Norsk kulturindeks Resultater for Troms GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE

Transkript

1 Norsk kulturindeks 2015 Resultater for GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 124/2015

2 Tittel: Norsk kulturindeks Undertittel: Resultater for TF-notat nr.: 124/2015 Forfatter(e): Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Bård Kleppe Dato: 8. januar 2016 ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 2015 Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver: fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: kleppe@tmforsk.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Telemark arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks. Resultater for

3 Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for og kommunene i fylket. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. rapporten er skrevet av Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 8. januar 2016 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks. Resultater for 3

4 4 Norsk kulturindeks. Resultater for

5 Innhold 1. Innledning... 7 Norsk kulturindeks Kommunene i Plassering i Norsk kulturindeks Kunstnere Kunstnertetthet Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS) Kulturarbeidere Museum Kommunale midler til museum Museumsbesøk Konserter TONO-tall Billettselskap-tall Kino Antall kinobesøk Bibliotek Bokbestand Tilvekst Bibliotekbesøk Utlån Aktive biblioteklånere Scenekunst Teater-, opera- og danseforestillinger Antall teater- og operabesøk Kultur for barn og unge Elever i kulturskolen Årstimer i kulturskolen Norsk kulturindeks. Resultater for 5

6 Den kulturelle skolesekken Sentrale tildelinger Frifond Riksantikvaren Tildelinger over kulturbudsjettet samt fra tildelinger fra Norsk kulturråd Frivillighet Mva.-refusjon Korps Kor Historielag Voksenopplæring Husflidslag Kommunale utgifter til kultur Innbyggertilfredshet Hovedtrekk Grunnlagsdata Norsk kulturindeks. Resultater for

7 1. Innledning Hva er statusen for kulturlivet i sammenlignet med andre fylker og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 2015 som kan si noe om dette. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangspunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel bak i rapporten. Norsk kulturindeks 2015 er basert på tall fra I denne rapporten presenteres tall for, kommunene i, utvalgte fylker og gjennomsnittet for landet. Bak i rapporten presenterer vi tallene og detaljene i tabeller. For data som er sammenlignbare med tall fra Norsk kulturindeks 2014, presenterer vi endringer i prosent. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 2014 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Konserter: Vi har i år inkludert to nye indikatorer i denne kategorien. Etter møysommelig arbeid og stor velvilje har vi fått oversikt over antall arrangementer og total omsetning for konserter fra de største billettselskapene. Dette inkluderer: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla og Billettportalen. Samlet dekker disse en stor andel av det totale billettsalget til konserter. Dessverre lot det seg ikke gjøre å framskaffe data fra Tono i år. Vi har derfor benyttet tall fra Kultur for barn (tidligere Kulturskole + DKS): Det har lenge vært et ønske om å skille kulturskolene fra DKS. Dette er to ordninger som organiseres ulikt og som det satses ulikt på i kommunene. Vi har tatt konsekvensen av dette ved å vise disse to kategoriene separat. Basert på tilbakemeldinger har vi også valgt å vekte kulturskolen tyngre (75 % mot tidligere 50%) enn DKS (25% mot tidligere 50%) i kategorien kultur for barn og unge. Norsk kulturindeks. Resultater for 7

8 Vi har også inkludert en ny indikator som måler bredden i DKS-tilbudet på samme måte som vi måler bredden i kulturskoletilbudet. Frivillighet: I frivillighetskategorien har vi igjen inkludert medlemskap i historielag samtidig som vi har hentet inn en ny indikator: Deltagere på voksenopplæringskurs innenfor kunst og kultur. Vi har også endret vektingen i denne kategorien. Mva.-refusjon har blitt vektet ned til fordel for de andre delindikatorene. Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner ,50 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend ,50 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum Norsk kulturråd ,3 % 3b Totalt Besøkstall KOSTRA/SSB ,3 % 3c: Besøkstall, betalende Tilsendte lister/årsrapporter fra konsoliderte museer ,3 % 4 MUSIKK 4a Antall Tono-arrangement TONO ,5 % 4b Billettinntekter for Tono-registrerte konserter TONO + Norsk Rockforbund ,5 % 4c Antall konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla ,5 % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla ,5 % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/SSB ,50 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/SSB ,50 % 5c Mangfold filmframvisninger KOSTRA/SSB ,50 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/SSB ,50 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB ,3 % 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB ,3 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket ,3 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre ,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre ,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen ,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,50 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI ,50 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI ,50 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB ,50 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,50 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys ,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet / Ksys ,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet ,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond ,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond ,3 % 10 FRIVILLIGHET 10a Mva.-refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet ,50 % 10b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett ,50 % 10d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag ,50 % 10c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) ,50 % 10e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag ,50 % 10f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk ,50 % 8 Norsk kulturindeks. Resultater for

