Virksomhetsstrategi Sunnaas sykehus HF 2011

Virksomhetsstrategi Sunnaas sykehus HF 2011 Sammendrag Sunnaas sykehus HF (Sun HF) har som virksomhetsidé å være landets ledende sykehus innen medisinsk rehabilitering med ønske om å bidra som sterk premissleverandør i arbeidet med å sikre en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten generelt og rehabiliteringstjenestene spesielt. Dette innebærer å etablere sykehuset som det Nasjonale kompetansesenteret i rehabilitering med arbeidsoppgaver (pasientbehandling, forskning, undervisning og kompetanseutvikling, veiledning og rådgivning) på nasjonalt, regionalt og område nivå. Denne virksomhetsstrategi er oppdatert etter prosess med samtlige sykehusområder i Helse Sør- Øst RHF pr 1. tertial 2011. Virksomhetsstrategien er avstemt mot Plan for strategisk utvikling Helse 2009 2020 i Helse Sør-Øst RHF. Neste fase med operasjonalisering av strategien sees i sammenheng med strategiske mål for Sun HF 2011-13, ref styresak 24/11. For perioden 2011 2015 er det helt avgjørende å få avklart de investeringsmessige utfordringene for SunHF, samt hvilken rolle SunHF skal ha regionalt og nasjonalt. Til styremøte 20. mai 2011 legges det frem konkret forslag til vedtak for avklaring ad. investeringsmessige utfordringer for SunHF. Rolleavklaring for SunHF utover det som forligger pt. er et ansvar som er tillagt Helse Sør-Øst RHF. 1. Sun HF i dag og frem mot 2020 For å sikre et veltilpasset rehabiliteringstilbud for fremtiden må det gjennomføres en oppgave- og funksjonsfordeling på nasjonalt, regionalt og områdenivå tilsvarende som for annen medisinsk virksomhet. I tillegg må aktørfeltet avstemmes, koordineres og utvikles på basis av en felles strategi på kort, mellomlang og lang sikt. Dette krever at det etableres et nasjonalt kompetansesenter innenfor rehabilitering som utøver omfattende rehabiliteringstjenester, kompetanseformidling og forskning. Siden Helsereformen ble innført i 2002 er det gjennomført flere store utredninger av rehabiliteringsfeltet. Den mest omfattende (URT rapporten) ble gjennomført i Helse Øst RHF i 2005/2006 og styrebehandlet av Helse Øst RHF i desember 2006. På grunn av sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007 ble det ikke gjennomført en oppfølging av rapportens anbefalinger og styrets vedtak. Gjennom Hovedstadsprosessen og vedtak i sak 108/08 i Helse Sør-Øst RHF er det mange berøringspunkter mot rehabiliteringsfeltet som må koordineres og følges opp på en planmessig god måte. Styret for Helse Sør-Øst RHF vedtok i møtet 9. juni, sak 044/2010, Regionale utviklingsområder innen rehabilitering, som bygget på en rapport fra det midlertidige regionale fagrådet for rehabilitering. Det ble i saken først lagt noen overordnede føringer for hvordan fagområdet skal utvikles. Det ble deretter beskrevet hvilke elementer som skal inngå i sykehusområdenes/ helseforetakenes områdeplaner, og til slutt ble behovet for videre utviklingsarbeid i Helse Sør-Øst omtalt. Aktørfeltet er omfattende og mangfoldig; fordelt på 7 sykehusområder og 33 rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med region foretaket. Nasjonal helse- og omsorgsplan legger vekt på en utvikling hvor folkehelse, fremtidens kommunehelsetjenester, helhet og sammenheng i helsetjenesten, ny pasientrolle, kvalitet og faglighet, forskning og evidensbaserte behandlingsprogram, og helsepersonell utgjør 1

