Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5



Like dokumenter
Kapittel 7 Markedstilpasning

Kapittel 7 Markedstilpasning

Kapittel 7 Markedstilpasning

Kapittel 4 Kostnader og inntekter kompendium

Kapittel 7 Markedstilpasning

Kompendium markedstilpasning

Kapittel 4 Kostnader og inntekter

Oppgave 1 (50 minutter)

Kapittel 5 Lønnsomhetsanalyse

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Innføring i bedriftsøkonomisk analyse. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

I dette kapitlet skal vi ta for oss bedriftens kostnader og inntekter og de ulike markedsformene som finnes.

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Kapittel 8: KRV-analyser - løsningsforslag til oppgavene

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Løsningsforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.)

EKSAMEN. Emne: Innføring i bedriftsøkonomisk analyse

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 4

Kapittel 5 Lønnsomhetsanalyse

Hjemmeeksamen ØKO

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

F4 - INEC Økonomi, finans og regnskap

KRV-analyse ITD20106: Statestikk og Økonomi

Hogskoleni østfold EKSAMEN. SFB10312 Innføring i bedriftsøkonomisk analyse. Utskrift av mappeinnlevering Kalkulator

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

KONTINUASJONSEKSAMEN

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Kapittel 6 Markedsteori

EKSAMEN. Innføring i bedriftsøkonomisk analyse med IKT

Operasjonsanalyse Økonomiutdanningen

6 Kalkulasjon Løsninger kapittel 6 Kalkulasjon. Side 1 av 11 1

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

dekningspunktanalyse

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 3

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Bachelor BEDRIFTSØKONOMI,

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Årsstudentene BEDRIFTSØKONOMI II,

Individuell hjemmeeksamen

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

dekningspunktanalyse

Institutt for økonomi og administrasjon

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

EKSAMEN. Emne: Statistikk og økonomi Eksamenstid: kl til kl (4 timer)

Emnenavn: Statistikk og økonomi. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I SPORT MANAGEMENT 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. SPM 245- Økonomi

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Internasjonal økonomi

EKSAMENSOPPGAVE SKOLEEKSAMEN BOKMÅL

For å vise funksjonene, tar jeg utgangspunkt i eksamen i Økonomi og ledelse V2014. Eksamensoppgaven oppga følgende tall: Tekst (valgfritt)

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

Oppgave 1 30% Oppgave 2 15%

Løsningsforslag kapittel 2

Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon

Mikroøkonomi - Superkurs

Sam ser bort fra faste kostnader, men har en liten kostnad c per kunde. (a) Hvorfor er det rimelig å tro at Sam er risikonøytral?

Oversikt. Trond Kristoffersen. Totalkapitalrentabilitet. Totalkapitalrentabilitet. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 3) Beregning av nøkkeltall:

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april.

Høgskolen i Hedmark. RBED100 Virksomhetens økonomi Qrdinær eksamen høsten 2015

Mikroøkonomi - Intensivkurs

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Sammenheng. Kostnad resultat - volumanalyse

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans

S2 - Kapittel 6. Løsningsskisser

Bedriftsøkonomisk analyse og regnskap Ant. timer: 5

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

Kostnads og inntektsanalyse

Høgskoleni Østfold EKSAMEN. Emnekode: ITD Emne: Statistikk og økonomi. Dato: 4. mai 2015 Eksamenstid: kl til kl. 13.

Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen

Markedssimulator. I tillegg kommer 2 leverandører (Reisegrossisten as og Kontorsentret as) og 2 tjenesteleverandører (Banken as og Eiendom as).

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl kl

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Mikroøkonomi - Superkurs

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave

Eksamensforberedelse BE-107, 2016

5010 Bedriftsøkonomisk analyse og regnskap 10 studiepoeng

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Transkript:

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 5.1 a) b) Kostnader Inntekter Mengde Variable kostnader Differansekostnader Per enhet Salgsinntekt Per enhet Totalt Totalt Differanseinntekt - - 75 75 17 17 1 75 75 17 17 5 5 15 15 2 62,5 125 16 32 4 4 13 13 3 55 165 15 45 35 35 11 11 4 5 2 14 56 45 45 9 9 5 49 245 13 65 67 67 7 7 6 52 312 12 72 11 11 5 5 7 59 413 11 77 155 155 3 3 8 71 568 1 8 5 45 SEK 4 35 3 25 2 15 1 5 2 4 6 8 1 Den vinningsoptimale mengden (/) leser vi av til ca. 5 6 enheter. Monopolprisen ser ut til å være ca. kr 124. c) Den vinningsoptimale leser vi av til ca. kr 5, og finner det maksimale dekningsbidraget: kr (124-5 ) * 5 6= kr 414 4 d) Overskuddet finner vi som differansen mellom dekningsbidrag og faste kostnader: kr(414 4-36 ) = kr 54 4 37

