10. årgang/2008 No4/UKE 48 INDREFILETEN ERNST A. EIK KLAR PÅ NYÅRET KUNDEBESØK: TOMA MAT GÅRDSBESØK HOS NILS ARE HELLSTRØM MED PRIMA-AVTALE PRODUSENT- MØTE
lederen NY KONSERNSJEF A. 2009 nye muligheter og utfordringer Ernst A. Eik skriver aldri navnet sitt fullt ut. A-en i mellomnavnet til den nye konsernsjefen i Prima Jæren kan stå for så mangt. Blant annet kan den stå for «avismann», «annerledes» eller til og med «Agro». Når vi nå nærmer oss et årsskifte, kan vi med glede konstatere at Prima Jæren fortsatt er i vekst og fremgang. Ved utgangen av oktober i år har vi et salg på cirka 560 millioner kroner, hvilket er omtrent 25 % opp i forhold til i fjor. Våre ansatte og produsenter er flinkere til å utnytte de mulighetene som det nye anlegget gir oss. Dette betyr at vi i en tid med pressede marginer, klarer å opprettholde en forsvarlig lønnsomhet. Det nye slakteriet, og det omdømmet som vi totalt har bygget rundt Prima Jæren de siste årene, gjør oss også stadig mer attraktive som leverandører. Eksisterende kunder ønsker økte leveranser og vi får henvendelser fra nye kunder. For tiden arbeider vi med avtaler som gir oss ytterligere salgsøkning med om lag 100 millioner kroner i 2009. Vi har derfor stadig behov for tilførsel av mer slakt og nye produsenter. Høstens store samfunnstema har vært finanskrisen. I Prima Jæren har vi, basert på historiske erfaringer i matvarebransjen, gjort en bedømmelse av hva dette vil bety for oss. Erfaringene fra matvareområdet er at forbrukerne her, som i andre sektorer, blir mer prisbevisst. Dette innebærer at handlemønsteret endrer seg. En del velger arenaer hvor produktene er rimelige. Forbruket ute på restauranter og kafeer går ned, mens folk heller velger å kjøpe med seg noe ekstra godt hjem. Folk vil, imidlertid, i liten grad spise mindre kjøtt. Derfor tror vi at konsekvensene av finanskrisen for vår virksomhet blir begrenset. Muligens avtar veksttakten i kjøttforbruket noe, og vi vil merke økt press på våre marginer. Vi tror ikke at krisen vil bety vesentlige endringer i vår konkurransesituasjon eller i salg, eller priser til våre produsenter. Det som kortsiktig kan bli problematisk er å sikre finansiering til nysatsing. Vi tror likevel at dette er av kort varighet, og at finansinstitusjonene vil fungere mer normalt igjen i et perspektiv på et halvt til ett år. Prima Jæren er på offensiven, og ser stadig etter nye, kreative måter for bygging av lojalitet og omdømme. Som et ledd i satsingen på Jæren Smak, arbeides det nå med en større kontrakt med svineprodukter overfor en dagligvareleverandør. Vi har også inngått en to års samarbeidsavtale med stiftelsen Bocuse d Or Norge. Det er denne stiftelsen som står bak uttaket av Norges representanter til Bocuse d Or-konkurransene, som det norske kokkemiljøet har hevdet seg i gjennom flere år. Samarbeidet med toppkokkene vil de neste to årene ha et spesielt fokus på storfe, hvor vi tar sikte på å utvikle et sortiment av førsteklasses storfeprodukter under merket Jæren Smak. Jeg vil med dette benytte anledningen til å takke for samarbeidet gjennom året som snart er over, og ønske alle en riktig god førjulstid og julefeiring. Administrerende direktør Are Verås Egentlig står A-en for Andreas. Det er ikke det at Ernst A. Eik misliker mellomnavnet sitt, men det er bare blitt sånn at han kun bruker forbokstaven: A. Andreas er et navn som har gått i arv i familien. Sønnen min heter også det til mellomnavn. Han skriver også bare A. Jeg vet ikke hvorfor det er blitt slik, smiler mannen som på nyåret skal ta over sjefsstolen i Prima Jæren. Ennå er han avismann, nærmere bestemt redaktør i Dalane Tidende. Der blir han så lenge det tar for avisen å sette en ny kvinne eller mann inn i posten. Det er blitt skrevet om Ernst