hovedoverskriftene. For Sun HF innebærer dette blant annet mer vekt på pasientforløp, pasientog pårørendeopplæring, kvalitetsregistre, forebyggende arbeid, IKT, veiledning og rådgivning til kommunene og andre samarbeidspartnere. I det videre plan og oppfølgingsarbeidet må det også rettes fokus mot den nasjonale strategi for habilitering og rehabilitering for perioden 2008 2011. Denne må rulleres slik at den er oppdatert for en ny periode fra 2012. Helse Sør-Øst Plan for strategisk utvikling 2009-2020 peker ut de seks viktigste innsatsområdene for utvikling av spesialisthelsetjenesten; pasientbehandling, forskning, kunnskapsutvikling og god praksis, organisering og utvikling av fellestjenester, mobilisering av medarbeidere og ledere og bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. Sun HF vil legge dette til grunn for foretakets strategiske planarbeid. Sun HF har våren 2011 gjennomført en total gjennomgang av organisasjonen, med følgende mål: 1. Utarbeidelse av en flerårig plan for kapasitetsbehov (2020 perspektiv) på basis av sykehusområdenes områdeplaner og regionens samlede sørge-for ansvar innen rehabiliteringsområdet. 2. Legge grunnlag for foretakets fremtidige rolle i et (inter)nasjonalt perspektiv. 3. Legge grunnlag for foretakets rolle knyttet til regional (og Nasjonal) koordinering, rådgivning, analyse, faglig oppfølging av rehabiliteringsaktivitet. 4. Skape et økonomisk handlingsrom for fremtidige investeringsbehov. På bakgrunn av organisasjonsutviklingsrapporten har Foretaksledelsen vedtatt å justere organisasjonen, med en vektlegging av foretakets innsats knyttet til virksomhetsområdene klinikk, samhandling og fagutvikling/forskning og innovasjon. Dette for best å kunne nå de nasjonale, regionale og områdemessige strategiske mål og ambisjoner for foretaket (Ref styresak 38/11). 2. Behovsanalyse avstemt mot sykehusområdene Sun HF har i dialog med regionens sykehusområder gjort en behovsanalyse av foretakets nåværende og fremtidige behandlingsaktivitet: 1. Oslo, Akershus og Østfold hvor Sun HF som følge av finansieringsmodellen har skrevet konkrete avtaler om leveranse av rehabiliteringstjenester. 2. Sørlandet, Innlandet, Vestfold/Telemark og Vestre Viken. 2.1 Sykehusområdene Oslo, Akershus og Østfold Det er utarbeidet og undertegnet avtaler om leveranse av rehabiliteringstjenester med Oslo Universitetssykehus HF (sykehusområde Oslo), Akershus Universitetssykehus HF (sykehusområde Akershus) og Østfold sykehus HF (sykehusområde Østfold). Avtalene er laget over felles mal, med en tidshorisont mot 2014 og med årlige reforhandlinger. Avtaleteksten for samarbeidet (punkt 3. i avtalene) mellom Sun HF og sykehusområdene er i 2011 i hovedsak knyttet til følgende pasientgrupper: Slagpasienter (i yrkesaktiv alder) Pasienter med behov for kognitiv rehabilitering Pasienter med behov for nevrologisk rehabilitering Traumepasienter Hode- og ryggmargsskader Sjeldne nevrologiske tilstander Det forutsettes at partene (punkt 7. i avtalene) i løpet av 2011 styrker samarbeidet gjennom følgende prosesser: 2

Utarbeide beskrivelse av pasientforløp innenfor alle de største pasientgruppene som går på tvers i forhold til de to partene, og i tillegg samarbeid om implementering av de endringer som slike standardiserte pasientforløp måtte innebære. Dette innbefatter også samarbeid om pasientforløp mot primærhelsetjenesten. Spesielt utrede eventuelt samarbeid knyttet til behandlingsopplegg for pasienter med hjerneslag. (Østfold sykehusområde) Samarbeid mot Oslo kommune i tilknytning til etablering av Samhandlingsarena Aker. (Oslo sykehusområde) Spesielt utvikle samarbeidet knyttet til behandlingsopplegg for regionale pasientgrupper som partene har et felles ansvar