9 2. Kommunene i Denne rapporten tar for seg kulturtilbud og kulturaktivitet i kommunene i. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Når vi sammenligner kommuner i Norsk kulturindeks, gir det mest mening å se på kommuner med tilnærmet likt innbyggertall og lik geografisk plassering når det gjelder sentralitet. For eksempel kan det være relevant å sammenligne nabokommuner eller kommuner som har om lag lik avstand til en større by. Kommuner som ligger nær de store byene har gjerne god tilgang på et bredt kulturtilbud utenfor egen kommune. Disse kommunene «trenger» dermed ikke i like stor grad å ha et bredt tilbud av for eksempel konserter og scenekunst. Det er likevel viktig å ha et bevisst forhold til kulturtjenestetilbud som innbyggerne trenger lokalt, for eksempel bibliotek, kulturskole og den frivillige kultursektoren. Ligger en kommune langt unna steder med et større kulturtilbud, vil det være behov for å ha et bredere kulturtilbud lokalt. Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Dette handler likevel til syvende og sist om kulturpolitiske prioriteringer. Kommuneøkonomi og prioritering av kultursektoren har innvirkning på kulturtilbudet, spesielt når det gjelder bibliotek, kulturskole og kino. Tabell 1: Utvalgte nøkkelfakta om kommunene i i Kilde: Kostra/SSB. Nøkkeltall Innbyggere Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter ø ,7-1,4 4, ,4 1,2 4,1 Lenvik ,1 1,3 3,7 Målselv ,9 2,2 3,1 Balsfjord ,9 1,5 Nordreisa ,7-0,3 3,1 Bardu ,9 0,7 4,9 Sørreisa ,3-1,8 3,1 Kvæfjord ,3 2,1 Skånland ,1-0,5 2,5 Lyngen ,4 1,1 2,8 Skjervøy ,5 0,1 3,1 Karlsøy ,9 2,6 Salangen ,8 1,5 5,3 Gáivuotna Kåfjord ,8 1,7 4 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon ,3 Tranøy ,7 3,2 1,2 Ibestad ,3-2,1 3,7 Kvænangen ,3-6,1 2 Dyrøy ,2 1,7 4 Gratangen ,5 1,7 1,8 Lavangen ,4 2,8 4,5 Berg ,5 2,9 2,7 Torsken ,1 1,2 Norsk kulturindeks. Resultater for 9

10 3. Plassering i Norsk kulturindeks Den totale plasseringen i Norsk kulturindeks er summen av rangeringer i de ti kategoriene kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole + DKS (Den kulturelle skolesekken), sentrale tildelinger og frivillighet. Kommunen med den laveste samlede summen blant rangeringene av disse, havner på toppen av Norsk kulturindeks. Tabell 2: rangering (av 19) sammenlignet med utvalgte referansefylker. FYLKE KUNSTNERE KULTUR- ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTUR FOR BARN OG UNGE KULTURSKOLE DKS SENTR. TILD. FRIVILLIG- HET TOTALT Tabell 3: Kommunene i rangering (av 428) i Norsk kulturindeks KOMMUNE KUNSTNERE KULTUR- ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTUR FOR BARN OG UNGE KULTURSKOLE DKS SENTR. TILD. FRIVILLIG- HET ø Målselv Kåfjord Salangen Lenvik Skånland Skjervøy Kvæfjord Berg Storfjord Tranøy Sørreisa Bardu Lyngen Lavangen Karlsøy Ibestad Torsken Nordreisa Kvænangen Gratangen Dyrøy Balsfjord TOTALT 10 Norsk kulturindeks. Resultater for

11 Blant fylkene i Norge rangerer på andreplass i Norsk kulturindeks 2015, opp to plasser fra i fjor. Fylket har klatret mange plasser i frivillighetskategorien. De høyeste rangeringene i finner vi i kategoriene kino og scenekunst, der fylket scorer svært bra og rangerer som nummer to. oppnår også god rangering i kategorien sentrale tildelinger, og scorer lavest i kategorien DKS. rangerer høyest i Norsk kulturindeks blant kommunene i med en 13. plass. I 2014 havnet på 37. plass. Kommunen scorer godt i mange kategorier med et lite unntak for kultur for barn og unge. I denne kategorien har imidlertid kommunen klatret 76. plasser siden i fjor. Sentrale tildelinger og konserter er de kategoriene scorer høyest på. Også innenfor kategorien kulturarbeidere rangerer de høyt. Hakk i hel finner vi ø på en 14. plass. ø rangerer svært høyt på scenekunst (2. plass), men gjør det også godt i kategoriene kino (11. plass), kunstnere og kulturarbeidere (begge 14. plass). har kommuner som rangerer helt i toppsjiktet i flere kategorier. Dersom vi ser på de enkelte kategoriene, finner vi at blant kommunene i er det ø som rangerer høyest i kategoriene kunstnere (14), kulturarbeidere (14), kino (11) og scenekunst (2). rangerer høyest i kategoriene konserter (17) og sentrale tildelinger (11), Tranøy rangerer høyest i kategoriene museum (48) og frivillighet (2), Kvænangen i kultur for barn og unge (18) og Målselv i bibliotek (38). Norsk kulturindeks. Resultater for 11

12 4. Kunstnere Antallet kunstnere og deres kunstneriske aktivitet vil kunne påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. Kunstnertetthet Tallene vi her viser til er medlemskap i de ti største kunstnerorganisasjonene i Norge. Dette utgjør om lag 78 % av alle norske kunstnere med medlemskap i en eller flere kunstnerorganisasjoner. Vi har ikke oversikt over kunstnere uten medlemskap. Totalt er det, i følge vår oversikt, 542 kunstnere bosatt i. Dette tilsvarer 3,3 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 15 % under landsgjennomsnittet. Andelen kunstnere i har økt med 7 % siden På landsbasis har det stått tilnærmet stille. Av de 542 kunstnerne er 404 musikere eller komponister, 66 scenekunstnere, 70 visuelle kunstnere og 2 forfattere. Sett i forhold til den totale kunstnerbefolkningen er musikere og komponister overrepresentert i, mens scenekunstnere er underrepresentert. 69 % av kunsterbefolkningen i er musikere og komponister, sett opp mot 60 % på landsbasis. ø, Berg og er kommunene med størst kunstnertetthet. ø er den eneste kommunen med en kunstnertetthet som ligger over landsgjennomsnittet. Nordreisa Ibestad Kvænangen Lenvik Gratangen Kåfjord Lyngen Skjervøy Balsfjord Torsken Bardu Tranøy Karlsøy Salangen Målselv Sørreisa Storfjord 0,2 0,7 0,8 0,9 0,9 0,9 1,0 1,0 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,4 1,6 1,7 2,1 2,3 2,6 3,3 3,5 3,9 4,3 Kvæfjord Skånland Berg 2,3 2,3 3,0 3, ø 5,3 Figur 1: Antall kunstnere per tusen innbyggere i, hele landet og utvalgte fylker i Figur 2: Antall kunstnere per tusen innbyggere i kommunene i i Norsk kulturindeks. Resultater for

