Norsk kulturindeks 2017

Transkript

1 Norsk kulturindeks 217 Resultater for Fredrikstad kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 49/217

2 Tittel: Norsk kulturindeks 217 Undertittel: Resultater for Fredrikstad kommune TF-notat nr.: 49/217 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe Dato: ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 217 Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Fredrikstad kommune Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: [email protected] Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 3 forskere fordelt på tre fagområder som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost [email protected]. 2 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

3 Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Fredrikstad kommune, utvalgte sammenlignbare kommuner, Østfold og landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Fredrikstadrapporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 7. mars 218 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 3

4 4 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

5 Innhold Innledning... 6 Norsk kulturindeks... 6 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 8 Fredrikstad sine forutsetninger... 1 Plassering i Norsk kulturindeks Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Bokbestand og tilvekst Besøk Utlån Aktive lånere Scenekunst Kultur for barn og unge Kulturskolen Den kulturelle skolesekken Sentrale tildelinger Frivillighet Mva.-refusjon Korps, kor, husflidslag, historielag og voksenopplæring Kommunale utgifter til kultur Innbyggertilfredshet Hovedtrekk Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 5

6 Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Fredrikstad kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Fredrikstad har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 217 som kan si noe om dette. Fredrikstad kommune blir sammenlignet med fire utvalgte kommuner: Kristiansand, Tromsø, Drammen og Sarpsborg. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangspunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel i rapporten. Norsk kulturindeks 217 er basert på tall fra 216. I denne rapporten presenteres tall for Fredrikstad, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 216 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Frivillighet: Vi har i år inkludert indikatoren «Antall kunstforeningsmedlemmer» for å utvide bredden i frivillighetskategorien. Data er hentet fra organisasjonen Norske kunstforeninger. 6 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

7 Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 217. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 216 2,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 216 2,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum KOSTRA/SSB 216 3,3 % 3b Totalt Besøkstall Norsk kulturråd 216 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Norsk kulturråd 216 3,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Ticketmaster, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Aurora, Ringbillett, Linticket og Tikkio % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Ticketmaster, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Aurora, Ringbillett, Linticket og Tikkio % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt Film og Kino 216 2,5 % 5b Antall kinobesøk totalt Film og Kino 216 2,5 % 5c Mangfold filmframvisninger Film og Kino 216 2,5 % 5d Mangfold kinobesøk Film og Kino 216 2,5 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 216 2,5 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 216 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 216 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 216 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,5 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 216 2,5 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 216 2,5 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 216 2,5 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,5 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet 216 1,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet 216 1,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet 216 3,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 216 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 216 3,3 % 1 FRIVILLIGHET 1a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet 216 2,5 % 1b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og Korpsnett 216 1,25 % 1d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 216 1,25 % 1c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 216 1,25 % 1e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 216 1,25 % 1f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 216 1,25 % 1g Antall kunstforeningsmedlemmer Norske kunstforeninger 216 1,25 % Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 7

8 Kjennetegn ved gode kulturkommuner Hvert år siden 211 har Telemarksforsking målt kulturnivået i norske kommuner. Tendensen over tid er slående: De samme kommunene rangerer i toppsjiktet år etter år. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner har et godt kulturtilbud og en høy aktivitet innenfor kultursektoren, mens andre ikke har det? Er det bevisste kulturpolitiske satsinger som ligger bak? Hva kan kommunene selv påvirke dersom de vil bedre det lokale kulturlivet og hva kan de ikke gjøre noe med? Telemarksforsking har et pågående forskningsprosjekt der vi undersøker hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen skal brukes til å utvikle forklarings-modeller for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. Slike modeller kan bli viktige utviklingsverktøy for norske kommuner og fylkeskommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt av hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (426) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 1 partnerkommunene 1 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1.Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 2.Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 426 (217-) norske kommunene. Data fra SSB. 3.Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 4.Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / totalt antall arbeidsplasser. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 5.Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. Innsatsfaktorer: 1 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. 8 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

9 Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 6.Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 1 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 7.Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (215). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Listen blir løpende oppdatert, dersom vi får kunnskap om kulturhus som ikke er inkludert i vår nåværende liste. Binær variabel: 1 for kommuner der ett eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: XX ii = ββ + ββ 1 AA ii + ββ 2 BB ii + ββ 3 CC ii + ββ 4 DD ii Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 9

10 Resultater Tabell 2: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS-tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangementer TONO Avregning Billettselskap Arrangementer Billettselskap Omsetning Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmfremvisninger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger - - Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum Mangfold Publikum + - Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidslag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

11 Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene viser at kommunens utgifter til kultur er en vesentlig faktor for et godt, lokalt kulturtilbud. Dette er likevel ikke gjeldende for alle områder. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er lavere utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter, er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 212). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har et større kulturtilbud. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 215, Storm 215). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur enn andre. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 26), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 27). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfang av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 11

12 Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen, noe som kan gi en antydning av det vi kaller «mulighetsrom for forbedring gitt dagens strukturelle forhold». Den statistiske modellen har imidlertid ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene. Det betyr at vi treffer det «reelle» mulighetsrommet for forbedring bedre for noen indikator enn andre. I figuren nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, er ingen forklaringskraft.,1,2,3,4,5,6,7 Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangemanger TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmframvisniger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum Mangfold Publikum Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring,32,36,12,19,13,2,28,16,11,9,1,17,3,38,24,14,3,5,1,23,38,7,3,1,4,5,2,9,3,5,2,3,54,56,61,61,54 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. 12 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

13 Forbedringspotensial Avviket mellom de forventede verdiene og de faktiske verdiene kaller vi forbedringspotensial. Forbedringspotensialet indikerer mulighetsrommet kommunene har for forbedring innen de ulike kategoriene gitt de strukturelle forutsetningene og dagens pengebruk. Vi deler forbedringspotensialet inn i 1, der 1 indikerer at tilsvarende kommuner generelt scorer bedre på dette området. Dermed burde det være gode muligheter for å styrke dette området. Dersom forbedringspotensialet er 1, indikerer dette at kommunen scorer langt høyere enn tilsvarende kommuner på dette feltet, og at mulighetene til ytterligere forbedring dermed er begrenset innenfor dagens rammer. Metodisk er forbedringspotensialet delt inn i 1 prosentkvantiler for alle 426 kommuner i landet i de ulike kategoriene. Et forbedringspotensial på 1 tilsvarer et forbedringspotensial lik de ti prosent av kommunene i landet som har lavest forbedringspotensial. Et forbedringspotensial på 1 tilsvarer et forbedringspotensial lik de ti prosent av kommunene i landet som har høyest forbedringspotensial. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 13

14 Fredrikstad sine forutsetninger Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi Fredrikstad sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger Fredrikstad har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Fredrikstad er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået er høyere enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder andelen ansatte i besøksnæringer. Fredrikstad er en befolkningssterk kommune som har både høgskole og kulturhus. Det høye utdanningsnivået gjør at Fredrikstad har gode forutsetninger i de fleste kategoriene i kulturindeksen. Tilstedeværelsen av både høgskole og kulturhus påvirker kulturnivå positivt, dog ikke i alle kategorier. Kulturutgiftene i Fredrikstad ligger på et nivå som tilsier at Fredrikstad har under middels forutsetninger for et rikt kulturliv. Tabell 3: Fredrikstad sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Strukturelle forutsetninger Fredrikstad Gjennomsnitt Median Kulturutgifter kroner pr. innbygger (eks. idrett) Utdanningsnivå (andel med U/H-utdannelse) 35 % 28 % 26 % Andel arbeidsplasser i besøksnæringer 23 % 21 % 2 % Folketall Arbeidsmarkedsintegrasjon (sum av utpendling og innpendling, avvik fra gjennomsnitt i %) 2-6,14 Netto utpendling Høgskole 1 Kulturhus 1 I figurene under viser vi utvikling i folketallet i Fredrikstad. Fredrikstad har hatt sterk befolkningsvekst, særlig i perioden Det meste av befolkningsveksten i de siste årene skyldes nettoinnflytting. Fredrikstad er en ettertraktet bostedskommune. I motsetning til de fleste andre kommuner i landet har Fredrikstad befolkningsmessig også profitert fra innvandring i de siste kvartalene Fødsel Innenlands flytting Innvandring Nettoflytting 8 1, , K4 2K4 21K4 22K4 23K4 24K4 25K4 26K4 27K4 28K4 29K4 21K4 211K4 212K4 213K4 215K1 216K1 217K1 -,5 217K2 216K2 215K2 214K1 213K1 212K1 211K1 21K1 29K1 28K1 27K1 26K1 25K1 24K1 23K1 22K1 21K1 2K1 Figur 2: Folketallsutvikling i Fredrikstad målt hvert kvartal fram til 3. kvartal 217, absolutt (til venstre) og dekomponert (til høyre). 14 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