for. (OUS HF) Samarbeide om å lage en områdeplan for rehabilitering der det blant annet inngår en beskrivelse i omfang og plassering av rehabiliteringsoppgaver i dag og framtidig utvikling av rehabiliteringsbehov. Videreutvikle samarbeid knyttet til forskning, utvikling og utdanning både i form av enkelttiltak og prosjekter og på mer generelt nivå. Utvikling av felles prosedyre for avvikshåndtering knyttet til faglig utilfredsstillende og uforsvarlig atferd som skjer i grensesnittet mellom partene eller hos en av partene, men oppdages hos den andre parten. Etablere felles kriterier for evaluering av samarbeidet. Etablere basis for felles elektronisk samhandling. 2.2 Sykehusområdene Sørlandet, Innlandet, Vestfold/Telemark og Vestre Viken I dialog med sykehusområdene Sørlandet, Innlandet, Vestfold/Telemark og Vestre Viken er følgende behov beskrevet: Sykehusområde Sørlandet (33 rehabiliteringssenger) ser for seg mindre behov for tjenester fra Sun HF fremover, med unntak for ryggmargsskader, alvorlige multitraumer og enkelte andre pasienter. Det ble understreket at området fortsatt vil ta ansvar for hjerneskaderehabiliteringen. Har områdeplan på høring. Sykehusområdet Innlandet (45 rehabiliteringssenger samt 4 ambulante rehabiliteringsteam) ønsker at Sun HF fortsatte skal ta ansvar for rehabilitering av pasienter med ryggmargsskader, alvorlig traumatisk hjerneskade, brannskader, multitraume, spesielle funksjonsvurderinger, førerkortvurdering med behov for tilrettelegging av bil, svelgvurderinger og Locked in syndrom. Har områdeplan under arbeid. Sykehusområdet Vestfold/Telemark (126 rehabiliteringssenger (80 Kysthospitalet, 40 Nordagutu, 6 Skien) og formidlet at de skal løse slagutfordringen internt ved omdisponering av senger, det er behov for diskusjon av noen flere traumatiske hjerneskader mot Sunnaas, tilsvarende med subarachnoidal blødninger og at de ønsker å etablere trafikkmedisinsenter på Kysthospitalet. For øvrig bruk av Sunnaas regionale tilbud (RMM). Har områdeplan under utarbeidelse. Sykehusområdet Vestre Viken (2 rehabiliteringssenger) ønsker å utvikle område plan som del av de strategiske prosessene som kjører på flere fagområder i foretaket. De har uklare bestillinger over for Sun HF, og behov for videre dialog på dette. Områdeplaner for rehabilitering vil foreligge for alle sykehusområder i løpet av 2011. Fagråd rehabilitering vil i løpet av våren 2011 gjøre vurderinger som vil påvirke Sun HF fremtidige rolle, herunder vurdering av behov for kompetansesenter funksjon for rehabilitering i regionen og behov for regionalt senter for rehabilitering av barn med store hjerneskader. Det regionale foretaket skal gjennom våren 2011 avklare hvorvidt enkelte funksjoner og arbeidsoppgaver lagt til RHFet, skal overføres enkelte foretak. 3

2.3 Kapasitetsbehov rehabilitering Avtalene for samarbeidet mellom Sun HF og sykehusområdene er i 2011 i hovedsak knyttet til dagens pasientgrupper og rehabiliteringsprogram. I årene som kommer ønsker Sykehuset Østfold en større innsats ad slagrehabilitering, Oslo Universitetssykehus HF en videreutvikling av samarbeidet rundt regionspasienter samt uvikling av og dagtilbud i Oslo. De 4 andre sykehusområdene ønsker samarbeid og rehabiliteringstjenester først og fremst knyttet til regionale pasientgrupper, omtrent på samme nivå som i dag kanskje med mulig økning dersom barn med alvorlige traumer, kreftrehabilitering og pasienter med subarachnoidalblødninger inkluderes. Videre er det siste årene gjennomført en rekke utredninger og beskrivelser av hvilke målgrupper