Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter



Like dokumenter
Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?

Veileding = undervisning? Veiledning i (real)-fag Veiledning med læring i fag som mål. Hva kjennetegner forståelse? Diskusjonsoppgave 1.

Utforsking som undervisingsmetode og som. ringsmål?

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Læring gjennom utforskende arbeidsmåter

Forskningstradisjoner. Læreren og elevenes læring med naturfag som eksempel. Andre ting som likevel teller mye. Det som virkelig teller

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Innhold. Forord... 11

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom "fagfellevurdering"

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand


Foreldremøte 13.september 2017

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

Starter med forsøk: Egg i flaske

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet :

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

din kunnskapspartner

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Foreldremøte 5.september 2017

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Elevenes egenvurdring,

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Ja, men han kunne det jo i går!

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

Motivasjon og mestring i matematikk

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Skjema for undervisningsplanlegging

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Lesing og skriving i naturfag!

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C


Mal for vurderingsbidrag

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Transkript:

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk 6. September 2012 Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Vil fremme to påstander: Begrepslæring fordrer 1. språklig aktivitet hos den som skal lære 2. erfaringer som gir konkrete forankringspunkter for begrepene

Hva ser elevene?

Vev er bygget opp av celler

Tolkning av observasjoner k teori Ting en observeres kan fork med ulike teorier: Elevene k gjette på feil teori hvis de b observerer

Naturvitenskapelig kunnskap er: Språklig kunnskap Teoretisk kunnskap: ikke observerbar Fortolkninger av observasjoner Tolkningene er teoristyrte Selv løkceller?

Mulig? Læring gjennom lytting? Hva gjør vi når vi lytter?

L Skjønte dere det dere arbeidet med forrige time? E Ja (mang ja ) L Hva skjønte dere? (Går så fra gruppe til gruppe og spør Hva lærte dere?.) E1 Å lage molekyler [PR] L Hva kan dere andre legge til? E2 Lærte om forskjeller [OM] E3 Når vi skal bruke lange og korte stenger (mellom kulene) [PR] E4 Se hvordan de var når vi hadde bygget [OM] E5 At de kunne ha greiner [AT] E6 Eg forstod ikke hvorfor det var noen korte og noen lange [SP] L Dere? E7 Hydrokarboner, om hvordan bygget opp og satt sammen [OM] E8 Mye av det samme [OM] E9 Ja, mye av det samme [OM]

Fra erfaringer til begreper Kobling er krevende Aktiviteter Observasjoner Naturvitenskap - Abstrakt - Språk

Lære ferdigheter som å sykle, da stemmer selvsagt ordtaket Kinesisk ordtak Hva med å lære begreper? Da må vi gjøre begrepene, dvs snakke og tenke med de, (ikke bare høre de eller se de). Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg.

Læring fremmes når elevene Snakker, skriver, tenker, regner (Vygotsky, GrF) med faglige ideer og begreper! Utprøver nye ideer og egne hypoteser (Vygotsky, Piaget) praktisk og gjennom diskusjon (Leave og Wenger) og får tilbakemeldinger (Hattie) Knytter nye observasjoner og ord til det de kan fra før (Piaget, Ausubel) justerer tidligere forståelse

John Hattie Self-verbalization and selfquestioning Reciprocal teaching Questioning, Clarifying, Summarizing, and Predicting Mastery learning Klargjøring av hva det innebærer Feedback å mestre stoffet og hyppige tilbakemeldinger Formative evaluation

Lære begreper på museer og vitensentre? Snakker elevene med forsøksvis bruk av faglige begreper? Tja...

Lære gjennom å se? Lære gjennom å lytte? Ja, de som samtidig reflekterer over faglige ideer! - Gjør alle det?

Men vent litt! Læring er en prosess: tar tid Mange elementer Hvilke elementer kan museer og vitensentre bidra med?

Ausubel Pugg vilkårlig forankring Meningsfull læring ikke-vilkårlig forankring meningsfulle strukturer

Sollys lysenergi CO2 Vann brukes i klorofyll fotosyntesen Sukker næring stivelse Kognitivt skjema fotosyntese 2

Sollys lysenergi inneholder Materie klorofyll absorberes i transformeres i CO2 Vann fotosyntesen Kjemisk bundet energi inneholder danner Sukker omdannes til stivelse næring fungerer som Kognitivt skjema fotosyntese 1

Forståelse

Ausubels prinsipper Før vi kan presentere nytt stoff effektivt, må vi øke stabiliteten og klarheten i elevens strukturer Stoffet organiseres slik at nytt stoff har en gjennomtenkt relasjon til kjent stoff Bruk av forhåndsorganisatorer som skal bygge bro mellom det eleven allerede vet, og det nye materiale som skal læres.

Forhåndsorganisatorer Forankring Levende historier Narratives Hauan, N.P. forthcomming)

Språkløs naturfaglig kunnskap? Observasjoner Fotograferbar naturvitenskap Hvordan ting ser ut? Hva som skjer (prosesser)? Men Hva skal eleven fokusere på? Hva heter det? Hva er årsakene til det observerte?

Pussling observations Dankert: Får dere lys? Elev: Nei. Er det vi som er dum, eller?

Utfordringer og muligheter Elever bruker utstyret på egne måter Spillmodus, konkurransemodus,... Styring kan fremme relevant observering limited choice (Bamberger & Tal 2007) Etterarbeid: La dere merke til at.. Se nå... Observasjoner må aktviveres og snakkes i klasserommet etc...

Hvis erfaringer skal bidra til begrepslæring: Lærer må inkludere erfaringene i etterfølgende språklige aktiviteter på skolen (eller på museet?) Trenger mer kunnskap om 1. Hvilke faglig relevant erfaringer gjøre elever gjør under besøk? 2. Hvordan styre slik at elever gjør relevante erfaringer? 3. Hvilke erfaringer velger lærere å bygge videre på? 4. Hva fremmer læreres videre bruk av erfaringer fra besøk?