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 5.2 Kostnader Mengde Totalkostnader Enhetskostnader Salgsinntekt Variable Sum Differanse Variable Sum Totalt Per enhet 12 - - - Inntekter Differanseinntekt 7 7 16 16 1 7 19 7 19 16 16 3 3 12 12 2 1 22 5 11 28 14 2 2 8 8 3 12 24 4 8 36 12 4 4 4 4 4 16 28 4 7 4 1 9 9 5 25 37 5 74 4 8 14 14-4 - 4 6 39 51 65 85 36 6 24 24-8 - 8 7 63 75 95 17 28 4 Her har brukt modellen Marked. (For å finne prisen ved 1 enheter, må vi dele inntekten (16 ) med 1. Ved 2 enheter blir prisen 14, dvs. at prisnedgangen for hver 1 enheter er kr 2.) 3 25 2 SEK 15 1 5 2 4 6 8-5 -1 a) Bedriften må legge sin produksjon/salg mellom ca. 145 og ca. 52 matter for å gå med overskudd b) Vinningsoptimal mengde utgjør ca. 35 dørmatter. Vinningsoptimal pris og SEK leser vi av til henholdsvis kr 11 og kr 71. Størst mulig overskudd blir: kr(11-71) * 35 = kr 13 65 c) Det største dekningsbidraget blir: kr(13 65 + 12 ) = kr 25 65 38

5.3 a) Faste kostnader: b) Salgsinntekt ved 3 enheter: (kr 4 3 ) kr 12 - overskudd ved 3 enheter kr 4 Sum kostnader ved 3 enheter kr 8 - variable kostnader ved 3 enheter kr 5 = Faste kostnader kr 3 Kostnader Inntekter Mengde Sum kostnader Salgsinntekt VTK DK Differanseinntekter Totalt Per enhet Per enhet Totalt 3 - - 25 25 5 5 1 25 55 55, 5 5 15 15 4 4 2 4 7 35, 45 9 1 1 3 3 3 5 8 26,7 4 12 15 15 2 2 4 65 95 23,75 35 14 3 3 1 1 5 95 125 25, 3 15 45 45 6 14 17 28,3 25 15 b) forts. 6 SEK 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 39

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 Vinningsoptimal mengde leser vi av til ca. 3 75 enheter, mens vinningsoptimal pris utgjør ca. kr 36. (vinningsoptimal SEK utgjør ca. kr 24). c) Det maksimale overskuddet blir dermed: kr(36-24) * 3 75 = kr 45 d) En økning i de faste kostnadene vil føre til at sum enhetskostnader vil få et høyere leie. Ved 3 enheter vil verdien for eksempel øke til kr (8 + 15 )/ 3 = kr 31,67 Siden verken eller blir påvirket av en økning i de faste kostnadene, vil ikke vinningsoptimum bli påvirket. Virkningen på beregningene foran blir derfor at overskuddet blir redusert med kr 15 : kr(45-15 ) = kr 3 5.4 a) Faste kostnader utgjør: kr 31,25 8 = kr 25 Vi beregner først de variable kostnadene: Mengde Kostnader Sum kostnader Per enhet Totalt VTK - 25 1 1 5 15 125 2 1 2 24 215 3 1 3 275 4 83 332 37 5 68 34 315 6 6 36 335 7 65 423 5 398 5 8 67 536 511 9 77 693 668 Diagrammet følger på neste side. 4

a) fortsetter: 2 15 SEK 1 5 2 4 6 8 1 58 a) Ut fra diagrammet er monopolprisen ca. kr 87. Den vinningsoptimale mengden leser vi av til ca. 58 stk. (vinningsoptimal SEK utgjør ca. kr 62). Overskuddet blir kr (87-62) * 58 = kr 145 b) Ikke besvart - se læreboka c) Nøytralelastisk etterspørsel (ep = 1) har vi når =. Vi leser av prisen til ca. kr 72. d) Ved en produksjon på 4 dukkehus oppnår bedriften et overskudd på kr 88. Det vil si at de taper kr 57 (145-88 ) på samarbeidsproblemene. 5.5 Problem: -5 1 Hvordan skal bedriften tilpasse seg for å oppnå best mulig lønnsomhet? 2 Hvor store kan de faste kostnadene maksimalt være for at prosjektet skal bli akseptabelt? Alternativer: 1 Velge gevinstoptimal pris og gjennomføre prosjektet 2 Droppe prosjektet (Et naturlig spørsmål er om verkstedet har andre måter å utnytte kapasiteten på.) 41