og rehabiliteringstjenester Sun HF bør gi på Nasjonalt, flere regionalt og regionalt nivå. Som del i organisasjonsutviklingsprosessen er denne beskrivelsen oppdatert med bakgrunn blant annet i: Ny Nasjonal Helse- og Omsorgsplan (2011-15) Helse Sør-Øst RHF plan for strategisk utvikling 2020, de årlige avtaler med Helse Sør- Øst RHF Det nasjonale utredningsarbeidet om Nasjonale medisinske kompetansesentra og behandlingstjenester Dialog med de andre regionene Vurdering av foretakets nåværende og fremtidige kompetansegrunnlag De konkrete målgrupper, antall opphold, forventet liggetid, rehabiliteringsprogram og tjenester, ICF nivå og tjenesteform er beskrevet i tabell 1. 4

Tabell 1, målgrupper, program, ICF nivå og tjenesteform Nivå Målgruppe Program ICF nivå 1 Tjenesteform Diagnose Opphold Type program Oppholdslengde Nivå Primær Lett Dag/ pr år dager seng seng Nasjon *Locked in pasienter 10 Primærrehabilitering 90 Alle 2,7 5 Vurdering 21 Alle,5 5 Kontroll, livslang oppfølging 21 Alle,5 10 ART besøk Dysfagi-pasienter 100 Svelgvurdering 3 Struktur,,1,9 deltagelse Slagpasient med språklige utfall 60 Intensiv språktrening 21 Struktur, deltagelse 2,2 1,6 100 Vurdering før språktrening Struktur, deltagelse 100 Pasienter med alvorlig ervervet hjerneskade, nedsatt bevissthet 20 5 Bevissthetsvurdering, second opinion Kommunikasjonshjelpemidler 14 21 Alle Alle,9,3 Barn og ungdom med ryggmargsskade 7 Primær rehabilitering 85 Alle 1,8 (blodkarmisdannelser, infeksjoner, svulster, degenerative tilstander, behandlingsuhell, medfødte 10 Kontroll og problemløsning 40 Alle,6,6 dagbehand lidelser som gir raskt innsettende ryggmargsskade som ling ryggmargsbrokk og kongenitte malformasjoner) 6 Gruppeopphold 5 Deltakelse,5,5 (ungdomsgruppe) Poliklinikk Funksjon 250 Ervervet hjerneskade, moderate kognitive utfall 16 Senfase 42 Aktivitet, deltagelse, miljø 2 1 Alle = Struktur, funksjon, deltakelse og miljø 5

Region Sjeldne nevrologiske tilstander med vesentlig økning av tidligere og/eller nyoppstått funksjonsreduksjon (Mindre) Sjeldne nevrologiske tilstander med vesentlig økning av tidligere og/eller nyoppstått funksjonsreduksjon Voksne pasienter med CP av lett til moderat grad, Pasienter med langvarige smerter fra muskel/ skjelettapparatet og sammensatte lidelser. *Barn og unge med alvorlig traumatisk hjerneskade eller hjerneslag *Alvorlig traumatisk hjerneskade voksne Ervervet hjerneskade, moderate til alvorlige kognitive utfall Ervervet hjerneskade, moderate kognitive utfall Pasienter med subarachnoidal blødning 50 Vurdering, behandling, kontroll, forebygging av funksjonsreduksjon 28 Alle 4,2 75 Vurdering 7 Alle 1,6 75 Vurdering, behandling, 28 Alle 6,4 kontroll, forebygging av funksjonsreduksjon 75 Vurdering 7 Alle 1,6 100 Vurdering og kontroll, 14 Alle 2,1 2,1 forebygging av funksjonsreduksjon. Arbeidsevnevurdering, egnethet for å inneha førerkort 45 Individuell vurdering, 35 Alle 4,8 behandling, kontroll 75 Vurdering 7 Alle 1,6 poliklinisk kontroll 15 Primærrehabilitering 42 Alle 1,9 80 Primærrehabilitering 49 Alle 11,9 12 Vurdering 21 Alle,8 80 Kontroll Alle 80 60 Primærrehabilitering 42 Alle 7,6 20 Vurdering 14 Alle,8 80 Kontroll Alle 80 20 Intensiv 28 Struktur, 1,7 hotell hukommelsestrening aktivitet 80 Primærrehabilitering 42 Alle 10,1 5 Vurdering 14 Alle,2 6