15 Fredrikstad har flere utpendlere enn innpendlere i 216. I tabell 4 og 5 presenterer vi en oversikt over hvor sysselsatte som jobber i Fredrikstad er bosatt, og motsatt, hvor sysselsatte bosatt i Fredrikstad jobber. Mens omtrent personer velger å bosette seg utenfor Fredrikstad og pendle inn til kommunen, er det personer som velger Fredrikstad som bosted og pendler ut av kommunen. Det er omtrent personer i Fredrikstad som både bor og jobber i kommunen. Både utpendlingen og innpendlingen er preget av at det er en høy arbeidsmarkedsintegrasjon mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Til Oslo er det også enn høy netto utpendling. Dette kan gjenspeiles i også i kulturbruken. Tabell 4: Bosted for sysselsatte som jobber i Fredrikstad i 216. Fredrikstad Sarpsborg 4 2 Halden 817 Hvaler 623 Råde 555 Oslo 471 Moss 424 Rygge 272 Rakkestad 153 Andre SUM Tabell 5: Arbeidssted for sysselsatte som bor i Fredrikstad i 216. Fredrikstad Sarpsborg Oslo Moss 884 Råde 691 Halden 637 Rygge 333 Hvaler 315 Vestby 211 Bærum 21 Ski 147 Andre SUM Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 15

16 Plassering i Norsk kulturindeks Fredrikstad havner totalt sett på en 91. plass blant landets 426 kommuner i Norsk kulturindeks 217. Fredrikstad scorer best i kategoriene kino og kunstnere. I kulturskole scorer kommunen lavt. Rangeringsmessig har Fredrikstad forbedret seg fra 212. Fra en rangering på om lag 134. til en 91. plass. Tabell 6: Kommunens rangering (av 426) sammenlignet med andre, relevante kommuner. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Kristiansand Tromsø Fredrikstad Drammen Sarpsborg Tabell 7: Fredrikstads rangering (av 426) på Norsk kulturindeks over tid. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Kulturindeks-analysene forteller oss noe om forbedringspotensialet og hvilket mulighetsrom kommunen, statistisk sett, har for å forbedre seg i ulike deler av det lokale kulturlivet. Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet resultat på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Fredrikstad har forholdsvis stort forbedringspotensial når det gjelder teaterbesøk og danseforestillinger, bibliotekbesøk og voksne aktive lånere, samt når det gjelder museumsbesøk og antall kulturarbeidere innen media. En by med Fredrikstads struktur, burde også hatt flere kulturarbeidere innen kunstnerisk produksjon og kulturformidling, samt flere kulturskoleelever. Det er sannsynlig at Fredrikstad kan bli bedre innen disse kategoriene uten å måtte gjøre vesentlige strukturelle endringer. Fredrikstad har et lite forbedringspotensial når det gjelder blant annet antall årstimer i kulturskolen. For å kunne øke undervisningstilbud i kulturskolen, må Fredrikstad økepenge bruken på dette området. Tabell 8: Forbedringspotensial for Fredrikstad på en skala fra 1 (svært lite forbedringspotensial) til 1 (svært høyt forbedringspotensial) og tilsvarende rangering blant Norges 426 kommuner. Kategori Forbedringspotensial Rang Kunstnertetthet (pr. 1 innb.) 4 54 Kulturarb. - Formidling (pr. 1 innb.) Kulturarb. - Kunst. prod. (pr. 1 innb.) 4 46 Kulturarb. - Media (pr. 1 innb.) 9 92 Museumsbesøk (pr. innb.) Konserter (pr. 1 innb.) Filmfremvisninger (pr. 1 innb.) 2 47 Kinobesøk (pr. innb.) 2 35 Biblioteksbesøk (pr. innb.) Utlån (pr. innb.) Voksne aktive lånere (pr. 1 innb.) Teaterfor. (pr. 1 innb.) Teaterpublikum (pr. innb.) 1 74 Dansefor. (pr. 1 innb.) 1 11 Kulturskole - Elever (pr. barn) Kulturskole - Timer (pr. barn) Total 6, Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

17 1. Kunstnere Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og deres kunstneriske kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. I følge vår oversikt er totalt 273 kunstnere bosatt i Fredrikstad kommune. Dette tilsvarer 3,4 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 15 % under landsgjennomsnittet. Kunstnertettheten i Fredrikstad har økt med 7 % siden 21. Av de 273 kunstnerne i Fredrikstad kommune er 153 musikere eller komponister, 27 scenekunstnere, 87 visuelle kunstnere og 6 forfattere (med medlemskap i forfatterforeningen). Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Fredrikstad har man en høyere utdanning enn gjennomsnittskommunen, antallet besøksnæringer er noe høyere enn gjennomsnitt og totalt sett har kommunen en netto utpendling av kommunen. De fleste av disse strukturelle kjennetegnene skulle tilsi at Fredrikstad er en attraktiv by for kunstnere. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Fredrikstad burde hatt 3,3 kunstnere per tusen innbyggere, noe som er på linje med det faktiske nivå. Kommunen utnytter altså sitt potensialet i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere. 6, 5,4 5, 4,4 4, 3,4 3, 2,9 Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet 2, 1,5 1,, Tromsø Kristiansand Fredrikstad Drammen Sarpsborg Figur 3: Antall kunstnere per tusen innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 17

18 Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av kunstproduksjonen. Samlet SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Fredrikstad var på nesten 3,2 millioner kroner i 216. Disse er fordelt på totalt 17 tildelinger. Samlet tildeling utgjør 4 kroner per innbygger og er 19 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på tildelingene fordelt på hvor mange kunstnere som er bosatt i Fredrikstad, finner vi at samlet tildeling per kunstner er over 11 kroner. Dette er desidert høyest av de valgte kommunene. Kulturrådet mottok 11 søknader fra Fredrikstads-kunstnere i av disse fikk avslag. Innvilgningsprosenten (17 %) er litt under landsgjennomsnittet (19 %) og fylkesgjennomsnitt (18 %) ,4 39,6 37,9 24,3 4,3 Tromsø Fredrikstad Kristiansand Drammen Sarpsborg Figur 4: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kroner per innbygger Fredrikstad Kristiansand Tromsø Drammen Sarpsborg Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kroner per kunstner. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Fredrikstad Norge Østfold Figur 6: Endring i antall kunstnere per 1 innbyggere for Fredrikstad, Østfold, hele landet. 18 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