A. Eik at med jobben i Prima Jæren går han over til den «egentlige slakterbransjen». Det kan man jo mene så mangt om, men faktum er at han har vært i den «egentlige» slakterbransjen før. På en måte er det en liten ring som blir sluttet. Jeg var disponent for Agro-slakteriet i Egersund i en periode på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Den første «skikkelige» jobben jeg hadde var dessuten lokalisert på Nærbø. Den gang bodde jeg i Hå. Sånn sett er det flere ringer som nå blir sluttet, tenker Ernst A. Eik høyt. Kjenner Prima Jæren godt Ernst A. Eik er bysbarn av Anbjørn Øglend og har kjent gründeren i en årrekke. Han kjenner også Prima Jæren godt fra før, gjennom styrearbeid for selskapet siden 2000. Det har skjedd en enorm utvikling med Prima Jæren i disse årene. Det har gått fra en nær-døden-opplevelse i 1999 til et konsern med en omsetning på mellom 600 og 700 millioner kroner og en lønnsom vekst, oppsummerer Eik. Prima Jæren har gjort mange taktiske grep for å lykkes i et marked med høy omsetning og forholdsvis små marginer. Mens de andre aktørene i bransjen har etablert nye anlegg nord eller sør for Jæren, har Prima valgt å ligge sentralt på Jæren, der de beste bøndene i landet driver. Den korte avstanden til produsentene er en fordel i seg selv. Prima Jæren har vært god til å opprettholde god kontakt med kundene, også innenfor kokkefaglige miljøer. Selskapet har våget å satse litt annerledes i markedet og har vist at det kan være god lønnsomhet i å få fram varer av en høyere kvalitet, som kundene er villig til å betale mer for. Prima Jæren har til nå vært preget av å være en nisjebedrift, skisserer Ernst A. Eik opp. Satser mot én milliard Prima Jærens vekstambisjoner stopper ikke opp ved 700 millioner kroner i omsetning. Når Ernst A. Eik tar over roret, er det plottet inn konkret posisjon på vekstkurven rundt én milliard, for å bruke et uttrykk fra en av mannens tidligere arbeidsgivere, Navico i Egersund. Målet er å nå én milliard kroner i omsetning innen et par, tre år. Det er realistisk. Bare den veksten som kyllingproduksjonen vil stå for løfter oss et godt stykke den veien. Vi skal fortsatt være nisjeorienterte, men vi må i framtiden kanskje også tilby varer i et bredere produktspekter, trekker den påtroppende administrerende direktøren fram. Prima Jæren er på riktig vei, men det er en utfordrende oppgave Ernst A. Eik har tatt på seg. Framtiden er mer usikker i dag enn for bare et par måneder siden. Det er turbulente tider i den globale økonomien. Selv om landbruket ikke er like utsatt for konjunktursvingninger, vil det helt sikkert påvirke oss også. Vi må stimulere produsentene til å tørre å satse i en tid med et høyere rentenivå, ved å tilby langsiktige avtaler og rådgivning i investeringsfasen. Vi har et felles mål om å skape lønnsomhet i landbruket og å demme opp mot import, konkluderer Ernst A. Eik. 2 3
TOMA MAT NY LINJE: Den nye linja for oppkutting av kokt pålegg er helt adskilt fra resten av produksjonen ved Toma Mat. Daglig leder Rolf Magne Strømme har fått økt kapasitet på anlegget. PÅLEGG: Gunvor Isachsen (t.v.) og Lucija Mirosaljevik kjører inn den nye produksjonslinja for pålegg. Velger Prima varer PRIMA VARE: 95 prosent av kjøttråvarene som Toma Mat bearbeider til det norske markedet kommer fra Prima Jæren. Toma Mat i Haugesund bruker Prima Jæren som leverandør på så godt som alt innen kjøttvarer til det norske markedet. Det jærske landbruket og Prima Jæren er helt avgjørende for den høye kvaliteten Toma Mat er kjent for. Daglig leder og medeier av Toma Mat, Rolf Magne Strømme, legger ikke en pølse i mellom når det gjelder hans hovedleverandør av kjøtt-varer. Vi er veldig godt fornøyde med Prima Jæren. Varene kommer alltid til rett tid og