrapporter fra konsoliderte museer ,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5c Mangfold filmframvisninger KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/SSB 215 2,5 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB 215 2,5% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 215 2,5 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 215 2,5 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 215 2,5 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 215 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 215 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 215 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,5 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 215 2,5 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 215 2,5 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 215 2,5 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,5 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys 215 1,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet / Ksys 215 1,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet ,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 215 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 215 3,3 % 1 FRIVILLIGHET 1a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet 215 2,5 % 1b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett 215 1,5 % 1d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 215 1,5 % 1c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 215 1,5 % 1e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 215 1,5 % 1f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 215 1,5 % 6 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

7 Kjennetegn ved gode kulturkommuner Røros kommune vinner Norsk kulturindeks for femte år på rad og mange av de samme kommunene rangerer på topp hvert år. Etter seks år med Norsk kulturindeks ser vi at forskjellene i rangeringer er relativt stabile over tid. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner mer kultur enn andre? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? I 216 fikk Telemarksforsking midler fra Norges Forskningsråd, via Oslofjordfondet, til å gå sammen med 1 kommuner og fylkeskommuner for å undersøke hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen brukes til å utvikle en forklaringsmodell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt at hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. Ambisjonen med prosjektet er å finne svar på spørsmålene: Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer påvirker kulturtilbud og -bruk i norske kommuner og regioner? Hvilke faktorer kan kommunene påvirke selv, og hvilke kan de ikke gjøre noe med? For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (428) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 1 partnerkommunene 1 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1.Inntektsnivå. Medianinntekten for skatteytere i hver kommune i 215. Data fra SSB. 2.Aldersstruktur i befolkningen. Andel innbyggere år. Andel innbyggere 6-15 år. Data fra SSB. 3.Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 4.Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 428 norske kommuner. Data fra SSB. 5.Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 6.Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / antall innbyggere. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 7.Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. 1 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 7

8 Innsatsfaktorer: Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 8.Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 1 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 9.Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (215). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Binær variabel: 1 for kommuner der en eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de 11 strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De 11 strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: = Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse utført der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. 8 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

9 Resultater Tabell 1: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 9 Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS-tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangementer TONO Avregning Billettselskap Arrangementer Billettselskap Omsetning + - Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmfremvisninger Mangfold kinobesøk Utlån + + Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum + - Mangfold Publikum - + Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond + - Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidslag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring + + -

10 Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene gir oss ulike utslag på de seks frivillighetsindikatorene. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er mindre utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 212). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har en blandet profil. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 215, Storm 215). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er særlig sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur, men mindre scenekunst og sentrale tildelinger. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 26), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 27). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfanget av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. 1 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

11 Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Den statistiske modellen har likevel ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene, og er dermed bedre egnet til å forklare noen indikatorer enn andre. I tabellen nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, er ingen forklaringskraft.,1,2,3,4,5,6,7 Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekun st Kulturskol e DKS Tildelinger Frivillighet Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangemanger TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmframvisniger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum Mangfold Publikum Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring,33,36,17,2,15,19,29,22,12,9,1,17,2,39,26,1,28,19,8,25,37,4,2,1,9,11,2,32,4,23,4,8,56,57,62,58,52 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av 11 strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 11

12 Østre Toten sine forutsetninger Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi Østre Toten sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan 11 utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger Østre Toten har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Østre Toten er lave. Dette tilsier at Østre Toten har svakere forutsetninger for et rikt kulturliv enn gjennomsnittskommunen. Utdanningsnivået, andelen ansatte i besøksnæringer og folketallet ligger på linje med landsgjennomsnittet. Et høyt utdanningsnivået gjør at en kommune har gode forutsetninger i de fleste kategoriene i kulturindeksen. Østre Toten har ikke høgskole, men kulturhus, noe som gir bedre forutsetning for et høyt kulturnivå i noen kategorier. Samtidig ser vi at kommunen har svært høy utpendling og lavt antall ansatte i besøksnæringer. Dette er strukturelle forutsetninger som skulle tilsi at innbyggerne også benyttet seg av kulturtilbud i andre kommuner, da særlig i Gjøvik. Tabell 2: Østre Toten sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Data % i forhold til gjennomsnitt % i forhold til median Kulturutgifter per innbygger % -24% Utdanningsnivå 27 % 6 % Andel besøksnæring,14-33% -31% Folketall % 217 % Arbeidsmarkedsintegrasjon 15,96-344% Nettoutpendling 28,3 91 % 118 % Høgskole Kulturhus 1 12 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