19 2. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Fredrikstad jobber 466 personer innenfor ulike kulturyrker. Av disse jobber 137 innen media, 152 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 177 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Fredrikstad er 5,8 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 36 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Fredrikstad hva gjelder antall ansatte er som følger: Norsk Rikskringkasting AS, Fredrikstad kino, Fredrikstad Blad AS, Fredrikstad Underholdning AS, Fredrikstad Kommune Hovedbiblioteket, Fredrikstad Museum, Fredrikstad Kommune Kulturskole, Måneproduksjoner AS, Gamlebyen Festivaldrift AS og Barnas Kulturhus AS. Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at Fredrikstad ikke innfrir disse i noen av kategoriene. Innen alle kategorier er det bare Sarpsborg av kommunene i utvalget som har færre sysselsatte innen kulturyrker. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett gått ned i Fredrikstad fra 28 til 214. Andelen som jobber innen media og kulturformidling har gått ned siden 28, mens andelen ansatte innen kunstnerisk produksjon har økt fram til 215, men har gått ned fra 215 til 216. På landsbasis har andelen gått ned med 3 % fram til 214 og fra 215 til 216, mens den i Østfold har gått ned med 4 % fram til 215 og med nesten 8 % fra 215 til 216. Utviklingen er beskrevet for årene I 215 ble metodikken bak sysselsettingsstatistikken endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. 215 og 216 er igjen sammenlignbare. I tabell 9 og 1 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Fredrikstad er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Fredrikstad jobber. Det er flere kulturarbeidere som pendler ut av Fredrikstad enn inn til kommunen. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 4,4 2,8 2,3 1,9,6 Kristiansand Drammen Tromsø Fredrikstad Sarpsborg Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet Figur 7: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 19

20 ,7 3,6 3,2 2,2 1,7 Kulturformidling Kulturformidling Forventet 1 Tromsø Kristiansand Drammen Fredrikstad Sarpsborg Figur 8: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i ,2 3,2 2,8 1,7,8 Media Media Forventet Drammen Tromsø Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Figur 9: Antall sysselsatte innen media per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i Fredrikstad Norge Østfold Figur 1: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1 innbyggere i Fredrikstad kommune, Østfold og hele landet i perioden Metodikken for telling av antall sysselsatte ble endret i 215, noe som forklarer at vi ser et brudd i dataserien. 2 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

21 3,5 3 2,5 2 1,5 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media 1, Figur 11: Endring i antall sysselsatte per 1 innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 28 til 216 i Fredrikstad. Metodikken for telling av antall sysselsatte ble endret i 215, noe som forklarer at vi ser et brudd i dataserien. Fredrikstad 369 Sarpsborg 3 Oslo 17 Hvaler 8 Moss 6 Halden 6 Råde 6 Andre 24 Sum 97 Tabell 9: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Fredrikstad i 216. Fredrikstad 369 Oslo 99 Sarpsborg 29 Halden 8 Hvaler 6 Råde 5 Moss 5 Andre 27 Sum 179 Tabell 1: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Fredrikstad i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 21

22 3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Det er dette vi presenterer her. Fredrikstad Museum er det eneste museum i Fredrikstad kommune som inngår i vårt tallgrunnlag. Museet hadde et totalbesøk på i 216. Av disse var 9 % barn på gruppebesøk, 3 % enkeltbesøk barn, 7 % gruppebesøk av voksne og 53 % enkeltbesøk av voksne. 65 % av de besøkende var betalende besøk. Det totale museumsbesøket tilsvarer på,3 besøk per innbygger. Det totale besøket er 88 % under landsgjennomsnittet. Det er også betydelig lavere enn det man strukturelt kan forvente av en by som Fredrikstad. Museum er imidlertid en spesiell kulturinstitusjon siden museer etableres på steder med en interessant kultur- eller naturhistorie. De strukturelle forventningene målt her tar utgangpunkt i en kommune som har en «gjennomsnittlig» interessant historie. Den sier da noe om hvilket besøk man kunne forventet. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd, det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon, er utelatt Enkeltbesøk voksne Enkeltbesøk barn Gruppebesøk voksne Gruppebesøk barn Figur 12: Totalt besøk på museer i Fredrikstad i 216 fordelt på type besøk. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Annet Besøk Betalende Besøk Total Besøk Forventet,5 Kristiansand Tromsø Sarpsborg Fredrikstad Drammen Figur 13: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Antall besøk per innbygger. 22 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

23 4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 216. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 16 i 216. Det er hos de største billettselskapene registrert 255 konserter i Fredrikstad kommune i 216. Det utgjør 3,2 konserter per 1 innbyggere i kommunen og ligger 4 % over landsgjennomsnittet. Ser vi dette opp mot de strukturelle forutsetningene, finner vi at antallet konserter er litt høyere enn det man kan forvente i kommunen. Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. Fredrikstad kommune har et høyere utdanningsnivå, en høyere andel besøksnæringer og et kulturhus, noe som trekker opp forventningen. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Fredrikstad var på omtrent 1 millioner, som tilsvarer en omsetning på 126 kroner per innbygger. Dette er 58 % under landsgjennomsnittet. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 4,4 3,2 2,9 2,4 1,3 Sarpsborg Fredrikstad Tromsø Kristiansand Drammen Konserter Konserter forventet Figur 14: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Fredrikstad og utvalgte kommuner i Kristiansand Tromsø Drammen Fredrikstad Sarpsborg Figur 15: Omsetning i kroner per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 23

24 5. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Totalt ble det vist kinoforestillinger i Fredrikstad kommune. Dette utgjør totalt 16 forestillinger per 1 innbyggere og er 65 % over landsgjennomsnittet. Antallet forestillinger per innbygger i Fredrikstad har vært stabilt over landsgjennomsnittet. Fra 28 til 216 har antallet forestillinger per innbygger imidlertid hatt en nedgang på 14 % i Fredrikstad kommune, mens tilsvarende har holdt seg stabilt både på landsbasis og i Østfold. I løpet av 216 ble det vist 291 ulike filmer fra 36 ulike land. Sammenligner vi med de andre utvalgte kommunene, finner vi at Kristiansand er den kommunen med det bredeste kinomangfoldet målt både på antall ulike filmer og opphavsland. Fredrikstad har like mange ulike titler som Kristiansand, men færre ulike opphavsland. Totalt ble kinoen i Fredrikstad besøkt ganger i 216. Dette gir et besøk på 3,7 per innbygger, 76 % over landsgjennomsnittet. Vi ser at kinobesøket har gått opp i de siste to år. De 1 filmene med flest besøk i Fredrikstad i 216 var som følger (besøk i parentes): Kongens nei (12 63), Et helt halvt år (1 26), Snekker Andersen og Julenissen (9 999), Børning 2 (9 95), Kjæledyrenes hemmelige liv (3D, norske stemmer) (8 433), Suicide Squad (3D) (7 935), Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre (7 69), Istid: På Kollisjonskurs (3D, norsk tale) (7 595), Deadpool (7 16) og Rogue One: A Star Wars Story 3D (6 762). Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle fakturer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole og kulturhus samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. Fredrikstad har de fleste av disse kjennetegnene. Både innbyggertall, utdanningsnivået, antallet besøksnæringer og tilstedeværelsen av både høgskole og kulturhus skulle tilsi at kommunen hadde et godt kinotilbud. Utpendlingen av kommunen trekker i den andre retningen. Basert på de statistiske analysene, kunne man forventet seg et kinotilbud bestående av 83 forestillinger per tusen innbyggere. Dette er lavere enn den faktiske situasjonen, så Fredrikstad utnytter potensialet sitt godt på kinoområdet. Fredrikstad har også et høyere kinobesøk enn forventet ,7 112,3 15,8 85,6 65,4 Drammen Tromsø Fredrikstad Kristiansand Sarpsborg Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet Figur 16: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1 innbyggere. Fredrikstad og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

