L n c m ='3 '3 m P. m x a (D 3 r. '3 r ij 09 3 (D $. g 3 '3 m rt r. (D rt rt C m rt rt M: ikke siteres uten etter avtae med Cjøpattedyrseksj onen, Havforskningsinstituttet, Bergen Not to be cited without reference to the Sea Mamma1 Sectfon, Institute of Marine Research, Bergen.
DEN NORSKE SELFANGSTEN I 1987 Tisammen detok fem fartøyer i sefangsten i 1987, ett som gjennomførte to turer ti Vesterisen, ett som bare fanget i Østisen og tre fartøyer som først drev fangst i Vesterisen og avsuttet sesongen med fangst i Østisen. Regueringsbestemmesene for den norske sefangsten i 1987 be fastsatt av Fiskeridepartementet i forskrifter av 23. februar 1987. Fangstkvotene i Vesterisen be satt ti 20 500 gr~nandsse og 16 700 kappmyss, med fortsatt forbud mot fangst av hunner av begge arter i kasteegrene. Åpning og avsutning av fangstsesongen var 18. mars og 5. mai, med anedning ti fangst av ett år game og edre grønandsse fra 10. apri, og muighet for forengese av fangstsesongen ti 20. mai dersom vanskeige vær- og isforhod tisa dette. Ett fartøy som fikk tiatese ti å foreta to turer ti Vesterisen, avsuttet siste fangsttur den 8. mai. I overensstemmese med anbefaingen fra Fiskerikommisjonens 15. sesjon, be den samede norske fangstkvoten i Østisen fastsatt ti 19 000 grønandsse og fangstsesongen begrenset ti 23. mars - 20. apri. Totafredningen av storkobbe og kappmyss i Østisen be oppretthodt. Etter anbefaing fra Fiskerikommisjonen fikk Havforskningsinstituttet tiatese ti å fange innti 500 hunner av grønandsse og 500 hunner av kappmyss i kasteegrene i Vesterisen. Videre fikk instituttet tiatese ti å fange innti 2000 grønandsse i den nordige deen av Barentshavet i tiden 10. august - 30. september. Det be også inn- hentet tiatese fra Syssemannen på Svabard ti at ende av denne fangsten kunne tas innenfor grensene for de østige verneområder på
Tabe 1. Fore~pig oversikt over utbyttet av den norske sefangsten Vesterisen Østisen Tota Anta turer 5 4 9 (5 fartøyer) Grgnandsse Unger 7 961 12 7 973 Edre (år+) 3 483 18 988 22 471 Sum 11 444 19 0003 30 444' Kappmyss Unger 6 221 - Edre (år+) 1 5732 - Sum 7 794 - Samet anta.dyr 19 238 19 O00 38 238 Spekk i tonn 353,7 575,7 929,Li 1 ) Inkudert 374 hunner fanget i kasteegre med spesie tiatese for vitenskapeige formå. 2 ) Inkudert 517 hunner fanget i kasteegre, hvorav 500 med spesie tiatese for vitenskapeige formå. 3, Tisammen 68 grønandsse, fanget i det nordige Barentshav under spesie tiatese for vitenskapeige formå, er ikke medregnet. ) Ca. 60 000 se, de aer feste
SELUNDERSØKELSENE I 1987 Som i tidigere år er de norske undersgkesene av se i 1987 gjennomfort med utgangspunkt i paner som på forhånd var foreagt for Fiskerikommisjonen og Sefangstrådet. I Vesterisen be det drevet undersgkeser og merking eer samet materiae på ae fangstturer. Dessuten detok Havforskningsinstituttet med en representant ombord i et sovjetisk fartgy som samet materiae av hårfeende grgnandsse i Vesterisen etter fangstsesongen. I Østisen be det samet adersmateriae av grgnandsse ombord i ett fartgy. I tiegg be seforekomster og fangst registrert og materiae samet av inspektgrer ombord i de gvrige tre fartgyene som fanget på dette fetet i 1987. Undersgkesene av grønandsseens næringsopptak i Barentshavet be fgrt videre på tokt med sovjetisk detagese i august-september. Registrering og merking av kyste be gjennomfgrt av Havforskningsinstituttet i Troms fyke og Vesteråen, og av Universitetet i Oso i Osofjorden. Et mindre anta dyr be også undersgkt av Universitetet i Oso og Havforskningsinstituttet i forbindese med invasjonen av grgnandsse på norskekysten vinteren 1987. Foregpige anayser av ipider hos grgnandsse er utfgrt ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen. Adersmateriae fra grgnandsse i Vesterisen er under opparbeidese ved Havforskningsinstuttet. Unders~keser i Vesterisen I Vesterisen be undersgkeser og merking av unger gjennomfgrt av B. Bergfgdt ombord i "Vesekari" som var på fetet fra 13. mars ti 5. apri, K.A. Fagerheim ombord i apri. Dessut