holder uten unntak en høy kvalitet. Det hender så godt som aldri at vi må sende varer i retur. I så fall skyldes det at vi har snakket forbi hverandre. Hvis dette skjer, rydder Prima Jæren opp med én gang uten diskusjon. Det har vi ikke vært vant til hos andre leverandører av kjøtt, kommenterer Rolf Magne Strømme. Toma Mat er en familiebedrift som ble opprettet i 1989. Prima Jæren har vært med nesten helt fra starten. Alt av bedriftens aktivitet skjer i funksjonelle og moderne lokaler like utenfor Haugesund. Toma Mat er leverandør av en rekke matprodukter til butikkmarkedet og storkjøkken i Haugesundsregionen. Bedriften er dessuten opphav til et høyt antall mette mager på norsk sokkel i Nordsjøen. 95 prosent av alle kjøttvarer til det norske «fastlandsmarkedet» er basert på råvarer fra Prima Jæren. Sånn sett kan du si at vi er en betydelig kunde, smiler Strømme. Det kommer leveranse til Toma Mat fra Prima Jæren to eller tre ganger hver uke året gjennom. Vi kjøper alle kjøttslag. Når Prima kommer i gang med kylling, skal vi også begynne å bruke det, forsikrer den daglige lederen. Utvidet produksjonslokalene Før jul er det naturligvis ekstra hektisk i lokalene til Toma Mat. Haugesunds-bedriften produserer pinnekjøtt av 55 tonn lammesider fra Prima Jæren. Det er nok til 120.000 julemiddager når kjøttet er ferdig tørket og du regner 300 gram per porsjon. Vi reduserer ikke noe av den øvrige produksjonen samtidig som vi kjører på høygir når det gjelder julemat. Derfor er alltid innspurten til julen ekstra travel for oss, forteller Strømme. Dette året har Toma Mat endatil hatt innredning og installasjon av 1.800 kvadratmeter nye lokaler å sysle med samtidig. Bygget som Toma Mat etablerte seg i fra starten av er utvidet kraftig, sånn at det totale arealet for bedriften nå er 4.600 kvadratmeter. Vi innredet de nye lokalene i oktober og november. En helt ny linje for produksjon av kokt pålegg er satt opp i nybygget, i tillegg til en del andre funksjoner og lager. Dette har lettet på plassen i det øvrige anlegget og gjør at vi kan øke kapasiteten totalt sett, forklarer Rolf Magne Strømme. Sikter mot ISO 22.000 Utvidelsen av arealet er et ledd i en prosess mot en mye mer omfattende sertifisering innen matsikkerhet enn det som er påkrevd i Norge. Toma Mat vil være blant de ti første næringsmiddelindustribedriftene i Norge som kan skilte med den nye standarden ISO 22.000. Vi trenger denne standarden for også i framtiden å kunne levere råvarer til Nestles produksjonsanlegg for barnemat. I noen år har vi levert 140 tonn med kjøtt i året til Nestle. Når du tenker på at det i hvert glass med barnemat er 12 gram med kjøtt, så blir det en god del porsjoner. Det er ekstremt høye krav til matsikkerhet når det gjelder barnemat. Revisjonsfirmaet til Nestle har vært og inspisert også Prima Jæren sitt anlegg. Alt vi leverer til Nestle kommer fra Prima. Vi hadde nok aldri fått levere til dem om ikke Prima Jæren hadde hatt en så gjennomgående høy kvalitet på det de leverer også, understreker Rolf Magne Strømme. I spissen for prosessen med å oppnå den nye ISOstandarden er kvalitetsleder ved Toma Mat, Magnus Jonas Fjell. Vi regner med å være i mål i løpet av 2009. Det er en omfattende godkjenning som også krever en rekke ombyggingstiltak. Det nye bygget var én av forutsetningene for å få dette til, opplyser Magnus Jonas Fjell. GULLMEDALJER: At Toma Mat står for en høy kvalitet, er det mange synlige bevis på veggene for. Det er daglig leder Rolf Magne Strømme og kvalitetsleder Magnus Jonas Fjell stolte av. JULEN REDDET: Toma Mat produserer pinnekjøtt av 55 tonn lammesider fra Prima Jæren. 4 5
