Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE

Transkript

1 Norsk kulturindeks 2014 Resultater for Finnmark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 44/2015

2 Tittel: Norsk kulturindeks 2014 Undertittel: Resultater for Finnmark TF-notat nr.: 44/2015 Forfatter(e): Gunn Kristin Leikvoll og Bård Kleppe Dato: 16. november 2015 ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 2014 Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver: Finnmark fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: kleppe@tmforsk.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Telemark arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

3 Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Finnmark og kommunene i fylket. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Finnmarkrapporten er skrevet av Gunn Kristin Leikvoll og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 16. november 2015 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 3

4 4 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

5 Innhold 1. Innledning... 7 Norsk kulturindeks Kommunene i Finnmark Plassering i Norsk kulturindeks Kunstnere Kunstnertetthet Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS) Kulturarbeidere Museum Kommunale midler til museum Museumsbesøk Konserter Antall TONO-registrerte arrangementer TONO-avregning Kino Antall kinobesøk Bibliotek Bokbestand Tilvekst Bibliotekbesøk Utlån Aktive lånere Scenekunst Teater-, opera- og danseforestillinger Antall teater- og operabesøk Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken Elever i kulturskolen Årstimer i kulturskolen Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 5

6 Den kulturelle skolesekken Sentrale tildelinger Frifond Riksantikvaren Tildelinger over kulturbudsjettet samt fra tildelinger fra Norsk kulturråd Frivillighet Mva.-refusjon Korps Kor Husflidslag Kommunale utgifter til kultur Innbyggertilfredshet Hovedtrekk Grunnlagsdata Vedlegg: Fylkesvis fordeling av statlige kulturbevilgninger i Musikk Scenekunst Kulturvern og museum Festivaler Billedkunst Litteratur Diverse Statens kunstnerstipend (SKS) Riksantikvaren (MD) Tilskudd fra andre departement Totalt Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

7 1. Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Finnmark sammenlignet med andre fylker og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Finnmark har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 2014 som kan si noe om dette. Norsk kulturindeks 2014 er basert på tall fra I rapporten er tallene presentert grafisk. Her presenteres tall for Finnmark, kommunene i Finnmark, utvalgte fylker og gjennomsnittet for landet. Bak i rapporten presenterer vi tallene og detaljene i tabeller. For data som er sammenlignbare med tall fra Norsk kulturindeks 2013, presenterer vi endringer i prosent. Norsk kulturindeks Norsk kulturindeks er en beskrivelse av kulturtilbudet og kulturaktiviteten i norske kommuner, regioner og fylker med utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet. Dataene indeksen er basert på er innhentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse nivået på den lokale kulturen: KOSTRA 1 / SSB, medlemslister, offentlige registre og tildelingstall for ulike kulturpolitiske ordninger. Kvaliteten på disse dataene er jevnt over god, men på enkelte områder er datatilfanget ikke tilstrekkelig til å fange opp alle kulturtiltak rundt om i kommunene. Der dette er tilfellet, er det beskrevet i teksten. Når vi sammenligner kulturtilbud i denne rapporten, tar vi utgangpunkt i gjennomsnittstall. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikummere per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulikt innbyggertall. I utvalget av indikatorer har vi primært valgt oversikter der enheten er personer, enten publikummere, medlemmer, deltakere i kulturskole etc. Vi har også etterstrebet indikatorer som ikke favoriserer små eller store kommuner systematisk. Vi presenterer ikke noen fullstendig oversikt over metode i denne rapporten, men henviser til Norsk kulturindeks 2014 (Kleppe og Leikvoll 2014) der dette redegjøres for i detalj. Publikasjonen kan lastes ned fra våre hjemmesider 2. I Norsk kulturindeks finnes også en rangering. Kommuner, regioner og fylker er rangert i ti kategorier med en samlet sum til slutt. Rangeringen i kategoriene skal fortelle noe om kulturnivået i den gitte kommunen eller regionen på dette området og totalrangeringen skal si noe om det totale kulturnivået. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som spiller positivt inn på kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Finnmark blir i denne rapporten sammenlignet med fire utvalgte fylker. Valg av fylker er foretatt av oppdragsgiver. Årets utgave av Norsk kulturindeks er styrket på enkelte områder. Endringene i årets rapport er som følger: 1 Kommune-Stat-Rapportering. 2 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 7