25 7 6 5, ,1 3,9 3,7 Kinobesøk Kinobesøk Forventet 2 1,5 1 Drammen Tromsø Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Figur 17: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Tabell 11: Antall forestillinger, titler, opphavsland og besøk i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kommune Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Drammen Kristiansand Tromsø Fredrikstad Sarpsborg Fredrikstad Norge Østfold Figur 18: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Fredrikstad, Østfold og landet i perioden ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Fredrikstad Norge Østfold Figur 19: Antall kinobesøk per innbyggere. Fredrikstad, Østfold og landet i perioden Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 25

26 6. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebiblioteket i Fredrikstad kommune har per en samlet bokbestand på eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 1,6 bøker per innbygger. Av kommunene i utvalget har Tromsø, Kristiansand og Sarpsborg en høyere bokbestand enn Fredrikstad. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteker i Fredrikstad var eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør,12 eksemplarer per innbygger, 39 % under landsgjennomsnittet. 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 3,4 2,9 2, 1,6 1,6 Tromsø Kristiansand Sarpsborg Fredrikstad Drammen Figur 2: Bokbestand per innbygger i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216.,25,2,19,18,15,12,11,1,8,5, Tromsø Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Drammen Figur 21: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i Fredrikstad og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

27 Besøk Samlet besøk ved folkebiblioteket i Fredrikstad kommune var i 216. Dette tilsvarer 2,9 besøk per innbygger, 37 % under landsgjennomsnittet. Arrangementer på biblioteket i Fredrikstad trakk deltagere. Arrangementsbesøket er 72 % lavere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøk er høyere i kommuner med kulturhus og høyskole, i kommuner med høyt utdanningsnivå og med høy andel arbeidsplasser i besøksnæringer. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. Fredrikstad kommune har et kulturhus og en høyskole, har høyt utdanningsnivå og en høy andel arbeidsplasser i besøksnæringer. Utgifter til bibliotek er omtrent 17 % lavere enn i gjennomsnittskommunen. Gitt Fredrikstads strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at besøket var 4,9 ganger høyere enn innbyggertallet. Besøket er altså lavere enn forventet. Bibliotekbesøket i Fredrikstad har hele veien ligget under både lands- og fylkesgjennomsnitt, men har vært forholdsvis stabilt over tid. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 8,2 5, 4,7 2,9 2,7 Tromsø Drammen Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Besøk Besøk Forventet Figur 22: Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Antall besøk per innbygger.,25,2,15,1,5,,1,19,6,12,5,4,3 Kristiansand Drammen Tromsø Fredrikstad Sarpsborg Eksterne arrangement deltakere Egne arrangement deltakere Figur 23: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i 216 i Fredrikstad og utvalgte kommuner. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Fredrikstad Norge Østfold Figur 24: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Fredrikstad, Østfold og landet i perioden Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 27

28 Utlån Det totale utlånet for alle medier i Fredrikstad var i 216, derav var førstegangslån og fornyelser. Voksenlitteratur utgjorde rundt utlån, mens barnelitteratur utgjorde utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut 4,5 eksemplarer per innbygger. Dette er 5 % over landsgjennomsnittet. Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen ansatte i besøksnæringer. Fredrikstad har en forholdsvis høy andel av ansatte i besøksnæringene, mens utgifter til bibliotek er lavere enn landsgjennomsnitt. Det faktiske utlånet er omtrent som forventet. Mens det forventede utlånet er 4,4 eksemplarer (bøker eller andre medier) per innbygger, er det faktiske utlånet 4,5 eksemplarer per innbygger. Fredrikstad har hatt en forholdsvis stabilt utvikling i utlånet. På landsbasis har utlånet sunket med 17 %, mens i Østfold har det sunket med 16 %. 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 5,8 5, 4,5 3,3 2,9 Kristiansand Tromsø Fredrikstad Drammen Sarpsborg Utlån Utlån Forventet Figur 25: Utlån i folkebibliotekene i 216 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Fredrikstad og utvalgte kommuner. Antall utlån per innbygger. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Fornyelser Førstegangslån Fornyelser - Norge Førstegangslån - Norge Figur 26: Antall fornyelser og førstegangslån alle medier per innbygger. Fredrikstad kommune og hele landet i perioden Fredrikstad Norge Østfold Figur 27: Antall utlån alle medier per innbygger. Fredrikstad kommune, Østfold, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

29 Aktive lånere 13 % av innbyggerne i Fredrikstad låner bøker på biblioteket i kommunen minst en gang i året og regner derfor som aktive lånere. Dette er på linje med landsgjennomsnittet, men lavere enn i Kristiansand, Sarpsborg og Tromsø. I tillegg benyttes biblioteket aktivt av personer fra andre kommuner. Det eksterne besøket er lavere enn landsgjennomsnittet. Antallet aktive lånere har sunket i Fredrikstad med 7 % siden 211. I landet som helhet har antallet vært forholdsvis stabilt fram til 215, men er gått ned med 11 % fra 215 til 216. En høy andel aktive lånere finner vi i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek, samt utdanningsnivå og antall ansatte i besøksnæringer en stor betydning for antallet aktive lånere. Gitt Fredrikstads strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at det var 147 aktive voksne lånere per tusen innbyggere. Dette er høyere enn det faktiske antallet. Av de utvalgte kommunene er det kun Kristiansand som «innfrir» forventingene på dette området.,25,2,15,1,5 Voksne annen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Barn egen kommune Kristiansand Tromsø Fredrikstad Sarpsborg Drammen Figur 28: Aktive lånere per innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i Kristiansand Tromsø Drammen Sarpsborg Fredrikstad Voksne aktive lånere Voksne aktive lånere Forventet Figur 29: Voksne aktive lånere per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216.,25,2,15,1,5 Fredrikstad Norge Østfold Figur 3: Antall aktive lånere per innbygger. Fredrikstad kommune, Østfold og hele landet i perioden Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 29

30 7. Scenekunst Scenekunst er i mange land primært et tilbud man finner i byene. I Norge har vi gjennom Riksteateret og Regionteatrene hatt et utbygd, desentralisert scenekunsttilbud i mange år. Opplysningene om teater- og operaforestillinger og publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKSforestillinger. Teatrene som rapporterer inn tall til NTO hadde i 216 registrert 68 teater- eller operaforestillinger og 1 danseforestillinger i Fredrikstad. Dette tilsvarer,9 teater- og,13 danseforestillinger per innbygger noe som henholdsvis er 53 % og 41 % under landsgjennomsnitt. Teaterforestillingene i Fredrikstad i 216 ble besøkt av personer,,13 besøk per innbygger og 64 % under landsgjennomsnitt. De statistiske analysene forteller oss at en god scenekunstkommune er en kommune med følgende strukturelle trekk: høye kommunale kulturutgifter, høyt utdanningsnivå, høyskole og kulturhus, men en lav andel besøksnæringer. Fredrikstad har noen av disse kjennetegnene. Kommunen har mange innbyggere med høy utdanning og kommunen har både høyskole kulturhus. Vi ser av figurene under at Fredrikstad innfrir sin potensiale når det gjelder teaterforestillinger, mens kommunen har potensiale både for flere danseforestillinger (,23 per 1 innbyggere) og mer teaterbesøk (,25 per innbygger). Modellen har høyest forklaringskraft for danseforestillinger og teaterbesøk, mens den har relativt lav forklaringskraft når vi ser på teaterforestillinger (jf. Figur 1). 6, 5, 4,8 4, 3,7 3, 2, 2,5 Teater Forestillinger Teater Forestillinger Forventet 1,, Kristiansand Tromsø Drammen Fredrikstad Sarpsborg,9,1 Figur 31: Antall teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Fredrikstad og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

31 ,6,5,4,37,3 Dans Forestillinger Dans Forestillinger Forventet,2,1,9,8,6, Kristiansand Drammen Tromsø Fredrikstad Sarpsborg Figur 32: Antall danseforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Fredrikstad og utvalgte kommuner i ,,95,9,8,7,6,5,4,3,54,27 Teater Publikum Teater Publikum Forventet,2,1,15,13, Kristiansand Tromsø Drammen Sarpsborg Fredrikstad Figur 33: Antall teater- og operabesøk per innbygger (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 31