Pasienter med ervervet hjerneskade av sjelden årsak (tumor med god prognose, encefalitt, anoksisk hjerneskade, operasjonskomplikasjon) Ervervet hjerneskade, moderate kognitive utfall 80 Kontroll Alle 80 20 Primærrehabilitering 42 Alle 2,5 5 Vurdering 14 Alle,2 20 Kontroll Alle 20 12 Familieuke 7 Deltagelse,,3 hotell miljø,3,6 Slagpasient med redusert gangfunksjon 15 Intensiv trening gange 21 Struktur, aktivitet Pasienter som har opplevd ulike former for 10 Alle 1,5 3 funksjonstap uavhengig av medisinsk diagnose 150 Arbeidsevnevurdering. Vurdering av rehabiliteringspotensial. Vurdering av egnethet for å inneha førerkort Personer med senfølger etter poliomyelitt 100 To uker vurdering, gruppe. Individuelt 1 uke funksjonsvurdering *Voksne med ryggmargsskade (>18 år) (blodkarmisdannelser, infeksjoner, svulster, degenerative tilstander, behandlingsuhell, medfødte lidelser som gir raskt innsettende ryggmargsskade i voksen alder og kreft når prognosen er god) 7 Alle 1,1 1,1 75 Primær rehabilitering 85 Alle 19,3 200 Kontroll og problemløsning (program for smerte, spasmer, hjelpemiddelvurdering) 40 Gruppeopphold ("leve med" - innkomplett ryggmargskade, paraplegi, tetraplegi, eldre og kvinner. Aktivitetsuke Hurdal og "aktiv i rullestol"). 4 Alle 1,2 1,2 dagbehand ling 30 Deltakelse 1,8 1,8 8 Poliklinikk 5 Funksjon,2 250 20 Intensiv trening 5 Deltagelse,3 6 Primær rehabilitering 70 Alle 1,3 Problemløsning Alle Omfattende følgetilstand etter bløtdels- eller brannskade (Omfattende bløtdels- eller brannskade som omfatter flere kroppsregioner, inklusive 10 Gruppeopphold (senfølger av 5 Deltakelse 1 7

Fler område følgetilstander etter rhabdomyolyse og nekrotiserende brannskade) fasciit. Leddnære kontrakturer. Amputasjoner). *Multitraume pasienter med omfattende 25 Primær rehabilitering 85 Alle 6,4 funksjonssvikt (ISS score >16 med følgetilstander. Problemløsning Alle Vanligvis multiple og/eller kompliserte frakturer, 65 Poliklinikk 5 Funksjon 1 dagbehand alvorlige bekkenbrudd. Samtidig komplisert med ling nerveskade, crititcal illness nevropati/myopati, amputasjoner og lignende) Gullian Barrè Syndrom 8 Primærrehabilitering 70 Alle 1,7 10 Gruppeopphold 5 Funksjon 1 Slagpasient med fysiske og kognitive utfall 10 Vurdering 14 Alle,4 80 Primærrehabilitering 42 Alle 10,2 80 Kontroll Alle 80 Pasienter med langvarige smerter fra muskel/ 120 Smerte mestringsgruppe 42 Aktivitet, 15 dagbehand skjelett-apparatet og sammensatte lidelser. deltakelse og ling miljø Område Slagpasienter Østfold 100 Primærrehabilitering 21 Alle 6,4 100 Kontroll Alle 100 Sum 120 35,9 8

2.4 Oppsummering Sun HF fremtidige aktivitet fordelt på innleggelse, dag eller poliklinisk behandling som en funksjon av nivå i Spesialisthelsetjenesten er fremstilt i tabell 2. Tabell 2, Sun HF aktivitet Nivå Nasjonalt Regionalt Flere område Område Sum Målgrupper Ja Ja Ja Ja Primærsenger 24 79 11 6 120 Lettsenger 6 15 16 37 Vurdering og kontroll Ja Ja Ja Ja Gjøres dels ved innleggelse, dels poliklinisk Poliklinikk Sun HF (Nesodden og Oslo) 400 1900 100 100 2500 Poliklinikk RATI 1800 1800 Dagbehandling Ja Ja 3. Areal og bygningsmasse 3.1 Sun HF Gjennom organisasjonsutviklingsprosessen er det gjort en faglig, strategisk, organisatorisk og økonomisk vurdering av fremtidig areal og bygningsmasse. Det er foreslått at: 1. Klinisk døgnaktivitet bør på sikt samles på Nesodden. Polikliniske tjenester knyttet til laboratoriene opprettholdes på Nesodden. Øvrig poliklinisk aktivitet og mulig dagbehandling samles i Oslo/Aker. Dette ut fra faglige, organisatoriske og økonomiske forhold. 2. Helsehuset Askim overdras Askim kommune i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette ut fra økonomiske forhold. 