Plukkanalyse matavfall/ matsvinn Husholdninger Kommunale virksomheter
Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 100685-1329 Rapportdato/Report date: 1.12.2017 Distribution/Distribution: Ukjent Tittel/Title: Forfatter(e)/Autor(s): Sveinung Bjørnerud Frode Syversen Antall sider/number of pages: Antall vedlegg/attachments: Oppdragsgiver/Client: Kontaktperson/Contact person: Knut Jørgen Bakkejord Utdrag Det er gjennomført plukkanalyser av restavfall fra 5 boligområder i Trondheim og 4 kommunale virksomheter. Analysene ble gjennomført i september 2017 på Heggstadmoen. Hovedfokuset i analysen har vært å kartlegge mengden matsvinn som følger med restavfallet i dag. Det som referansegrunnlag for å måle utviklingen i lys av ambisiøse planer om å redusere matsvinnet med opptil 50 % innen 2030. Det er totalt sortert ca. 4 000 kilo restavfall. Noen nøkkelresultater: Matsvinnet fra husholdninger utgjør 37,3 kg/innbygger, eller ca. 7 100 tonn per år. Matsvinnet fra kommunale virksomheter er på 3 kg/innbygger, eller ca. 570 tonn per år. Matsvinnet utgjør 66,5 % av matavfallet fra husholdninger og 63,7 % for virksomhetene. Matsvinnet fra husholdninger fordeler seg på følgende kategorier: Kategori Aritm. snitt Brød og bakervarer 20,8 % Frukt og grønt 24,6 % Kjøtt 8,1 % Fisk 2,0 % Meieriprodukter 6,3 % Annet nyttbart 9,5 % Egg 0,4 % Måltidsrester 28,4 % Emneord/Keywords: Plukkanalyse, restavfall, matsvinn, husholdninger, næring Geografi/Geography: Trondheim Prosjektleder/Project manager: Frode Syversen Kontroller av/controlled by:
Innhold 1. Innledning... 1 1.1. Bakgrunn for analysen... 1 1.2. Formål... 1 2. Beskrivelse av metode og gjennomføring... 2 2.1. Datagrunnlag avfallsmengder og innbyggere... 2 2.2. Utvalg av områder og prøvestørrelser... 2 2.3. Metode for prøveuttak... 3 2.4. Praktisk gjennomføring... 3 2.5. Kategorisering av avfallet... 4 3. Resultater... 6 3.1. Overordnede resultater for husholdninger... 6 3.2. Sammensetning av matsvinn fra husholdninger... 7 3.3. Overordnede resultater for kommunalt virksomhetsavfall... 10 3.4. Sammensetning av matsvinn fra kommunale virksomheter... 11 3.5. Sammenligning med Trondheim-analysen fra 2015 og beregning kg/innbygger... 13 4. Drøfting... 15 4.1. Feilkilder... 15 4.2. Drøfting av resultater... 15 4.3. Evaluering av gjennomføring... 16 5. Vedlegg... 17 5.1. Detaljerte resultater... 17 5.2. Bilder... 18
1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Formål Bakgrunnen for analysene er knyttet til arbeid med ny avfallsplan for 2018-30. I den sammenheng gjennomføres det et prosjektarbeid av en student ved NTNU, Industriell økologi. Videre er det knyttet til et prosjektarbeid med en kommunal matstrategi med fokus blant annet på matsvinn i kommunale virksomheter. Det er behov for kunnskap for å avklare hvordan man kan arbeide både å redusere matsvinnet og utnytte ressursene i avfallet. Det er derfor relevant å ha et ambisjonsnivå for analysene slik at de kan representere ett nullpunkt ved oppstart av planperioden og være en referanse for å måle utviklingen i matsvinnet i planperioden. Videre er prosjektet fokus på mer klimavennlige menyer. Det er avgjørende at klimaberegninger basert på at matsvinnets faktiske sammensetning da det er store forskjeller mellom ulike typer mat. Det forutsetter at man kategoriserer matsvinnet i ulike grupper. Det har vært behov for å vurdere husholdninger og virksomheter som to ulike kilder i forhold til analysene og hvordan man skal kunne evt. beregne matsvinn totalt fra de to ulike typer kilder. Det er i forbindelse med nasjonal bransjeavtale for matsvinn arbeidet med et opplegg for indikatorer for å måle matsvinn på en ensartet måte. Som regel er det aktuelt å beregne matsvinn ut fra andel matavfall totalt, både av det som ligger i restavfall og det som evt. er kildesortert. For husholdninger angis det som regel i kilo per person og år, mens kommunale virksomheter kan være aktuelt å bruke andre indikator for matsvinn. Målet med analysene er å få fram et best mulig grunnlag for beskrivelse av matsvinnet i Trondheim, både fra husholdninger og kommunale virksomheter. Analysene skal ha et relevant ambisjonsnivå og være mulig å repetere. 1/20