32 8. Kultur for barn og unge Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er de viktigste statlige tiltakene for kulturtilbud til barn og unge. Vi presenterer derfor disse tallene samlet under en kategori. Kulturskolen I Fredrikstad kommune går 458 barn i kulturskolen. Dette utgjør en elevandel på,5 per barn i grunnskolealder (6-15 år), noe som er 7 % under landsgjennomsnittet. Elevandelen i Fredrikstad er også betydelig lavere enn det man kunne forventet basert på kommunens strukturelle forutsetninger. Den statistiske modellen har høy forklaringskraft i kategorien kulturskole, og viser at de gode kulturskolekommunene er blant annet kjennetegnet av å være små, isolerte kommuner der innbyggerne er høyt utdannede og utgiftene til kulturskole er høye. Fredrikstad har kun ett av disse kjennetegnene: høyt utdannede innbyggere. Utgiftene til kulturskole er 63 % under landsgjennomsnittet. Utviklingen viser at andelen barn i kulturskolen har gått ned (- 11 %) siden 28 i Fredrikstad kommune. I landet for øvrig har andelen sunket med 1 %. Vi ser at dataene viser en hopp i antall elever i 213. Dette virker lite reell gitt utviklingen i etterfølgende år og vi antar at dette skyldes en feilregistrering. Kulturskoletilbud kan romme så mangt. Alt fra enkeltoppfølging av elever til store prosjektkor som samles over en kort periode. Ved siden av dekningsgrad vil derfor årstimer være en god indikator for kulturskoletilbudet i kommunene. Kulturskolene i Fredrikstad tilbøy årstimer i 216. Dette utgjør,51 timer per barn i grunnskolealder. Antallet årstimer per barn er 74 % under landsgjennomsnittet og lavere enn det man kan forvente i Fredrikstad gitt deres strukturelle forutsetninger og deres utgifter til kulturskole. Dersom vi studerer antall timer undervisning per elev, finner vi at elever i Fredrikstad i snitt får 11 timer undervisning i året. Dette er litt lavere enn landsgjennomsnittet på 13 timer. 69 % av undervisningstiden ble benyttet til musikkundervisning, mens 23 % ble benyttet til dans. I forhold til andre kommuner i landet prioriterer Fredrikstad særlig sistnevnte. 4 % av undervisningstiden ble benyttet til visuelle kunstfag og 3 % til andre kunst- og kulturuttrykk. Fredrikstad har ingen tilbud når det gjelder teaterundervisning.,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2,,18,11,9,7,5 Tromsø Kristiansand Drammen Sarpsborg Fredrikstad Elever Elever Forventet Figur 34: Antall elever fra kommunen som går i kulturskole per barn i grunnskoleskolealder (6-15) (blå) sett i forhold til antall statistisk forventning. Fredrikstad kommune og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

33 2,5 2, 2, 1,5 1,3 1,2 Timer 1,,9 Timer Forventet,5,5, Tromsø Kristiansand Drammen Sarpsborg Fredrikstad Figur 35: Årstimer i kulturskolen per barn i grunnskolealder (6-15 år) (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216.,2,18,16,14,12,1,8,6 Fredrikstad Norge Østfold,4, Figur 36: Antall elever fra kommunen som går i kulturskole per barn i grunnskoleskolealder (6-15) Fredrikstad, Østfold og hele landet i perioden Tabell 12: Totalt antall årstimer fordelt på ulike sjangere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kommune Dans Teater Musikkundervisning Visuelle kunstfag Andre kunst- og kulturuttrykk Timer Tromsø Kristiansand Drammen Sarpsborg Fredrikstad Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 33

34 I tabell 13 og 14 viser vi en oversikt over barn i grunnskolealder som står på venteliste i kommunens kulturskole. Andelen er høyest i Tromsø og Sarpsborg i 216 av kommunene i utvalget. I Fredrikstad stod det omtrent 1,5 % barn på ventelisten til kulturskolen. Antallet barn på venteliste i Fredrikstad har blitt mindre siden 213. Tabell 13: Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste i kommunens kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år. I 216. Kilde: GSI/Kostra Kommune Andel barn på venteliste (%) Tromsø 6,3 Sarpsborg 2,6 Fredrikstad 1,5 Kristiansand 1,1 Drammen,5 Tabell 14: Antall barn i grunnskolealder som står på venteliste i kommunens kulturskole. Kilde: GSI Kommune Tromsø Fredrikstad Kristiansand Sarpsborg Drammen Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

35 Den kulturelle skolesekken Siden DKS-forestillinger er obligatoriske for elevene, kan man regne med at publikumsoppslutningen er direkte avledet av tilbudet. Det totale besøket på DKS-forestillinger i grunnskolen i Fredrikstad kommune var i 216. Besøkene fordeler seg som følgende på ulike sjangre (totalt besøk i parentes): scenekunst (6 995), film (3 872), kulturarv (685), litteratur (5 224), kunstarter i samspill (3 12), musikk (2 53) og visuell kunst (5 78). Det totale besøket tilsvarer 4,7 besøk per barn i grunnskolealder (6-15), 4 % under landsgjennomsnittet. I disse tallene inngår både kommunale (,6 besøk per barn) og fylkeskommunale forestillinger (4,2 besøk per barn). DKS-besøket har gått ned med 6 % i Fredrikstad de siste fire år. Tilbudet og deltagelsen i Fredrikstad i tidligere år ligget over landsgjennomsnittet. De statistiske analysene har svært lav forklaringskraft i DKS-kategorien. Grunnlaget for å regne ut forventningsverdier er så tynt at vi ikke viser dette i denne kategorien. Arrangør Fylke Arrangør Kommune ,4,2,6,6 2,5 2 4,7 4,3 4,2 4,2 1 Kristiansand Drammen Fredrikstad Sarpsborg Tromsø 2,2 Figur 37: Antall besøk på DKS-forestillinger per barn i grunnskolealder (6-15 år), fordelt på ulike sjangere, i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Tabell 15: Det totale besøket på DKS-forestillinger i grunnskolen fordelt på ulike sjangre i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Row Labels Scenekunst Film Kulturarv Litteratur Kunstarter i samspill Musikk Visuell kunst Ikke fordelt på sjanger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sarpsborg Tromsø ,4 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4, Fredrikstad Norge Østfold Figur 38: Antall besøk på DKS-forestillinger per barn i grunnskolealder (6-15 år) i Fredrikstad kommune, Østfold, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 35