GÅRDSBESØK Prima Jæren har rundt 550 aktive produsenter, som vi er stolte over å ha med på laget. I hver t nummer av I ndrefileten vil vi avlegge én utvalgt produsent et besøk. Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien. 51 79 86 00 NB! Husk individnummer av storfe Returordning Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug. 51 43 02 16 BONDEROMANTIKK?: Nils Are Hatteland var med i TV2-serien «Bonderomantikk», men var nok for travelt opptatt med flere byggeprosjekt på gården til at det ble tid til å gifte seg, medgir han. Hvis noen lurer på det, så er han fremdeles ikke gift. Produsent: Nils Are Hatteland. Aktuell: Deltar i Prima Jærens forskningsprosjekt på storfe med framfôring av kastrater til slakt. Satser stort på storfe Nils Are Hatteland (28) hadde ingen tro på kjøttproduksjon av kastratokser før han ble med Prima Jæren på studietur til USA. Nå har han kastrert 29 av sine egne dyr, som inngår i et storstilt forskningsprosjekt i regi av Prima Jæren. Nils Are Hatteland liker å tenke stort. Etter at han tok over gården i 2005 har han bygget både grisehus og løsdriftsfjos. Ingen av anleggene er blant de minste på Jæren. Bygningene er Hattelands egne, mens driften av melke- og kjøttproduksjonen er organisert som en samdrift. Grisene, som utgjør omkring en tredel av omsetningen, tar Hatteland fullt og helt hånd om selv. Løsdriftsfjoset er på 2,7 mål. Det har en kapasitet på 180 melkekyr og 200 ungdyr. Vi har bygget KALV: Halvparten av kalvene som fôres fram til slakt kommer fra egen melkeproduksjon. Resten kjøpes inn. en del større enn det vi har behov for i dag for å stå godt rustet til å møte framtiden. I dag har vi en drift på cirka 90 melkekyr, forteller Nils Are Hatteland. Totalt på gården er det 550 storfe. Etter at melkekyrne flyttet inn i løsdriftsfjoset, har samdriften begynt med fôring av okser fram til slakt i den gamle driftsbygningen. Ren kjøttproduksjon av storfe er blitt en betydelig del av gårdsdriften, med rundt 200 okser til slakt i året. OKSER: Nils Are Hatteland skal levere de neste kastratoksene til slakt i februar neste år. SAMDRIFT: Nils Hatteland (t.v.) og Gustav Opstad driver Kvia Samdrift. Vi begynte å fôre fram våre egne kalver som et biprodukt av melkeproduksjonen. Nå kjøper vi inn mer enn det vi produserer selv. Ren produksjon av kjøtt fra storfe er et viktig satsingsområde for oss, slår Nils Are Hatteland fast. Kastrat scorer høyere I midten av oktober gikk de første ni kastratene som inngår i biffprosjektet til Prima Jæren under kniven. Samtidig ble ni okser på samme alder og med samme oppvekstvilkår slaktet. Begge puljer var blanding av NRF og Holstein. Måleresultatene av kjøttet fra kastratene er svært positive, sammenlignet med oksene. Det er en betydelig forskjell på kastratene og annet storfekjøtt som vi produserer. Jeg hadde i utgangpunktet liten tro på prosjektet, men ble overtalt til å være med i et prøveprosjekt da jeg var med Prima Jæren til USA i fjor sommer. Nå er jeg ikke i tvil om at kastrater vil gi det beste kjøttproduktet, slår Nils Are Hatteland fast. Normalt regner man med at en okse vil ha mellom 10 og 15 prosent lavere tilvekst etter at den blir kastrert. Dette vil i så fall være en ekstra kostnad som går rett inn på bunnlinja til bonden. I denne første prøveslakten viste det seg imidlertid at tilveksten knapt var redusert. Det går ikke an å sette fingeren på at tilveksten er dårligere. Tallene for tilveksten viste seg å være bortimot det samme som for en vanlig okse. Det var en positiv overraskelse, oppsummerer Nils Are Hatteland. Jæren Smakprogram neste år De første ni kastratene var 13 måneder gamle. I februar skal de 20 siste som er kastrert i denne omgang slaktes. De vil da være 16 17 måneder gamle. Det er nok den ideelle alderen for slakt, mener Hatteland. Rollen som «forsøksgård» for Prima Jæren er ikke over i den omgangen