Kommunale Husholdninger 2. Beskrivelse av metode og gjennomføring 2.1. Datagrunnlag avfallsmengder og innbyggere Avfallsstatistikk for Trondheim som er benyttet for å beregne spesifikke nøkkeltall: Folkemengde (per 1. januar 2017): 190 464 Restavfallsmengde fra husholdninger (2016): 30 391 Restavfallsmengde fra kommunale virksomheter (2016): 3 243 Basert på dette er følgende nøkkeltall estimert: 159,6 kg restavfall innsamlet fra husholdninger per innbygger per år 17,0 kg restavfall innsamlet fra kommunale virksomheter per innbygger per år 176,6 kg restavfall innsamlet totalt per innbygger per år 2.2. Utvalg av områder og prøvestørrelser Fem boligområder med husholdninger ble valgt ut; tre av disse var de samme som inngikk i 2015-analysen for Trondheim, mens to (Høgreina og Kalvskinnet) var nye i 2017. I tillegg ble 4 kommunale virksomhetsområder valgt ut som hver omfattet 2-3 prøveområder. Trondheim kommune var ansvarlig for utvelgelse av områdene, inkludert utvelgelse av hvilke kommunale virksomheter som skulle inngå i analysen. Ønsket prøvestørrelse var 400-500 kg per område, noe som er større enn for ordinære avfallsanalyser, men nødvendig for å oppnå sikre tall for underkategorier av matsvinn. Tabell 1 oversikt over prøveområder og -størrelse under analysen Område Dato prøveuttak Prøvestørrelse kilo Stokkanhaugen 18. september 435 Grilstad Marina 20. september 544 Høgreina 21. september 397 Othilienborg 22. september 432 Kalvskinnet 25. september 425 Helse- og velferdssenter 19. september 589 Barnehager 26. september 477 Kontor/kantiner 28. september 176 virksomheter Skoler 27. september 386 Sum 3859 2/20
Tabell 2 oversikt over kommunale virksomheter som inngikk i analysen Kommunalt virksomhetsområde Skoler Helse- og velferdssenter Barnehager Kontor/kantiner Prøveområde Charlottenlund barneskole Charlottenlund ungdomskole Ranheim barneskole Charlottenlund helse- og velferssenter Ranheim helse- og velferdssenter Ranheim barnehager Lohove barnehage Presthus gård barnehage Rådhuset 2.3. Metode for prøveuttak Trondheim Renholdsverk sto for innsamling av avfallet. Avfall ble i hovedsak innhentet ved å tømme 2-hjulsbeholdere over i 770-liters beholdere, som ble transportert tilbake uten komprimering. For noen prøver ble det samlet inn blandprøver hvor det ble gjort delprøver etter at lasset var tømt. I disse tilfellene ble det gjort uttak fra ulike steder i lasset, og det ble lagt vekt på å få med avfall fra både innerst og ytterst i lasset. 2.4. Praktisk gjennomføring Plukkanalysen ble i sin helhet gjennomført innendørs i et telt ved hageavfallsmottaket på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon fra 18. til 28. september 2017. Olav Bye ledet den praktiske gjennomføringen; øvrig sorteringsmannskap besto av innleide fra Fremo Bemanning. Mepex bisto med opplæring de to første dagene av analysen. Irmeline de Sadeleer, masterstudent ved NTNU, var med to av dagene. Under analysen ble det benyttet støvmasker med ventil, skjæresikre hanske ovetrukket med vinylhansker, samt engangskjeledresser. For veiing av innkommende avfall ble det benyttet en pallevekt med oppløsning på 0,5 kg, og for sorterte fraksjoner ble det benyttet en bordvekt med oppløsning på 0,01 kg. All sortering foregikk på et sorteringsbord med bøtter for sortering av matsvinnet. Trondheim kommune stilte til disposisjon 140-liters beholdere og sekker som ble benyttet for oppbevaring av måltidsrester, ikke-nyttbart matavfall og øvrig avfall. Restavfallsposer og -sekker ble forsortert i matsvinn, emballert matsvinn, ikke-nyttbart matavfall, øvrig avfall, farlig avfall og EE-avfall. I tillegg ble måltidsrester sortert ut med en gang ettersom dette gjerne kan være delvis eller helt flytende og gjøre ettersorteringen av 3/20
