Norsk kulturindeks Resultater for Notodden kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Transkript

1 Norsk kulturindeks 216 Resultater for Notodden kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 5/216

2 Tittel: Norsk kulturindeks 216 Undertittel: TF-notat nr.: 5/216 Forfatter(e): Dato: Resultater for Notodden kommune ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Svenja Doreen Roncossek og Gunn Kristin Aasen Leikvoll På forespørsel (kan lastes ned gratis fra Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 216 Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Bård Kleppe Notodden kommune Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: kleppe@tmforsk.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 3 forskere fordelt på tre fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Telemark arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

3 Forord For sjette året på rad presenterer Telemarksforsking Norsk kulturindeks. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer resultater og detaljer for Notodden kommune, utvalgte sammenlignbare kommuner, Telemark og landsgjennomsnittet. I 216 fikk Telemarksforsking midler fra Norges Forskningsråd, via Oslofjordfondet, til å gå sammen med 1 kommuner og fylkeskommuner for å undersøke hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen brukes til å utvikle en forklaringsmodell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. Denne omtales i et eget kapittel i denne rapporten. Vi presenterer også forventningstall basert på modellen for de største kommunene i landet i utvalgte kategorier. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Telemarksforsking ved Bård Kleppe og Gunn Kristin Aasen Leikvoll. Notoddenrapporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek og Gunn Kristin Aasen Leikvoll. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 2. desember 216 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 3

4 Innhold Innledning... 5 Norsk kulturindeks... 5 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 7 Notodden sine forutsetninger... 8 Plassering i Norsk kulturindeks Kategori 1: Kunstnere Kategori 2: Kulturarbeidere Kategori 3: Museum Kategori 4: Konserter... 2 Kategori 5: Kino Kategori 6: Bibliotek Bokbestand og tilvekst Besøk Utlån Aktive lånere Kategori 7: Scenekunst Kategori 8: Kultur for barn og unge... 3 Kulturskolen... 3 Den kulturelle skolesekken Kategori 9: Sentrale tildelinger Kategori 1: Frivillighet Mva.-refusjon Korps, kor, husflidslag, historielag og voksenopplæring Kommunale utgifter til kultur Innbyggertilfredshet Hovedtrekk Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

5 Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Notodden kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Notodden har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 216 som kan si noe om dette. Notodden kommune blir sammenlignet med fire utvalgte kommuner: Namsos, Førde, Eigersund og Mandal. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangpunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel bak i rapporten. Norsk kulturindeks 216 er basert på tall fra 215. I denne rapporten presenteres tall for Notodden, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet. Bak i rapporten presenterer vi tallene og detaljene i tabeller. For data som er sammenlignbare med tall fra Norsk kulturindeks 215, presenterer vi endringer i prosent. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 215 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Bibliotek: Vi har i år inkludert indikatoren «Deltakere på arrangementer i bibliotekene» for å bedre speile bibliotekenes oppgave som møteplass. Data er hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Konserter: Vi har i år ikke lykkes med å få data fra TONO, men har utvidet datagrunnlaget fra de største billettselskapene i Norge. Disse inkluderer: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Tikkio, Aurora, Ringbillett og Linticket. Samlet dekker disse en stor andel av det totale billettsalget til konserter. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 5

6 Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 215. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 215 2,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 215 2,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum Norsk kulturråd 215 3,3 % 3b Totalt Besøkstall KOSTRA/SSB 215 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Tilsendte lister/årsrapporter fra konsoliderte museer ,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora, Linticket % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora, Linticket % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5c Mangfold filmframvisninger KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/SSB 215 2,5 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB 215 2,5% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 215 2,5 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 215 2,5 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 215 2,5 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 215 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 215 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 215 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,5 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 215 2,5 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 215 2,5 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 215 2,5 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,5 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys 215 1,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet / Ksys 215 1,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet ,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 215 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 215 3,3 % 1 FRIVILLIGHET 1a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet 215 2,5 % 1b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett 215 1,5 % 1d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 215 1,5 % 1c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 215 1,5 % 1e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 215 1,5 % 1f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 215 1,5 % 6 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