heller. Nils Hatteland har så stor tro på kastratprosjektet at han har bestemt seg for å kastrere 30 nye dyr snart. Prima Jæren vil bygge opp et rammeverk rundt Jæren Smak storfe, på lik linje med Jæren Smak gris. Jeg ønsker å være med på utviklingen av dette konseptet. Det er klart at hvis vi kan framskaffe en biff av en høyere kvalitet, som kunden også er villig til å betale mer for, så ligger det en økonomisk gevinst for oss også oppi dette. I tillegg til at jeg liker å prøve nye ting, så er det jo økonomien i dette som gjør det interessant å holde på med, understreker Nils Are Hatteland. Jæren Smak storfe er ennå i startgropen. Etter våren 2009 vil Prima Jæren ha samlet enda mer kunnskaper basert på forsøkene som blir gjennomført i disse dager. I løpet av neste år vil det komme et fullstendig program for sertifisering av produsentene som vil levere slakt til Jæren Smak storfe. Kontaktpersoner Harald Reime: 971 71 633 harald@prima.as Odd Jan Håland: 932 35 222 oddjan@prima.as. God klauvhelse på storfe lønner seg! Ring Einar Nedrebø på Bryne, telefon 911 24 953, og be om tilbud. Tilbud til Prima Jærens produsenter Prima Jæren-kolleksjonen av arbeidsklær og verktøy er å få kjøpt hos Rogaland Verktøy AS, Håland Industriområde, Bryne. Telefon: 40 00 59 38 Ved å oppgi navn og slaktenummer vil dere få gode priser på alle varer i butikken. Salg av livdyr Vi har til enhver tid nykalver og drektige kviger og kyr for salg. Dessuten har vi 12-14 måneder gamle Holstein-okser (embryo) med stamtavle. 6 7
SPONSER KOKKE-VM produsentmøte STJERNEKOKK: Eyvind Hellstrøm har som leder for Bocuse d Or Norge inngått en avtale om å bruke kjøttråvarer fra Prima Jæren fram mot kokke-vm i 2011. Hovedleverandør til Bocuse d Or Prima Jæren skal være hovedleverandør av kjøttråvarer til Bocuse d Or Norge fram til kokke-vm i Lyon i Frankrike i 2011. Leder for Bocuse d Or Norge, Eyvind Hellstrøm, er svært glad for å få en aktør som setter kvalitet først med på laget. Eyvind Hellstrøm, eier og kjøkkensjef ved Bagatelle i Oslo, setter særdeles høye krav til råvarer på kjøkkenet sitt. Foruten å drive en av få restauranter i Norge som er begunstiget med én stjerne i Michelin-guiden, er mannen kjent for fjernsynsprogrammet på TV 3 «Hellstrøm rydder opp», der han gjør gjesteopptredener ved restauranter som sliter med dårlig besøk. Med Hellstrøm i spissen, har Bocuse d Or Norge undertegnet en toårig avtale med Prima Jæren om å bruke råvarer fra Jæren fram mot VM i Lyon. Vi er svært glade for denne avtalen. I denne konkurransen trenger vi i høyeste grad samarbeidspartnere som setter kvalitet i høysetet. Prima Jæren har med sin satsing på Jæren Smak vist at de er i stand til å frambringe varer av høyeste kvalitet. Ikke minst er det viktig for oss at det er kontinuitet på leveransene og at kvaliteten ikke varierer, kommenterer Eyvind Hellstrøm. Råvarene fra Prima Jæren vil i første omgang bli brukt under trening fram mot det norske uttaket til kokke-em. Uttaket skjer 5. februar under en større messe for hotell- og restaurantnæringen på Lillestrøm. Seks utplukkete kokker skal konkurrere om å representere Norge, først under EM i Sveits i 2010 og senere i VM i Lyon i 2011, forklarer Hellstrøm. Det er i denne konkurransen Charles Tjessem gikk helt til topps i 2003. Jærsk storfe på menyen De norske kokkene skal få briljere med storfe fra Prima Jæren under uttaket i februar. Det passer bra, siden Eyvind Hellstrøm og Bocuse d Or Norge vil være med å bidra i det pågående storfeprosjektet til Prima Jæren. Fra før er det tatt inn produsenter som er med på å forske fram en ny norsk biff. Nå er også den ypperste kokkekompetansen i landet med på dette. Et slikt prosjekt er veldig spennende for oss å være med på. Det har vært mye seig