matsvinnet mer utfordrende enn nødvendig. Matsvinnet ble deretter ettersortert i åtte kategorier. 2.5. Kategorisering av avfallet Ettersom formålet med analysen var å registrere matsvinn, var det en forholdsvis enkel analyse. Foruten matsvinnet var det fire kategorier: 1. Ikke-nyttbart matavfall matavfall som ikke på noe tidspunkt kunne ha vært spist. Skall, skrell, bein, skinn, steiner fra frukt og grønt, kaffegrut osv. Tørkepapir inngår ikke i ikke-nyttbart matavfall. 2. Farlig avfall maling, lim, lakk, spraybokser, batterier, gassbeholdere, impregnert trevirke o.l. 3. EE-avfall elektrisk og elektronisk avfall som lyspærer, kabler, apparater, maskiner, lamper og annet småelektronikk. 4. Øvrig avfall alt avfall som ikke skal sorteres spesifikt i denne analysen. Papir, hageavfall, plast, glass, metall, tekstiler, annet brennbart og ikke-brennbart. I tillegg ble det for enkelte områder med avfall fra kommunale virksomheter sortert bleier og bind som egen kategori, ettersom det var svært mye av dette. Inndelingen av matsvinn, definert som menneskemat som på ett eller annet tidspunkt kunne ha blitt spist, og som dermed er matavfall som kunne vært unngått, vises i påfølgende tabell. Tabell 3 Kategorisering av matsvinn Kategori Frukt og grønt Brød og bakevarer Kjøtt Fisk Meieriprodukter Annet nyttbart Forklaring Frukt, bær, grønnsaker, sopp og poteter. Hele brød og brødskiver, inkl. skalker og skorper. Kaker, boller, pølsebrød, lomper og andre melprodukter. Bearbeidet og ubearbeidet kjøtt, inkl. pølser, leverpostei osv. Fisk og fiskematprodukter som makrell i tomat, fiskepudding osv. Skalldyr og andre sjødyr. Yoghurt, rømme, ost, melk, fløte osv. Snacks som chips, nøtter, sjokolade, søtsaker og lignende. Sauser som majones, dressing, ketchup, oljer. Tørrvarer som frokostblandinger, kjeks, suppe- og sauseposer, frø, krydder, te, 4/20
mel, pasta, sukker. Pålegg, hermetikk, ferdigmat i emballasje og annet uidentifiserbart. Egg Måltidsrester Hele rå egg. Middagsrester som ris, pasta, gryteretter osv. Kokte/stekte pølser, kjøttkaker og lignende. Pizza, påsmurte skiver og andre rester fra matpakker. I tillegg ble avfall i originalemballasje sortert som en egen kategori og veid; dette ble siden sortert i de 8 matsvinnkategoriene. Emballasjen ble her fjernet der det var praktisk gjennomførbart. Ved flere tilfeller består avfall av både nyttbart og ikke-nyttbart matavfall (eksempelvis en hel appelsin med skall). 5/20
3. Resultater 3.1. Overordnede resultater for husholdninger Sammensetningen av avfallet i restavfallsbeholderen basert på aritmetisk snitt av de fem boligområdene presenteres i Figur 1. Matavfall i restavfall husholdninger (vektprosent) 64,0 % 23,4 % 11,8 % Matsvinn Ikke-nyttbart matavfall Farlig avfall og EE-avfall Øvrig avfall 0,8 % Figur 1 - Matavfall i restavfall fra husholdninger (vektprosent) Trondheim 2017 Figuren viser at 35,2 % av restavfallet fra husholdninger er matavfall, fordelt på 23,4 % matsvinn og 11,8 % ikke-nyttbart matavfall. I tillegg var 0,8 % farlig avfall og EE-avfall. Tabell 4 viser sammensetningen per område. Andel matavfall varierer fra 27,3 % i Grilstad Marina til 42,9 % på Stokkanhaugen. Tabell 4 Matavfall i restavfall husholdninger (vektprosent), per område Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Stokkanhaugen Marina borg skinnet Grilstad Othilien- Kalv- Høgreina Matsvinn 23,4 % 25,6 % 19,3 % 23,6 % 22,9 % 25,6 % Ikke-nyttbart matavfall 11,8 % 17,4 % 8,0 % 9,0 % 15,6 % 9,1 % Farlig avfall og EE-avfall 0,8 % 0,3 % 0,1 % 2,4 % 0,1 % 0,8 % Øvrig avfall 64,0 % 56,8 % 72,6 % 64,9 % 61,4 % 64,6 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 6/20