ti Vesterisen fra 22. apri ti 8. mai. B. Bergf~dt detok fra norsk side i sovjetiske unders~keser av hårfeende gronandsse med "Mezen" som var i Vesterisen fra 3. mai ti 10. juni. Et av uftforsvarets Orion overvåkingsfy gjennomf~rte to rekognoser- ingsfyvninger for okaisering av kasteegrene i Vesterisen den 21. og 30. mars. I mars og de første dagene av apri var værforhodene preget av nord- ige og nord~stige vinder, bare avbrutt av s~rige eer ostige vinder fra 21. ti 25. mars. Vindstyrken varierte fra stie ti orkan med 70 knops'vind fra ost-nordost den 31. mars, men med vind- styrker fra aber ti frisk bris som fremherskende gjennom sesongen. Den sterke vinden sist i mars f~rte ti kraftig drift i isen. I Øpet av to d~gn (31. mars - 1. apri) drev isen omtrent 45 n. m i i o s~rvestig retning. Dagtemperaturen varierte fra -21 C den 19. mars ti -Oc 21. mars, med gjennomsnitt på omtrent - IO'C i mars og ve o -5 C de fgrste dagene av apri. Tidig i mars hadde s~rige vinder pakket drivisen sammen og midt i mars hadde drivisen vanig utbredese med en odde med oppbrukket grov is nord for Jan Mayen (Figur 1). Kuden utover i mars måned førte ti at isen frøs sammen mens store områder Østover be dekket med ny- frossen is. Fangstskutene fikk derfor vanskeigheter med å ta seg frem ti sekastene inne i isen. Registrerte forekomster av se er vist sammen med observerte isgrenser i Figur 1. Bortsett fra spredte enketdyr be det ikke funnet kapp- myss f ~ r den 21. mars, da rekognoseringsfyet fant spredte kastende kappmyss med enke te konsentras joner i området fra 72 40'~ ti 73O20'~ og fra 05~30'~ ti 07~30.~. Samme dag be en tettere saming av kastende kappmyss med utstrekning på ca. 10 n. mi, registert ved 72O35.N O~~~O'W, og en saming som kan ha vært hovedkastet av kapp-
Et grønandsse-kast be funnet ved 73'30'~ 05~00'~ den 29. mars. øpet av fem dager drev dette kastet ca. 90 n.mi mot vest-sørvest. Tre fartøyer fanget og merket unger i dette kastet frem ti 5. apri. Det var stor adersforskje meom ungene i dette kastet og kasting- en kan ha foregått fra 24. ti 30. mars, men nyfødte unger be obser- vert het frem ti den 5. apri. I Fra 26. apri ("Arnt Ange") ti 9. juni ("Mezen") be det drevet fangst og undersøkeser i tides store forekomster av hårfeende o grønandsse i en isodde omkring 74 N, som varierte i utstrekning øst- over mot ca. 04'~ (Figur 2). Isforhodene karakteriseres som gunstige 1 og været var bra med roige vindforhod. Temperaturen å stort sett noe over OOC gjennom hee perioden og fangsten be hindret av tåke og snøvær bare ett par dager. Tisammen be det fanget ca. 6 700 dyr i disse forekomstene, omtrent ikeig fordet på "Arnt Ange" (3 371) og "Mezen" (3 329). Gjennom sesongen be det tisammen merket 2 139 unger av grønandsse og 36 kappmyssunger i Vesterisen i 1987. Av disse be 65 grønands- seunger og 2-kappmyssunger gjenfanget på fangstfetet i øpet av se-! songen. En grønandsseunge be gjenfanget ved Laukvik på yttersiden av Lofoten aerede den 18. mai. I Tisammen er det i Vesterisen merket 6 457 grønandsse fra 1970 ti 1987 og 2 672 kappmyss fra 1977 ti 1987. Merkinger og gjenfangster I gjennom disse årene er oppsummert i en rapport av Øien og Øritsand (1987). Foreøpige beregninger for grønandsse basert på gjen- 1 fangster av ett år game eer edre dyr, antyder en ungeproduksjon av størresesorden 40-50 tusen pr. år i Vesterisen omkring 1980. Det be samet datert adersmateriae fra 517 kappmysshunner i kaste- - adersmateriae og kjønnsorganer fra 373 kastende grønandssehunner. egrene og kjønnorganer fra 418 av disse. Dessuten be det samet Dette materiaet er foreøpig ikke opparbeidet. Derimot er arbeidet kommet igang med adersbestemmese av datert o skapet på "Arnt Ang grønandsse hunne