13 Nordreisa Ibestad Kvænangen Lenvik Gratangen Kåfjord Lyngen Skjervøy Balsfjord Torsken Bardu Tranøy Karlsøy Salangen Målselv Sørreisa Storfjord Kvæfjord Skånland Berg ø Figur 3: Antall medlemskap i ulike organisasjoner fordelt på kunstformer. Samlet for. Musikere og komponister (blå), scenekunstnere (grønn), visuelle kunstnere (grå) og forfattere (rød). Figur 4: Antall medlemskap i ulike organisasjoner fordelt på kunstformer. Musikere og komponister (blå), scenekunstnere (grønn), visuelle kunstnere (grå) og forfattere (rød) i kommuner i. 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Figur 5: Endring i antall kunstnere per tusen innbyggere siste fire år for og utvalgte fylker. Norsk kulturindeks. Resultater for 13

14 Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS) 10 Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av den kunstneriske virksomheten Kunstnere i fikk i 2014 tildelt over 4,3 millioner i tilskudd fra Statens kunstnerstipend. Dette utgjør 27 kroner per innbygger og er 43 % under landsgjennomsnittet. kunstnere fikk i gjennomsnitt 8063 kroner per kunstner fra Statens kunstnerstipend, noe som er 32 % under landsgjennomsnittet. 33 kunstnere i fikk støtte fra Statens kunstnerstipend. 13 av disse var arbeidsstipend, 16 var diversestipend mens 3 var garantiinntekt. Ett var stipend for etablerte kunstnere. Hele 29 av disse kunstnerne var bosatt i ø Figur 6: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i, hele landet og utvalgte fylker i Kr per innbygger Figur 7: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i, hele landet og utvalgte fylker i Kr per kunstner. 14 Norsk kulturindeks. Resultater for

15 5. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk og inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I jobber 1349 personer innenfor ulike kulturyrker. 464 av disse jobber innen media, 331 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 554 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i er 8,3 ansatte per 1000 innbyggere. Dette er 20 % lavere enn landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest sysselsatte innen disse yrkene i de større byene, særlig i Oslo. De største kulturaktørene i hva gjelder antall ansatte er som følger (antall i parentes): NRK (90), Nordlys (69), kulturskolen (67), Hålogaland teater (62) og Tidende (52) (data hentet fra Brønnøysundregisteret). Av kommunene i har kun to kommuner flere kulturarbeidere sysselsatt per 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet (10,3). Dette er Gratangen (29,0) og ø (10,8). Gratangen har spesielt mange ansatte innen kulturformidling (28,1). Flesteparten av disse er knyttet til Nordnorsk Fartøyvern senter og båtmuseum. Kåfjord har også en stor andel ansatte innen kulturformidling (8,2 per 1000 innbyggere). Torsken Sørreisa Kvæfjord Balsfjord Karlsøy Bardu Kvænangen Dyrøy Lyngen Skjervøy Ibestad Berg Skånland Storfjord Tranøy Salangen Lavangen Kunstnerisk produksjon Kulturformidling Media 1,8 3,1 1,6 Lenvik 0,9 3,6 2,8 Nordreisa 2,0 3,4 2,8 2,7 3,4 3,1 Målselv Kåfjord 2,9 3,2 3,5 ø 2,7 3,6 4,0 Gratangen Figur 8 og 9: Antall sysselsatte kulturarbeidere per 1000 innbyggere i, hele landet, utvalgte fylker og kommunene i i Norsk kulturindeks. Resultater for 15

16 Andelen sysselsatte i kulturyrkene har økt med 10 % i de siste fem årene. har hatt den sterkeste økningen blant utvalgte fylker. Også har hatt en økning (5 %), mens de andre utvalgte fylkene har opplevd nedgang. Andelen har økt jevnt og trutt i, med unntak av en liten nedgang fra 2013 til Det er særlig innenfor kunstnerisk produksjon at har opplevd en økning i andelen kulturarbeidere. Oppgangen de siste fem årene var på 23 %. Andelen ansatte innen media har hatt en tilbakegang på 6 % i samme periode, mens andelen kulturformidlere har økt med 18 %. Andelen sysselsatte i kulturyrker har hatt en nedgang på 5 % på landsbasis i samme periode. Her finner vi også en økning av personer sysselsatt innen kunstnerisk produksjon, og en nedgang innen media og kulturformidling. Siden 2009 har ikke kultursektoren vært noen utpreget vekstsektor på landsbasis. Ser vi på de ulike kommunene, finner vi at Berg, Dyrøy, Gratangen,, Lavangen, Lyngen, Nordreisa, Salangen, Skjervøy, Skånland, Tranøy og Kåfjord har hatt en vekst. Prosentvis var veksten størst i Salangen, der antallet vokste fra 0,9 til 5,0 personer per 1000 innbyggere, eller med 548 %. De siste fire årene har den prosentvise nedgangen vært størst i Torsken (-49 %). 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Figur 10: Endring i antall sysselsatte per tusen innbyggere i kulturvirksomheter fra 2009 til 2014 for utvalgte fylker og hele landet. 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 - Kunstnerisk produksjon - Kulturformidling - Media 1,5 1,0 0,5 0, Figur 11: Endring i antall sysselsatte per tusen innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 2009 til 2014 i. 16 Norsk kulturindeks. Resultater for