Tabell 5 viser fordelingen mellom matsvinn og annet matavfallet samlet og per område. I snitt var 66,5 % av matavfallet matsvinn, mens 33,5 % var klassifisert som ikke-nyttbart matavfall. Andelen matsvinn varierte fra 59,5 % i Othilienborg til 73,9 % i Kalvskinnet. Tabell 5 Fordeling av matavfallet fra husholdninger (vektprosent), per område Trondheim 2017 3.2. Sammensetning av matsvinn fra husholdninger Det ble gjort detaljanalyse av alt matsvinn som ble funnet i analysen. Matsvinn er definert som den andelen av matavfallet som på et tidspunkt kunne vært spist av mennesker, til forskjell fra matavfall som bein, skall, skrell, kaffegrut o.l. Ytterligere beskrivelse av inndelingen av matsvinnet beskrives i kapittel 2.5. Alle resultater er basert på aritmetisk snitt av fem boligområder. Merk at noe emballasje kan forekomme i sortert matsvinn, men erfaringsvis utgjør dette svært lite av vekten. Tabell 6 - Sammensetning av matsvinn fra husholdninger (vektprosent) Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Grilstad Marina Høgreina Kategori Aritm. Stokkanhaugen Marina borg skinnet Grilstad Othilien- Kalv- Høgreina snitt Matsvinn 66,5 % 59,6 % 70,8 % 72,4 % 59,5 % 73,9 % Ikke-nyttbart matavfall 33,5 % 40,4 % 29,2 % 27,6 % 40,5 % 26,1 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Stokkanhaugen Othilienborg Kalvskinnet Brød og bakevarer 20,8 % 20,0 % 26,8 % 16,1 % 17,9 % 23,1 % Frukt og grønt 24,6 % 27,3 % 22,4 % 22,4 % 26,3 % 24,6 % Kjøtt 8,1 % 4,4 % 8,6 % 11,0 % 2,4 % 13,9 % Fisk 2,0 % 1,3 % 0,3 % 4,9 % 1,8 % 1,8 % Meieriprodukter 6,3 % 5,6 % 5,2 % 4,4 % 9,4 % 6,7 % Annet nyttbart 9,5 % 13,3 % 9,8 % 6,6 % 8,2 % 9,6 % Egg 0,4 % 0,6 % 0,2 % 0,5 % 0,2 % 0,4 % Måltidsrester 28,4 % 27,4 % 26,7 % 34,0 % 33,9 % 19,9 % Matsvinn totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 7/20
Sammensetning av matsvinn fra husholdningsavfall (vektprosent) 28,4 % 20,8 % Brød og bakevarer Frukt og grønt Kjøtt Fisk 0,4 % 9,5 % 6,3 % 8,1 % 24,6 % Meieriprodukter Annet nyttbart Egg Måltidsrester 2,0 % Figur 2 - Sammensetning av matsvinn fra husholdninger (vektprosent) Trondheim 2017 Figuren viser at hovedvekten av matsvinnet er måltidsrester (28,4 %), frukt og grønt (24,6 %) og brød og bakevarer (20,8 %). Som Tabell 6 viser, var disse de tre største kategoriene i samtlige fem prøveområder. I 2015 ble det gjort en nasjonal beregning av matsvinnet fra husholdninger. 1 Basert på analyser i Fredrikstad og Hallingdal ble mengden matsvinn og sammensetningen av denne estimert. Påfølgende Figur 3 Sammenligning med resultater fra nasjonal beregning av matsvinn i 2015 (vektprosent)figur 3 viser hvordan sammensetningen av matsvinnet i Trondheim-analysen ser ut sammenlignet med det som ble resultatet for 2015-beregningen. 1 Matsvinn i Norge 2010-2015, Sluttrapport fra ForMat-prosjektet Østfoldforskning 8/20
Sammenligning Trondheim-analyse med resultater fra matsvinnanalyser 2015 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Brød og bakevarer Frukt og grønt Kjøtt og fisk Kategori Ariitm. Stokkanhaugen Marina borg skinnet Grilstad Othilien- Kalv- Høgreina snitt Løst matsvinn 64,2 % 69,0 % 62,6 % 63,3 % 69,3 % 57,1 % Emballert matsvinn 35,8 % 31,0 % 37,4 % 36,7 % 30,7 % 42,9 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Meieriprodukter Annet nyttbart Måltidsrester Trondheim 2017 20,8 % 24,6 % 10,1 % 6,3 % 9,9 % 28,4 % Rapport 2015 19,0 % 26,8 % 7,5 % 6,4 % 9,3 % 30,9 % Figur 3 Sammenligning med resultater fra