stemmesene for adersfordeingene kan anvendes i bestandsberegninger. Vevsprover be samet av 83 gronandsse og 121 kappmyss for eektroforetisk undersokese av proteinpoymorfisme, og av 20 grønandsse for ipidanayser. Undersokeser i Østisen og Barentshavet I Østisen be undersøkeser og innsaming av materiae gjennomført av K.A. Fagerheim ombord i "Kvitbjornu som var på fetet fra 13. ti 30. apri. Isforhod og forekomster av se be også registrert og materiae samet av inspekt~rene ombord i "Meshorn" og "Harmoni" var på fetet fra 22. mars ti 18. apri og fra 12.- ti 27. apri. som i I Overskyet og disig vær med spredte snebyger dominerte i opet av sesongen og kunne ti tider være ti hinder for fangsten. turen varierte fra -13'~ ti O'C Temperao med et gjennomsnitt på -3,7 C i apri. Vinden varierte fra ost-sorøst sterk kuing (16. apri) ti skiftende bris (30. apri) med nordostig ett ti aber bris gjennom det meste av sesongen. Registrerte isgrenser og forekomster av gronandsse er vist i Figur 3. Den storste ansamingen av hårfeende dyr, med en utstrekning på ca. 20 n. mi, be funnet den 24. apri ved 68'46'~ 38'47'~. Mesteparten av de hårfeende dyrene be registrert i området meom 68'45'~ og 69O52'~ og fra 38O00.E ti 41 00'~, og de å som rege på avrevne istrimer angt utenfor den egentige iskanten., - Datert og kj~nnsbestemt adersmateriae be samet fra tisammen 6 205 hårfeende gronandsse. Denne proven må reduseres ti omkring en fjerdede ved bruk av tifedige ta. Ved Havforskningsinstituttet foreigger det dermed, i tiegg ti provene av 6 167 dyr fra fangstene hvert av årene 1978-1983 (se rapport for 1984), betydeige aders- At dette agt ti side og vi anaysert når arb da bi tatt sikte
I tiegg ti adersmateriaet be det i 1987 samet vevsprøver for undersøkese av proteinpoymorfisme fra 117 grønandsse og for ipidanayser av 20 grønandsse. Bortsett fra ett dyr som hadde sveget en ca. 20 cm ang strimme past, be det ikke funnet mageinnhod i 117 grønandsse som be undersøkt. Under injetransekt-teinger av hva i Barentshavet med "Arnt Ange" i jui 1987, be det observert mange større og mindre fokker av grøn- andsse, både i åpent hav i den sørøstige deen av Barentshavet og o oppunder iskanten i nord (76-77O~, 38' - 39'~). Undersøkeser av grønandsseens næringsopptak be gjennomført i det nordige Barentshav fra 14. august ti 10. september med "Vesekari" som var eiet for-turen. Toktet be edet av Øystein Wiig, Havforskningsinstituttet, med C. Lydersen, Norsk poarinstitutt, og L. Angantyr, Grønands Fiskeriunders~geser som detagere. I tiegg detok Yu. Nazarenko, SevPINRO, Arkhangesk som sovjetisk representant på toktet. Undersøkesene be først konsentert om iskanten meom Nordaustandet og Franz Josefs Land. Langs iskanten fra 79'48'~ 44'50'~ ti 79'20'~ 29 00'~ be det fanget 20 grønandsse 25.-27. august. Dette var vesentig unge umodne dyr av begge kjønn. Fra. ti 5. september be det fanget 48 grønandsse meom Nordaustandet og Kvitøya. De feste av disse var voksne hanner, men det be også tatt voksne hunner og ungdyr av begge kjønn. Mageinnhodet som be registrert besto ansagsvis av 60% amfipoder, 25% poartorsk og 15% andre fisk og krepsdyr. Ae dyrene som be 1 fanget i det nordige området var i god kondisjon, men en grønandsse som be fanget i åpent hav ved 74'37'~ 30 05'E, var mager og tisyne- atende i dårig kondisjon. Ae dyrene som be fanget be skutt fra bakken på skuta. Den spredte