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 Økonomiske konsekvenser: Vi utarbeider tabell og tegner diagram på normalt vis for å komme frem til optimal tilpasning.,: Mengde Valg av alternativ Elevene har for få opplysninger om de faste kostnadene til å foreslå et konkret valg. Det bør undersøkes om bedriften har ledig kapasitet som kan anvendes til produksjon av figuren. Dersom produksjonen fyller opp en ledig kapasi- Salgsinntekt Differanseinntekt Variable kostnader Variable enhetskostnader Differansekostnader - - 6 6 3 3 1 6 6 3 3 5 5 2 2 2 55 11 5 25 4 4 15 15 3 5 15 65 217 3 3 2 2 4 45 18 85 213 2 2 32 5 325 5 4 2 117 5 235 1 1 56 5 565 6 35 21 174 29 92 5 925 7 3 21 266 5 381 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2 4 6 8 Vi ser at vinningsoptimal mengde er ca. 4 enheter. Monopolprisen utgjør ca. kr 45, mens vinningsoptimal er ca. kr 213. Dekningsbidraget blir: kr (45-213) * 4 = kr 94 8 - overskudd antydet av Signe Krüger:kr (45 * 4) *,3 = kr 54 Maksimale faste kostnader dersom overskuddet skal utgjøre 3 % av salget kr 4 8 Relevante faste kostnader i denne sammenhengen er den økningen i faste kostnader som Tydals-trollet forårsaker. 42

tet, kan det tenkes at faste kostnader ikke endrer seg slik at hele dekningsbidraget representerer en økning i overskuddet. Dersom det må anskaffes, utstyr, leies tilleggslokaler, ansettes flere medarbeidere og lignende, vil valget til syvende og sist avhenge av hvor stor økningen i de faste kostnadene vil bli. Kreves det en resultatgrad på minimum 3 %, må økningen ikke overstige ca. kr 4 per måned. Det kan antydes at dette beløpet virker stort for et verksted av denne typen og at prosjektet derfor kan se brukbart ut. 5.6 a) Totale kostnader Enhetskostnader Mengde Variable Differanse Variable Differanse - 55 55 1 55 55 35 35 2 9 45 26 26 3 116 39 19 19 4 135 34 25 25 5 16 32 49 49 6 29 35 91 91 7 3 43 43

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 1 9 8 SEK 7 6 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 a) Den vinningsoptimal mengden er ca. 5 4 enheter. (vinningsoptimal utgjør ca. kr 32,5). b) Maksimalt dekningsbidrag: kr(45-32,5) * 5 4 = kr 67 5 c) Overskuddet blir: kr(67 5-25 ) = kr 42 5 44

5.7 De faste kostnadene utgjør: kr 12,5 4 = kr 5 Mengde DK STK SEK 5-19 19 1 24 24 3 3 2 27 135 2 2 3 29 97 4 4 4 33 83 9 9 5 42 84 14 14 6 56 93 19 19 7 75 17 31 31 8 1 6 133 35 3 25 SEK 2 15 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Den vinningsoptimale mengden er ca. 5 1 enheter. 45

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 Maksimalt overskudd: kr(12-84) 5 1 = kr 183 6 Overskuddet hittil: kr(12-1) 6 5 = kr 13 Bedriften må redusere nåværende produksjon/salg til 5 1 enheter for å maksimere overskuddet. 5.8 Differansekostnader Totale Per Sum kostnader Mengde enhet 2-4 4 1 6 6 3 3 2 9 45 1 8 18 3 1 8 36 2 2 4 12 8 32 5 7 57 5 18 5 37 8 5 85 6 27 45 16 4 164 7 43 4 62 4 6 46 8 84 15 3 25 2 15 1 5 SEK 1 2 3 4 5 6 7 8 9 a) Bedriften går med overskudd mellom de to dekningspunktene. De inntreffer ved ca. 13 og 67 enheter. 46