nasjonal beregning av matsvinn i 2015 (vektprosent) Figuren viser at det ble funnet mer brød, kjøtt og fisk i Trondheim enn i analysen fra 2015, mens det ble funnet mindre frukt og grønt og måltidsrester. Alt i alt er resultatene relativt like, og det er ingen vesentlige avvik fra 2015-beregningen. Merk at egg ikke var en egen kategori i 2015, og for 2017-tallene er derfor denne kategorien slått sammen med annet nyttbart. Påfølgende Tabell 7 viser andel emballert matsvinn av matsvinn totalt. I snitt var 35,8 % av matsvinnet som ble funnet i restavfallet fra husholdninger emballert i originalemballasjen. Mye av dette stammer typisk fra opprydding av skap, fryseboks osv. Emballasjen kan gi mye informasjon om de produktene som kastes. Tabell 7 Andel emballert matsvinn fra husholdninger (vektprosent), per område Trondheim 2017 9/20
3.3. Overordnede resultater for kommunalt virksomhetsavfall Sammensetningen av avfallet i restavfallet fra de fire virksomhetsområdene, basert på aritmetisk snitt, presenteres i Figur 4. Matavfall i restavfall for kommuneale virksomheter (vektprosent) 17,5 % Matsvinn 72,3 % 10,0 % 0,3 % Ikke-nyttbart matavfall Farlig avfall og EE-avfall Øvrig avfall Figur 4 Matavfall i restavfall fra kommunale virksomheter (vektprosent) Trondheim 2017 Figuren viser at 27,4 % av restavfallet fra husholdninger er matavfall, fordelt på 17,5 % matsvinn og 10,0 % ikke-nyttbart matavfall. I tillegg var 0,3 % farlig avfall og EE-avfall. Tabell 4 viser sammensetningen per virksomhet. Andel matavfall er fra 18,7 % på helse- og velferdssenterne til 48,7 % i kontorene/kantinene, noe som viser hvor mye variasjon det er mellom ulike kommunale virksomheter. Det er knyttet stor usikkerhet til snittberegningen av de fire kommunale virksomhetsområdene. Tabell 8 Matavfall i restavfall fra kommunale virksomheter (vektprosent), per virksomhet Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Skoler Helse- og Kontor/ Barnehager velferdssenter kantiner Matsvinn 17,5 % 11,3 % 14,1 % 12,7 % 31,7 % Ikke-nyttbart matavfall 10,0 % 11,4 % 4,7 % 6,8 % 16,9 % Farlig avfall og EE-avfall 0,3 % 1,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Øvrig avfall 72,3 % 76,0 % 81,3 % 80,5 % 51,3 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 10/20
Tabell 9 viser andelen matsvinn av matavfall samlet og per virksomhet. I snitt var 63,7 % av matavfallet matsvinn, mens 36,5 % var ikke-nyttbart matavfall. Andelen matsvinn varierte fra 49,8 % på skoler til 75,1 % på helse- og velferdssenter. Tabell 9 Andel matsvinn fra kommunale virksomheter (vektprosent), per virksomhet Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Skoler Helse- og Kontor/ Barnehager velferdssenter kantiner Matsvinn 63,7 % 49,8 % 75,1 % 65,3 % 65,2 % Ikke-nyttbart matavfall 36,3 % 50,2 % 24,9 % 34,7 % 34,8 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 3.4. Sammensetning av matsvinn fra kommunale virksomheter Det ble i 2017 gjort detaljanalyse av alt matsvinn som ble funnet i analysen. Matsvinn er definert som den andelen av matavfallet som på et tidspunkt kunne vært spist av mennesker, til forskjell fra matavfall som bein, skall, skrell, kaffegrut o.l. Ytterligere beskrivelse av inndelingen av matsvinnet beskrives i kapittel 2.5. Sammensetning av matsvinn fra næringsavfall (vektprosent) 54,1 % 12,2 % 18,5 % 1,4 % 6,1 % 0,2 % 7,0 % Brød og bakevarer Frukt og grønt Kjøtt Fisk Meieriprodukter Annet nyttbart Egg Måltidsrester 0,5 % Figur 5 sammensetning av matsvinnet fra kommunale virksomheter (vektprosent) Trondheim 2017 11/20