I drivisen nord for KvitØya be det observert betydeige forekomster av hvaross den 31. august. Dyrene å i små fokker på oppti ca. 50 dyr og i underkant av 250 dyr, vesentig hunner med unger, be registrert. I tiegg å det imidertid mange fokker innover isen og disse be ikke teet. Det er derfor rimeig å anta at det tisammen var minst 500 hvaross i området. På toktet be det tisammen registrert 41 isbj~rn og dessuten ende hva. Av spesie interesse er en retthva, sannsynigvis en gron- andshva, som be observert inne i isen ved Franz Josefs Land (80~10'~ 46O00'~) den 25. august. Gronandsse på norskekysten Med de forste foroperne aerede i desember 1986, invaderte store mengder gronandsse praktisk tat hee norskekysten fra Vest-Finnmark ti Skagerrakkysten sammenhengende fra tidig i januar ti ut i apri måned i 1987. Tisammen be omtrent 60 tusen se registrert fanget i garn og annen'fiskeredskap med krav om erstatning som be utbetat for redskapsskader også i 1987. Det reee antaet se som be fanget i torskegarn og ruser, på ine og juksa og tiogmed i trå, er sikkert betydeig høyere fordi ende se går tapt under berging av redskapen. Omfanget av invasjonen kan ikke beregnes, men en må anta at fere hundretusener gronandsse var inne i norske kystfarvann i opet av de omtrent fire månedene denne invasjonen varte. Sammen med grønandsseen be det fanget ende snadd og et mindre anta kappmyss., - i - I I I Invasjonen siste vinter syntes kart å være en gjentagese og forokning av den masseopptreden av gronandsse vi hadde angs norskekysten fra Vest-Finnmark ti Trondeag vinteren 1986, da 4 409 se be registrert for erstatning. K.I. Ugand sammen med tre studenter fra Universitetet i Oso, undersokte 105 gronandsse, 2 snadd, 1 kappmyss og 1 steinkobbe som var fanget i Lofoten i
i Osofjorden dissekert for kondisjonsunders~keser og sammenignet med 3 granandsse fra Østisen av Bioenergetikkgruppen, Universitetet i Oso (N.H. Markussen og M. Ryg, upubiserte data). Sammen med undersokeser av tisammen 78 gronandsse som be gjennomfort i Troms i januar-februar 1986 av K.A. Fagerheim, devis i Samarbeide med forskere fra Universitetet i Tromsg, og tarike rapporter fra fiskere og fiskemottak angs kysten både i 1986 og 1987, gir disse undersokesene et bestemt inntrykk av at masseopptredenen av grgnandsse fra Vestfinnmark og sorover de to siste vintre skier seg kart fra invasjonene i Varanger og Øst-Finnmark i årene 1978-1984. For hee denne perioden var det gjennomgående inntrykket at de forste fokkene av gronandsse kom inn ti Øst-Finnmark fra havet eer angs Koakysten i sutten av desember eer tidig i januar. Begge kjonn og ae adersgrupper var tistede mot sutten av januar, men de gravide hunnene forsvant tidig i februar og kom tibake etter kasting tidig i apri. I enkete år spredte seen seg så angt vestover som ti Porsangerfjorden, med streifdyr het ti Sor~ya, og enkete fokker be observert så sent som i juni, men de feste forsvant mot sutten av apri eer tidig i mai. I ae disse årene kom seen inn sammen med odda på gytevandring, og be værende det nieste av se- songen for vinterfiske etter torsk, noe som sevf~geig fikk avor- ige fgger for fisket. Disse invasjonene var kart sammenignbare med de tidigere invasjonene av russekobbe i Øst-Finnmark som f.eks. i 1901-1903. I de to siste vintrene har het unge, mest ett og to år game og noen tre år game dyr, fustendig dominert i fangstene, med bare et ite fåta edre dyr innbandet. Disse ungdyrene var meget magre med spekkag ned mot 10 mm den forste tiden de var oppunder and i januar. På denne tiden be det også registrert dode magre gronandsse som 1- hadde drevet i and i Vest-Finnmark. I Nordnorge be det av reker i mager fra gron rer, akkar og rester