norsk biff opp gjennom årene. Vi har satt opp en leveranse fra dette storfeprosjektet til Bagatelle og begynt å teste det ut. Allerede nå ser det meget lovende ut. Både mørheten og smaken er veldig fin, smiler Eyvind Hellstrøm. Fra nå av vil det altså framgå på menyen til Bagatelle at det er storfe fra Jæren som blir servert? Ja, absolutt! Vi er opptatt av å trekke fram rase og opphavsted i profileringen vår. Jæren er godt kjent i kokkemiljøet i Norge som et viktig råvareland. At Rogaland er matfylket i Norge, henger like mye sammen med den entusiasmen som finnes i fylket som de klimatiske betingelsene for landbruket, mener Hellstrøm. Prima Jæren kommer til å bruke avtalen med Bocuse d Or Norge i sin markedsføring framover. Administrerende direktør Are Verås er ikke mindre glad for samarbeidet enn det Hellstrøm er. Vi ser veldig fram til å få drahjelp av Bocuse d Or Norge og kokkene der til å bli en enda bedre kjøttleverandør, slår Are Verås fast. STORT OPPMØTE: Rundt 150 produsenter møtte fram på årets produsentmøte. Her er Odd Jan i gang med å oppsummere viktige saker for året. Slakt før jul Ved slakting opp mot jul bør dere være ute i god tid. Vi praktiserer da første-manntil-møllen-prinsippet. Siste slaktedag før jul Lam 10. desember Storfe 18. desember Gris 19. desember Første slaktedag etter nyttår Gris 2. januar Begr. antall Storfe 3. januar Lam 7. januar Begr. antall Vellykket produsentmøte Årets produsentmøte i Prima Jæren ble en hyggelig kveld med fokus på kylling og storfe, både i det faglige programmet og på middagsbordet. Rundt 150 personer hygget seg med foredrag, mat og underholdning. Som administrerende direktør Are Verås påpekte under velkomsten, hadde Norges Fotballforbund gjort hva det kunne for å stikke kjepper i hjulene for produsentmøtet til Prima Jæren denne høsten. Likevel var 150 personer møtt opp da Are Verås grep mikrofonen. Det er veldig kjekt at så mange ville være med oss. Vi skal hygge oss denne kvelden, slo Are Verås fast. Han fortsatte med å gå gjennom tallene for 2008. Omsetningen vil i år havne på rundt 650 millioner kroner. Det er en økning på cirka 25 prosent i forhold til i fjor. Vi er også godt fornøyd med at MAT OG HYGGE: Praten gikk livlig rundt bordet under middagen på kvelden. driftskostnadene nå er under det nivået vi hadde i 2006 i gamle lokaler. Dette er vi meget stolte av og gjør alle dystre spådommer til skamme. Her må det rettes en stor honnør til alle ansatte, som har gjort en formidabel innsats, oppsummerte Verås. Kapasiteten ved anlegget i Kviamarka er altså langt fra nådd. Det vil gjennom hele dette året bli slaktet 60.000 gris, 5.500 storfe og 7.000 småfe hos Prima Jæren. Det er lagt opp til en vekst på ti prosent til neste år. Uten dere ville ikke noe av dette vært mulig. Vi ønsker å vokse enda mer sammen med dere, understreket Are Verås, henvendt mot produsentene. BERYKTET: Serveringen under produsentmøtene til Prima Jæren er beryktet. 8 9
produsentmøte GLADSANG: En mindre utgave av Egersunds Mannssangsforening stod for underholdningen. HARDT ARBEID: Produsentene fikk høre historen om hvordan Inge Brigt Aarbakke bygget opp selskapet som i dag er kjent som Aarbakke Group. MANGE FAT: Det var en rekke retter å velge i under middagen som ble servert på produsentmøtet til Prima Jæren. Ny administrerende direktør «Toastmaster» for kvelden var påtroppende administrerende direktør Ernst A. Eik, som benyttet anledningen til å presentere seg selv for produsentene. Det er en rekke forhold som må på plass for at Prima Jæren skal ha suksess: Kundene må få gode varer, produsentene skal være tjent med å levere slakt til oss, de ansatte skal ha det kjekt på jobb og vi må ha aktive eiere som er villige til å satse på oss, innledet han med. Ernst