13 Plassering i Norsk kulturindeks Østre Toten havner totalt sett på en 67. plass blant landets 428 kommuner i Norsk kulturindeks 216. Østre Toten scorer best i kategoriene konserter, bibliotek og tildelinger. I kategoriene DKS, kino og museum scorer kommunen lavt. Rangeringsmessig har Østre Toten forbedret seg, fra en 19. plass i 212 til årets 67. plass. I figur 1 finner vi Østre Totens plassering i forhold til forventet plassering. Østre Toten scorer bedre enn forventet i de fleste kategorier. På kino scorer kommunen som forventet. Detaljer omkring dette vil bli presentert senere i rapporten. Tabell 3: Kommunens rangering (av 428) sammenlignet med andre, relevante kommuner. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kin o Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Røros Gran Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Nordre Land Søndre Land Kulturskole DKS Kulturarbeidere Bibliotek Scenekunst Kino Tildelinger Museum Frivillighet Faktisk rangering Kunstnere Forventet rangering Figur 1: Østre Totens rangering i de ti kategoriene samt Østre Totens forventede rangering. De høyeste verdiene befinner seg ytterst i radardiagrammet. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 13

14 1. Kunstnere Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og deres kunstneriske kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. I følge vår oversikt er totalt 4 kunstnere bosatt i Østre Toten kommune. Dette tilsvarer 2,7 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 33,4 % under landsgjennomsnittet. Kunstnertettheten i Østre Toten har økt med 8 % siden 21, men det har vært nedgang i kunstnertettheten i 214 og 215. Av de 4 kunstnerne i Østre Toten kommune er 25 musikere eller komponister, 2 scenekunstnere, 12 visuelle kunstnere og 1 forfatter. Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Østre Toten har man en utdanning på nivå med gjennomsnittskommunen, antallet besøksnæringer er lavere enn gjennomsnitt, pendlingsaktiviteten ut av kommunen er høy. Alle disse strukturelle kjennetegnene utgjør om Østre Toten er en attraktiv by for kunstnere. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Østre Toten burde hatt 2,4 kunstnere per tusen innbyggere, altså 35 kunstnere totalt. Kommunen utnytter altså det potensialet som de strukturelle forutsetningene skulle tilsi i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere. 6, 5, 5,3 4, 3, 2, 3, 2,7 2,6 2,5 2, 1,5 Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet 1,, Røros Søndre Land Østre Toten Gran Gjøvik Vestre Toten Nordre Land Figur 2: Antall kunstnere per tusen innbyggere i Østre Toten og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

15 Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av kunstproduksjonen. Samlet SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Østre Toten var kr i 215. Disse er fordelt på totalt 2 tildelinger. Samlet tildeling utgjør 19,7 kr per innbygger og er 59 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på tildelingene fordelt på hvor mange kunstnere som er bosatt i Østre Toten, finner vi at samlet tildeling per kunstner er i overkant av kr. Dette er betydelig lavere enn Nordre Land, Søndre Land, Gran, Røros og Vestre Toten, men høyere enn Gjøvik. Kulturrådet mottok 15 søknader fra Østre Totens-kunstnere i av disse fikk avslag ,4 46, ,1 26,3 2 19,7 17,8 1 Røros Søndre Land Nordre Land Gran Østre Toten Vestre Toten Gjøvik 7 Figur 4: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Østre Toten og utvalgte kommuner i 215. Kroner per innbygger Nordre Land Søndre Land Gran Røros Vestre Toten Østre Toten Gjøvik 2763 Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Østre Toten og utvalgte kommuner i 215. Kroner per kunstner. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Norge Oppland Østre Toten Figur 6: Endring i antall kunstnere per 1 innbyggere siste fire år for Østre Toten, Oppland, hele landet og utvalgte kommuner. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 15