17 6. Museum Museene er en viktig del av kulturaktiviteten rundt i kommunene. De er ressurssentre for kulturvern, de produserer kunnskap og opplevelser og de kan fungere som møtesteder for innbyggerne. Vi presenterer her kommunale tildelinger til museer samt totalt besøk og betalende besøk for alle museumsavdelinger som rapporterer tall til Norsk kulturråd. Kommunale midler til museum ø 44 Totalt brukte kommunene i i fjor litt over 12,8 millioner på museumsformål (netto driftsutgifter til muséer, funksjon 375). Dette tilsvarer omlag 79 kroner per innbygger og er 7 % over landsgjennomsnittet. Om vi følger tallene i denne utgiftsposten fra 2007 til 2014, finner vi at kommunene i i gjennomsnitt har økt beløpet med 34 %. Økingen på landsbasis har vært 10 % i samme periode. Av utvalgte fylker, er det bare som har hatt en større økning enn i. Ser man på de enkelte kommunene, finner vi at Kåfjord, Berg og Bardu mest penger på museumsformål. Her er de kommunale tilskuddene over tre ganger så høye som landsgjennomsnittet. Kvænangen, Balsfjord, Salangen, Lenvik, Kvæfjord, Dyrøy og Torsken bruker alle over 100 kroner per innbygger. Nordreisa Ibestad Storfjord Lyngen Skånland Skjervøy Tranøy Sørreisa Lavangen Målselv Torsken Dyrøy Kvæfjord Lenvik Salangen Balsfjord Kvænangen Bardu 277 Figur 12: Netto driftsutgifter til muséer i, hele landet og utvalgte fylker i Kr per innbygger. Berg Kåfjord Figur 13: Netto driftsutgifter til muséer i kommunene i i Kr per innbygger. Norsk kulturindeks. Resultater for 17

18 Museumsbesøk Museene i hadde i 2014 et samlet besøk på Av disse var betalende. Dette gir et totalbesøk på 1,7 personer per innbygger og et betalende besøk på 0,8 personer per innbygger. Det totale besøket er 16 % under landsgjennomsnittet, mens det betalende besøket er 29 % under landsgjennomsnittet. Vi har her kun inkludert tall for museer som rapporterer til Norsk kulturråd. Salangen har det klart største totale besøk per innbygger (2,8) etterfulgt av ø (2,7), (2,0) og Tranøy (1,7). Det er kun Salangen og ø som har et høyere besøk enn landsgjennomsnittet. Følgende museumsavdelinger hadde størst besøk i (totalt besøk i parentes): ø Museum - Universitetsmuseet ( ), Nordnorsk vitensenter (42 484), Trondenes Historiske Senter (30 163), Skonnerten Anna Rogde (18 000), Barnemuseum Midt- Museum (14 065), Folkeparken Perspektivet museum (8321), Lundbrygga (6143), Gammel Butikken & Kveitmuseum Midt- Museum (2655), Lenvik Museum (2001) og forsvarsmuseum (1783). Nordreisa Balsfjord Lyngen Skjervøy Kåfjord Storfjord Bardu Kvænangen Kvæfjord Lenvik Tranøy ø Salangen 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Figur 15: Museumsbesøk for kommunene i i (blå=betalende, grønn=ikke-betalende/ukjent). Antall besøk per innbygger. 0,8 1,2 1,2 1,1 0,9 0,6 0,7 0,9 1,5 2,1 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Figur 14: Museumsbesøk for, hele landet og utvalgte fylker i (blå=betalende, grønn=ikkebetalende/ukjent). Antall besøk per innbygger. 18 Norsk kulturindeks. Resultater for

19 7. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra TONO og fra de største nasjonale billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo og Hoopla. TONO er et organ som forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO samler inn informasjon om de fleste konserter i Norge og deres database inneholdt omtrent konserter for Vi lyktes ikke i å få tak i Tono-tall for 2014, og har derfor benyttet 2013-tall. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca i TONO-tall Totalt har TONO registrert 1249 konserter i i Dette utgjør 7,6 konserter per 1000 innbyggere og er 83 % høyere enn landsgjennomsnittet. TONO-tallene i årets kulturindeks er rensket på en annen måte enn det tallene i Norsk kulturindeks 2014 var. Tallene er derfor ikke sammenlignbare i tid. Ser vi på de enkelte kommunene i, finner vi at Berg er den kommunen som har flest registrerte konserter per innbygger. Her er det registrert 13 konserter i løpet av 2013, noe som utgjør 14,4 per 1000 innbyggere. ø, Salangen, Torsken, Karlsøy, og Målselv ligger alle over landsgjennomsnitt hva gjelder konserter per 1000 innbyggere. Det skal her legges til at for små kommuner trenger ikke dette dreie seg om mange konserter. Dyrøy Lavangen Tranøy Skjervøy Balsfjord Storfjord Ibestad Gratangen Sørreisa Kvæfjord Nordreisa Bardu Skånland Lyngen Kvænangen 0,0 0,0 0,0 0,3 0,5 0,5 0,7 0,9 1,2 1,3 1,4 2,2 2,3 2,4 2,4 3,1 Lenvik 2,5 3,9 Kåfjord 2,7 4,2 Målselv 4,3 4,7 4,6 5,0 Karlsøy 4,8 7, Torsken Salangen 6,8 7,2 Figur 16: Antall TONO-registrerte arrangement per 1000 innbyggere i, hele landet og utvalgte fylker i ø Berg 13,4 14, Figur 17: Antall TONO-registrerte arrangement per 1000 innbyggere i kommunene i i Norsk kulturindeks. Resultater for 19