8 Bibliotek: Vi har i år valgt å styrke kategorien med delindikatoren «voksne aktive lånere». Denne viser hvor mange voksne som aktivt bruker biblioteket i kommunen. En voksen aktiv låner er en person over 18 år som har minst 1 registrert lån i et gitt år. Årsaken til at vi har valgt voksne lånere er at en slik indikator til en viss grad vil kunne kompensere for svakheten i det øvrige tallmaterialet i denne kategorien. For «totalt utlån fra folkebibliotek» og «antall besøk i folkebibliotek», som er de to andre indikatorene i kategorien bibliotek, får vi ikke korrigert for at noen folkebibliotek er kombinasjonsbibliotek. Det betyr at KOSTRA-tallene for kommunene med kombinasjonsbibliotek vil inkludere besøk og utlån for elever som bruker biblioteket i skoletida. For folkebibliotek som ikke er kombinasjonsbibliotek, vil de ikke det. Tallene på «voksne aktive lånere» er hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Sentrale tildelinger: Denne kategorien består av tre delindikatorer. En av disse er «tildelinger fra Riksantikvaren». Denne indikatoren har tidligere år inkludert tilskudd til teknisk-industrielle kulturminner og tilskudd fra Norsk kulturminnefond. I år har vi utvidet indikatoren ved å også inkludere tilskudd til istandsetting. Disse midlene forvaltes lokalt av fylkeskommunene. Kulturskole + DKS: I denne kategorien har vi i år utvidet delindikatoren «antall årstimer i kulturskolen» ved å innlemme «Årstimer til tiltak som helt eller delvis utgiftsføres i kulturskolen (funksjon b8)» fra GSIrapporteringen. Dette inkluderer tiltak kulturskolen gjennomfører i barnehage, grunnskole og videregående skole, samt timer som blir gitt eller solgt til dirigering/ instruering av kor, korps, orkestre eller andre lag og foreninger. Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner ,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend ,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 2c Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum KOSTRA/SSB ,3 % 3b Totalt besøkstall for museum Kulturrådet og årsrapporter fra konsoliderte museer ,3 % 3c: Betalende besøk museum Kulturrådet og årsrapporter fra konsoliderte museer ,3 % 4 KONSERTER 4a Antall TONO-arrangement TONO % 4b TONO-avregning TONO + Norsk Rockforbund % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/Film og kino ,5 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/Film og kino ,5 % 5c Mangfold filmfremvisninger KOSTRA/Film og kino ,5 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/Film og kino ,5 % 6 BIBLIOTEK Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB ,33 % Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB ,33 % Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket ,33 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre ,33 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre ,33 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen ,33 % 8 KULTURSKOLE / DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 7a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI ,25 % 7b Bredden i kulturskoletilbudet GSI ,25 % 7c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB ,5 % 7d Antall publikum Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet ,33 % 9b Tildelinger Frifond Norsk musikkråd og Norsk teaterråd ,33 % 9c Tildelinger Riksantikvaren Riksantikvaren ,33 % 10 FRIVILLIGHET 10a Mva.-refusjon Lotteri- og stiftelsestilsynet ,00 % 10b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett ,67 % 10c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) ,67 % 10d Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag ,67 % 8 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

9 2. Kommunene i Finnmark Denne rapporten tar for seg kulturtilbud og kulturaktivitet i kommunene i Finnmark. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Når vi sammenligner kommuner i Norsk kulturindeks, gir det mest mening å se på kommuner med tilnærmet likt innbyggertall og lik geografisk plassering når det gjelder sentralitet. For eksempel kan det være relevant å sammenligne nabokommuner eller kommuner som har om lag lik avstand til en større by. Kommuner som ligger nær de store byene har gjerne god tilgang på et bredt kulturtilbud utenfor egen kommune. Disse kommunene «trenger» dermed ikke i like stor grad å ha et bredt tilbud av for eksempel konserter og scenekunst. Det er likevel viktig å ha et bevisst forhold til kulturtjenestetilbud som innbyggerne trenger lokalt, for eksempel bibliotek, kulturskole og den frivillige kultursektoren. Ligger en kommune langt unna steder med et større kulturtilbud, vil det være behov for å ha et bredere kulturtilbud lokalt. Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Dette handler likevel til syvende og sist om kulturpolitiske prioriteringer. Kommuneøkonomi og prioritering av kultursektoren har innvirkning på kulturtilbudet, spesielt når det gjelder bibliotek, kulturskole og kino. Tabell 1: Utvalgte nøkkelfakta om kommunene i Finnmark. Kilde: Kostra/SSB. Nøkkeltall Innbyggere Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter Alta ,8 1, ,4 Hammerfest ,6 2, ,8 Sør-Varanger ,9 2, ,3 Vadsø ,9-0, ,6 Porsanger Porsángu Porsanki , ,7 Nordkapp ,2 0, ,1 Guovdageaidnu Kautokeino , ,3 Deatnu Tana , ,7 Kárásjohka Karasjok ,5 7, ,3 Båtsfjord ,4 0, ,1 Vardø ,2 18, ,6 Lebesby ,7 6, ,3 Måsøy ,9 3, ,2 Gamvik ,8 4, ,8 Berlevåg Kvalsund ,6 4, ,1 Hasvik , ,9 Loppa ,5 3, ,4 Unjárga Nesseby 919 6,2 2, ,2 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 9

10 3. Plassering i Norsk kulturindeks Den totale plasseringen i Norsk kulturindeks er summen av rangeringer i de ti kategoriene kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole + DKS (Den kulturelle skolesekken), sentrale tildelinger og frivillighet. Kommunen med den laveste samlede summen blant rangeringene av disse, havner på toppen av Norsk kulturindeks. Tabell 2: Finnmarks rangering (av 19) sammenlignet med utvalgte referansefylker. FYLKE KUNSTNERE KULTUR- ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTURSKOLE + DKS SENTR. TILD. FRIVILLIG- HET TOTALT Troms Nord-Trøndelag Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Tabell 3: Kommunene i Finnmarks rangering (av 428) i Norsk kulturindeks KOMMUNE KUNSTNERE KULTUR- ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTURSKOLE + DKS SENTR. TILD. FRIVILLIG- HET Vadsø Hammerfest Porsanger Sør-Varanger Nordkapp Alta Berlevåg Karasjok Nesseby Lebesby Kautokeino Vardø Deatnu Tana Loppa Måsøy Gamvik Hasvik Kvalsund Båtsfjord TOTALT 10 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

11 Blant fylkene i Norge rangerer Finnmark på niendeplass i Norsk kulturindeks De høyeste rangeringene i Finnmark finner vi i kategoriene kulturarbeidere og museum, der fylket scorer svært bra og rangerer som nummer to. Finnmark oppnår middels rangeringer i kategoriene scenekunst og kino, og scorer lavest i kategorien bibliotek. Vadsø rangerer høyest i Norsk kulturindeks blant kommunene i Finnmark med en 11. plass. I 2013 havnet Vadsø på 17. plass. Kommunen scorer godt i de fleste kategoriene med unntak av kulturskole + DKS og kunstnere. Bibliotek og kulturarbeidere er de kategoriene Vadsø scorer høyest på. Også innenfor sentrale tildelinger og frivillighet scorer de høyt. På de neste plassene finner vi Hammerfest og Porsanger (henholdsvis 23. og 57. plass i landet). Hammerfest rangerer høyt på scenekunst (31. plass) og kino (39. plass), mens Porsanger gjør det godt i kategorien kulturarbeidere (38. plass). Finnmark har kommuner som rangerer helt i toppsjiktet i flere kategorier. Dersom vi ser på de enkelte kategoriene, finner vi at Kautokeino rangerer høyest i kategorien kunstnere (3) og i kategorien scenekunst (3), Karasjok rangerer høyest i kategorien kulturarbeidere (1), Nesseby i museum (1), Lebesby i konserter (15), Nordkapp i kino (23), Vadsø i bibliotek (23), Måsøy i kulturskole + DKS (15) og Berlevåg i sentrale tildelinger (6) og frivillighet (17). Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 11

12 4. Kunstnere Antallet kunstnere og deres kunstneriske aktivitet vil kunne påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. Kunstnertetthet Tallene vi her viser til er medlemskap i de ti største kunstnerorganisasjonene i Norge. Dette utgjør om lag 78 % av alle norske kunstnere med medlemskap i en eller flere kunstnerorganisasjoner. Vi har ikke oversikt over kunstnere uten medlemskap. Totalt er det, i følge vår oversikt, 158 kunstnere bosatt i Finnmark. Dette tilsvarer 2,1 kunstnere pr. tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 47 % under landsgjennomsnittet. Andelen kunstnere i Finnmark har økt med 9 % de siste tre årene. På landsbasis har det stått tilnærmet stille. Av de 158 kunstnerne er 108 musikere eller komponister, 24 scenekunstnere, 23 visuelle kunstnere og 3 forfattere. Sett i forhold til den totale kunstnerbefolkningen er musikere og komponister overrepresentert i Finnmark, mens visuelle kunstnere og forfattere er underrepresentert. 15 % av kunsterbefolkningen i Finnmark er visuelle kunstnere, sett opp mot 24 % på landsbasis. Kautokeino, Karasjok og Vadsø er kommunene med størst kunstnertetthet. Båtsfjord Berlevåg Hasvik Sør-Varanger Nesseby Nordkapp Deatnu Tana Vardø Lebesby Måsøy Kvalsund Loppa Porsanger Hammerfest Sogn og Fjordane Finnmark Alta 2.1 Nord-Trøndelag 2.2 Vadsø 2.4 Nordland Troms Karasjok 3.7 Hele landet Kautokeino Figur 1: Antall kunstnere pr. tusen innbyggere i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i Figur 2: Antall kunstnere pr. tusen innbyggere i kommunene i Finnmark i Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

13 Berlevåg Sør-Varanger Nesseby Nordkapp 23 3 Deatnu Tana Vardø 24 Måsøy Loppa 108 Porsanger Hammerfest Alta Vadsø Karasjok Kautokeino Figur 3: Antall medlemskap i ulike organisasjoner fordelt på kunstformer. Samlet for Finnmark. Musikere og komponister (blå), scenekunstnere (grønn), visuelle kunstnere (grå) og forfattere (rød). Figur 4: Antall medlemskap i ulike organisasjoner fordelt på kunstformer. Musikere og komponister (blå), scenekunstnere (grønn), visuelle kunstnere (grå) og forfattere (rød) i kommuner i Finnmark Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 5: Endring i andel kunstnere siste tre år for Finnmark og utvalgte fylker. Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 13

14 Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS) Nord-Trøndelag 8 Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av den kunstneriske virksomheten. Troms Sogn og Fjordane Nordland Kunstnere i Finnmark fikk i 2013 tildelt i overkant av 2,4 millioner i tilskudd fra Statens kunstnerstipend. Dette utgjør 32 kroner pr. innbygger og er 26 % under landsgjennomsnittet. Finnmark Hele landet Finnmarkskunstnere fikk kroner pr. kunstner fra Statens kunstnerstipend, noe som er 39 % høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 6: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i Kr pr. innbygger. 17 kunstnere i Finnmark fikk støtte fra Statens kunstnerstipend. Fem av disse var arbeidsstipend, sju var diversestipend mens fem var garantiinntekt. Nord-Trøndelag Fem av disse kunstnerne var bosatt i Kautokeino, tre i henholdsvis Hammerfest og Sør-Varanger, to i henholdsvis Alta og Tana og én i henholdsvis Loppa og Porsanger. Troms Nordland Sogn og Fjordane Hele landet Finnmark Figur 7: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i Kr pr. kunstner. 14 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

15 5. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk og inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Finnmark jobber 931 personer innenfor ulike kulturyrker. 420 av disse jobber innen media, 162 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 349 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Finnmark er 12,4 ansatte pr innbyggere. Dette er 18 % høyere enn landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest sysselsatte innen disse yrkene i de større byene, særlig i Oslo. De største kulturaktørene i Finnmark hva gjelder antall ansatte er som følger (antall i parentes): NRK (141), Nord Avis (47), Finnmark Dagblad (40) og Varanger Museum (29) (data hentet fra Brønnøysundregisteret). Av kommunene i Finnmark har seks kommuner flere kulturarbeidere sysselsatt pr innbyggere enn landsgjennomsnittet (10,5). Dette er Karasjok (70,4), Nesseby (29,4), Kautokeino (28,0), Vadsø (14,9), Nordkapp (14,3) og Porsanger (13,9). Karasjok har spesielt mange ansatte innen media (49,7). 108 av disse er ansatt i NRK. Nesseby har en høy andel ansatte innen kulturformidling (23,9), mye takket være at kommunen er administrasjonssenter for Tana og Varanger museum. Kautokeino utmerker seg med en høy andel ansatte innen kunstnerisk produksjon (21,8). Disse er knyttet til Sami Teahter, Juhls Silver Gallery og Stiftelsen Dudjeinstuhta. Kvalsund Båtsfjord Gamvik Måsøy Hasvik Berlevåg Loppa Deatnu Tana Lebesby Sør-Varanger Alta Hammerfest Vardø Porsanger Nordkapp Kunstnerisk produksjon Kulturformidling Media Nord-Trøndelag Vadsø Sogn og Fjordane Nordland Kautokeino Troms Nesseby Hele landet Finnmark Karasjok Figur 8 og 9: Kulturarbeidere pr innbyggere i Finnmark, hele landet, utvalgte fylker og kommunene i Finnmark i Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 15

16 Andelen sysselsatte i kulturyrkene har økt noe i Finnmark de siste fire årene. Fylket hadde en samlet oppgang på 6 % fra 2008 til Andelen økte fra 2009 til 2011, men gikk noe ned fram til Det er særlig innenfor kunstnerisk produksjon at Finnmark har opplevd en økning i andelen kulturarbeidere. Oppgangen de siste fire årene var på 31 %. Andelen ansatte innen media har hatt en tilbakegang på 3 % i samme periode, mens andelen kulturformidlere har økt med 8 %. Andelen sysselsatte i kulturyrker har hatt en liten nedgang på 4 % på landsbasis. Her finner vi også en liten økning av personer sysselsatt innen kunstnerisk produksjon, og en nedgang innen media og kulturformidling. Siden 2009 har ikke kultursektoren vært noen utpreget vekstsektor på landsbasis. Av fylkene vi har sammenlignet Finnmark med, har Troms hatt en økning på 14 % i andelen kulturarbeidere. I Nordland var økningen på 5 %. Nord-Trøndelag har hatt en stabil andel, mens resten av fylkene har opplevd en nedgang samlet sett. Ser vi på de ulike kommunene, finner vi at Nesseby, Karasjok, Kautokeino, Sør-Varanger, Loppa, Lebesby, Hasvik, Hammerfest, Tana, Berlevåg og Alta har hatt en vekst. Prosentvis var veksten størst i Berlevåg, der antallet vokste fra 1,9 til 4,7 personer pr innbyggere, eller med 247 %. De siste fire årene har den prosentvise nedgangen vært størst i Kvalsund (fra 2,9 til 1,0) og i Vardø (fra 18,8 til 10,4) Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 10: Endring i antall sysselsatte pr. tusen innbyggere i kulturvirksomheter fra 2009 til 2013 for utvalgte fylker og hele landet Finnmark - Kunstnerisk produksjon Finnmark - Kulturformidling Finnmark - Media Figur 11: Endring i antall sysselsatte pr. tusen innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 2009 til 2013 i Finnmark. 16 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

17 6. Museum Museene er en viktig del av kulturaktiviteten rundt i kommunene. De er ressurssentre for kulturvern, de produserer kunnskap og opplevelser og de kan fungere som møtesteder for innbyggerne. Vi presenterer her kommunale tildelinger til museer samt totalt besøk og betalende besøk for alle museumsavdelinger som rapporterer tall til Norsk kulturråd. Kommunale midler til museum Totalt brukte kommunene i Finnmark i fjor litt over 13,5 millioner på museumsformål (netto driftsutgifter til muséer, funksjon 375). Dette tilsvarer omlag 180 kroner pr. innbygger og er over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Om vi følger tallene i denne utgiftsposten fra 2006 til 2013, finner vi at kommunene i Finnmark i gjennomsnitt har økt beløpet med 1 %, fra 178 kroner pr. innbygger i 2006 til 180 kroner pr. innbygger i Økingen på landsbasis har vært 28 % i samme periode. I samtlige utvalgte fylker var økningen større enn i Finnmark. Ser man på de enkelte kommunene, finner vi at Nesseby bruker desidert mest penger på museumsformål. Her utgjør de kommunale tilskuddene svimlende 1703 kroner pr. innbygger. Sør-Varanger, Gamvik, Berlevåg, Måsøy, Nordkapp, Kammerfest, Vardø, Kautokeino, Vadsø, Alta og Tana bruker alle over 100 kroner pr. innbygger. Båtsfjord Porsanger Lebesby Deatnu Tana Alta Vadsø Kautokeino Vardø Hammerfest Nordkapp 187 Sogn og Fjordane 31 Måsøy 218 Nord-Trøndelag 37 Berlevåg 234 Troms 76 Hele landet 77 Gamvik 358 Nordland 85 Sør-Varanger 395 Finnmark 180 Nesseby Figur 12: Netto driftsutgifter til muséer i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i Kr pr.innbygger. Figur 13: Netto driftsutgifter til muséer i kommunene i Finnmark i Kr pr. innbygger. Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 17