7 Kjennetegn ved gode kulturkommuner Røros kommune vinner Norsk kulturindeks for femte år på rad og mange av de samme kommunene rangerer på topp hvert år. Etter seks år med Norsk kulturindeks ser vi at forskjellene i rangeringer er relativt stabile over tid. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner mer kultur enn andre? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? I 216 fikk Telemarksforsking midler fra Norges Forskningsråd, via Oslofjordfondet, til å gå sammen med 1 kommuner og fylkeskommuner for å undersøke hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen brukes til å utvikle en forklaringsmodell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt at hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. Ambisjonen med prosjektet er å finne svar på spørsmålene: Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer påvirker kulturtilbud og -bruk i norske kommuner og regioner? Hvilke faktorer kan kommunene påvirke selv, og hvilke kan de ikke gjøre noe med? For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (428) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 1 partnerkommunene 1 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1. Inntektsnivå. Medianinntekten for skatteytere i hver kommune i 215. Data fra SSB. 2. Aldersstruktur i befolkningen. Andel innbyggere år. Andel innbyggere 6-15 år. Data fra SSB. 3. Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 4. Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 428 norske kommuner. Data fra SSB. 5. Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 6. Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / antall innbyggere. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 7. Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. Innsatsfaktorer: 1 Notodden (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 7

8 Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 8. Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 1 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 9. Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (215). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Binær variabel: 1 for kommuner der en eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de 11 strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De 11 strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: X i = β + β 1 A i + β 2 B i + β 3 C i + β 4 D i Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse utført der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. Resultater 8 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

9 Tabell 1: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 9 Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS-tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangementer TONO Avregning Billettselskap Arrangementer Billettselskap Omsetning + - Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmfremvisninger Mangfold kinobesøk Utlån + + Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum + - Mangfold Publikum - + Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond + - Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidslag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring Hva skaper variasjoner på kulturindeksen?

10 De statistiske analysene gir oss ulike utslag på de seks frivillighetsindikatorene. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er mindre utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 212). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har en blandet profil. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 215, Storm 215). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur, men mindre scenekunst og sentrale tildelinger. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 26), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 27). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfanget av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Den statistiske modellen har likevel ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene, og er dermed bedre egnet til å forklare noen indikatorer enn andre. I tabellen nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, er ingen forklaringskraft. 1 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

11 Frivillighet Tildelinger DKS Kulturskol e Scenekun st Bibliotek Kino Konserter Museum Kulturarbeidere Kunstnere,1,2,3,4,5,6,7 Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangemanger TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmframvisniger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum Mangfold Publikum Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring,33,36,17,2,15,19,29,22,12,9,1,17,2,39,26,1,28,19,8,25,37,4,2,1,9,11,2,32,4,23,4,8,56,57,62,58,52 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av 11 strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 11

12 Notodden sine forutsetninger Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi Notodden sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan 11 utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke strukturelle forutsetninger Notodden har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Notodden er noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens utdanningsnivået, andelen ansatte i besøksnæringer og folketallet ligger noe høyere. Det høye utdanningsnivået gjør at Notodden har gode forutsetninger i de fleste kategoriene i kulturindeksen. Notodden har både høgskole og kulturhus, noe som til en viss grad er en forutsetning for et høyt kulturnivå, men ikke i alle kategorier. Kulturutgiftene i Notodden ligger på et nivå som tilsier at Notodden har dårligere forutsetninger for et rikt kulturliv enn gjennomsnittskommunen. Tabell 3: Notodden sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Data Gjennomsnittskommunen Mediankommunen Kulturutgifter per innbygger Utdanningsnivå Andel besøksnæring,32,21,2 Folketall Arbeidsmarkedsintegrasjon -9,1, -6,55 Nettoutpendling 7,27 14,85 13,1 Andel offentlig ansatte,43,37,37 Høgskole 1,13, Kulturhus 1,25, 12 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

13 Plassering i Norsk kulturindeks Notodden havner totalt sett på en 18. plass blant landets 428 kommuner i Norsk kulturindeks 216. Notodden scorer best i kategoriene sentrale tildelinger, kino, bibliotek og DKS. I kategoriene kulturskole og frivillighet scorer kommunen lavt. Rangeringsmessig har Notodden økt hvert år, fra en 59. plass i 212 til årets 18. plass. I figur 2 finner vi Notoddens plassering i forhold til forventet plassering. Kommunen gjør det bedre enn forventet i kategoriene bibliotek, scenekunst, tildelinger, frivillighet, kunstnere, museum og DKS, mens kommunen scorer svakere enn forventet på kulturarbeidere, kino og kulturskole. Detaljer omkring dette vil bli presentert senere i rapporten. Tabell 4: Kommunens rangering (av 428) sammenlignet med andre, relevante kommuner. Kommune Kuns tnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DK S Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Førde Notodden Namsos Mandal Eigersund Kulturskole DKS Kulturarbeidere Bibliotek Scenekunst Kino Tildelinger Museum Frivillighet Kunstnere Faktisk rangering Forventet rangering Figur 2: Notoddens rangering i de ti kategoriene samt Notoddens forventede rangering. De høyeste verdiene befinner seg ytterst i radardiagrammet. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 13