b) Med vinningsoptimum mener vi skjæringspunktet mellom grafene for (i dette tilfellet prisen) og. Vi leser av ca 442 enheter. c) Laveste sum enhetskostnader har vi ved ca. 39 enheter. d) Maksimalt overskudd: kr (55-34 ) 442 = kr 9 282 e) Virkning av økning i de faste kostnadene på: 1 Den kostnadsoptimale mengden Sum enhetskostnader blir høyere, mens differanseenhetskostnaden blir upåvirket. Kostnadsoptimum vil derfor inntreffe opp og til høyre for det gamle skjæringspunktet. Det betyr at den kostnadsoptimale mengden blir større enn før. 2 Den vinningsoptimale mengden Hverken eller blir påvirket av en endring i de faste kostnadene. Det gjør at den vinningsoptimale mengden blir som før. I en regnearkmodell kan vi enkelt legge vi inn økningen i de faste kostnadene og kontrollere ressonnementet. Ikke gjort her. 5.9 a) For en kortere periode kan bedriften godta en pris som er så lav at den kun dekker de kostnadene som påløper som følge av produksjonen (de driftsavhengige). De øvrige kostnadene (de driftsuavhengige) påløper selv ved driftsstans. I dette tilfellet er det bare de variable kostnadene som er driftsavhengige. b) På lang sikt må bedriften sørge for å få dekket alle kostnadene. Det vil si at den laveste akseptable salgsprisen er lik de lavest mulige sum enhetskostnader. 5.1 a) Mengde Totale kostnader Kostnader per enhet Sum Variable Differanse Sum Variable Differanse 1 - - 8 2 4 18 8 45 2 6 15 8 24 14 3 175 6 15 1 2 3 2 25 167 8 2 1 6 38 28 238 175 12 3 2 5 4 25 2 16 4 2 4 66 56 275 233 25 625 2 8 91 81 325 289 47

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 6 6 5 5 SEK SEK 4 4 Kroner 3 3 2 2 1 1 5 5 1 1 15 15 2 2 25 25 3 3 a) Avlesninger: 1 Kostnadsoptimal mengde utgjør ca. 1 56 enheter 2 Den vinningsoptimale mengden utgjør ca. 1 8 enheter 3 Størst mulig dekningsbidrag: kr (3-185) * 1 8 = kr 27 4 Overskuddsområdet ligger mellom nedre- og øvre dekningspunkt (ca. 8 og ca. 2 6 enheter) b) Mulig resultatforbedring: Optimalt dekningsbidrag (se ovenfor) kr 27 - dekningsbidrag ved 2 4 enheter: kr(3-233,33) 2 4 kr 16 = Bedring i totalt dekningsbidrag (resultatforbedring) kr 47 c) Lavest akseptable pris 1 På kort sikt: kr 165 (laveste ); forutsetter salg av ca. 1 18 felger 2 På lang sikt: kr 239 (laveste SEK); forutsetter salg av ca 1 56 felger (Begrunnelse: se læreboka) d) Økning i faste kostnader med kr 1 (til kr 2 ) - bruker modellen Marked (figur ikke gjengitt): 1 På kort sikt: kr 165 (ingen endring) 2 På lang sikt: ca 295 48

5.11 Problem: Hva er den absolutt nedre grense for prisen AS Gummiprodukter kan akseptere? Importøren presiserer at begrunnelsen for prisnedsettelsen er etterspørselssvikt denne måneden. Vi må derfor gå ut fra at prisen skal tilbake til sitt tidligere leie så snart forholdene bedrer seg igjen. Problemet kan etter dette formuleres slik: Hva er den laveste pris bedriften kan akseptere på kort sikt? Nødvendige beregninger en må som et minimum dekke de kostnadene produksjonen forårsaker.- dvs de driftsavhengige kostnadene. Vi utarbeider tabell og tegner diagram for å få et grunnlag for kommentarene: Mengde Sum kostnader Variable kostnader Differansekostnader Variable enhetskostnader Driftsavhengige kostnader Totale Per enhet 2 - - 18 18 1 38 18 18 26 26 12 12 2 5 3 15 38 19 9 9 3 59 39 13 47 157 6 6 4 65 45 113 53 133 5 5 5 7 5 1 58 116 8 8 6 78 58 97 66 11 19 19 7 97 77 11 85 121 35 35 8 132 112 14 12 15 49