Gjenfangster på norskekysten av seks gronandsse, to i 1986 og fire i 1987, som var merket i Vesterisen, fordeingen av dyrene angs kysten og det betydeige innsaget av het ung se, er forhod som tyder på at gronandsse fra Vesterisen utgjorde et vesentig innsag i seinvasjonene fra Vest-Finnmark og sorover kysten de siste to vintrene. Forekomstene av ungdyr passer med at fangstene av gr~nandsseunger i Vesterisen har vært sterkt redusert etter 1982, med totatfangster på 5 O00 i 1983, 200 i 1984, bare 28 i 1985 og 4 500 i 1986. Ti sammenigning be det tatt et gjennomsnitt på ve 11 tusen unger (11 036) pr. år i Vesterisen i tiårsperioden 1973-1982. \ På den annen side kan dyrenes dårige kondisjon kanskje ses i sammenheng med at tigjengeigheten av odde og sid er redusert i Barentshavet, sev om forekomstene av andre viktige byttedyr, f.eks. amfipoder som vi vet ite om, kan være ike store som tidigere. En gjenfangst på Sorandet i jui 1987 av en gronandsse-unge som sannsynigvis var merket i Kvitsjoen i mars (D-9650), og fore~pige resutater av sammenignende fettsyreanayser som er gjennomført ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen (O. Grah-Niesen, se senere avsnitt i rapporten), tyder også på at innsaget ostfra kan ha vært betydeig. Det kan imidertid ikke avgjøres i hvor sterk grad KvitsjØseen var bandet inn i de fokkene som invaderte, norskekysten de siste to årene. Undersøkeser i kystse e I 1987 gjennomforte Havforskningsinstituttet registreringer og merkinger av kystse i Troms fyke og sorover i Vesteråen i tiden 19. juni ti 10. jui (Ø. Wiig). Steinkobbe be registrert på 16 okai- teter i Troms med tisammen 444 individer, og på 7 okaiteter i Vesteråen med 605 individer. Årets unger utgjorde 14,2% av antaet i Troms og 13,4% i Vesteråen og steinkobbeunger be merket. En
I Troms be det observert tisammen 160 havert på 12 okaiteter, mens det bare sett en havert i Vesteråen. Panagte fyteinger av havert i kasteperioden (oktober-november) i Troms-Vesteråen og i Sogn og Fjordane fyke, kunne ikke gjennomføres dette år. I Ytre Osofjord har Bioenergetikkgruppen ved Bioogisk institutt, Universitetet i Oso, gjennomført fire teinger av steinkobbe i gpet av perioden 18. juni - 3. jui. Det be registrert tisammen ca. 90 unger og 37 unger be merket. Teingene av havertunger i Froan naturreservat, som drives i regi av Fykesmannen i Sør-Trøndeag, fortsetter. I øpet av dagene 12. -14. oktober be det observert 129 unger og 118 av disse be merket. Sammenignbare teinger i øpet av årene 1974-1987 viser en økning fra oppunder 100 unger omkring 1975 ti ca. 175 unger ti år senere. Teinger de to siste år tyder imidertid på at veksten i bestanden nå har stoppet opp og at tiveksten kanskje også er redusert. Dette kan ha sammenheng med de feingene som er gjennomført i årene fra 1977 ti 1985, da tisammen ve 300 havert, hvorav ca. 100 kjønnsmodne hunner, be avivet i Froanområdet. Ved Kjemisk Institutt, Universitetet i Bergen, er det utviket en prosedyre for anayse av ipider (fettsyrer) ved gasskromatografi og mutivariat data-anayse (0. Grah-Niesen og E. Tvedt). I foregpige 1 anayser av fettsyrer i beinvev og øyeinserfra grønandsse er det påvist kare forskjeer meom prøver fra Vesterisen og prøver fra I Østisen. Paraee anayser av beinvev viser at prøver av grønandsse fanget i fiskegarn i Sunnmøre vinteren 1987 var kart forskjeige fra prøvene av gr~nandsse fra Vesterien, mens de stort sett overappet prøvene av grønandsse fra Østisen. Det antas at ipider i * konkusjon er derfo