20 Konsertene som rapporteres inn til TONO kan være av svært ulik størrelse. I oversikten over antall konserter har vi ikke mulighet til å skille store fra små konserter. Dermed vil f.eks. større steder som kan trekke flere publikum per konsert, ikke få uttelling for dette. TONO-avregningen sier noe om hvor stor konserten er. Avregningen er basert på totale inngangspenger eller antall publikum. Dette er en komplisert utregning som gjøres av TONO, men det viktigste er at avregningen gir informasjon om størrelsen på de konsertene som har vært i de ulike kommunene. Totalt er avregningen for på i overkant av 1,8 millioner kroner. Dette utgjør 11,2 kroner per innbygger, 7 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Kåfjord har de største TONO-avregningene per innbygger. Her er avregningene på 21,4 kroner per innbygger. Også Salangen, Storfjord, ø og har avregninger over landsgjennomsnittet. Dyrøy Tranøy Lavangen Balsfjord Kvæfjord Kvænangen Nordreisa Sørreisa Berg Skjervøy Gratangen Målselv Skånland Lyngen Bardu 0,0 0,0 0,0 0,8 1,4 1,6 1,9 2,4 3,0 3,2 4,1 5,8 6,4 7,1 8,4 Ibestad 8,5 9,1 Torsken 8,9 9,6 Lenvik 9,3 11,2 Karlsøy 10,8 12,0 13,5 12,4 ø 14,7 15, Figur 18: TONO-avregninger i kr per innbygger til arrangører i, hele landet og utvalgte fylker i Storfjord Salangen Kåfjord 18,4 20,4 21, Figur 19: TONO-avregninger i kr per innbygger til arrangører i de kommunene i i Norsk kulturindeks. Resultater for

21 Billettselskap-tall Totalt har de største billettselskapene registrert 349 konserter i i Dette utgjør 2,1 konserter per 1000 innbyggere og er 21 % lavere enn landsgjennomsnittet. Ser vi på de enkelte kommunene i, finner vi at, Torsken og Målselv skiller seg ut med flest registrerte konserter per innbygger. Alle tre kommuner ligger over landsgjennomsnittet. Det skal her legges til at for små kommuner trenger ikke dette dreie seg om mange konserter. og ø har klart flest registrerte konserter totalt sett, med 141 i og 113 i ø. har flest TONO-arrangement per innbygger av de utvalgte fylkene, men plasserer seg nest sist når vi ser på billettselskap-tallene. Dette skyldes delvis at Aurora billett, som har mye billettsalg for kulturarrangører i ø, ikke er inkludert i vårt tallgrunnlag. Kvæfjord Salangen Balsfjord Storfjord Sørreisa Nordreisa Skjervøy Kvænangen Gratangen Kåfjord Lavangen Berg Lenvik Tranøy Karlsøy Skånland Lyngen 0,3 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 Ibestad 1,4 1,8 ø 1,6 2,1 2,7 Bardu Dyrøy Målselv 1,7 1,7 4,9 Figur 20: Antall registrerte konserter per 1000 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo og Hoopla i, hele landet og utvalgte fylker i ,9 3,1 3,4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Torsken Figur 21: Antall registrerte konserter per 1000 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo og Hoopla i kommunene i i ,7 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 5,7 Norsk kulturindeks. Resultater for 21

22 Den samlede omsetningen knyttet til de registrerte billettselskap-konsertene var på rundt 23 millioner, som tilsvarer en omsetning på 141 kr per innbygger. Dette er 52 % under landsgjennomsnittet. Omsetningen per konsert var i overkant av kr. Dette er 39 % under landsgjennomsnittet og den laveste omsetningen per konsert av utvalgte fylker. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at har den klart største omsetningen med 400 kr per innbygger. Dette er 37 % over landsgjennomsnittet. De andre kommunene i ligger alle under landsgjennomsnittet Figur 22: Omsetning i kr per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo og Hoopla i, hele landet og utvalgte fylker i Berg Skjervøy Lavangen Storfjord Dyrøy Kåfjord Nordreisa Balsfjord Salangen Kvænangen Lyngen Gratangen Ibestad Kvæfjord Tranøy Skånland Karlsøy Torsken Lenvik Sørreisa Bardu Målselv ø Figur 23: Omsetning i kr per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo og Hoopla i kommunene i i Figur 24: Omsetning i kr per konsert knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo og Hoopla i, hele landet og utvalgte fylker i Norsk kulturindeks. Resultater for

23 8. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer, er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Antall filmer Balsfjord 3 Totalt ble det vist kinoforestillinger i i av disse var fra USA, 2682 var norske, 326 var britiske, 671 var fra andre nordiske land, 1010 var fra andre europeiske land, mens 210 var fra land utenfor Europa og USA. Dette utgjør 75,1 forestillinger per 1000 innbygger og er 10 % over landsgjennomsnittet. Kvæfjord Skånland Storfjord Sørreisa Ibestad I løpet av 2014 ble det vist 1082 ulike filmer fra 27 ulike land på kinoer i. Kinoer i viste en like høy andel amerikanske filmer som landsgjennomsnittet. 60 % av filmene var amerikanske. Gratangen Nordreisa Berg Salangen ø er den kommunen der det vises flest filmer per innbygger. Her ble det vist 8612 forestillinger fordelt på 310 filmer. Dette tilsvarer 118 forestillinger per 1000 innbyggere og er 73 % over landsgjennomsnittet på 68. Også ligger over landsgjennomsnittet. Her ble det vist 2250 forestillinger fordelt på 165 filmer, 91 forestillinger per 1000 innbyggere. Dette er 33 % over landsgjennomsnittet. Skjervøy Lenvik Torsken Bardu Målselv ø Figur 25: Antall kinoforestillinger per 1000 innbyggere i 2014 for kommunene i Norsk Amerikansk Britisk Nordisk Europeisk Andre Figur 26: Antall kinoforestillinger fordelt på opprinnelsesland per 1000 innbyggere i 2014 for utvalgte fylker og hele landet. Norsk kulturindeks. Resultater for 23