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 SEK DAEK DAEK Kommentarer: Ved en driftsstans kan bedriften for det første bli kvitt de variable kostnadene. Legger vi dette til grunn, kan prisen settes ned til ca. kr 96 for en kortere periode. En så lav pris krever at bedriften fastsette leveransen til ca. 57 matter i juli. Dersom Mattis bestemmer at den deltidsansatte kan permitteres ved en eventuell midlertidig driftsstans i juli, kan bedriften som tidligere nevnt kvitte seg med ytterligere kr 8. Disse kostnadene er da - i tillegg til de variable - en følge av at produksjonen eventuelt opprettholdes. Når vi tar de kr 8 med blant de driftsavhengige kostnadene, blir den laveste prisen bedriften kan akseptere ca. kr 11. I såfall må bedriften ha anledning til å levere ca. 59 matter i juli. (For å finne de driftsavhengige kostnadene i Markedsmodellen kan vi for eksempel legge inn kr 8 som faste kostnader og deretter betrakte SEK som driftsavhengige kostnader.) I prisforhandlingene er det selvsagt om å gjøre å oppnå høyere priser enn de som er antydet. blir prisen presset helt ned mot kr 11, er det helt sentralt at antall matter blir en del av forhandlingene. Dersom importøren krever at AS Gummiprodukter skal lever et annet antall enn 585 matter, må prisen bli høyere enn kr 11. krever for eksempel importøren at bedriften skal levere 4 matter, må prisforlangende øket til ca. kr 133 per matte. (Kontroller selv i tallmaterialet). Momenter som taler for å vise ettergivenhet i forhandlingene: 1 Dersom bedriften velger midlertidig driftsstans og importøren bytter leverandør, kan det være en fare for at AS Gummiprodukter mister kunden for godt. Spørsmålet er da om AS Gummiprodukter er helt avhengig av nåværende leveranser eller om det finnes andre muligheter. 2 Det er en fare for at en periode med driftsstans blir lenger enn antatt (se kommentarene under 1). Flere ansatte 5

må kanskje permitteres eller sies opp, avtaler om leie av lokaler må muligens sies opp osv. I slike tilfeller kan bli svært vanskelig å komme på banen igjen dersom situasjonen bedres. Momenter som taler for å vise standhaftighet i forhandlingene: 1 Dersom det aksepteres en svært lav pris for juli, kan det muligens være vanskelig å få den hevet igjen senere. Det bør være en klar forutsetning for aksept av lav pris, at prisen heves til for eksempel kr 16 igjen etter en måned. 2 Det er en stor ulempe å gjøre seg helt avhengig av en kunde som utnytter sin posisjon til å presse prisen. I forhandlingene kan det derfor være aktuelt å fortelle importøren at ulønnsomme avtaler ikke kan aksepteres og at han eventuelt får finne andre leverandører. Øvrige spørsmål som det er en fordel å avklare før forhandlingene: Hvor sterkt står egentlig importøren? Hvor gunstig er nåværende pris på kr 16, og hvor lett er det for importøren å finne like bra alternativer til lavere pris? Hvilke andre alternativer har AS Gummiprodukter? Levere gummimatter til andre bilimportører? Produsere helt andre gummiprodukter? Det er nok et godt råd at andre alternativer hurtigst mulig blir utredet og vurdert. 5.12 Kroner hjemme = differanseenhetsinntekt ute Differanseenhetskostnad Differanseenhetsinntekt hjemme 1 3 5 7 9 c) a) b) Mengde a) Ved salg bare på hjemmemarkedet bør bedriften selge ca. 7 enheter (/) b) Ved salg på begge mrkedene bør det totalte tilbudet være ca. 79 enheter c) Fordelingen mellom hjemme- og utemarkedet: Ca. 61 enheter hjemme og resten, ca. 18 enheter, ute. 5.13 Figur for resten av oppgaven (se neste side): 51

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 6 5 425 4 P ri s D E I Kroner 3 P r is u t e 2 17 1 25 45 1 2 3 4 5 6 7 Avlesninger og beregninger: a) 1 Vinningsoptimal mengde utgjør ca. 375 stk.; vinningsoptimal pris ca. kr 36 2 Ikke markert i diagrammet. b) Maksimalt dekningsbidrag (vinningsoptimal utgjør ca. kr 16): kr (36-16) 375 = kr 75 c) Ja, bedriften bør satse på salg til utlandet. Totaltilbudet bør være ca. 45 enheter fordelt med 25 hjemme og 2 ute. d) Den nye monopolprisen blir ca. kr 425. Nytt dekningsbidrag: Salg på hjemmemarkedet: kr 425 25 = kr 16 25 + Salg på utemarkedet : kr 3 2 = kr 6 Sum salgsinntekt kr 166 25 - variable kostnader kr 17 45 = kr 76 5 = Dekningsbidrag kr 89 75 52

5.14 Problem Bør bedriften selge noe på det tyske merkedet og hvor mye kan overskuddet eventuelt økes? Alternativer 1 Fortsette å selge utelukkende på hjemmemarkedet 2 Selge både på hjemmemarkedet og det tyske markedet Økonomiske koneskvenser Vi har brukt regnearkmodell og gjengir denne grafiske fremstillingen (FTK = kr 116 ): Enhetsdiagram 9 8 SE K 7 6 Kroner 41 4 3 27 5 2 45 31,5 ute 1 2 4 6 8 1 12 14 16 18-1 8 96 123-2 Mengde Alternativ 1 (ut fra diagrammet): Monopolpris ca. kr 41; SEK ca. kr 29,5; vinningsoptimal mengde ca. 9 6 enheter Overskuddet kan maksimalt bli: kr(41-29,5) * 9 6 = kr 11 4 Alternativ 2: Siden prisen (egentlig differanseenhetsinntekten) på utemarkedet er høyere enn differanseenhetskostnaden frem til ca. 12 3 enheter, bør bedriften tilby denne mengden totalt. Fordelingen mellom hjemme- og utemarked bør fordeles med 8 enheter hjemme og resten, 4 3 enheter ute (selge på det markedet som til enhver tid gir størst differanseenhetsinntekt) 53

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 Overskuddet: Salgsinntekt hjemme kr 45 * 8 = kr 36 + salgsinntekt ute kr 25 * 4 3 = kr 17 5 = Sum salgsinntekt kr 467 5 - sum totale kostnader kr 27 * 12 3 = kr 332 1 Overskudd kr 135 4 Alternativ 2 gir et meroverskudd på kr 25 Valg av alternativ Dan Vegard bør velge alternativ 2 og selge på begge markedene (Vi forutsetter her at forholdene faktisk ligger til rette for å differensiere mellom de to markedene) 5.15 Brit Feen starter med å bearbeide tallmaterialet og tegne diagram. (I figuren er det også tegnet inn kurver som Brit først trenger til å gi råd vedrørende problem 2 og 3.) Kostnader Inntekter Mengde Sum kostnader Differansekostnader Per enhet Totalt inntekter Salgsinntekt Differanse- Totalt Per enhet 3 - - 25 5 5 1 5 55 11 1 5 25 5 4 8 1 8 8 9 9 25 5 3 6 15 1 5 7 8 1 2 25 5 2 4 2 1 3 65 7 1 4 25 5 1 2 25 1 55 62 6 1 5 25 5 3 1 8 6 5 1 5 54

12 SEK 1 8 6 4 ute 2 5 1 15 2 25 3 35 Problem 1 Av diagrammet leser vi at vinningsoptimal mengde utgjør ca. 15 enheter, og at monopolprisen blir ca. kr 8. Det gir et maksimalt overskudd på ca kr (8-7) 15 = kr 15 Ansgar Skorge bør få som råd å velge en pris på kr 8. Problem 2 Det totale tilbudet vil nå bli 2 enheter. (prisen) på utemarkedet er fortsatt (bestandig) høyere enn. Det indikerer at tilleggssalget er lønnsomt. Nytt overskudd ved tilleggssalg til utlandet: Salg på hjemmemarkedet: kr 8 15 = kr 1 2 + Salg på utemarkedet : kr 6 5 = kr 3 Sum salgsinntekt kr 1 5 - sum kostnader kr65 2 = kr 1 3 = Overskudd kr 2 Ved å levere 5 par hansker til utlandet til en pris av kr 6 per par vil Ansgar kunne øke overskuddet med kr 5. 55