Rapporter og pubikasjoner Bergf~dt, B. 1987. Rapport om sefangsten og seunders~kesene med "Vesekari" i Vesterisen 1987. Rapport Fiskeridirektoratets hav- forskningsinstitutt, SPS 8707, 5 s. Bergfødt, B. 1987. Rapport om de norsk-sovjetiske unders~kesene av gronandsse i Vesterisen, mai-juni 1987. Rapport Fiskeridirekto- ratets havforskningsinstitutt, SPS 8711, 6 s. Bergfgdt, B., Fagerheim, K.A., Sæverud, S., og Wiig, 0. 1987. Kyst- seundersøkeser i Troms og Vesteråen 19. juni - 10. jui 1987. Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, SPS 8712, 7 s. Fagerheim, K.A. 1987. Sefangsten og seunders~keser med "KvitbjØrn" i Vesterisen i 1987. Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsin- stitutt, SPS 8708, 6 s. Fagerheim, K.A. 1987. Sefangst og seundersøkeser i Østisen i 1987. Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, SPS 8710, 6 s. I Griffiths, D.J., Øritsand, N.A., and Øritsand, T. 1987. Marine mammas and petroeum activities in Norwegian waters (Sj~pattedyr og petroeumsvirksomhet i norske farvann). Fisken Hav. Ser.B, 1987 (1): 1-179. Tenes, K., og Wiig, 0. 1987. Sefangst og seunders~keser i Vest- erisen i 1987 med "Harmoni". Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, SPS 8709, 3 s. Ugand, K. I. 1987. Seinvas jonen 1987. Håndskr. manuskr. Bio. Inst., Universitetet i Oso, 23. februar 1987, 26 s. Wiig, 0. 1987. The grey sea, Haichoerus grypus (Fabricius), in Finnmark, Norw
1 Wiig, Ø. 1987. Undersøkese av grønandsseens næringsopptak i det nordige Barentshav, 14. august - 10. september 1987. Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, SPS 8713, 4 s. Wiig, 0. 1987. Vurdering av bestandsutviking av havert i Froan naturreservat. Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsinsti- tutt, SPS 8715, 8 s. Wiig, Ø., and Øritsand, T. 1987. The grey sea1 Haichoerus grypus (Fabricius) and the common sea1 Phoca vituina L. in Sogn og Fjordane, western Norway. Fauna norv., Ser A, (in press). Øien, N. 1987. Age compositions in 1982 to 1984 sampes from breeding and mouting harp seas in the West Ice, with an evauation of the age determinations. Work.Pap. ICES Working Group on Harp and Hooded Seas in the Greenand Sea, Copenhagen, 12-16 October 1987, SGS 12, 7 p. Øien, N., and'øritsand, T. 1987. Markings and recaptures of harp and hooded seas in the West Ice. Work.Pap. ICES Working Group on Harp and Hooded Seas in the Greenand Sea, Coperihagen, 12-16 Octob~ 1987, SGS 12, 7 p. FORELØPIGE PLANER FOR SELUNDERSGKELSENE 1988 1 Ved Havforskningsinstituttet vi anayser av adersmateriae og be standsberegninger for grønandsse i Vesterisen, såve som opparbei- 1 desen av bioogisk materiae fra kystse, bi foreøpig avsuttet. t - Opparbeidesen av adersmateriae fra grønandsse i Østisen er påbegynt og dette arbeidet vi bi f ~ r videre t i 198!
2) Fortsatte fangstforsøk og prøvetaking for næringsundersøkese av grønandsse i Barentshavet med eiefartøy i seks uker i juiseptember. 3) Registrering og prøvetaking av grønandsse ved en eventue ny invasjon på norskekysten. 4) Registrering, prøvetaking og merking av kystse i Vesteråen- Lofoten og på Skagerrakkysten i jui-august og fyteing av se på kysten fra Vestfinnmark ti Vesteråen i oktober. Gjennomføringen av dette programmet er avhengig av at ekstraordinære, mider bir stiet ti disposisjon; dessuten av at det bir gitt dispensasjon for fangst av hunner i kasteegrene i Vesterisen og av grønandsse i Barentshavet utenom den ordinære fangstsesong i Østisen.
Figur 1. Isgrenser og forekomster av se i Vesterisen 13. mars - 6. apri 1987: 1) kastende kappmyss, 2) kastende grønandsse, 3) spredte kappmyssunge 5) observerte is
Figur 2. Isgrenser og forekomster av hårfeende gr~nandsse i Vester- isen, 26. apri - 9. juni 1987: 1) hårfeingsegre registrert av ASH-2018 "Mezen", 2) hårfeingsegre registrert av M/S "Arnt Ange",