24 Antall kinobesøk Totalt ble kinoene i besøkt ganger i Dette gir et besøk på 2,5 per innbygger, noe som er 17 % over landsgjennomsnittet på 2,1 besøk per innbygger. Filmene med flest besøk i i 2014 var som følger (besøk i 1000 i parentes): Hobbiten: Femhærerslaget (3D) (19 751), The Hunger Games: Mockingjay Part 1 (12 518), Doktor Proktors prompepulver (12 433), Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (10 908), Frost 3D (norske stemmer) (9930), Børning (9826), Karsten og Petras vidunderlige jul (9481), Operasjon Arktis (8717), Dragetreneren 2 (3D, norsk tale) (8257) og Glassdukkene (7872). Ser man på de enkelte kommunene, finner man at ø hadde det største besøket med besøk, 3,9 besøk per innbygger. Dette er 82 % over landsgjennomsnittet. Besøket i Målselv var , 3,6 besøk per innbygger. I Bardu var det totale besøket , noe som utgjør 2,8 per innbygger. ø, Målselv, Bardu og var de eneste kommunene som hadde et kinobesøk over landsgjennomsnittet. Balsfjord Gratangen Kvæfjord Skånland Storfjord Sørreisa Ibestad Torsken Berg Nordreisa Salangen Skjervøy 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,7 0,9 1,1 Lenvik 1,5 1,5 2,4 2,1 Bardu 2,8 2,3 Målselv 3,6 2,4 2,5 ø 3,9 2, ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Figur 28: Antall kinobesøk per innbygger i kommunene i i Figur 27: Antall kinobesøk per innbyggere i, hele landet og utvalgte fylker i Norsk kulturindeks. Resultater for

25 Antall kinoforestillinger per 1000 innbyggere er på samme nivå i 2014 som det var i Det samme gjelder for kinobesøket. Kinobesøket i har i stor grad fulgt de samme trendene som vi finner i landet for øvrig der antallet publikumssuksesser i stor grad bestemmer det totale besøket. Samtlige utvalgte fylker har hatt en nedgang i kinobesøket i denne perioden, mens det på landsbasis har vært en nedgang på 6 % i antall kinobesøk per innbygger Figur 29: Antall kinoforestillinger per 1000 innbyggere for, utvalgte fylker og hele landet i perioden ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Figur 30: Antall kinobesøkende per innbygger for, utvalgte fylker og hele landet i perioden Norsk kulturindeks. Resultater for 25

26 9. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og en viktig del av både kunnskaps- og kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunen og fungerer som en viktig møteplass. Vi skal her presentere data om folkebibliotekene i. Alle data er hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand Bøkene og mediene er kjernen i bibliotekets tilbud. Bokbestanden vil derfor være en viktig indikator på bibliotekets tilbud. Tidligere analyser har vist at det er en tydelig sammenheng mellom bokbestand og utlån. Utfordringen med bokbestanden som indikator er at den ikke kan deles på antall innbyggere for sammenligning på tvers av kommuner med ulik befolkningsstørrelse. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Bokbestand er derfor ikke inkludert som en indikator i Norsk kulturindeks, men er et relevant mål for tilbud dersom man sammenligner kommuner av omtrent samme størrelse. I denne oversikten presenterer vi derfor kommunene sortert etter kommunestørrelse. Folkebibliotekene i har per en samlet bokbestand på bøker. Antall titler har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 4,2 bøker per innbygger. Dette er 26 % over landsgjennomsnittet på 3,3. Figur 31: Bokbestand per innbygger i, hele landet og utvalgte fylker per ,8 3,1 3,3 3,3 4,2 5, ø 3,5 2,8 Lenvik 2,7 Målselv 7,6 Balsfjord 3,6 Nordreisa 4,2 Bardu 2,8 Sørreisa 4,9 Kvæfjord 5,2 Skånland 7,4 Lyngen 5,4 Skjervøy 6,8 Karlsøy 5,4 Salangen 6,0 Kåfjord 9,5 Storfjord 7,4 Tranøy 7,1 Ibestad 14,1 Kvænangen 6,6 Dyrøy 13,6 Gratangen 0,0 Lavangen 12,5 Berg 6,0 Torsken 0, Ibestad, Dyrøy, Lavangen og Målselv har en relativt høy bokbestand i forhold til innbyggertallet. Figur 32: Bokbestand per innbygger for kommunene i per Sortert etter kommunestørrelse. 26 Norsk kulturindeks. Resultater for

27 Tilvekst Tilveksten i bibliotekene forteller mye om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Alle biblioteker får hvert år nye medier gjennom innkjøpsordningen fra Norsk kulturråd. Utover disse kan bibliotekene med egne, kommunale midler, kjøpe inn ytterligere bøker og medier. Som allerede nevnt, viser tidligere studier at tilvekst er en svært vesentlig faktor som påvirker etterspørselen på bibliotekene. I likhet med bokbestand er det også her problematisk å studere tilvekst på tvers av kommuner av ulik størrelse. Tilvekst er derfor ikke inkludert som indikator i Norsk kulturindeks, men er et relevant mål for tilbud dersom man sammenligner kommuner av omtrent samme størrelse. I denne oversikten presenterer vi derfor kommunene sortert etter kommunestørrelse. Den samlede tilveksten av alle medier ved folkebiblioteker i, var i Dette utgjør 0,27 medier per innbygger, 28 % over landsgjennomsnittet. Tilveksten utgjorde 6,4 % av samlet bokbestand. Dette er om lag det samme som for hele landet (6,3 %). Tilveksten i de ulike kommunene varierer også noe. Målselv, Kåfjord, Dyrøy og Lavangen hadde sterk tilvekst i forhold til innbyggertallet. ø Lenvik Målselv 6693 Balsfjord 5720 Nordreisa 4882 Bardu 4078 Sørreisa 3451 Kvæfjord 3076 Skånland 2988 Lyngen 2922 Skjervøy 2895 Karlsøy 2289 Salangen ,2 0,2 0,2 0,5 0,1 0,3 0,2 0,4 0,4 0,5 0,4 0,5 0,4 0,3 Kåfjord ,9 0,18 Storfjord ,3 0,21 Tranøy ,3 Ibestad ,7 0,21 Kvænangen ,4 0,27 Dyrøy ,1 0,27 Gratangen ,0 0,32 Lavangen ,2 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 Figur 33: Tilvekst siste år per innbygger for alle medier i, hele landet og utvalgte fylker. Berg 905 Torsken 884 0,0 0, Figur 34: Tilvekst siste år per innbygger for alle kommunene i. Kommunene er sortert etter innbyggertall Norsk kulturindeks. Resultater for 27

28 Bibliotekbesøk Torsken 0,0 Samlet registrert besøk ved folkebibliotekene i var i Dette tilsvarer 5,3 besøk per innbygger og er om lag 27 % høyere enn landsgjennomsnittet. Gratangen Kvænangen 0,0 0,0 Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Berg hadde det høyeste besøket sett i forhold til befolkningen. Det totale besøket var her 6922, noe som tilsvarer 7,6 besøk per innbygger, 84 % over landsgjennomsnittet. Åtte av kommunene hadde et besøk over landsgjennomsnittet: Berg, ø, Kåfjord, Lenvik, Skjervøy, Målselv, og Lyngen. Bibliotekbesøket på landsbasis har vært svakt dalende de siste årene (jf. Fig. 33), med en samlet nedgang på 11 % fra 2007 til har hatt en svakere nedgang enn resten av landet. Vi finner en nedgang på 4 % i samme periode. Vi finner en topp i besøket i 2008, men det har siden vært dalende. Tranøy Bardu Balsfjord Sørreisa Storfjord Karlsøy Dyrøy Skånland Kvæfjord Nordreisa 0,0 0,0 0,4 0,8 1,1 2,0 2,0 2,1 2,3 2,6 Lavangen 3,0 Ibestad 3,0 Salangen 3,9 2,5 Lyngen 4,5 3,9 4,6 4,1 Målselv 5,1 4,6 Skjervøy 5,1 5,3 Lenvik 6,2 5, Kåfjord 6,5 Figur 35: Bibliotekbesøk i, hele landet og utvalgte fylker i Antall besøk per innbygger. ø Berg 7,4 7, Figur 36: Bibliotekbesøk i kommunene i i Antall besøk per innbygger. 28 Norsk kulturindeks. Resultater for

29 Utlån Det totale utlånet for alle medier i var i Av disse var bøker. Voksenlitteratur utgjorde utlån, mens barnelitteratur utgjorde utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler man dette på antall innbyggere, finner man at det ble lånt ut 4,2 eksemplarer per innbygger. Dette er 6 % under landsgjennomsnittet på 4,5. Det samlede utlånet i har hatt en nedgang på 13 % siden For landet i sin helhet har det vært en nedgang på 10 % denne perioden. Utlånet i har hatt en nedadgående tendens siden Ser vi på tallene for de enkelte kommunene, finner vi at Lavangen hadde det største utlånet med 6,7 utlån per innbygger. Åtte kommuner hadde et utlån over landsgjennomsnittet: Lavangen, Kåfjord, Målselv, Nordreisa, Kvæfjord, ø, Skjervøy og Lyngen. Torsken 0,0 0,0 Gratangen 0,0 0,0 Balsfjord 0,2 0,2 0,1 0,5 Bardu 0,2 0,3 0,2 0,7 Tranøy 0,7 0,2 1,0 Dyrøy 0,6 0,9 0,4 1,8 Karlsøy Salangen 0,6 1,1 0,7 1,1 0,9 0,5 1,9 1,2 1,2 2,4 2,5 Berg 2,0 0,4 0,4 2,8 Storfjord Lenvik Sørreisa 0,9 0,1 2,9 1,0 0,9 3,1 1,1 1,0 3,3 Blant kommunene i har det vært størst nedgang i utlån fra 2013 i Bardu (-60 %), mens Lenvik har opplevd den største økningen (48 %). Åtte kommuner i har opplevd en økning det siste året: Kåfjord, Storfjord, Skånland, Salangen, Nordreisa, Målselv, Lenvik og Ibestad. Ibestad Kvænangen 1,3 1,0 0,8 1,8 1,5 2,4 0,7 3,7 1,4 3,9 1,2 4,4 Skånland 1,7 1,6 1,2 4,5 Lyngen 2,0 1,6 1,0 4,6 1,1 1,3 1,0 3,4 Skjervøy 2,6 1,4 1,0 5,0 1,5 1,5 1,2 4,1 ø 2,3 1,6 1,1 5,0 1,8 1,4 1,1 4,2 Kvæfjord 2,2 1,7 1,1 5,0 1,6 1,8 1,6 1,7 1,2 1,4 4,5 4,9 Nordreisa 3,3 1,1 0,8 5,1 2,0 1,6 1,5 5,1 Målselv 1,3 2,1 2,6 5,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kåfjord 2,9 1,0 2,1 6,0 Barnelitteratur Voksenlitteratur Andre medier Lavangen 4,9 1,5 0,4 6,7 Figur 37: Utlån av barnelitteratur, voksenlitteratur og andre medier i folkebibliotekene i 2014 for utvalgte fylker og hele landet. Antall utlån per innbygger. 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Barnelitteratur Voksenlitteratur Andre medier Figur 38: Utlån av barnelitteratur, voksenlitteratur og andre medier i folkebibliotekene i kommunene i i Antall utlån per innbygger. Norsk kulturindeks. Resultater for 29

30 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Figur 39: Antall bibliotekbesøk per innbygger i, hele landet og utvalgte fylker i perioden ,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3, Figur 40: Antall utlån per innbygger i, hele landet og utvalgte fylker i perioden Norsk kulturindeks. Resultater for

31 Aktive biblioteklånere Torsken 0 En aktiv låner er en person eller organisasjon med minst ett registrert lån i et gitt år. hadde totalt aktive lånere i Det utgjør 181 aktive lånere per 1000 innbyggere. Av disse var aktive voksne lånere. Dette er 118 aktive voksne lånere per 1000 innbyggere, 6 % under landsgjennomsnittet. Kommunene i har samlet sett en lavere andel aktive lånere fra andre kommuner enn landsgjennomsnittet. Dette kan være en indikasjon på biblioteket sin regionale attraktivitet, altså evne til å tiltrekke seg lånere fra andre kommuner. I kommunene i er lånerne først og fremst fra egen kommune, mens 10 % av de aktive lånerne er fra andre kommuner. På landsbasis er 15 % av aktive lånere fra en annen kommune enn der biblioteket hører hjemme. I sier ikke disse tallene så mye om regional attraktivitet, siden reiseavstandene er såpass store. Storfjord Gratangen Balsfjord Dyrøy Bardu Tranøy Ibestad Kvænangen Salangen Kvæfjord Skånland Åtte kommuner i har flere aktive lånere enn landsgjennomsnittet. Målselv, som har mange utlån generelt, har flest aktive lånere med 265 aktive lånere per 1000 innbyggere. Målselv skiller seg ut fra de andre kommunene med en svært høy andel aktive lånere fra andre kommuner (hele 45 %). Karlsøy Berg Kåfjord har hatt en nedgang på 17 % i antall aktive lånere siden Landet for øvrig har hatt en nedgang på 11 %. Alle utvalgte fylker har hatt nedgang. Lenvik Sørreisa ø Lyngen Lavangen Skjervøy Nordreisa Målselv Barn egen kommune Barn annen kommune Barn egen kommune Barn annen kommune Voksne egen kommune Voksne annen kommune Voksne egen kommune Voksne annen kommune Figur 41: Antall aktive biblioteklånere per 1000 innbyggere. Barn (0-18 år) og voksne (19 år og eldre), både fra egen og annen kommune. kommune, Aust-Agder, hele landet og utvalgte kommuner i Figur 42: Antall aktive biblioteklånere per 1000 innbyggere i kommunene i i Barn (0-18 år) og voksne (19 år og eldre), fra egen og annen kommune. Norsk kulturindeks. Resultater for 31

32 Figur 43: Antall aktive biblioteklånere per 1000 innbyggere., utvalgte fylker og hele landet i perioden Norsk kulturindeks. Resultater for

33 10. Scenekunst Scenekunst er i mange land primært et tilbud man finner i byene. I Norge har vi gjennom Riksteateret og Regionteatrene hatt et utbygd, desentralisert scenekunsttilbud i mange år. Opplysningene om teater- og operaforestillinger og publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKS-forestillinger. Tallene inkluderer derfor primært Riksteateret og Hålogaland teater, men også Beaivvas Sami Teather, Carte Blanche og teater. Teater-, opera- og danseforestillinger Totalt ble det vist 437 forestillinger i 2014 i. 381 av disse var teater- / opera-forestillinger, 56 var danseforestillinger. Dette er flest blant utvalgte fylker. Sju av kommunene i fylket viste teater-, opera- eller danseforestillinger, og de aller fleste av disse ble satt opp i ø. Dersom man deler dette på antall innbyggere, finner man at det i ble vist 2,3 teater- / operaforestillinger per 1000 innbyggere. Dette er 28 % over landsgjennomsnittet. Videre ble det vist 0,3 danseforestillinger per 1000 innbyggere. Dette er 40 % over landsgjennomsnittet. Ser man kommunevis på disse tallene, finner man at ø er kommunen med flest teaterforestillinger per 1000 innbygger (4,7). Dette er godt over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. 0,0 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 Figur 44 og 45: Antall teater og operaforestillinger per 1000 innbyggere (blått) og antall danseforestillinger per 1000 innbyggere (grønt) i 2014 for utvalgte fylker og hele landet og for kommunene i. 1,3 1,6 1,8 1, ,3 2,3 Sørreisa Målselv Lenvik Skjervøy Salangen ø 0,6 0,6 0,6 0,9 1,4 1,8 4, Norsk kulturindeks. Resultater for 33