14 Kategori 1: Kunstnere Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og deres kunstneriske kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. I følge vår oversikt er totalt 45 kunstnere bosatt i Notodden kommune. Dette tilsvarer 3,5 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 12 % under landsgjennomsnittet. Kunstnertettheten i Notodden i 215 er på samme nivå som i 21. Av de 45 kunstnerne i Notodden kommune er 27 musikere eller komponister, 2 scenekunstnere, 14 visuelle kunstnere og 2 forfattere. Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Notodden har man en noe høyere utdanning enn gjennomsnittskommunen, antallet besøksnæringer er høyere enn gjennomsnitt, pendlingsaktiviteten er lav men totalt sett har kommunen en netto utpendling fra kommunen. Alle disse strukturelle kjennetegnene skulle tilsi at Notodden er en attraktiv by for kunstnere. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Notodden burde hatt 2,6 kunstnere per tusen innbyggere, altså 33 kunstnere totalt. Kommunen har altså flere kunstnere enn de strukturelle forutsetningene skulle tilsi og ser ut til å lykkes i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere. 4,5 4 3,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 2,5 1,9 1,3 Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet 1,5 Namsos Notodden Førde Mandal Eigersund Figur 3: Antall kunstnere per tusen innbyggere i Notodden og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

15 Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av kunstproduksjonen. Samlet SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Notodden var 9 kr i 215. Det var bare en tildeling. Samlet tildeling utgjør likevel 7 kr per innbygger og er 85 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på tildelingene fordelt på hvor mange kunstnere som er bosatt i Notodden, finner vi at samlet tildeling per kunstner er 2 kr. Dette er betydelig lavere enn i Førde. Kulturrådet mottok 16 søknader fra Notodden-kunstnere i av disse fikk avslag , ,1 5 Førde Notodden Namsos Mandal Eigersund Figur 4: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Notodden og utvalgte kommuner i 215. Kroner per innbygger Førde Notodden Namsos Mandal Eigersund Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Notodden og utvalgte kommuner i 215. Kroner per kunstner. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Norge Telemark Notodden Figur 6: Endring i antall kunstnere per 1 innbyggere fra 21 til 215 for Notodden, Telemark og hele landet. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 15

16 Kategori 2: Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Notodden jobber 76 personer innenfor ulike kulturyrker. 22 av disse jobber innen media, 11 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 43 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Notodden er 6 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 36 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Notodden hva gjelder antall ansatte er som følger (antall i parentes): Notodden Bok & Blueshus (35), Telen AS (17), Konsert-Service AS (6), Stiftelsen Notodden Blues Festival (4), Radioselskapet AS (3). Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at Notodden innfrir disse så vidt når det gjelder kulturformidling. Dette gjelder derimot ikke for kunstnerisk produksjon og media hvor Notodden har færre sysselsatte enn hva de strukturelle forutsetningene skulle tilsi. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett hatt en nedgang på 7 % i Notodden fra 28 til 214. Andelen som jobber innen media har gått ned med 26 % siden 28, andelen innen kunstnerisk produksjon har også gått ned med 26 %, mens andelen ansatte innen kulturformidling (15 %) har økt. På landsbasis har andelen gått ned med 3 %, mens den i Telemark har hatt en nedgang på 3 %. Utviklingen er beskrevet for årene I 215 ble inndelingen endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. I tabell 4 og 5 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Notodden er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Notodden jobber. Vi ser av denne oversikten at det er flere kulturarbeidere som pendler ut av kommunen enn inn. Særlig er det mange som bor i Notodden, men som jobber i Oslo. Det er positivt for Notodden at de velger å bosette seg der, samtidig har flere av disse personene kompetanse som kommunen kunne nytt godt av. 3 2,5 2 2,1 2,6 1,5 1,9,7 Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet,5,2 Figur 7: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1 innbyggere i Notodden kommune, utvalgte kommuner, Telemark og hele landet i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

17 6 5 4,8 4 3,4 3, ,1 2,5 Kulturformidling Kulturformidling Forventet Figur 8: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1 innbyggere i Notodden og utvalgte kommuner i , ,6 2,5 Media Media Forventet 2 1,7 1,3 1 Figur 9: Antall sysselsatte innen media per 1 innbyggere i Notodden og utvalgte kommuner i Norge Telemark Notodden Figur 1: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1 innbyggere i Notodden kommune, Telemark og hele landet i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 17