3. Det etableres leieavtale for nødvendig aktivitet for Sun HF inntil endelig avklaring av bygningsmassen på Nesodden er avklart. Dette for å sikre kontinuitet og videre utvikling av klinisk aktivitet. Utvikling av eiendomsmassen er en av de viktigste suksesskriterier som ligger til grunn for at Sun HF skal lykkes med sin virksomhetsstrategi, og på kort og lang sikt være i stand til å levere rehabiliteringstjenester med bakgrunn i kapasitetsbehovet. Sun HF har i løpet av de siste årene gjennomført en rekke større og mindre bygningsmessige forbedringer. Videre er det utført analyser og utredninger av både pasientgrunnlag og eksisterende bygningsmasse. En regional utredning har konkludert med at de eldste byggene må kondemneres som klinikk i 2012 (Multiconsult 2008). I tillegg tilfredsstiller ikke disse byggene HMS - kravene for ansatte. Bygg skal i utgangspunket støtte opp under og bidra til god pasientbehandling og rasjonell helseproduksjon. Bygg A, B, D og K er over 60 år gamle, er i svært dårlig teknisk tilstand, teknisk levetid er overskredet og er lite egnet til pasientbehandling. Nullalternativet er å sanere og totalrehabilitere bygg A og B. Kostnadene ved slik totalrehabilitering samt redusert DRG- inntekt som følge av reduksjon av sengearealer for å imøtekomme krav til universell utforming og våtrom, gjør dette alternativet uaktuelt. Av HMShensyn i tilknytning til pasientbehandling kan det bli aktuelt å stenge av lokaler grunnet problemer med fuktskader med påfølgende muggvekst (rapport fra Unilab, mars 2010). Investeringer i de eldste byggene vil bli svært kostbart og minst like ressurskrevende som utvikling i hht konseptfaserapportens anbefalinger med igangsetting av trinn 1 i eiendomsprosjektet. 9

Foretaket har vist til tidligere utarbeidet konseptfaserapport fra 2007 med tilhørende rom- og utstyrsprogram fra 2008. Alle rapporter er utarbeidet etter kravspesifikasjon fra Helse Sør-Øst. Bygningsmassen på Nesodden skal effektiviseres og tomtearealet minskes i takt med at bygningsmassen komprimeres og bygges sammen gjennom fortetting. Gamle og dårlige bygg erstattes med nye bygg med en mer arealeffektiv utnyttelse. Det vises forøvrig til sak 52/10 Status Eiendomsprosjektet - konseptfase og nødvendig vedlikehold og mottatt positiv tilbakemelding i sakens anledning fra Helse Sør - Øst 3.2 Samhandlingsarena Aker Sun HF ser positivt på å bidra inn til utvikling av mulig samhandlingsarena på OUS/Aker sykehus. Aktiviteter knyttet til og dagaktivitet er tenkt lagt til en slik arena: Raskere tilbake, deler av dagens på Nesodden, deler av tilbudet ved klinikk for hjerneskader samt to nye tilbud tverrfaglig og spesialisert tverrfaglig. For disse aktiviteter er det estimert et totalt arealbehov på ca 500 m2 fordelt på ca 35 rom. Vedlagte regneark med oppsett Skisse romprogram Poliklinikk og dagaktivitet konkretiserer arealbehovet ytterligere (type rom, størrelse på rommene osv). Ønsket tidspunkt for oppstart av aktivitet er 1. oktober 2012. I dialogen har det fremkommet at fremviste bygget er fra 1961 og at teknisk og bygningsmessig standard i rapport fra Multiconsult (2008), har vektet teknisk tilstand 1,5 og at estimert oppgraderingsbehov er kr 11 400 pr m2 (2008-tall). Det vil være ønskelig med arealer i nyere del av bygningsmassen og med noe høyere teknisk og bygningsmessig standard enn de fremviste arealer. Sun HF vil avvente å inngå forpliktende avtale om bruk av ledige lokaler i OUS/Aker inntil forhold knyttet til økonomi, tildelte arealer, teknisk/bygningsmessig standard osv er avklart. 