36 9. Sentrale tildelinger Støtte til kunst og kultur forteller oss noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Vi har her valgt tilskuddsordninger med ulikt nedslagsfelt: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond samt tildelinger fra Norsk kulturråd og tildelinger over statsbudsjettet til stedbunden aktivitet. Frifond er en støtteordning opprettet av Stortinget for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for frivillig kulturaktivitet i lokalsamfunnet. Midlene tildeles etter søknad, beløpene er ofte små, men mange aktører får støtte. I denne oversikten er kun støtte til musikk og teater inkludert. Totalt ble det delt ut kroner i Frifond-støtte til aktører i Fredrikstad kommune i 216. Dette utgjør 4 kroner per innbygger og er 17 % over landsgjennomsnittet. Tildelinger fra Riksantikvaren inkluderer tekniske/industrielle kulturminner, tildelinger fra Norsk kulturminnefond samt tilskudd til istandsetting som forvaltes av fylkeskommunene. Fra Riksantikvaren ble det delt ut omtrent 2,3 millioner kroner i tilskudd til følgende aktører i Fredrikstad i 216 (støttebeløp i 1 kroner i parentes): Kjølberg, hovedbygning (35), Postgården, Gamle Fredrikstad (325), Jyde-gården (37), Turnhallen i Fredrikstad (3), Kontoret på Zinken (27), Tårnhuset (217), Akterdekk på Storebrand (177), Torvgt. 62 (16), RS 33 Larvik (14), Villa Sans Suci (57), Ridehusgt 13 (45) og Jyde-gården (3). Fra budsjettet til Kulturdepartementet for 217 og tildelinger fra Norsk kulturråd i 216 har vi plukket ut tildelinger som gis til stedsspesifikke tiltak. I 216 ble det delt ut omtrent 1,7 millioner i slike tilskudd til aktører i Fredrikstad. Dette tilsvarer 21 kroner per innbygger, 88 % under landsgjennomsnittet. Fra Norsk kulturfond fikk følgende tiltak i Fredrikstad mest støtte i 216 (støttebeløp i 1 kroner i parentes): Månefestivalen 217 (2), Egil Hovland-festivalen 216 (15), Espiritu - En nordisk flamencomesse (12), Den Gamle Bokbyen - Arenautvikling (1), MesseMusikk i Fredrikstad domkirke 216/217 (1), Månekonserter, vår 216 (1), Mozartfestivalen 217 (1) og Konserter Gamlebyen Kulturhus høst 216 (1). Den statistiske modellen har relativt lav forklaringskraft i kategorien sentrale tildelinger. Grunnlaget for å regne ut forventningsverdier er så tynt at vi ikke viser dette i denne kategorien. Forklaringsmodellen forteller oss likevel at en kommune der mange aktører mottar store statlige tildelinger er en kommune med følgende strukturelle trekk: små kommuner (få innbyggere), høyt utdanningsnivå, høye kommunale kulturutgifter og en lav andel besøksnæringer. 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 7,4 4, 3,9 3,7 3,5 Kristiansand Fredrikstad Tromsø Sarpsborg Drammen Figur 39: Tildelinger fra Frifond musikk og Frifond teater i Fredrikstad kommune og utvalgte kommuner i 216. Kroner per innbygger. 36 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

37 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Kristiansand Fredrikstad Drammen Tromsø Sarpsborg Figur 4: Tildelinger fra Riksantikvaren til ulike tiltak i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kroner per innbygger. 18, 16, 155,9 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 28,7 21, 14,6 6,2 Tromsø Kristiansand Fredrikstad Drammen Sarpsborg Figur 41: Stedsspesifikke tildelinger fra Kulturdepartementet og Norsk kulturråd til aktører i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kroner per innbygger. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 37

38 1. Frivillighet Frivillighet er svært viktig for det lokale kulturlivet. I denne kategorien presenterer vi aktivitetstall basert på kompensasjon av merverdiavgift for frivillige organisasjoner, samt medlemstall for fem kulturaktiviteter med et stort samlet medlemstall og lag i svært mange kommuner: Kor, korps, historielag, husflidslag, kunstlag og deltakere i voksenopplæringskurs. Mva.-refusjon Mva.-refusjon er utledet av brutto driftsutgifter eller faktiske mva.-utgifter for frivillige lag og organisasjoner. Tallene sier derfor noe om den frivillige aktiviteten på kulturfeltet i kommunen. Fra mva.-refusjonsordningen har vi kun plukket ut organisasjoner som jobber innen kunst og kultur (ICNPO nr. 11). Siden omsøkt beløp kan variere fra år til år, beskriver vi her tildelinger for tre siste år ( ). Frivillige organisasjoner i Fredrikstad mottok omtrent kroner i mva.-kompensasjon årlig i snitt for disse tre årene. Dette utgjør 11,5 kroner per innbygger og er 22 % under landsgjennomsnittet. Aktørene som mottok mest mva.-refusjon i Fredrikstad var (samlet tildeling for siste tre år i tusen i parentes): Manstad Skolekorps (315), Stiftelsen DS Hvaler (23), Ord i Grenland (181), Borge Musikkorps (166), Østre Fredrikstad Skolekorps (157), Rød og Hurrød Skolekorps (127), Lisleby Musikkorps (127), Borg domkor (117), Kråkerøy Skolekorps (97). Hva som skaper frivillighet i kulturlivet er relativt vanskelig å forklare med utgangspunkt i strukturelle faktorer. De fleste indikatorene våre har lav forklaringskraft. Samtidig ser vi at noen indikatorer går i én retning, mens andre går i en annen retning. Kommunale tildelinger til kultur påvirker aktiviteten i historielag, husflidslag og korps i positiv retning, mens mengden mva.-refusjon påvirkes negativt. Dette kan forklares ved at organisasjoner i «fattige» kommuner er mer motivert for å søke midler fra sentralt nivå. Vi vet imidlertid at et høyt utdanningsnivå er gjennomgående positivt for frivilligheten slik vi definerer den her. Samtidig ser vi at små kommuner gjennomgående har høyere deltagelse i frivillig kulturarbeid enn større kommuner. Vi viser ikke forventningsverdiene på grunn av lav forklaringskraft , ,6 11, ,6 8, Tromsø Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Drammen Figur 42: Gjennomsnittlig Mva.-refusjon til frivillige aktører innen kunst og kultur i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 214, 215 og 216. Kroner per innbygger. 38 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

39 Korps, kor, husflidslag, historielag, kunstforeninger og voksenopplæring Frivillighet i kultursektoren kan romme svært mye. For å finne gode, sammenlignbare, tall har vi plukket ut aktiviteter som har mange medlemmer totalt og som har aktivitet i de fleste kommuner. Korpsene i Fredrikstad kommune har en samlet medlemsmasse på 695 medlemmer i 216. Dette utgjør 8,7 medlemskap per 1 innbyggere og er 26 % under landsgjennomsnittet. Det er umulig å få en total oversikt over alle som synger i kor. Korene varierer i størrelse og i grad av organisering. De fleste kor er med i en nasjonal paraplyorganisasjon, men ikke alle. I vår oversikt har vi tatt med medlemstall for Norges korforbund, Norsk sangerforbund, Norsk sangerforum, Ung i kor, samt KOSTRA-tall for antall kormedlemmer i Den norske kirke. Vi finner kormedlemmer i Fredrikstad kommune. Dette utgjør 15,9 medlemmer per 1 innbyggere, noe som er 4 % under landsgjennomsnittet. I følge oversikten fra Norges husflidslag er det 148 husflidsmedlemmer i Fredrikstad, noe som tilsvarer 1,8 medlemmer per 1 innbyggere. Dette er 61 % under landsgjennomsnittet. Fredrikstad har 757 medlemmer i historielag tilknyttet Landslaget for lokalhistorie. Dette er 33 % under landsgjennomsnittet. Når det gjelder kunstforeninger, så er det ikke registrert medlemmer i Fredrikstad tilknyttet organisasjonen Norske kunstforeninger. Ser vi på hvor mange som har deltatt på voksenopplæringskurs i regi av Musikkens studieforbund og Studieforbundet kultur og tradisjon, finner vi deltagere. Dette tilsvarer 2 deltagere per 1 innbyggere, 6 % over landsgjennomsnittet. Utviklingen over tid viser at korpsene i Fredrikstad har hatt en medlemsnedgang på 1 prosent siste fem år (mot nedgang på 5% i landet). Kordeltagelsen har gått ned med 18 %, mens antallet medlemmer i husflidslag har gått ned med 8 % (mot oppgang på 2 % i hele landet). Antall medlemmer i historielag i Fredrikstad har vært forholdsvis stabilt, noe som er på linje med utviklingen ellers i landet. 12, 1, 8, 9,9 8,7 8,1 7,8 6, 6,4 4, 2,, Sarpsborg Fredrikstad Drammen Kristiansand Tromsø Figur 43: Antall medlemmer i korps per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 39