18 3,5 3 2,5 2 1,5 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media 1, Figur 11: Endring i antall sysselsatte per 1 innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 28 til 214 i Notodden. Notodden 63 Kongsberg 3 Oslo 2 Sauherad 2 Andre 6 Totalsum 76 Notodden 63 Oslo 9 Tinn 6 Hjartdal 3 Skien 2 Andre 5 Totalsum 88 Tabell 5: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Notodden. Tabell 6: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Notodden. 18 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

19 Kategori 3: Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Det er dette vi presenterer her. Museene i Notodden kommune hadde et samlet besøk på i 215, hvorav var betalende. Av disse var 6 % barn på gruppebesøk, 68 % enkeltbesøk av voksne, mens 7 % var enkeltbesøk av barn. 58 % av de besøkende var betalende besøk. Besøkene fordelte seg på følgende arenaer: Heddal bygdetun (1 35 besøk, 7 betalende), Telemarksgalleriet & Lysbuen (929 besøk, 4167 betalende). Det totale museumsbesøket tilsvarer 1,5 besøk per innbygger og er 27 % under landsgjennomsnittet. Det er også langt under det man strukturelt kan forvente av en by som Notodden. Museum er imidlertid en spesiell kulturinstitusjon siden museer etableres på steder med en interessant kultur- eller naturhistorie. De strukturelle forventningene målt her tar utgangspunkt i en kommune som har en «gjennomsnittlig» interessant historie. Den sier da noe om hvilket besøk man kunne forventet. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd, det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon er utelatt Enkeltbesøk voksne Enkeltbesøk barn Gruppebesøk voksne Gruppebesøk barn Figur 12: Totalt besøk på museer i Notodden i 215 fordelt på type besøk. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Annet Besøk Betalende Besøk Total Besøk Forventet,5 Figur 13: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Notodden og utvalgte kommuner i 215. Antall besøk per innbygger. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 19

20 Kategori 4: Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 215. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 14 i 215. Det er hos de største billettselskapene registrert 43 konserter i Notodden kommune i 215. Det utgjør 3,4 konserter per 1 innbyggere i kommunen og ligger 1,2 % over landsgjennomsnittet. Ser vi dette opp mot de strukturelle forutsetningene, finner vi at antallet konserter er høyere enn det man kan forvente i kommunen. Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. Notodden kommune har et høyere utdanningsnivå og en høyere andel ansatte i besøksnæringer enn landsgjennomsnittet, noe som trekker opp forventningen. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Notodden var på rundt 1,8 millioner, som tilsvarer en omsetning på 145 kr per innbygger. Dette er 55 % under landsgjennomsnittet. Beløpet er knyttet til det billettselskapene vi har inkludert kategoriserer som musikk/konserter. For Notodden sin del er det flere arrangementer som er ukategoriserte. Ser vi på den totale omsetningen i Notodden, som også inkluderer ukategoriserte arrangementer, summerer dette seg til i overkant av 11 millioner. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 4,1 4 3,4 3,3,6 Konserter Konserter forventet Figur 14: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Notodden og utvalgte kommuner i Førde Eigersund Namsos Notodden Mandal 3 Figur 15: Omsetning i kr per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Notodden og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

21 Kategori 5: Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Totalt ble det vist kinoforestillinger på kino i Notodden kommune. Dette utgjør totalt 135 forestillinger per 1 innbyggere og er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Antallet forestillinger per innbygger i Notodden har økt betydelig siden 21. Dette henger sammen med åpning at Bok- og blueshuset i 214. Før 214 ble det vist langt færre filmer i kommunen. I løpet av 215 ble det vist 141 ulike filmer fra 13 ulike land. Sammenligner vi med de andre utvalgte kommunene, finner vi at mangfoldet på kinoen i Notodden var relativt stort. Bare Eigersund viste flere forestillinger og hadde flere titler enn Notodden, men antallet opphavsland var litt høyere både i Førde og Mandal. Totalt ble kinoen i Notodden besøkt ganger i 215. Dette gir et besøk på 2,5 per innbygger, noe som er over landsgjennomsnittet. De 1 filmene med flest besøk i Notodden i 215 var som følger (besøk i parentes): Bølgen (2282), James Bond: Spectre (1716), Fast & Furious 7 (1495), Star Wars: The Force Awakens (3D) (137), Minions (3D, norsk tale) (1227), Jurassic World (3D) (121), Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa (923), Karsten og Petra på safari (87), Fifty Shades of Grey (851) og Doktor Proktors tidsbadekar (832). Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle fakturer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. Notodden har de fleste av disse kjennetegnene. Både innbyggertall, utdanningsnivået, antallet besøksnæringer og utdanningstilbud på høgskolenivå skulle tilsi at kommunen hadde et godt kinotilbud. Utpendlingen av kommunen trekker i den andre retningen. Basert på de statistiske analysene, kunne man forventet seg et kinotilbud bestående av 17 forestillinger per tusen innbyggere. Dette er mindre enn det faktiske antallet forestillinger, så Notodden overgår her forventningene. Ser vi på kinobesøket, finner vi at antallet kinobesøk er lavere enn forventet ,5 83,5 118,7 76,2 94,8 Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet 4 2 Figur 16: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1 innbyggere. Notodden og utvalgte kommuner i 215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 21