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 Problem 3 Optimal fordeling får vi ved å tilby slik at differanseenhetsinntekten til enhver tid er størst mulig: Totalt Hjemme Ute (resten) 2 enheter 12 5 enheter 7 5 enheter Det nye overskuddet: Salg på hjemmemarkedet: kr 85 12 5 = kr 1 62 5 + Salg på utemarkedet : kr 6 7 5 = kr 45 Sum salgsinntekt kr 1 512 5 - sum kostnader (som før) kr 1 3 = Overskudd kr 212 5 Ved å øke prisen hjemme til kr 85 og redusere salget til 12 5 par, samt å levere resten av kapasiteten på 7 5 par på utemarkedet til en pris av kr 6, kan Ansgar øke overskuddet ytterligere med kr 12 5. En forutsetning for rådene til Brit under problemene 2 og 3 er at hjemmemarkedet kan holdes adskilt fra utemarkedet, slik at hanskeparene som eksporteres ikke kan selges tilbake på hjemmemarkedet og der bli en konkurrent. 5.16 a) Virkning av tiltakene 1 Skift i kurven for variable enhetskostnader (ny kurve vil ligge lavere enn den gamle) 2 Skift i kurvene både for variable enhetskostnader for faste enhetskostnader (de nye kurvene vil ligge over de gamle) 3 Skift i etterspørselskurven (ny kurve vil ligger over den gamle) 4 Samme som tiltak 3 5 Skift i kurven for faste enhetskostnader. Avskrivninger og rentekostnader vil bli større, mens reparasjoner og vedlikehold blir mindre. Med stor kjøpesum vil antakelig nettovirkningen være at ny kurve for faste enhetskostnader blir liggende over den gamle. Dessuten blir det et skift i kurven for variable enhetskostnader (ny kurve ligger under den gamle). 6 Tiltaket gir skift i kurven for variable enhetskostnader (ny kurve ligger over den gamle). Det kan også tenkes at etterspørselskurven får et positivt skift hvis publikum setter pris på miljøvennlige tiltak. b) Eventuell virkning på overskuddskurven 1 Reduksjon i de variable kostnadene vil gi et positivt skift i overskuddskurven 2 Økning i lønnskostnadene (både faste og variable) vil gi et negativt skift i overskuddskurven 3 En økning av etterspørselen vil føre til et positivt skift i overskuddskurven. 4 Som punkt 3. 5 Virkningen på overskuddskurven vil blant annet avhenge av hva som veier tyngst av rentekostnader og avskrivninger på den ene siden og vedlikehold, reparasjoner og variable kostnader på den andre siden. 6 På kort sikt vil tiltaket sannsynligvis føre til et negativt skift i overskuddskurven. På noe lengre sikt kan en "grønn" profil gi økt etterspørsel som i sin tur kan gi et positivt skift i overskuddskurven. 56

5.17 a) Figurer ikke presentert her. Vinningsoptimal mengde utgjør ca. 6 enheter, og monopolprisen ca. kr 12. Dekningsbidrag kr(12-6) 6 kr 36 - faste kostnader kr 36 = Maksimalt overskudd kr b) 1 Grafene blir ikke påvirket siden det bare er de faste kostnadene som øker. Vinningsoptimal mengde blir som før ca. 6 enheter, og monopolprisen er fortsatt ca. kr 12. Dekningsbidrag kr(12-6) 6 kr 36 - faste kostnader kr(36 + 5 ) kr 41 = Underskudd (det minst mulige) kr 5 Resten av b er ikke løst. c) Mulige årsaker til 1 Økning i variable enhetskostnader: Dyrere råmaterialer (f.eks. skifte på grunn av miljøkrav) Pålagt produksjonsavgift Dyrere arbeidskraft (lønnsøkning) Økt arbeidsgiveravgift 2 Økning i faste kostnader: Nøvendige tilleggsinvesteringer Renteøkning Økning i en eller flere av de betalbare faste kostnadene 3 Reduksjon i prisen: Etterspørselssvikt som følge av for eksempel: - nye konkurrenter - boikott fra noen kundegrupper - generell reduksjon i kjøpekraften 57

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 5.18 Vi benytter regnearkmodell og får denne grafiske fremstillingen: 35 3 25 2 15 1 5-5 1 2 3 4 5 6 7 8 9-1 Før tiltakene under 1 eller 2 eventuelt settes inn bør Super TRYKK AS selge ca. 4 5 skjorter. en blir ca. kr 13; vinningsoptimal ca. kr 11. De kan oppnå et dekningsbidrag på maksimalt kr (13-11) * 4 5 = kr 9 58

1 Virkningen av å kjøpe ny trykkemaskin 35 3 25 2 15 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Tiltaket fører til at vinningsoptimal mengde øker til ca. 4 85 enhet. Monopolprisen blir ca. kr 12,2, mens vinningsoptimal utgjør ca. kr 8,4. Maksimalt dekningsbidrag under ny tilpasning: kr (12,2-8,4) 4 85 = kr 18 43 Økt dekningsbidrag: kr (18 43-9 ) = kr 9 43 - økte faste kostnader kr 5 Økt overskudd kr 4 43 59

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 2 Øke reklameinnsatsen 35 3 25 2 15 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Tiltaket fører til at vinningsoptimal mengde øker til ca. 5 enhet. Monopolprisen blir ca. kr 15, mens vinningsoptimal utgjør ca. kr 1,2. Maksimalt dekningsbidrag under ny tilpasning: kr (15, - 1,2) * 5 = kr 24 Økt dekningsbidrag: kr (24-9 ) = kr 15 - økte faste kostnader kr 2 5 Økt overskudd kr 12 5 Ansgar bør etter dette satse på tiltak 2. (Dersom det er aktuelt å satse på begge tiltakene, er det den beste løsningen. Overskuddet øker i så fall med ca kr 15 6) 5.19 I denne oppgaven lønner det seg å bruke en regnearkmodell. De variable enhetskostnadene blir oppgitt slik: Mengde 1 2 3 4 5 6 7 8 18 14 114 96 9 97 114 145 Faste kostnader utgjør kr 27. en ved mengden 1 er kr 32, og prisen settes ned med kr 25 i hvert mengdeintervall. 6