40 Kristiansand Sarpsborg Fredrikstad Tromsø Drammen Figur 44: Antall medlemmer i kor per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i Husflidlag Historielag Kunstlag Voksenopplæring 5 Drammen Fredrikstad Kristiansand Sarpsborg Tromsø Figur 45: Antall medlemmer i husflidslag (blått) og historielag (grønt), kunstlag (grått) samt antall deltagere på voksenopplæringskurs (brunt) per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i Kor Korps Historielag Husflidlag Kunstlag Figur 46: Utvikling i medlemstall (medlemmer per 1 innbygger) for kor, korps, historielag og husflidslag i Fredrikstad kommune fra Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

41 Kommunale utgifter til kultur Analyser har vist at det samlet sett er en sammenheng mellom kommunale utgifter til kultur og rangering i Norsk kulturindeks. Ergo: Bruker man penger på kultur, så får man kultur. Vi finner likevel at mange kommuner har en større lokalpolitisk vilje til å satse på kultur enn det resultatene i Norsk kulturindeks viser og vice versa. Engasjerte personer i lokalmiljøet eller næringsdrivende som satser på kultur kan ofte være vel så viktig som den politiske viljen og evnen. Statlige overføringer spiller også en stor rolle. Vi skal her se litt på hvordan pengebruken på kultur er i Fredrikstad kommune. Alle tall er netto driftsutgifter per innbygger. I denne oversikten er også idrett inkludert. Samlede netto driftsutgifter per innbygger til kultur i 216 for Kristiansand var 1 74 kroner. Av disse gikk 183 kroner til aktivitetstilskudd for barn og unge, 23 til folkebibliotek, 47 kroner til muséer, 127 kroner til kunstformidling, 99 kroner til musikk- og kulturskoler, 257 kroner til kommunale kulturbygg, 14 kroner til idrett, 434 kroner til idrettsbygg mens 256 kroner gikk til andre kulturaktiviteter Kommunen hadde ikke utgifter til kino. Nettoutgiftene per innbygger har økt for de fleste kulturaktiviteter i de siste fem år, men ikke for museum. De totale driftsutgiftene til kultur og idrett (per innbygger) i Fredrikstad er 19 % under landsgjennomsnittet. Fredrikstad bruker en forholdsvis liten andel av sine totale nettodriftsutgifter på kultur. Alle nabokommunene i utvalget bruker en større andel av de totale netto driftsutgifter på kultur. Tilskudd til idrett isolert ligger 22 % under landsgjennomsnittet, mens tilskudd til idrettsanlegg ligger 18 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på kultur, finner vi at Fredrikstad bruker mindre enn landsgjennomsnittet på alle kulturaktiviteter unntatt når det gjelder kunstformidling og kommunale kulturbygg hvor Fredrikstad bruker henholdsvis 2 % og 12 % mer en landsgjennomsnittet. Ser vi på endringer over år, finner vi at overføringer til kultur per innbygger har økt med 5 % årlig i perioden Dette er høyere enn lønns- og prisveksten (kommunal deflator), som har vært på 3,4% årlig i samme periode. Det er også høyere enn landsgjennomsnittet, som har hatt en årlig vekst på 4,2 %. Av kommunene i utvalget har kun Kristiansand og Sarpsborg hatt en sterkere årlige vekst enn Fredrikstad Annet Idrettsbygg Idrett Kulturbygg Kulturskoler Kunstformidling Muséer Kino Folkebibliotek Aktivitetstilbud Barn og Unge -5 Drammen Fredrikstad Kristiansand Sarpsborg Tromsø Figur 47: Netto driftsutgifter i kroner per innbygger til ulike områder innenfor kultursektoren i 215 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 41

42 Tabell 16: Netto driftsutgifter i kroner per innbygger til ulike områder innenfor kultursektoren i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kategorier Fredrikstad Sarpsborg Drammen Kristiansand Tromsø Norge Kultursektoren Aktivitetstilbud barn og unge Folkebibliotek Kino Muséer Kunstformidling Musikk- og kulturskoler Kommunale kulturbygg Idrett Idrettsbygg og idrettsanlegg Andre Kulturaktiviteter Tabell 17: Netto driftsutgifter i kroner per innbygger til ulike områder innenfor kultursektoren i Fredrikstad i perioden År Aktivitetstilbud Folke- Kino Muséer Kunst- Kultur- Kulturbygg Idrett Idrettsbygg Annet barn og unge bibliotek formidling skoler Tabell 18: Netto driftsutgifter til kultur som andel av totale netto driftsutgifter i prosent i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Sted Andel kultur Drammen 5,2 % Kristiansand 5,1 % Tromsø 4,2 % Sarpsborg 3,5 % Fredrikstad 3,4 % Fredrikstad Norge Østfold Figur 48: Netto driftsutgifter til kultur per innbygger i 1 kroner justert for lønns- og prisvekst (kommunal deflator) i perioden 28 til 216 i Fredrikstad, Østfold og hele landet. 42 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

43 Drammen Fredrikstad Kristiansand Sarpsborg Tromsø Figur 49: Netto driftsutgifter til kultur per innbygger i 1 kroner justert for lønns- og prisvekst (kommunal deflator) i perioden 28 til 216 i Fredrikstad og utvalgte kommuner. Forklaringsmodellen på kjennetegn ved gode kulturkommuner forteller oss at kommunal pengebruk har en sterk positiv sammenheng med kulturtilbudet og aktiviteten innenfor kategoriene bibliotek, kulturskole og kino. Dess mer penger kommunen spytter inn i kulturskolen, dess flere årstimer og høyere elevandel kan man forvente å få. Funnene er ikke overraskende, siden de tre tilbudene stort sett er kommunalt styrt. Kinoene er imidlertid privatisert i noen kommuner. Nedenfor presenterer vi en tabell der vi viser hvilke verdier Fredrikstad kan forvente å få ved økt pengebruk innen bibliotek og kulturskole, men ikke på kino der kommunen har ingen utgifter. Ved dagens pengebruk kan Fredrikstad forvente et elevandelen på,8 i kulturskolen. Det er høyere enn den faktiske elevandelen på,5. Når det gjelder bibliotek har Fredrikstad hatt et litt høyere utlån enn det som er forventet ved dagens pengebruk. Fredrikstad har et faktisk utlån på 4,5 eksemplarer per innbygger sett opp mot et forventet utlån på 4,38. Tabell 19: Utvalgte forventede verdier i kategoriene bibliotek og kulturskole ved ulike nivåer av kommunal pengebruk. Scenario Utlån per innbygger Elevandel (per barn 6-15 år) Forventet nivå med dagens pengebruk 4,38,8-1 kr per innbygger 3,85,5 + 1 kr per innbygger 4,9, kr per innbygger 5,43, kr per innbygger 5,96,18 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 43