A. Eik tar over som administrerende direktør i Prima Jæren på nyåret. Selv om han kommer fra jobben som redaktør i Dalane Tidene, er det ikke første gang han har vært med på et produsentmøte i kjøttbransjen. Jeg har vært disponent for Agro i seks år og var til stede på mange produsentmøter i løpet av den tiden. Derfor vet jeg hvor viktige disse samlingene er. Jeg vet at Are har vært en pådriver for pro- dusentmøtene i hele sin tid som administrerende direktør. Det kommer jeg til å fortsette med når jeg tar over, var et av budskapene fra Ernst A. Eik. Innovasjon i fokus Siste innlegg før maten var det eier og prosjektleder Anbjørn Øglend som stod for. Han orienterte om status i nye prosjekt som er under utvikling. Innovasjon er noe av det viktigste vi holder på med. Det er der den største verdiskapningen finner sted, sa Anbjørn Øglend. Prima Jæren er involvert i to større forskningsprosjekt innenfor storfeslakt. Det ene er storfeprosjektet som handler om spisekvalitet. Dette prosjektet er omtalt i Indrefileten flere ganger. I dette prosjektet har vi nå slaktet de første kastratdyrene. Resultatene av testene er så langt positive, og viser en betydelig høyere mørhet i kjøttet, viste Øglend til. Det andre forskningsprosjektet er et EU-prosjekt der Prima Jæren er én av 43 deltakere. Ni av disse er bedrifter, hvorav to er norske. Dette prosjektet har som mål å øke kunnskapsflyten mellom aktørene innen kjøttbransjen når det gjelder innovasjon, opplyste Anbjørn Øglend. De frammøtte fikk også høre om utviklingen av kyllingslakteriet. Planen er å komme i gang med produksjon 1. desember neste år, framholdt Anbjørn Øglend. Samspill og glede Det var enda ett foredag igjen etter maten. Et mett og fornøyd publikum fikk høre Inge Brigt Aarbakke snakke rundt Aarbakke Groups visjon: Samspill og glede. Vi har alltid hatt fokus på å ha det «løye» på jobb. Helt siden starten for 28 år siden har idretten vært en viktig del av virksomheten. Da jeg jobbet sammen med Njål Underhaug, søkte vi etter en venstrebäck som også kunne dreie. I en periode handlet det nesten mer om idrett enn å drive med maskinering. I Aarbakke Group skal vi neste sommer arrangere «OL» for de ansatte. Samspill og glede er viktig for å vokse videre, fortalte Inge Brigt Aarbakke. Han mente å kunne dra paralleller til gårdsdrift. Det handler om å ha det trivelig uansett hva en driver på med. Den som driver en ryddig og ren gård, har det kjekt på jobb han også, trakk Aarbakke fram. Han viste til at det aldri hadde vært mulig for ham å starte opp med egne maskiner om ikke faren hadde pantsatt gården. For at jeg skulle få min første dreiebenk pantsatte han hele gården. Først lenge etterpå har det gått opp for meg hva det betydde, sa Inge Brigt Aarbakke. Gode priser på kalv Prima Jæren ønsker mer kalv, fra ukesgamle og eldre. Ta kontakt med Odd Jan for mer informasjon og leveringsavtale. Telefon: 51 79 86 00 Mobil: 93 23 52 22 NY ADMINISTRERENDE DIREKTØR: Ernst A. Eik fikk møte en rekke av produsentene for første gang. STORFE OG KYLLING: Prima-eier Anbjørn Øglend snakket om storfeprosjektet og status i kyllingprosjektet. 10 11
PRIMA JÆREN PRIMA INNOVASJON PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA JÆREN SLAKT En betydelig aktør innen kjøttbransjen med over 500 millioner kroner i omsetning og en markeds-andel på 20 prosent i regionen. Rugekasse for spennende matideer av alle slag Stykning av sau og lam Stykning av storfe og gris Slakt av gris, storfe og lam fra Jærregionen I NESTE NUMMER, SOM KOMMER I UKE 9, KAN DU LESE MER OM: BOCUSE D OR JÆREN SMAK-FJØS STORFE KUNDEBESØK ALBERT IDSØE Ansvarlig produksjon: Bit Reklamekraft Prima Jæren AS Næringsvegen 27 4365 Nærbø Tlf.: 51 79 86 00 Faks: 51 43 49 16 prima@prima.as www.prima.as