18 Museumsbesøk Museene i Finnmark hadde i 2013 et samlet besøk på Av disse var betalende. Dette gir et totalbesøk på 1,9 personer pr. innbygger og et betalende besøk på 1,0 personer pr. innbygger. Det totale besøket er 13 % under landsgjennomsnittet, mens det betalende besøket er 5 % under landsgjennomsnittet. Vi har her kun inkludert tall for museer som rapporterer til Norsk kulturråd. Nesseby har det klart største totale besøk pr. innbygger (26,4) etterfulgt av Gamvik (3,8), Karasjok (3,5) Vardø (3,2) og Nordkapp (2,6). Det er kun disse fem kommunene som har et høyere besøk enn landsgjennomsnittet. Den museumsavdelingen som hadde størst besøk i Finnmark var Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum med besøkende, hvorav var betalende. Tana og Varanger Museum hadde besøkende ( betalende). Grenselandmuseet hadde besøk ( betalende). Gjenreisningsmuseet hadde besøkende (5502 betalende). RidduDuottarMuseat hadde 9429 besøkende (5074 betalende) og Nordkappmuseet hadde 8487 besøkende (5603 betalende). Porsanger Måsøy Hammerfest Vadsø Berlevåg Sør-Varanger Alta Nordkapp Vardø Karasjok Gamvik Nesseby Figur 15: Museumsbesøk for kommunene i Finnmark i (blå=betalende, grønn=ikke-betalende/ukjent). Sogn og Fjordane Troms Nordland Nord-Trøndelag Finnmark Hele landet Figur 14: Museumsbesøk for Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i (blå=betalende, grønn=ikke-betalende/ukjent). 18 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

19 7. Konserter Kategorien konserter tar utgangpunkt i konserttall fra Tono. Tono er et organ som forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO samler inn informasjon om de fleste konserter i Norge og deres database inneholdt omtrent konserter for Antall TONO-registrerte arrangementer Båtsfjord 0.5 Totalt har TONO registrert 238 konserter i Finnmark i Dette utgjør 3,2 konserter pr innbyggere og er 25 % lavere enn landsgjennomsnittet. TONO-tallene i årets kulturindeks er rensket på en annen måte enn det fjorårets tall var (se Norsk kulturindeks 2013). Tallene er derfor ikke sammenlignbare i tid. Måsøy Nordkapp Berlevåg Nesseby Deatnu Tana Ser vi på de enkelte kommunene i Finnmark, finner vi at Lebesby er den kommunen som har flest registrerte konserter pr. innbygger. Her er det registrert 13 konserter i løpet av 2013, 9,7 pr innbyggere. Lebesby, Hasvik, og Vadsø ligger alle over landsgjennomsnitt hva gjelder konserter pr. innbygger. Det skal her legges til at for små kommuner trenger ikke dette dreie seg om mange konserter. Karasjok Kautokeino Hammerfest Vardø Kvalsund Noen av de største konsertarenaene hva gjelder antall konserter i Finnmark i 2013 var (antall i parentes): Arktisk kultursenter (17), Studenthuset City (15), Kooperativet kulturscene (13) og Aronnesrocken (10). Loppa Alta Sør-Varanger Porsanger 3.5 Finnmark Sogn og Fjordane Gamvik 3.6 Nord-Trøndelag 3.6 Vadsø 5.1 Nordland Hele landet Hasvik 7.7 Troms 7.7 Lebesby Figur 16: Antall TONO-registrerte arrangement pr innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i Figur 17: Antall TONO-registrerte arrangement pr innbyggere i kommunene i Finnmark i Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 19

20 TONO-avregning Konsertene som rapporteres inn til TONO kan være av svært ulik størrelse. I oversikten over antall konserter har vi ikke mulighet til å skille store fra små konserter. Dermed vil f.eks. større steder som kan trekke flere publikum pr. konsert, ikke få uttelling for dette. TONO-avregningen sier noe om hvor stor konserten er. Avregningen er basert på totale inngangspenger eller antall publikum. Dette er en komplisert utregning som gjøres av TONO, men det viktigste er at avregningen gir informasjon om størrelsen på de konsertene som har vært i de ulike kommunene. Totalt er avregningen for Finnmark på om lag kroner. Dette utgjør 9,0 kroner pr. innbygger, 26 % under landsgjennomsnittet. Nordkapp Nesseby Berlevåg Kvalsund Loppa Båtsfjord Karasjok Deatnu Tana Vadsø Alta Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Porsanger har de største TONO-avregningene pr. innbygger. Her er avregningene på 28,1 kroner pr. innbygger. Også Lebesby, Hasvik, Gamvik og Kautokeino har avregninger over landsgjennomsnittet. Resten av kommunene har en avregning som er lavere enn landsgjennomsnittet. Måsøy Hammerfest Sør-Varanger Vardø Kautokeino 17.2 Finnmark 9.0 Gamvik 17.5 Nordland 9.7 Sogn og Fjordane 9.8 Hasvik 18.2 Nord-Trøndelag 10.4 Lebesby 19.8 Troms Hele landet Porsanger Figur 18: Summen av TONO-avregninger pr. innbygger til arrangører i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i Figur 19: Summen av TONO-avregninger pr. innbygger til arrangører i de kommunene i Finnmark i Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

21 8. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer, er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Antall filmer Totalt ble det vist 7240 kinoforestillinger i Finnmark i av disse var fra USA, 1482 var norske, 121 var britiske, 73 var fra andre nordiske land, 298 var fra andre europeiske land, mens 4 var fra land utenfor Europa og USA. Dette utgjør 96,3 forestillinger pr innbygger og er 44 % over landsgjennomsnittet. Deatnu Tana Loppa Lebesby Båtsfjord I løpet av 2013 ble det vist 903 ulike filmer fra 15 ulike land på kinoer i Finnmark. Kinoer i Finnmark viste en høyere andel amerikanske filmer enn landsgjennomsnittet. 73 % av filmene var amerikanske, mot 67 % på landsbasis. Vadsø Sør-Varanger Berlevåg Alta er den kommunen der det vises flest filmer pr. innbygger. Her ble det vist 3637 forestillinger fordelt på 143 filmer. Dette tilsvarer 183 forestillinger pr innbyggere og er nesten tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet på 66,7. Også Nordkapp ligger over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Her ble det vist 457 forestillinger fordelt på 106 filmer, 142 forestillinger pr innbyggere. Hammerfest ligger godt over landsgjennomsnittet med 1201 forestillinger fordelt på 98 filmer, 117 pr innbyggere. I Porsanger ble det vist 364 forestillinger fordelt på 88 filmer, 92 pr innbyggere. Porsanger Hammerfest Nordkapp Alta Figur 20: Antall kinoforestillinger pr innbyggere i 2013 for kommunene i Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Norsk Amerikansk Nord-Trøndelag Britisk Hele landet Nordisk Troms Finnmark Europeisk Andre Figur 21: Antall kinoforestillinger fordelt på opprinnelsesland pr innbyggere i 2013 for utvalgte fylker og hele landet. Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 21

22 Antall kinobesøk Totalt ble kinoene i Finnmark besøkt ganger i Dette gir et besøk på 1,9 pr. innbygger, noe som er 17 % lavere enn landsgjennomsnittet på 2,3 besøk pr. innbygger. Filmene med flest besøk i Finnmark i 2013 var som følger (besøk i 1000 i parentes): Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa (8658), Hobbiten: Smaugs ødemark (3D) (6317), Kill Buljo 2 (6310), The Hunger Games: Catching Fire (4256), Iron Man 3 (3D) (4104), Frost 3D (norske stemmer) (3715), Fast & Furious 6 (3638), Gåten Ragnarok (3581), Hansel & Gretel: Witch Hunters (3D) (3575) og Smurfene 2 (3D, norsk tale) (3387). Loppa Deatnu Tana Båtsfjord Lebesby Ser man på de enkelte kommunene, finner man at Hammerfest hadde det største besøket med besøkende, 2,7 besøk per innbygger. Dette er 21 % over landsgjennomsnittet. Besøket i Nordkapp var 8416, 2,6 besøk per innbygger. I Alta, som hadde desidert flest forestillinger per innbygger, er besøket så vidt høyere enn landsgjennomsnittet. Det var totalt besøk, 2,6 per innbygger. Hammerfest, Nordkapp, Alta og Sør-Varanger var de eneste kommunene som hadde et kinobesøk over landsgjennomsnittet. Vadsø Berlevåg Porsanger Sør-Varanger 2.4 Nordland 1.6 Alta 2.6 Sogn og Fjordane 1.7 Nord-Trøndelag 1.8 Nordkapp 2.6 Finnmark 1.9 Hele landet 2.3 Hammerfest 2.7 Troms Figur 22: Antall kinobesøk pr. innbyggere i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i Figur 23: Antall kinobesøk pr. innbygger i kommunene i Finnmark i Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

23 Det har vært en dobling i antall kinoforestillinger i Finnmark de siste sju årene, fra 48,8 til 96,3 forestillinger pr innbyggere. Det er særlig mellom 2006 og 2008 at økningen skjedde. Trolig skyldes dette åpning av ny(e) kino(er). Kinobesøket i Finnmark har etter 2008 i stor grad fulgt de samme trendene som vi finner i landet for øvrig der antallet publikumssuksesser i stor grad bestemmer det totale besøket. Vi finner at kinobesøket i Nord-Trøndelag og Finnmark har fulgt hverandre tett i denne perioden. I Nordland var besøket i 2013 på nivå med besøket i Kinobesøket i Finnmark har økt med 52 % fra 2006 til Det er den sterkeste økningen blant de utvalgte fylkene. Sogn og Fjordane følger etter med 22 % økning i samme periode Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 24: Antall kinoforestillinger pr innbyggere for Finnmark, utvalgte fylker og hele landet i perioden Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 25: Antall kinobesøkende pr. innbyggere for Finnmark, utvalgte fylker og hele landet i perioden Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 23

24 9. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og en viktig del av både kunnskaps- og kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunen og fungerer som en viktig møteplass. Vi skal her presentere data om folkebibliotekene i Finnmark. Alle data er hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand Bøkene og mediene er kjernen i bibliotekets tilbud. Bokbestanden vil derfor være en viktig indikator på bibliotekets tilbud. Tidligere analyser har vist at det er en tydelig sammenheng mellom bokbestand og utlån. Utfordringen med bokbestanden som indikator er at den ikke kan deles på antall innbyggere for sammenligning på tvers av kommuner med ulik befolkningsstørrelse. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden pr. innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Bokbestand er derfor ikke inkludert som en indikator i Norsk kulturindeks, men er et relevant mål for tilbud dersom man sammenligner kommuner av omtrent samme størrelse. I denne oversikten presenterer vi derfor kommunene sortert etter kommunestørrelse. Folkebibliotekene i Finnmark har pr en samlet bokbestand på bøker. Antall titler har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 7,1 bøker pr. innb. Dette er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet på 3,6. Hele landet Troms Nord-Trøndelag Nordland Finnmark Sogn og Fjordane Figur 26: Bokbestand pr. innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker pr Vadsø, Karasjok og Lebesby har en høy bokbestand i forhold til innbyggertallet. 24 Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark Alta Hammerfest Sør-Varanger Vadsø Porsanger Nordkapp Kautokeino Deatnu Tana Karasjok Båtsfjord Vardø Lebesby Måsøy Gamvik Berlevåg Kvalsund Hasvik Loppa Nesseby Figur 27: Total bokbestand pr. innbygger for kommunene i Finnmark pr Sortert etter kommunestørrelse.

25 Tilvekst Tilveksten i bibliotekene forteller mye om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Alle biblioteker får hvert år nye medier gjennom innkjøpsordningen fra Norsk kulturråd. Utover disse kan bibliotekene med egne, kommunale midler, kjøpe inn ytterligere bøker og medier. Som allerede nevnt, viser tidligere studier at tilvekst er en svært vesentlig faktor som påvirker etterspørselen på bibliotekene. Alta Hammerfest Sør-Varanger Vadsø I likhet med bokbestand er det også her problematisk å studere tilvekst på tvers av kommuner av ulik størrelse. Tilvekst er derfor ikke inkludert som indikator i Norsk kulturindeks, men er et relevant mål for tilbud dersom man sammenligner kommuner av omtrent samme størrelse. I denne oversikten presenterer vi derfor kommunene sortert etter kommunestørrelse. Porsanger 3963 Nordkapp 3213 Kautokeino Den samlede tilveksten av alle medier ved folkebiblioteker i Finnmark, var i Dette utgjør 0,34 medier pr. innbygger, 54 % over landsgjennomsnittet. Tilveksten utgjorde 4,7 % av samlet bokbestand. Dette er noe lavere enn tallet for hele landet (6,3 %). Deatnu Tana 2883 Karasjok 2698 Båtsfjord Tilveksten i de ulike kommunene varierer også noe. Berlevåg og Loppa hadde sterk tilvekst i forhold til innbyggertallet med henholdsvis 0,95 og 0,85 medier pr. innbygger. Også Lebesby og Tana hadde god tilvekst. Vardø 2119 Lebesby Måsøy Hele landet 0.22 Gamvik Nord-Trøndelag 0.31 Berlevåg Finnmark 0.34 Kvalsund Troms 0.34 Hasvik Nordland 0.34 Loppa Sogn og Fjordane 0.41 Nesseby Figur 29: Tilvekst siste år pr. innbygger for alle kommunene Figur 28: Tilvekst siste år pr. innbygger for alle medier i i Finnmark. Kommunene er sortert etter innbygger- Finnmark, hele landet og utvalgte fylker. tall Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 25

26 Bibliotekbesøk Samlet registrert besøk ved folkebibliotekene i Finnmark var i Dette tilsvarer 3,8 besøk pr. innbygger og er om lag 4 % lavere enn landsgjennomsnittet. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Vadsø hadde det høyeste besøket sett i forhold til befolkningen. Det totale besøket var her , noe som tilsvarer 7,2 besøk pr. innbygger. Fire av kommunene hadde et besøk over landsgjennomsnittet: Vadsø, Alta, Hammerfest og Sør-Varanger. Bibliotekbesøket på landsbasis har vært svakt dalende de siste årene (jf. Fig. 33), med en samlet nedgang på 16 % fra 2006 til Finnmark har hatt en sterkere nedgang enn resten av landet. Vi finner en nedgang på 22 % i samme periode. Besøket tok seg opp mellom 2009 og 2010, men har siden vært dalende. Måsøy Kautokeino Kvalsund Vardø Nordkapp Båtsfjord Nesseby Hasvik Gamvik Deatnu Tana Berlevåg 1.8 Lebesby 1.9 Porsanger 2.7 Karasjok 3.3 Loppa 3.3 Nordland 2.5 Sør-Varanger 4.8 Finnmark 3.8 Hammerfest 5.0 Hele landet Sogn og Fjordane Alta 5.1 Nord-Trøndelag 4.8 Vadsø 7.2 Troms Figur 30: Bibliotekbesøk pr. innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i Figur 31: Bibliotekbesøk pr. innbygger i kommunene i Finnmark i Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