44 Innbyggertilfredshet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte i 21, 213, 215 og 217 en innbyggerundersøkelse, som måler tilfredshet med ulike tjenestetilbud. Undersøkelsen inneholder blant annet én del som tar for seg kultur. Nedenfor presenterer vi innbyggerne i de utvalgte kommunene sine svar på 4 spørsmål som tar for seg tilfredshet med ulike deler av kulturtilbudet. Svarene blir presentert som gjennomsnitt av de tre Difi-undersøkelsene i 21, 213, 215 og 217. I Norsk kulturindeks måler vi nivået på kulturtilbudet innad i kommunen. Innbyggerundersøkelsen til Difi sier noe om den enkeltes opplevelse av muligheten til å delta i kulturaktiviteter. Slike aktiviteter kan like gjerne foregå utenfor vedkommendes bostedskommune. Generelt finner vi et sterkt samsvar mellom kulturnivået i en kommune målt ved hjelp av Norsk kulturindeks og tilfredsheten til innbyggerne slik det kommer fram i Difi sin undersøkelse. Innbyggere i kommuner som rangerer høyt på Norsk kulturindeks, er langt mer tilfreds med kulturtilbudet enn innbyggerne i kommuner som rangerer lavt. Dette gjelder ikke nødvendigvis for kommuner som ligger nær byer og regionsenter. Slike kommuner har vanligvis et begrenset tilbud innen konserter og scenekunst, men innbyggerne er likevel fornøyde med muligheten til å gå på konsert og teater på grunn av nærheten til tilbudet i byen. Ser vi på de utvalgte kommunene, er innbyggerne er mest fornøyd med mulighetene til å bruke ulike kulturtilbud i Kristiansand. I siste undersøkelsen i 217 ser vi at tilfredsheten i alle kategorier i Fredrikstad har vært litt lavere enn i tidligere undersøkelser. Kristiansand Drammen 1,9 2, 2, 2, 1,8 2, 2,3 2,4 Tromsø 1,8 2, 2,2 1,9 Fredrikstad 1,3 1,7 1,8 2,1 Sarpsborg 1,1 1,6 1,7 1, Kulturaktiviteter (musikk, drama, dans ol.) Gå på kino, konsert og teater Gå på museum, kunstutstilling og lignende Delta i foreningsliv og kursaktiviteter Figur 5: Innbyggere sine svar på spørsmål om muligheten til å delta i ulike kulturaktiviteter. Gjennomsnitt av score på en skala fra -3 til 3, der -3 er svært dårlig og 3 er svært godt. Fredrikstad har til sammen 622 respondenter i undersøkelsene for 21, 213, 215 og 217. Kilde: Innbyggerundersøkelsene for 21, 213, 215 og 217. Difi. Tallene viser gjennomsnittlig score i de tre undersøkelsene. 44 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune

45 Kulturaktiviteter (musikk, drama, dans ol.) 1,3 1,8 1,8 1,8 Gå på museum, kunstutstilling og lignende 1,1 1,2 1,5 1, Gå på kino, konsert og teater 1,9 2,1 2,3 2, Delta i foreningsliv og kursaktiviteter 1,4 1,8 1,9 1,9,,5 1, 1,5 2, 2,5 Figur 51: Innbyggere sine svar på spørsmål om muligheten til å delta i ulike kulturaktiviteter. Tall for Fredrikstad. Gjennomsnitt av score på en skala fra -3 til 3, der -3 er svært dårlig og 3 er svært godt. Fredrikstad har til sammen 622 respondenter i undersøkelsene for 21, 213, 215 og 217. Kilde: Innbyggerundersøkelsene for 21, 213, 215 og 217, Difi. Tallene viser gjennomsnittlig score i de tre undersøkelsene. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 45

46 Hovedtrekk På bakgrunn av vår erfaring med datagrunnlaget i Norsk kulturindeks, vil vi her trekke fram noen interessante funn og analyser fra Fredrikstad kommune. Dette er punkter som kommunen gjerne kan følge opp i videre strategiarbeid på kulturfeltet. Noen av punktene er områder der vi ser behov for mer kunnskap. Fredrikstad havner på 91. plass på Norsk kulturindeks blant landets 426 kommuner. Det er en litt bedre plassering enn Fredrikstad har hatt i tidligere år og er også høyere enn Drammen og Sarpsborg. Kommunen plasserer seg best i kategoriene kino og kunstnere, men kommer dårlig ut når det gjelder kulturskole. I følge våre beregninger kan kulturnivået i Fredrikstad i begrenset grad forklares gjennom de strukturelle faktorene. Vi finner at dagens kulturnivået burde vært høyere i de fleste kategoriene gitt kommunes strukturelle forutsetningene. Dette gjelder imidlertid ikke kulturskoletilbud, kunstnertetthet, konserter, filmfremvisninger og kinobesøk, bibliotekutlån og teaterforestillinger. I disse kategoriene innfrir Fredrikstad potensialet sitt. Kunstnere i Fredrikstad mottar forholdsvis mye i pengestøtte fra Statens kunstnerstipend. Fredrikstad er kommunen i utvalget som får mest i pengestøtte per kunstner. Dette kan tyde på at kunstnere i Fredrikstad holder en forholdsvis høy kunstnerisk kvalitet. Gitt Fredrikstads strukturelle forutsetninger burde det vært flere kulturarbeidere i Fredrikstad. Av kommunene i utvalget har bare Sarpsborg færre kulturarbeidere i forhold til innbyggertallet enn Fredrikstad. Museumstilbudet og -besøket i Fredrikstad er svært begrenset, sammenlignet med de andre kommuner i utvalget og landsgjennomsnitt. Dette er overraskende i en kommune med en så rik kulturhistorie. Konserttilbudet i Fredrikstad er over forventing og neststørst blant kommunene i utvalget. Det er imidlertid en forholdsvis lav omsetning registrert i forbindelse med de 255 konserter i Fredrikstad i 216. Den samlete konsertomsetning i forhold til innbyggertallet i Fredrikstad ligger 58 % under landsgjennomsnitt. Kino er kategorien Fredrikstad scorer best på i kulturindeksen. Av kommunene i utvalget har imidlertid både Drammen og Tromsø et enda bedre kinotilbud og -besøk enn Fredrikstad. Fredrikstad oppfyller imidlertid forventingene gitt kommunens strukturelle forutsetninger. Når det gjelder utlån, ligger Fredrikstad på linje med både lands- og fylkesgjennomsnitt i 216. Utlånet både i landet og i fylket har gått ned, men utlånet i Fredrikstad har vært forholdsvis stabilt. Fredrikstad har derimot lavere bibliotekbesøk enn både lands- og fylkesgjennomsnitt, de har også få som deltar på arrangement i biblioteket. Av kommunen i utvalget er Fredrikstad også kommunen med lavest andel aktive lånere. Fredrikstad har et forholdsvis begrenset tilbud når det gjelder scenekunst sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. I følge våre analyser, er antall teaterforestillinger i Fredrikstad imidlertid på linje med det man kunne forvente gitt kommunens strukturelle forutsetningene. Gitt dagens utgiftsnivå til kultur er det altså forholdvis lite rom for forbedring når det gjelder teatertilbud. Kulturskoledeltagelsen i Fredrikstad er svært lav. Kun 5 % av barn i kommunen går i kulturskolen. Dette er ikke overraskende. Undervisningstilbudet som gis i kommunen er svært begrenset, 74 % lavere enn landsgjennomsnittet. Det foregår også mye danseundervisning i Fredrikstad, noe man kan anta gir stordriftsfordeler og tilbud til flere. Det svake tilbudet som gis i kulturskolen i Fredrikstad kan langt på veg forklares gjennom det begrensede pengebruken på kulturskolen som er om lag 1/3 av landsgjennomsnittet. Antallet elever på venteliste har også sunket drastisk. Dette kan skyldes attraktiviteten til kulturskolen, gjerne fordi mange gir opp muligheten for en kulturskoleplass. Fredrikstad har en over gjennomsnittlig høy deltagelse i voksenopplæringskurs i regi av Musikkens studieforbund og Studieforbundet kultur og tradisjon. Sammenlignet med kommunene i utvalget har Fredrikstad også en forholdsvis god deltagelse i andre frivillige kulturorganisasjoner som kor, korps og historielag. Fredrikstad bruker en forholdsvis liten andel av sine netto driftsutgifter på kultur. Alle andre kommuner i utvalget hadde høyere utgifter til kultur i 216 enn Fredrikstad. Utviklingen peker imidlertid i en positiv retning, med en forholdsvis sterk økning i utgiftene i perioden Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune