Introduksjon til MEVIT1310

Like dokumenter
Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

1. Medier, makt og demokrati

MEVIT oppsummering

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

Medier, makt og demokrati

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Studieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold

MEVIT2800. Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

Referat fra mote i Programutvalget /04

Periodisk emneevaluering EXFAC03-MVIT Introduksjon til medie- og kommunikasjonsvitenskap Høst 2018

Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2009

Studieplan 2008/2009

Sammendrag av studentevalueringene i SOS4001

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SOSIALANTROPOLOGISK INSTITUTT

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering.

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( )

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT februar Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie

Studieplan 2011/2012

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen.

Periodisk emneevaluering Vår 2015

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Underveisevaluering av masterprogrammet i historie

Studieplan 2010/2011

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015

Studieplan 2008/2009

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Studieplan 2011/ Årsstudium i sosiologi ( )

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

MIN STUDIEHVERDAG. Denne oppgaven skal gi dere en oversikt over viktige datoer og tidsfrister i de to kursene: Bedriften og Markedsføringsledelse.

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

MEVIT1310, V Audun Beyer

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN

MEVIT3350/4350 Mediepolitikk høst 2006

Journalistikk - bachelorstudium

Videreutdanning i økonomisk rådgivning

Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2008

Studieplan 2012/2013

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Teach First Norway Plan for H11 og V12

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Emneansvarlig: Christina Foss og Bodil Ellefsen Sted: rom 223 i FHH Tid: kl

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014

Kollokvier ved. Psykologisk Institutt. Psykologisk Institutt. Her finner du informasjon om kollokvietilbudet for førsteårsemnene i årsstudium,

Studieplan 2014/2015

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER: FØLG MED PÅ BESKJEDFELTET PÅ EMNESIDENE FOR OPPDATERINGER OG ENDRINGER HVA OG HVEM

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Studieplan 2010/ Årsstudium i sosiologi ( )

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018

Statsvitenskap - bachelorstudium

Seminarer for SOS2500/SOS3500

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport

Pedagogikk 1. studieår

Studieplan 2018/2019

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo 9. februar Periodisk emnerapport MEVIT1700 Digital kultur høsten 2015

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

SEMESTERSTART OG OPPTAKSTALL HØSTEN 2013 VED IMK

Semesterplan for REL 115S Film, populærkultur og livstolkning, høsten 2015

Journalistikkens samfunnsrolle

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2005.

Semesterplan for REL 115S Film, populærkultur og livstolkning, høsten 2014

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Andre spørsmål fra Studiebarometeret

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

MEVIT 2800 Metoder i medievitenskap. Evaluering høsten Innhold. Emnerapport s. 1. Vedlegg 1 studentevaluering s. 8

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng

Innhold. Innledning... 11

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Studieplan 2015/2016

Samfunnsfag 9. trinn

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Transkript:

Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om medier, makt og demokrati 23. januar 2008 Audun Beyer Læringsopplegg Forelesninger Oversikt over pensum Det mest sentrale - dekker ikke alt Spesialforelesninger (Allern, Storsul, Fjellro, Staksrud) Arbeidsgrupper Frivillig - deltakelse forplikter Diskusjon av pensum, trening mot eksamen, akademisk skriving Både gruppearbeid og individuelt Egenstudier Lurt å danne kollokvier - gjerne med utgangspunkt i seminargruppene Egen lesning av pensum, forberedelser både til seminarer og forelesninger Hvem svarer på hvilke spørsmål Informasjon på nettet Faglige Emneansvarlig og faglærere på forelesning Seminarledere på seminarer/arbeidsgrupper Andre spørsmål Studiekonsulentene på IMK: studiekonsulent@media.uio.no Emneansvarlig: audun.beyer@media.uio.no Emnesidene: Plan over forelesninger og seminarer (aktiviteter, oppgaver, relevant pensum og lysark fra forelesninger) Pensum Beskjedfeltet Epost Eventuell annen informasjon sendes til studentmailkonto Det deles ikke ut info på papir 1

Seminarene er på IMK 2

Eksamen Maktene og mediene - innledende perspektiver Hjemmeeksamen - 19. mai - 22. mai Skoleeksamen (4 timer) - 26. mai MEVIT1310 23. januar 2008 Audun Beyer Hva er makt? Makt som noe en har - fysisk/materiell/tvang Makt som relasjon mellom aktører Strukturell makt Hva er medier? To måter å forstå mediebegrepet på Massemedier Massesamfunnet og effektforskning Diskursiv makt Merkelsen Merkelsen 3