4. Rehabiliteringsfeltet mot 2020 4.1 Utredning i regi av fagråd rehabilitering Helse Sør-Øst RHF har bedt fagrådet innen rehabilitering om å følge opp tidligere bestilling og har med bakgrunn i styresaken 044/2010 gitt følgende oppdrag: Oppdrag 1: Vurdering av behovet for eget institusjonsbasert tilbud om rehabilitering av barn og ungdom med vurdering av målgrupper og ressursinnsats. Sun HF har siden midten av 90-tallet hatt ansvaret for barn og unge med ryggmargsskader, alvorlige multitraumer og brannskader. Sun HF deltar både i styringsgruppe og arbeidsgruppe knyttet til utredning og planlegging av regionalt senter for barn med alvorlig ervervet hjerneskade. Prosjekter er finansiert av direktoratet, OUS HF og Sørlandet sykehus HF deltar i tillegg til Sun HF. Det er et ønske fra arbeids- og styringsgruppen at dette tilbudet legges til Sun HF. Oppdrag 2: Vurdering av mulig etablering av en informasjons- og veiviserfunksjon for å gjøre informasjon om tjenester innen habilitering, rehabilitering, TSB og psykisk helsevern mer tilgjengelig for pasienter, pårørende og helsepersonell. 10

På regionalt nivå er det etablert koordinerende enhet for rehabilitering med informasjons og veiviserfunksjon. Enheten er lokalisert til Sun HF. Som beskrevet i styresaken, vil administrerende direktør ta initiativ til å utrede om informasjons- og veiviserfunksjonen kan utvides til et bredere virksomhetsområde enn til pasienter og pårørende innen rehabilitering i somatikken. Oppdrag 3: Hvilke regionale kompetansesentra det er behov for og organisering av disse. Fagrådet har redegjort for hvilke nasjonale og regionale ressurs- og kompetansesentra som finnes. Fagrådsrapporten ble imidlertid levert før det nasjonale arbeidet med gjennomgang av nasjonale kompetansesentra ledet fra Helse Vest hadde levert sin anbefaling. Administrerende direktør mener det er behov for å gi fagrådet i oppdrag å gi en endelig anbefaling om hvilket eller hvilke regionale kompetansesentra det er behov for og foreslå organisering av disse, samt angi ressursbehov. Sun HF mener et eventuelt fremtidig regionalt kompetansesenter i rehabilitering bør legges til foretaket. Dette begrunnes ut fra foretakets rolle og utviklingspotensial knyttet til pasientbehandling, forskning, undervisning og kompetanseutvikling, veiledning og rådgivning - på nasjonalt, regionalt og område nivå. Oppdrag 4: Beskrive pasientforløp og behandlingslinjer. Sun HF deltar aktivt i utvikling av pasientforløp og behandlingslinjer. Oppdrag 5: Det etableres et prosjekt for å få bedre styringsinformasjon, både med hensyn til aktivitet, kvalitet og resultat/effekt av behandlingen som gis. Rehabilitering er et satsningsområde for regionen hvor nasjonale føringer krever økt aktivitet og kvalitet. Som et ledd i god virksomhetsstyring skal det derfor arbeides med å få bedre styringsinformasjon, både med hensyn til aktivitet og kvalitet innen områdene rehabilitering og habilitering. Sun HF vurderer det slik at dette bør være en naturlig videreutvikling av den rolle og det ansvar Regional Koordinerende Enhet har. 4.2 Mandat og rolle Sun HF Sun HF er bedt om å fremme forslag om sykehusets rolle for strategisk utvikling og koordinering av rehabiliteringsfeltet, regionalt og nasjonalt. Styrevedtak 44/10 legger grunnlag for en videre satsning og utvikling av rehabiliteringsfeltet innen helseregion Sør-Øst. For å sikre den nødvendige koordinering, gjennomføring og oppfølging av vedtaket foreslås at Sun HF gis et nærmere definert ansvar, med utgangspunkt i styrevedtak 44/10. (Vedtakspunktene i styrevedtaket er angitt i parentes i den videre teksten). Styret i Helse Sør-Øst RHF tar til etterretning