27 Utlån Det totale utlånet for alle medier i Finnmark var i Av disse var bøker. Voksenlitteratur utgjorde utlån, mens barnelitteratur utgjorde utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler man dette på antall innbyggere, finner man at det ble lånt ut 3,8 eksemplarer pr. innbygger. Dette er 18 % under landsgjennomsnittet på 4,7. Det samlede utlånet i Finnmark har hatt en nedgang på 27 % siden For landet i sin helhet har det vært en nedgang på ca. 9 % denne perioden. Utlånet i Finnmark har hatt en klar nedadgående tendens siden Ser vi på tallene for de enkelte kommunene, finner vi at Loppa hadde det største utlånet med 9,9 utlån pr. innbygger. Fire kommuner hadde et utlån over landsgjennomsnittet: Loppa, Vadsø, Sør-Varanger og Hammerfest. Størst endring i utlån fra 2012 finner vi i Måsøy (- 85,6 %), Kvalsund (-52,9 %) og Hasvik (-50,3 %). Få kommuner har opplevd en økning. Vardø har hatt den største økningen med 12,8 %. Måsøy Hasvik Kvalsund Vardø Berlevåg Gamvik Båtsfjord Kautokeino Nesseby Nordkapp Alta Lebesby Deatnu Tana Porsanger Karasjok Nordland Finnmark Hammerfest Troms Sør-Varanger Sogn og Fjordane Vadsø Hele landet Nord-Trøndelag Loppa Barnelitteratur Voksenlitteratur Andre medier Barnelitteratur Voksenlitteratur Andre medier Figur 32: Utlån av barnelitteratur, voksenlitteratur og andre medier pr. innbygger i folkebibliotekene i 2013 for utvalgte fylker og hele landet. Figur 33: Utlån av barnelitteratur, voksenlitteratur og andre medier pr. innbygger i folkebibliotekene i kommunene i Finnmark i Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 27

28 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 34: Bibliotekbesøk pr. innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i perioden Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 35: Utlån pr. innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i perioden Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

29 Aktive lånere Berlevåg 0 En aktiv låner er en person eller organisasjon med minst ett registrert lån i et gitt år. Finnmark hadde totalt aktive lånere i Av disse var aktive voksne lånere. Dette er 137,3 aktive voksne lånere pr innbyggere, 6 % over landsgjennomsnittet. Måsøy Gamvik Båtsfjord Totalt sett hadde Finnmark 193 aktive lånere pr innbyggere, når vi legger sammen både barn og voksne. Seks kommuner i Finnmark har flere aktive lånere enn landsgjennomsnittet. Vadsø, som har nest flest utlån generelt, har flest aktive lånere med 341 aktive lånere pr innbyggere. Det er voksne fra egen kommune som utgjør størsteparten av de aktive lånerne i kommunene i Finnmark. 10 % av de aktive lånerne i Finnmark kom fra en annen kommune enn den kommunen biblioteket hører hjemme i. På landsbasis er 15 % av aktive lånere fra andre kommuner. Vardø Kautokeino Kvalsund Hasvik Nesseby Finnmark har hatt en oppgang på 16 % i antall aktive lånere siden Landet for øvrig har hatt en nedgang på 9 %. Av de utvalgte fylkene, er det kun Sogn og Fjordane som har hatt en oppgang (18 %). Deatnu Tana Nordkapp Porsanger 174 Nordland 156 Alta 185 Troms 182 Karasjok 203 Hele landet 185 Sør-Varanger 216 Finnmark 193 Hammerfest 232 Sogn og Fjordane 193 Loppa 325 Nord-Trøndelag Lebesby 333 Barn egen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Voksne annen kommune Vadsø 341 Figur 36: Aktive lånere pr. innbygger. Barn (0-18 år) og voksne (19 år og eldre), både fra egen og annen kommune. Finnmark kommune, Aust-Agder, hele landet og utvalgte kommuner i Barn egen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Voksne annen kommune Figur 37: Aktive lånere pr. innbygger i kommunene i Finnmark i Barn (0-18 år) og voksne (19 år og eldre), fra egen og annen kommune. Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark 29

30 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 38: Aktive lånere pr. innbygger. Finnmark, utvalgte fylker og hele landet i perioden Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark

31 10. Scenekunst Scenekunst er i mange land primært et tilbud man finner i byene. I Norge har vi gjennom Riksteateret og Regionteatrene hatt et utbygd, desentralisert scenekunsttilbud i mange år. Opplysningene om teater- og operaforestillinger og publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKS-forestillinger. Tallene inkluderer derfor primært Riksteateret, Beaivvas, Åarjelhsaemien og Hålogaland teater. Teater-, opera- og danseforestillinger Nordkapp 0.3 Totalt ble det vist 127 forestillinger i 2013 i Finnmark. 86 av disse var teater- / operaforestillinger, 41 var danseforestillinger. 15 av kommunene i fylket viste teater-, opera- eller danseforestillinger, og de aller fleste av disse ble satt opp i Kautokeino. Dersom man deler dette på antall innbyggere, finner man at det i Finnmark ble vist 1,1 teater- / operaforestillinger pr innbyggere. Dette er 30 % under landsgjennomsnittet. Videre ble det vist 0,5 danseforestillinger pr innbyggere. Dette er 95 % over landsgjennomsnittet. Ser man kommunevis på disse tallene, finner man at Kautokeino er kommunen med flest teaterforestillinger pr innbygger (7,2), etterfulgt av Nesseby (3,3) og Karasjok (2,6). Det var i 2013 kun registert danseforestillinger i Hammerfest (29), Sør-Varanger (7), Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Tana og Alta (alle 1). Båtsfjord Alta Lebesby Måsøy Sør-Varanger Gamvik Kvalsund Deatnu Tana Porsanger Nord-Trøndelag Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Hele landet Troms Hammerfest Vadsø Karasjok Nesseby Figur 39 og 40: Antall teater og operaforestillinger pr innbyggere (blått) og antall danseforestillinger pr innbyggere (grønt) i 2013 for utvalgte fylker og hele landet og for kommunene i Finnmark. Kautokeino Norsk kulturindeks Resultater for Finnmark