16 2. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Østre Toten jobber 61 personer innenfor ulike kulturyrker. 11 av disse jobber innen media, 17 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 33 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Østre Toten er 4,1 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 56 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Østre Toten hva gjelder antall ansatte er som følger (antall i parentes): Mjøsmuseet (44), MVL Media (27), Kulturskolen Mjølkefabrikken (1), Østre Toten Folkebibliotek (8). Vi har dessverre ikke noe oversikt over ansatte ved Østre Toten kulturhus tilgjengelig. Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at Østre Toten innfrir disse både når det gjelder kunstnerisk produksjon og kulturformidling. Dette gjelder derimot ikke for media hvor Østre Toten har færre sysselsatte en hva de strukturelle forutsetningene skulle tilsi. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett hatt en oppgang på 28 % i Østre Toten fra 28 til 214. Andelen som jobber innen media har vært på samme nivå i 214 som i 28, mens andelen ansatte innen kulturformidling (2 %) og kunstnerisk produksjon (75 %) har økt. På landsbasis har andelen gått ned med 3 %, mens den i Oppland har hatt en økning på 4 %. Utviklingen er beskrevet for årene I 215 ble inndelingen endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. I tabell 4 og 5 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Østre Toten er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Østre Toten jobber. Vi ser at av denne oversikten at det er like mange kulturarbeidere som pendler ut av kommunen og inn. Særlig er det mange som jobber i Østre Toten men som bor i Gjøvik. 3, 2,5 2,5 2, 1,5 1,,9 1,1,9 1,3 1,4 Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet,5,1, Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 7: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1 innbyggere i Østre Toten og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

17 8, 7, 6,9 6, 5, 4, 3, 2, 1, 1,5 2,2 1,5 3,6 1, 3,6 Kulturformidling Kulturformidling Forventet, Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 8: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1 innbyggere i Østre Toten og utvalgte kommuner i , 4,5 4,6 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 2, 1,3,7,5,1 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Media Media Forventet Figur 9: Antall sysselsatte innen media per 1 innbyggere i Østre Toten og utvalgte kommuner i Norge Oppland Østre Toten Figur 1: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1 innbyggere i Østre Toten kommune, Oppland og hele landet i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 17

18 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media 1, Figur 11: Endring i antall sysselsatte per 1 innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 28 til 214 i Østre Toten. Østre Toten 38 Gjøvik 13 Vestre Toten 6 Andre 4 Totalsum 61 Østre Toten 38 Gjøvik 6 Oslo 6 Vestre Toten 5 Andre 6 Totalsum 61 Tabell 4: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Østre Toten. Tabell 5: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Østre Toten. 18 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

19 3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Det er dette vi presenterer her. Mjøsas ark og Dokumentasjonssentret (begge lokalisert i Kapp melkefabrikk) i Østre Toten kommune inngår i vårt tallgrunnlag. Disse hadde til sammen et totalbesøk på 4 89 besøkende i 215. Av disse var 14 % barn på gruppebesøk, 12 % gruppebesøk av voksne, 67 % enkeltbesøk av voksne, mens 8 % var enkeltbesøk av barn. 22 % av de besøkende var betalende besøk. Det totale museumsbesøket tilsvarer på,3 besøk per innbygger. Det totale besøket er 84 % under landsgjennomsnittet. Det er også litt under det man strukturelt kan forvente av en kommune som Østre Toten. Museum er imidlertid en spesiell kulturinstitusjon siden museer etableres på steder med en interessant kultur- eller naturhistorie. De strukturelle forventningene målt her tar utgangpunkt i en kommune som har en «gjennomsnittlig» interessant historie. Den sier da noe om hvilket besøk man kunne forventet. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd, det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon er utelatt Enkeltbesøk voksne Enkeltbesøk barn Gruppebesøk voksne Gruppebesøk barn Figur 12: Totalt besøk på museer i Østre Toten i 215 fordelt på type besøk Annet Besøk Betalende Besøk Total Besøk Forventet 2 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 13: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Østre Toten og utvalgte kommuner i 215. Antall besøk per innbygger. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 19

20 4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 215. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 14 i 215. Det er hos de største billettselskapene registrert 84 konserter i Østre Toten kommune i 215. Det utgjør 5,6 konserter per 1 innbyggere i kommunen og ligger 67 % over landsgjennomsnittet. Ser vi dette opp mot de strukturelle forutsetningene, finner vi at antallet konserter er langt høyere enn det man kan forvente i kommunen. Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. Østre Toten kommune har et utdanningsnivå likt gjennomsnittskommunen, er en forholdsvis stor kommune, og har en lavere andel ansatte i besøksnæringer enn landsgjennomsnittet, noe som trekker ned forventningene. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Østre Toten var på rundt 13,3 millioner, som tilsvarer en omsetning på 894 kr per innbygger. Dette er 174 % over landsgjennomsnittet. 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 17,6 5,6 4, 3,1 1,6,8,9 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Konserter Konserter forventet Figur 14: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Østre Toten og utvalgte kommuner i Røros Østre Toten Gran Gjøvik Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Figur 15: Omsetning i kr per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Østre Toten og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

21 5. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Totalt ble det vist 24 kinoforestillinger på kino i Østre Toten kommune. Dette utgjør totalt 1,6 forestillinger per 1 innbyggere og er 98 % under landsgjennomsnittet. Østre Toten har ikke egen og fast kino. Kinotilbud i Østre Toten blir betjent av Bygdekinoen (omreisende kino) som viser av og til film i kulturhuset. Antallet forestillinger per innbygger i Østre Toten har vært synkende siden 28. Før 211 ble det vist langt flere filmer i kommunen. Besøket har vært stabilt lavt i alle årene. I løpet av 215 ble det vist 23 ulike filmer fra 6 ulike land. Sammenligner vi med de andre utvalgte kommunene, finner vi at mangfoldet på kinoen i Østre Toten var veldig lavt. Alle de andre kommunene viste flere forestillinger enn Østre Toten, også mangfoldet blant forestillingen var lavere enn i de andre kommuner. Totalt besøk for kinoen i Østre Toten var 86 i 215. Dette gir et besøk på,6 per innbygger, 98% under landsgjennomsnittet. Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle fakturer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner og kulturhus som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. Østre Toten har noen av disse kjennetegnene. Den høye innbyggertall skulle tilsi at kommunen hadde et godt kinotilbud. Utpendlingen av kommunen trekker i den andre retningen. Basert på de statistiske analysene, kunne man forventet seg et kinotilbud bestående av 28 forestillinger per tusen innbyggere. Dette er langt over den faktiske situasjonen, så Østre Toten utnytter ikke potensialet sitt på kinoområdet ,7 8 74,5 6 Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet , 13,1 6,4 1,6 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 16: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1 innbyggere. Østre Toten og utvalgte kommuner i 215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 21

22 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 4, 2,2 1,,8,1,2 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Kinobesøk Kinobesøk Forventet Figur 17: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Østre Toten og utvalgte kommuner i 215. Kommune Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Gjøvik Gran Nordre Land Østre Toten Røros Søndre Land Vestre Toten Tabell 6: Antall forestillinger, titler, antall opphavsland og besøk ved kinoen i Østre Toten og utvalgte kommuner i Norge Oppland Østre Toten Figur 18: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Østre Toten, Oppland og landet i perioden ,5 2 1,5 1 Norge Oppland Østre Toten, Figur 19: Antall kinobesøk per innbyggere. Østre Toten, Oppland og landet i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

23 6. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebiblioteket i Østre Toten kommune har per en samlet bokbestand på eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved biblioteket tilsvarer 4,2 bøker per innbygger. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteket i Østre Toten var eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør,22 eksemplarer per innbygger, 5,6 % over landsgjennomsnittet ,1 6,5 5,6 5,2 4,2 3 2,4 Røros Søndre Land Nordre Land Gjøvik Østre Toten Gran Vestre Toten Figur 2: Bokbestand per innbygger i Østre Toten og utvalgte kommuner i 215.,4,35,3,25,2,15,1,5,34,34,32,3,22,18,17 Røros Gran Søndre Land Nordre Land Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Figur 21: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i Østre Toten og utvalgte kommuner i 215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 23

24 Besøk Samlet besøk ved folkebibliotekene i Østre Toten kommune var i 215. Dette tilsvarer 6,1 besøk per innbygger, det er 39,8 % over landsgjennomsnittet. Arrangementer på biblioteket i Østre Toten trakk deltagere. Arrangementsbesøket er 211 % høyere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøk er høyere i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. Østre Toten kommune er større enn gjennomsnittskommunen og har kulturhus, men har færre besøksnæringer enn gjennomsnittskommunen. Utgifter til kultur er i tillegg lavere enn gjennomsnittskommunen. Gitt Østre Totens strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at besøket var 3,6 ganger høyere enn innbyggertallet. Besøket er altså langt høyere enn forventet. Bibliotekbesøket i Østre Toten har gått ned med 15 % siste ti årene. Landet for øvrig har også hatt en nedgang samme periode på 16 %. Men Oppland fylke har vekst i bibliotekbesøket med 7 % ,1 6, 3,8 3,2 2,9 1,9 1,8 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Besøk Besøk Forventet Figur 22: Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Østre Toten og utvalgte kommuner i 215. Antall besøk per innbygger.,4,35,3,25,2,15,1,5,38,24,15,14,13,11,11 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 23: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i 215 i Østre Toten og utvalgte kommuner Norge Oppland Østre Toten Figur 24: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Østre Toten, Oppland og landet i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

25 Utlån Det totale utlånet for alle medier i Østre Toten var i 215. Voksenlitteratur utgjorde rundt utlån, mens barnelitteratur utgjorde utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut 5,2 eksemplarer per innbygger. Dette er 2 % over landsgjennomsnittet. Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen besøksnæringer. Østre Toten har færre besøksnæringer enn både median og gjennomsnittskommunen. Men, utgiftene til folkebiblioteket er omtrent på landsgjennomsnittet. Likevel har Østre Toten et høyt utlån. Mens det forventede utlånet er 4,1 eksemplarer (bøker eller andre medier) per innbygger, er det faktiske utlånet 5,2 eksemplarer per innbygger. Østre Toten har hatt en positiv utvikling i utlånet. Dette har steget med 2 % siste ti årene. Økningen var særlig markant i 214 og 215 etter nedgangen i utlånet i tidligere årene. På landsbasis er trenden motsatt. Utlånet har sunket med 19 % ,1 5,2 3,8 5,9 5,4 5,1 Utlån 3 2,5 Utlån Forventet 2 1 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 25: Utlån i folkebibliotekene i 215 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Østre Toten og utvalgte kommuner. Antall utlån per innbygger. 5,6 5,4 5,2 5 4,8 4,6 Norge Oppland Østre Toten 4,4 4, Figur 26: Antall utlån alle medier per innbygger. Østre Toten kommune, Oppland, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 25

26 Aktive lånere 6,5 % av innbyggerne i Østre Toten låner bøker på biblioteket i kommunen minst en gang i året og regner derfor som aktive lånere. Dette er under landsgjennomsnittet på 15 %, og det er også lavere enn i kommuner vi her sammenligner Østre Toten med. I tillegg benyttes biblioteket aktivt av personer fra andre kommuner. Det eksterne besøket er mye høyere enn landsgjennomsnittet og de andre utvalgte kommuner. Antallet aktive lånere har vært stabilt i Østre Toten siden 28. En høy andel aktive lånere finner vi i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek også her en stor betydning for antallet aktive lånere. Gitt Østre Totens strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at det var 11 aktive voksne lånere per tusen innbyggere. Dette er lavere enn det faktiske antallet. Av de utvalgte kommunene er det kun Gjøvik som ikke«innfrir» forventingene på dette området.,3,25,2,15,1,5 Røros Gran Nordre Land Vestre Toten Gjøvik Søndre Land Østre Toten Voksne annen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Barn egen kommune Figur 27: Aktive lånere per innbyggere i Østre Toten og utvalgte kommuner i ,1 142,9 135,8 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten 183,7 Gran 93,4 Søndre Land 14,1 Nordre Land 184,9 Røros Voksne aktive lånere Voksne aktive lånere Forventet Figur 28: Voksne aktive lånere per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Østre Toten og utvalgte kommuner i 215.,25,24,23,22,21,2,19,18,17,16, Norge Oppland Østre Toten Figur 29: Antall aktive lånere per innbygger. Østre Toten kommune, Oppland, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune

27 7. Scenekunst Scenekunst er i mange land primært et tilbud man finner i byene. I Norge har vi gjennom Riksteateret og Regionteatrene hatt et utbygd, desentralisert scenekunsttilbud i mange år. Opplysningene om teater- og operaforestillinger og publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKSforestillinger. Teatrene som rapporterer inn tall til NTO hadde i 215 registrert 15 teater- og operaforestillinger. Dette gir 1,1 teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere, som er 45 % under landsgjennomsnittet. Besøket på teater- og operaforestillinger var totalt 846. Dette tilsvarer,6 besøk per innbygger i kommunen, noe som er 83 % under landsgjennomsnittet. De statistiske analysene forteller oss at en god scenekunstkommune er en kommune med følgende strukturelle trekk: høye kommunale kulturutgifter, høyt utdanningsnivå, høyskole og kulturhus, men en lav andel besøksnæringer. Østre Toten har to av disse kjennetegnene. Kommunen har færre ansatte i besøksnæringene enn på landsbasis og Østre Toten har kulturhus. Samtidig er de kommunale kulturutgiftene noe lavere enn gjennomsnittskommunen. Dette tilsier at Østre Toten har forholdsvis gode forutsetninger for å ha et godt scenekunsttilbud. Vi ser av figurene under at Østre Toten har oppfyllet sitt potensiale for både flere teaterforestillinger (,75 per 1 innbyggere). Men forventet antall danseforestillinger (,45 per 1 innbygger) og teaterbesøk (,7 per innbygger) har Østre Toten ikke nået opp til- Modellen har høyest forklaringskraft for danseforestillinger, mens den har relativt lav forklaringskraft når vi ser på teaterbesøk (jf. Figur 1). 1,8 1,6 1,63 1,4 1,2 1,8 1,1 1,37,73 1,24 Teater Forestillinger Teater Forestillinger Forventet,6,4,43,35,2 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 3: Antall teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Østre Toten og utvalgte kommuner i 215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune 27

28 ,7,6,5,4,3 Dans Forestillinger Dans Forestillinger Forventet,2,15,1,3 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 31: Antall danseforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Østre Toten og utvalgte kommuner i 215.,3,25,2,15,1,9,6,8,7,9,12 Teater Publikum Teater Publikum Forventet,5,1 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Røros Figur 32: Antall teater- og operabesøk per innbygger (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Østre Toten og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Østre Toten kommune