a) 5 SE K 4 3 P r is D E I o e 219 2 145 1 D E K 1 2 3 4 5 6 7 8 9-1 Avlesning: Vinningsoptimal mengde er ca. 5 enheter og monopolprisen er ca. kr 219; vinningsoptimal SEK: ca. kr 145. Maksimalt overskudd: kr(219-145) * 5 = kr 37 b) Variable enhetskostnader øker med kr 3 6 5 SE K 4 3 225 2 175 1 47 1 2 3 4 5 6 7 8 9-1 Vinningsoptimal mengde leser vi av til ca. 47 enheter, prisen til ca. kr 225 og SEK til ca. kr 175. Nytt overskudd: kr (225-175) * 47 = kr 23 5 61

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 c) De faste kostnadene øker med kr 15 6 5 SE K 4 3 2 173 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Avlesning: Mengde og pris blir som de opprinnelig var (ca. 5 enheter og ca. kr 219). Vinningsoptimal SEK utgjør nå ca. kr 173. Nytt overskudd: kr(219-173) * 5 = kr 23 d) en faller med kr 15 5 SE K 4 3 24 2 144 1 485 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Avlesning: Mengde ca. 485 enheter; pris ca. kr 24; SEK ca. kr 144. Nytt overskudd: kr(24-144) * 485 = kr 29 1 62

e) Sammenligning: Avlesninger Opprinnelig b Alternativ c d Optimal mengde 5 stk 47 stk 5 stk 485 stk Monopolpris kr 219 kr 225 kr 219 kr 24 Maks. overskudd kr 37 kr 23 5 kr 23 kr 29 1 Gitt at bedriften ønsker å oppnå best mulig resultat er alternativ d å foretrekke. Andre vurderinger som kan være aktuelle: - Det å bli ansett som miljøvennlig kan få enda større betydning i fremtiden - Den forutsatte inntektssvikten av å bli stemplet som lite miljøvennlig kan bare være begynnelsen til et langt kraftigere prisfall - Ved å gjennomføre miljøfremmende tiltak kan både eiere, ledelse og delvis ansatte bli av med den etiske belastningen som følger med når bedrifter får stemplet miljøfiendtlig 5.2 Problem Hvilken leverandør bør Kari Viker satse på for å oppnå størst mulig overskudd? Alternativer 1 Fortsatt satse på asiatisk leverandør 2 Gå over til å bruke ungarsk leverandør Økonomiske konsekvenser Vi forutsetter at de eneste variable kostnadene er inntakskost for pyntegjenstandene. Videre forutsettes det at inntakskost er en proporsjonal variabel kostnad (ingen kvantumsrabatter og lignende). Alternativ 1 Vi benytter modellen Marked og ser bort fra faste kostnader. Optimal tilpasning i dagens situasjon er ca. 2 75 enheter til pris kr 19. Den nye optimale tilpasningen vil bli ca. 2 enheter til pris kr 16. Dekningsbidrag i dag kr (19-8) * 2 75 = kr 32 5 Fremtidig dekningsbidrag kr (16-8) * 2 = kr 16 Nedgang i dekningsbidrag ved å fortsette med asiatisk leverandør kr 142 5 Alternativ 2 Optimal tilpasning ved bruk av ungarsk leverandør: Mengde = 2 25 stk. og pris = kr 21 Dekningsbidrag i dag kr (19-8) * 2 75 = kr 32 5 Fremtidig dekningsbidrag kr (21-12) * 2 25 = kr 22 5 Nedgang i dekningsbidrag ved å gå over til ungarsk leverandør kr 1 Valg av alternativ Økonomiske vurderinger Nedgangen i dekningsbidrag blir minst ved å gå over til ungarsk leverandør. Valget av ungarsk leverandør underbygges ytterligere av usikkerheten i anslaget av etterspørselen ved å holde på asiatisk leverandør. Kari Viker frykter jo en enda lavere etterspørsel etter asiatiske produkter. Etiske vurderinger Det er problematisk å trekke etiske vurderinger inn i bildet. Brudd på menneskerettighetene trekker i retning av å skifte leverandør. Men hva med familiene på landsbygda? Skifter vi leverandør, kan noen av disse muligens gå usikre tider i møte. 63