Alle resultater er basert på aritmetisk snitt av fire kommunale virksomhetsområder. Merk at noe emballasje kan forekomme i sortert matsvinn, men erfaringsvis utgjør dette svært lite av vekten. Av matsvinnet fra de kommunale virksomhetene var måltidsrester den desidert største kategorien, med 54,1 %. Dette dreier seg i stor grad om matpakkerester, rester fra servering i kantine, osv. For øvrig var det mye av frukt og grønt (18,5 %) og brød og bakevarer (12,2 %). Tabell 10 viser fordelingen per område. Tabell 10 Sammensetning av matsvinn fra kommunale virksomheter (vektprosent), per område Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Skoler Helse- og Kontor/ Barnehager velferdssenter kantiner Brød og bakevarer 12,2 % 10,1 % 15,7 % 11,7 % 11,4 % Frukt og grønt 18,5 % 29,3 % 9,8 % 14,7 % 20,0 % Kjøtt 1,4 % 2,1 % 1,5 % 0,7 % 1,2 % Fisk 0,2 % 0,0 % 0,7 % 0,1 % 0,0 % Meieriprodukter 6,1 % 14,5 % 2,0 % 2,4 % 5,4 % Annet nyttbart 7,0 % 1,5 % 13,8 % 1,8 % 11,1 % Egg 0,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,1 % Måltidsrester 54,1 % 42,6 % 56,5 % 68,5 % 48,8 % Matsvinn totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 11 viser andel emballert matsvinn av matsvinn totalt. Totalt var 13,4 % av matsvinnet i restavfallet emballert i originalemballasjen. Dette er mye lavere enn for husholdninger, og dreide seg gjerne om melkekartonger og andre drikkekartonger, samt ketchupflasker. Tabell 11 Andel emballert matsvinn fra kommunale virksomheter (vektprosent), per område Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Skoler Helse- og Kontor/ Barnehager velferdssemter kantiner Løst matsvinn 86,6 % 88,6 % 77,3 % 100,0 % 80,6 % Emballert matsvinn 13,4 % 11,4 % 22,7 % 0,0 % 19,4 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Vesentlig mindre andel av matsvinnet var i originalemballasjen fra de kommunale virksomhetene i forhold til fra husholdninger. 12/20
3.5. Sammenligning med Trondheim-analysen fra 2015 og beregning kg/innbygger Det ble i 2015 gjennomført en større analyse av restavfall og kildesortert plastemballasje for hele Trøndelag og Nord-Østerdal (Sesam-området). Her inngikk tre prøveområder fra Trondheim (Stokkanhaugen, Grilstad Marina, Othilienborg). Analysen i 2015 og analysen i 2017 var metodisk svært forskjellige; 2015-analysen var en analyse av alle avfallstyper, i motsetning til 2017-analysen, og hadde ikke skillet på matsvinn og ikke-nyttbart matavfall, mens 2017-analysen hadde det. Mulighet til å sammenligne de to analysene er derfor begrenset. Figur 6 viser resultater på overordnet nivå for 2015-analysen og 2017-analysen (husholdninger og kommunale virksomheter slått sammen). Sammenligning mellom 2015-analysen og 2017- analysen (kg/innbygger) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Matavfall Farlig avfall og EEavfall Øvrig avfall 2015-analysen 74,1 1,6 107,4 2017-analysen 60,8 1,3 114,5 Figur 6 sammenligning resultater fra 2017-analysen med resultater fra 2015-analysen (vektprosent) Analysen indikerer en nedgang i mengde matavfall, på 13,3 kg, siden 2015. Dette drøftes i kapittel 4. Totalt er mengde matsvinn estimert til 40,3 kg per innbygger i 2017, eller 37,3 kg per innbygger om de kommunale institusjonene ekskluderes. Dette er noe lavere enn nøkkeltallet på 42,1 kg som ble estimert i 2015 for hele Norge. 13/20
Tabell 12 beregning av generert mengde matsvinn fra kommunale virksomheter Trondheim 2017 Kategori Skoler Helse- og velferdssenter Barnehager Kontor/kantiner Kg restavfall/år 111 715 80 295 12 219 6 982 Antall brukere 1 720 95 238 80 Kg restavfall/bruker/år 65,0 845,2 51,3 87,3 Matsvinn 11,3 % 14,1 % 12,7 % 31,7 % Kg matsvinn/bruker/år 7,4 118,9 6,5 27,7 Antall måltid per uke 5 21 5 5 Kg matsvinn/måltid 0,028 0,109 0,025 0,107 Tabell 12 viser beregnet mengde matsvinn per bruker ved kommunale virksomheter. Restavfallsmengden er basert på en beregning av avfallstetthet (vekt kg restavfall per m 3 ) og volum innhentet avfall fra hver institusjon per uke. Ved hjelp av dette kan mengde restavfall og matsvinn per bruker per år beregnes. Mengde matsvinn per bruker er relativt lav for skoler og barnehager med ca. 7 kg per bruker årlig. Matsvinnet fra kontor/kantiner er høyere, med ca. 28 kg per bruker per år. Fra helse- og velferdssenter er tallet vesentlig høyere, med 118,9 kg per bruker per år, men dette må også ses i sammenheng med antall måltider per dag. Ved kontor/kantiner er det vanlig med 5 måltider per uke, mens ved helse- og velferdssenter er det 21 måltider per uke. Matsvinnmengden per måltid er relativt lik for disse to kommunale virksomhetsområdene. Denne beregningen viser at mengden matsvinn per måltid er relativt lik for skoler og barnehager (ca. 25 gram) og for helse- og velferdssenter og kontor/kantiner (ca. 110 gram). 14/20
4. Drøfting 4.1. Feilkilder Det vil alltid være usikkerhet knyttet til resultater fra plukkanalyser. Tilfeldige avvik og variasjoner kan i enkelte tilfeller gjøre store utslag i resultater; eksempelvis kan en oppryddingsaksjon i en fryseboks resultere i en overrepresentasjon av kjøtt eller fisk. Generelt er det høy usikkerhet når det er snakk om avfallstyper med høy enhetsvekt men med få enheter, mens usikkerheten er lav for avfallstyper med lav enhetsvekt og mange enheter. En potensiell feilkilde er de kommunale virksomhetene som inngikk i analysen. Det er ikke gjort noen kontroll av representativiteten til de fire kommunale virksomhetsområdene som ble analysert, og en snittverdi av resultatene fra disse analysene vil ikke nødvendigvis kunne brukes til å representere alle kommunale virksomheter i Trondheim. Kommunale virksomheter har gjerne større individuelle forskjeller enn husholdningsområder. 4.2. Drøfting av resultater Totalt er andelen matavfall av restavfall fra husholdninger estimert til 35,2 %, noe som er lavt for et område uten kildesortering av matavfall I 2015-analysen var denne andelen for Trondheim beregnet til 40,5 %. Dette er en ganske vesentlig forskjell, og det må knyttes usikkerhet til dette resultatet.. Angitt i kilo per innbygger er 60,8 kilo matavfall vesentlig lavere enn et landsgjennomsnitt på rundt 78 kilo. På denne andre side er beregnet andel matsvinn av matavfallet fra husholdninger 66,5 %, noe som er svært høyt. Mengden matsvinn omregnet til kg per innbygger er 37,3 kg, som er bare litt lavere enn landsgjennomsnittet som ble beregnet for 2015 (42,1 kg). Kombinasjonen av disse resultatene kan peke i retning av at en andel av det ikke-nyttbare matavfallet ved gjennomføring av sorteringen kan ha havnet i øvrig avfall. Det kan fort være en del kaffegrut og mindre skrell som er vanskelig å sortere. Sammensetningen av matsvinnet fra husholdninger tilsvarer resultatene fra de nasjonale beregningene for matsvinn fra 2015. For de kommunale virksomhetene som inngikk i analysen var andelen matavfall beregnet til 27,4 %. Av dette var 63,7 % matsvinn. Måltidsrester utgjorde oppimot halvparten av matsvinnet; resten besto i hovedsak av frukt og grønt, annet nyttbart og brød og bakevarer. Totalt var mengden matsvinn fra kommunale virksomheter beregnet til å utgjøre 3,0 kg per innbygger i Trondheim, noe som sammen med avfallet fra husholdninger resulterer i 40,3 kg matsvinn per innbygger i restavfallet innsamlet av renovasjonen. Mengden matsvinn fra de 15/20
kommunale virksomhetene ble beregnet til ca. 25 gram per måltid fra skoler og barnehager, og ca. 110 gram per måltid fra helse- og velferdssenter og kontor/kantiner. 4.3. Evaluering av gjennomføring Analysen ble gjennomført av Olav Bye og innleid mannskap fra Fremo bemanning etter veiledning fra Mepex Consult de første to dagene av analysen. En utfordring var at regnearket som ble brukt i analysen var noe vanskelig å forstå. Mepex hadde lagt opp til registreringer på papir som siden kunne legges inn i regneark, men det var ønskelig å gjøre registreringer i regneark umiddelbart, og et slikt regneark ble laget på stedet. Dette regnearket var ikke så pedagogisk lagt opp, og var forvirrende for brukere uten erfaring med slike regneark. Det ville vært bedre å legge opp et regneark med flere manuelle registreringer. Dette er mer tidkrevende enn å bruke formler for tarering og lignende, men har mindre risiko for misforståelser. Et annet problem med regnearkene var at en ny versjon av regnearket ble opprettet for hver dag analysen pågikk, og ved noen tilfeller ble feil versjon brukt ved registrering, noe som gjorde at regnearket som var regnet for å være komplett, manglet noen registreringer som var ført i andre versjoner av regnearket. Etter at analysen var ferdig, ble alle regnearkene sjekket, og manglende registreringer ble lagt inn i hovedarket. Østfoldforskning gjorde analyser av emballert avfall den 22. september. For denne analysen ble emballert matavfall fra de tre foregående dagene satt til side. Tanken var at dette skulle ettersorteres, veies og registreres slik at Østfordforskning og Olav Bye skulle gjøre registreringer av dette samtidig, men dette viste seg å bli noe utfordrende og forvirrende. Ved tilsvarende parallelle analyser i framtiden vil det være anbefalt å ettersortere, veie og registrere dette før det blir satt til side for å fjerne muligheten for at prøver går tapt eller feilregistreres. Ellers er det Mepex oppfatning at gjennomføringen gikk bra. Analysen var mindre tidkrevende enn antatt, og ble gjennomført godt innenfor fastsatt tid. Man unngikk komprimert avfall, noe som er viktig for å begrense usikkerheten, og gjør at sorteringen blir mindre krevende. 16/20
5. Vedlegg 5.1. Detaljerte resultater Tabell 13 sammensetning restavfall Trondheim 2017 Matsvinn Kategori Brød og bakevarer Aritm. snitt Sum vekt Stokkanhaugen Husholdning Næring Grilstad Marina Høgreina Othilienborg Kalvskinnet Aritm. snitt Sum vekt Skole Helse- og velferdssenter Barnehager Kontor og kantiner 4,8 % 108,4 5,1 % 5,2 % 3,8 % 4,1 % 5,9 % 2,1 % 30,8 1,1 % 2,2 % 1,5 % 3,6 % Frukt og grønt 5,8 % 127,6 7,0 % 4,3 % 5,3 % 6,0 % 6,3 % 3,2 % 41,1 3,3 % 1,4 % 1,9 % 6,3 % Kjøtt 1,9 % 41,8 1,1 % 1,7 % 2,6 % 0,6 % 3,6 % 0,2 % 3,3 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,4 % Fisk 0,5 % 10,1 0,3 % 0,1 % 1,2 % 0,4 % 0,4 % 0,0 % 0,6 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Meieriprodukter 1,5 % 32,4 1,4 % 1,0 % 1,0 % 2,1 % 1,7 % 1,0 % 12,6 1,6 % 0,3 % 0,3 % 1,7 % Annet nyttbart 2,2 % 49,9 3,4 % 1,9 % 1,6 % 1,9 % 2,5 % 3,9 % 36,4 0,2 % 1,9 % 0,2 % 3,5 % Egg 0,1 % 2,0 0,2 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 1,2 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,7 % Måltidsrester 6,6 % 145,5 7,0 % 5,2 % 8,0 % 7,8 % 5,1 % 6,8 % 116,4 4,8 % 7,9 % 8,7 % 15,5 % Ikke-nyttbart matavfall 11,8 % 260,5 17,4 % 8,0 % 9,0 % 15,6 % 9,1 % 10,0 % 133,8 11,4 % 4,7 % 6,8 % 16,9 % EE-avfall 0,4 % 8,1 0,2 % 0,0 % 1,0 % 0,0 % 0,8 % 0,2 % 2,5 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Farlig avfall 0,4 % 7,3 0,1 % 0,1 % 1,5 % 0,1 % 0,1 % 0,2 % 2,5 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Bleier 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 20,8 % 441,5 0,0 % 44,1 % 39,0 % 0,0 % Restavfall 64,0 % 1438,3 56,8 % 72,6 % 64,9 % 61,4 % 64,6 % 51,5 % 803,0 76,0 % 37,2 % 41,5 % 51,3 % Sum 100,0 % 2231,9 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1625,7 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 17/20
5.2. Bilder Figur 7 eksempel på emballert matsvinn Figur 8 eksempel på frukt og grønt 18/20
Figur 9 eksempel på brød og bakevarer Figur 10 sorteringsbord i telt 19/20
Figur 11 prøve med restavfall fra helse- og velferdssenter 20/20