22 4 3,5 3,4 3,2 3 2,5 2,5 2,4 2,7 2 1,5 Kinobesøk Kinobesøk Forventet 1,5 Figur 17: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Notodden og utvalgte kommuner i 215. Tabell 7: Antall forestillinger, titler, besøk og opphavsland for Notodden og utvalgte kommuner i 215. Kommune Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Eigersund Førde Mandal Namsos Notodden Figur 18: Antall kinobesøk per innbyggere. Notodden og utvalgte kommuner i Norge Telemark Notodden Figur 19: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Notodden, Telemark og landet i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

23 3 2,5 2 1,5 1 Norge Telemark Notodden, Figur 2: Antall kinobesøk per innbyggere. Notodden, Telemark og landet i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 23

24 Kategori 6: Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebibliotekene i Notodden kommune har per en samlet bokbestand på eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 3,8 bøker per innbygger. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteker i Notodden var eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør,19 eksemplarer per innbygger, 6,6 % under landsgjennomsnittet. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 4,3 4,3 3,8 3,4 2 Namsos Førde Notodden Eigersund Mandal Figur 21: Bokbestand per innbygger i Notodden og utvalgte kommuner i 215.,35,3,25,2,15,1,5,3,22,19,15,15 Namsos Førde Notodden Mandal Eigersund Figur 22: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i Notodden og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

25 Besøk Samlet besøk ved folkebibliotekene i Notodden kommune var i 215. Dette tilsvarer 11,9 besøk per innbygger, det samme som landsgjennomsnittet. Arrangementer på biblioteket i Notodden trakk deltagere. Arrangementsbesøket er 19,9 % lavere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøk er høyere i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. Notodden kommune er større enn gjennomsnittskommunen, har flere besøksnæringer enn gjennomsnittskommunen og har et kulturhus. Utgifter til kultur er derimot lavere enn gjennomsnittskommunen. Gitt Notoddens strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at besøket var 5 ganger høyere enn innbyggertallet. Besøket er altså betydelig høyere enn forventet. Bibliotekbesøket i Notodden er nesten tredoblet de siste ti årene. Landet for øvrig har hatt en nedgang samme periode på 16 %. Det har også Telemark fylke. Økningen på Notodden skyldes trolig åpningen av Bok- og blueshuset med nytt bibliotek i ,87 5,58 4,58 1,8 1,77 Besøk Besøk Forventet Figur 23: Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Notodden og utvalgte kommuner i 215. Antall besøk per innbygger.,12,1,1,8,6,4,7,6,6,4,2 Figur 24: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i 215 i Notodden og utvalgte kommuner Norge Telemark Notodden Figur 25: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Notodden, Telemark og landet i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 25

26 Utlån Det totale utlånet for alle medier i Notodden var i 215. Voksenlitteratur utgjorde rundt utlån, mens barnelitteratur utgjorde utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut 5,5 eksemplarer per innbygger. Dette er 25 % over landsgjennomsnittet. Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen besøksnæringer. Notodden har flere besøksnæringer enn både median og gjennomsnittskommunen. Men, utgiftene til kultur er lavere. Likevel har Notodden et høyt utlån. Mens det forventede utlånet er 4,7 eksemplarer (bøker eller andre medier) per innbygger, er det faktiske utlånet 5,5 eksemplarer per innbygger. Notodden har hatt en meget positiv utvikling i utlånet. Dette har steget med 2 % de siste ti årene. Økningen var særlig markant fra 213 til 214, noe som trolig henger sammen med åpningen av Bok- og blueshuset i 214. Samtidig er det verdt å merke seg at den positive trenden i Notodden startet allerede i 27. Nedgangen i utlånet mellom 211 og 213 kan henge sammen med flyttingen av biblioteket. På landsbasis er trenden motsatt av hva vi finner på Notodden. Utlånet har sunket med 19 %. 6 5,45 5 4,79 4 4, ,78 2,13 Utlån Utlån Forventet 1 Figur 26: Utlån i folkebibliotekene i 215 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Notodden og utvalgte kommuner. Antall utlån per innbygger. 6,5 6 5,5 5 Norge Telemark Notodden 4, Figur 27: Antall utlån alle medier per innbygger. Notodden kommune, Telemark, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

27 Aktive lånere 2 % av innbyggerne i Notodden låner bøker på biblioteket i kommunen minst en gang i året og regnes derfor som aktive lånere. Dette er godt over landsgjennomsnittet på 15 %, og det er også høyere enn alle kommuner vi her sammenligner Notodden med. I tillegg benyttes biblioteket aktivt av 499 personer fra andre kommuner. Det eksterne besøket er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Antallet aktive lånere har økt i Notodden med 9 % siden 28. Dette er høyere enn i landet som helhet der antallet har vært stabilt. En høy andel aktive lånere finner vi i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek også her en stor betydning for antallet aktive lånere. Gitt Notoddens strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at det var 148 aktive voksne lånere per tusen innbyggere. Dette ligger under det faktiske antallet. Av de utvalgte kommunene «innfrir» også Mandal og Førde forventingene på dette området.,3,25,2,15,1,5 Voksne annen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Barn egen kommune Notodden Mandal Førde Eigersund Namsos Figur 28: Aktive lånere per innbyggere i Notodden og utvalgte kommuner i ,41 169,55 173,8 11,83 92,47 Voksne aktive lånere Voksne aktive lånere Forventet Figur 29: Voksne aktive lånere per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Notodden og utvalgte kommuner i 215.,29,27,25,23,21,19,17, Norge Telemark Notodden Figur 3: Antall aktive lånere per innbygger. Notodden kommune, Telemark, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 27

28 Kategori 7: Scenekunst Scenekunst er i mange land primært et tilbud man finner i byene. I Norge har vi gjennom Riksteateret og Regionteatrene hatt et utbygd, desentralisert scenekunsttilbud i mange år. Opplysningene om teater- og operaforestillinger og publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKSforestillinger. Teatrene som rapporterer inn tall til NTO hadde i 215 registrert 11 teater- og operaforestillinger, men ingen danseforestillinger i Notodden. Dette gir,86 teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere, som er 53 % under landsgjennomsnittet. Besøket på teater- og operaforestillinger var totalt 982. Dette tilsvarer,8 besøk per innbygger i kommunen, noe som er 77 % under landsgjennomsnittet. De statistiske analysene forteller oss at en god scenekunstkommune er en kommune med følgende strukturelle trekk: høye kommunale kulturutgifter, høyt utdanningsnivå, høyskole og kulturhus, men en lav andel besøksnæringer. Notodden har noen av disse kjennetegnene. Kommunen har mange innbyggere med høy utdanning, det finnes flere ansatte i besøksnæringene enn på landsbasis, og kommunen har høyskole og kulturhus. Samtidig er de kommunale kulturutgiftene noe lavere enn gjennomsnittskommunen. Dette tilsier at Notodden har dårligere forutsetninger for å ha et godt scenekunsttilbud. Vi ser av figurene under at Notodden har potensiale for både flere teaterforestillinger (1,68 per 1 innbyggere), danseforestillinger (,17 per 1 innbygger) og teaterbesøk (,25 per innbygger). Modellen har høyest forklaringskraft for danseforestillinger, mens den har relativt lav forklaringskraft når vi ser på teaterbesøk (jf. Figur 1). 2,5 2 1,86 1,5 1,46 1,86 Teater Forestillinger Teater Forestillinger Forventet,5,39,27 Figur 31: Antall teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Notodden og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune

29 ,35,3,25,2,15,16,15 Dans Forestillinger Dans Forestillinger Forventet,1,5 Figur 32: Antall danseforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Notodden og utvalgte kommuner i 215.,4,35,36,3,25,2,15,2 Teater Publikum Teater Publikum Forventet,1,8,8,5,4 Figur 33: Antall teater- og operabesøk per innbygger (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Notodden og utvalgte kommuner i 215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Notodden kommune 29