Hvilken makt har mediene? Bak Rundt Fra Maktanalytiske utfordringer Maktens første ansikt Knyttet til saker som allerede er på dagsorden Maktens andre ansikt Saker som defineres bort - ikke-beslutninger, agendasetting Maktens tredje ansikt Knyttet til ideologi, hegemoni, symbolmakt Quiz Merkelsen Hvordan studere makt? Perspektiver på makt i medieforskningen Aktører eller strukturer? Sentralt spørsmål i samfunnsvitenskap Et perspektiv som ser på samspillet Struktur som både begrensninger og muligheter Liberalistiskpluralistisk/konkurranseperspektiv Mediene speiler samfunnet Mediene er autonome Konkurranse garanterer mangfold av symbolske former Vakthundperspektiv Dominansparadigme / radikalt perspektiv Mediene støtter den dominerende samfunnsorden Mediene styres av dominerende kultur Mediene som en del av en kapitalistisk logikk Å overskride denne dikotomien: McNair - journalistisk makt har ikke nødvendigvis en klar retning McNair, kap. 2 og Curran, kap. 4 og 5 4

Perspektivene og mediepolitikken Mediene og demokratiet Et liberalistisk perspektiv vil hevde at mediene fungerer best uten innblanding Et perspektiv tuftet på radikale syn på mediene, eller dominansparadigmet, vil hevde at medier som styres av en markedslogikk fremmer snevre og dominerende strukturer i samfunnet Hva er forholdet mellom mediene og demokratiet? Avhenger av hvilket perspektiv vi har på demokratiet Hvordan bør mediene fungere i et demokrati? Liberal rettighetsteori Offentlighetsteori Deltakelsesteori Skogerbø Liberal rettighetsteori Offentlighetsteori Mediene som vaktbikkje - først og fremst kontrollere staten Kritikk - er det nå dette de først og fremst driver med? (Curran, s.219) Ytringsfrihet er tolket vidt - fravær av sensur og andre begrensninger Kritikk - ytringsfrihet som næringsfrihet, mediene er store økonomiske foretak Ideal om at fri meningsbrytning vil frambringe sannhet på bekostning av usannhet (Milton) Kritikk - ja nettopp Mediene er bærere av den offentlige samtale, samt fellesarena for dialog mellom myndigheter og borgere Kritikk - at den offentlige samtale vil skape enighet er kanskje utopisk? Kritikk - Naivt maktperspektiv? De har en informasjons- og opplysningsoppgave Kritikk - Paternalistisk ifht opplysning Kvalitet er viktig Kritikk - Paternalisme igjen Skogerbø, Curran Skogerbø 5

Deltakelsesteori Mediene som arena for frigjøring Ytringsrett, ikke bare frihet Desentralisering av medieproduksjon Kritikk Produserer vanlige folk så mye medieinnhold? Mye produksjon er knyttet til høye kostnader (både tid og penger) De med ressurser vil uansett dominere Kvaliteten synker med økt deltakelse Hvilket normativt perspektiv/maktperspektiv? NRK-lisensen bør avskaffes og selskapet privatiseres. Staten bør verken eie eller styre mediene Samfunnet er tjent med et offentlig eid kringkastingsselskap som i all hovedsak er et non-profit selskap, hvis formål er å drive reklamefri allmennkringkasting NRK skal utvikle nye forretningsområder og søke nye inntektskilder Skogerbø Nye medier og demokratiteori Neste uke IKT utvider demokratiet Muligheter for deltakelse Muligheter for individuelle valg Større mangfold IKT utfordrer demokratiet En fragmentert offentlighet Kommersialisering Svekkelse av fellesskapet Mediepolitikk Vi skal se nærmere på norsk mediepolitikk Vi skal se på hvilke perspektiver på makt, demokrati, økonomi og teknologi som kan gjenfinnes i spesifikk mediepolitikk Vi skal se på måter å studere mediepolitikk på Alt dette skriver Trine Syvertsen om i sin pensumbok I tillegg vil jeg trekke inn noe fra Curran hvis det er tid til det Hvilke demokratimodeller ligger til grunn? 6