at det vil arbeides videre med tiltak for å øke kompetansen, sikre god kvalitet, pasientsikkerhet, samt likeverdige tjenester i regionen (4). En nødvendig forutsetning for dette vil være å sikre det videre utviklingsarbeid i Helse Sør-Øst (7) gjennom tilstrekkelig kapasitet innen rehabilitering for å møte pasientenes behov. Det skal legges frem en flerårig plan for kapasitetsbehov som ledd i den økonomiske langtidsplanen på basis av sykehusområdenes områdeplaner og regionens samlede sørge-for ansvar. Planen skal ha et spesielt fokus på forholdet mellom døgnplasser og poliklinisk tilbud. I dette arbeidet må de private aktørene i større grad integreres i behandlingsforløpet gjennom at kravene til kvalitet og innhold i tjenestene harmoniseres mellom offentlige og private tjenesteytere (8). Det foreslås at Sun HF gis ansvar for å utarbeide en regional handlingsplan for rehabilitering. 11

Til grunn for det regionale perspektivet må sykehusområdenes områdeplaner for rehabilitering legges (1). Tilsvarende beskrivelsen av tilbudet i sykehusområdene slik disse beskrives i punkt 2. Der det er hensiktsmessig kan områdefunksjoner ivaretas av et helseforetak på vegne av flere helseforetak gjennom bilaterale avtaler (3). Sun HF har gjennom regional koordinerende enhet ansvaret for oversikt og informasjon om rehabiliteringstjenester i hele regionen. I tillegg har foretaket gjennom Sentral enhet rehabilitering ansvaret for vurdering av henvisninger til de private leverandørene av rehabiliteringstjenester (6). Det vil således være naturlig å se hele aktørfeltet (sykehusområdene og de private institusjonene) under ett med tanke på koordinering og utvikling av rehabiliteringstilbudet. Det foreslås at Sun HF får ansvar for oppfølging av avtalene knyttet til faglige innhold og utvikling. Som del av de regionale utviklingsområder angir styresak 44/10 pasientforløp og koordinering av disse (kapittel 6). Mer konkret poengteres viktigheten av å sikre helhetlige pasientforløp slik at disse blir bestemmende for dimensjonering og organisering av de ulike behandlingstilbudene. Behandlingsreiser til utlandet er i dag ikke en del av helhetlige pasientforløp. Ansvaret for disse er lagt til OUS HF, Rikshospitalet. Det foreslås at behandlingsreiser til utlandet tas inn som del av helhetlige pasientforløp, og integreres i de regionale handlingsplaner for rehabilitering. Fagråd i rehabilitering er gitt i oppdrag å vurdere flere utviklingsområder angitt i vedtakspunkt 5, informasjons- og veiviserfunksjon, behov for regionale kompetansesentra og behovet for eget institusjonsbasert tilbud om rehabilitering av barn og ungdom. Det foreslås at fagrådets anbefalinger harmoniseres med det forslag til mandat som her fremmes og innarbeides i den regionale handlingsplanen for rehabilitering i Helse Sør-Øst RHF. 4.3 Konklusjon Det foreslås at: Sun HF bør ha som virksomhetsidé å være det Nasjonale kompetansesenteret i rehabilitering med arbeidsoppgaver (pasientbehandling, forskning, undervisning og kompetanseutvikling, veiledning og rådgivning) på nasjonalt, regionalt og område nivå. SunHF bør gis et regionalt ansvar innen Helseregion Sør-Øst ad strategi, koordinering og utvikling av rehabiliteringsfeltet. Dette begrunnet med behovet for koordinering av hele aktørfeltet innenfor rehabilitering, samt sikring at vedtatte strategier/beslutninger i HSØ blir fulgt opp. SunHF gis aksept for iverksettelse av nødvendig utvikling av bygningsmassen på Nesodden i hht. styrets vedtak (konseptfaserapporten) av desember 2010. Einar M Strand Adm.dir. 12