Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1
Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og miljø Anleggstype og produksjonsregime FT & RAS Fisk Miljø Patogen Vanntype Vannbehandling Intensitet Størrelse Uheldig å ha miljøforhold som favorisere vekst av patogener og som samtidig reduserer fiskens helse 31.10.2012 test 2
Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og miljø Miljø Fisk Patogen Økning i fiskens mottakelighet for sykdom Dårlig tilpasset sjø Favoriserer vekst av patogener Eks. Moritella viscosa Salinitet >10-35 Lav temperatur best 4-15 ºC 31.10.2012 test 3
Produksjon av settefisk med god helse Helse og kvalitet (FHL: Koren et al 2011) Fri for feilutvikling og misdannelse Produksjonssykdommer pga miljø Fullstendig smoltifisert Fysiologi Fri for infeksiøse sykdommer Vaksinert Leveranse Smolt av høy kvalitet vil ha god helse God lønnsomhet i matfiskproduksjon Kan dagens produksjonsmetode for settefisk oppfylle disse krav? 31.10.2012 test 4
Hva vet vi om vintersår? Dårlig smoltkvalitet Brakkvann salinitet >10 I sjø rett etter utsett Vintersår: opptrer når det er kaldt i vannet Hardhendt håndtering av fisken i kalde perioder Små «skrubbsår» inngangsport for bakterier Fisk med nedsatt immunforsvar ufullstendig smoltifisering? Tidligere infeksjon med IPN eller Epitheliocystis 31.10.2012 test 5
Vintersår Akutt forløp med dødelighet Kronisk, sår langs sidene Bakteriell infeksjon Moritella viscosa: systemisk infeksjon Tenacibaculum ssp: fra sår, ikke systemisk infeksjon Aliivibrio wodanis: sammen med M. viscosa, opportunist Resultat: Redusert fiskehelse og velferd Økonomisk tap, dødelighet og nedklassing 31.10.2012 test 6
Moritella viscosa Marin bakterie sannsynligvis også i dypvann Betydning for hvor inntaket av sjøvann skjer? Krav til Natrium, vokser ikke i ferskvann og ved lav salinitet (<10 ) Betydning for bruk av ferskvann? Kan vokse på lite næring og når det er kaldt (4-20 ºC) Valg av temperaturregime, hvor blir problemene størst? 31.10.2012 test 7
Moritella viscosa Kan danne dvergceller som overlever i næringsfattig marint vann Vil kunne overleve lenge i anleggene? Viskøse kolonier, danner biofilm i rørgater og på karvegger Betydning for hygiene og driftsrutiner? 31.10.2012 test 8
Vintersår: et problem for alle fisk i sjø? Coyne et al 2006: Fant at syk eller døende fisk hadde dårligere vekst enn frisk fisk Spekulerer om det har sammenheng med dårlig appetitt og tilpasning til liv i sjø (ikke optimalt smoltifisert) Ikke usannsynlig for smolt har ofte en periode med lavt forinntak rett etter sjøsetting og det kan variere mellom fisk Er det de som sliter som er mest utsatt for vintersår? Andre årsaker? 31.10.2012 test 9
UV-behandling Påbud om UV-behandling av all inntak av sjøvann Krav om 3 log enheter reduksjon i antall bakterier UV-lys (UV-C: 200-280 nm) tas opp av mikroorganismer og arvestoffet skades Ikke dødelig, men bakteriene kan ikke formere seg Skaden kan repareres enten i lys eller i mørke Mye partikler i vannet tar opp UV-lys og reduserer effekt 31.10.2012 test 10
log 10 CFU/mL Moritella viscosa og UV behandling Bakterien er følsom for UV-lys 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Uten lyseksponering 2 UV dose (mws/cm ) Med lyseksponering 8 C Liltvedt og Kristiansen, 2011 Dose på 2 mws/cm 2 Reduksjon på ca 6 log enheter Økt dose fremdeles overlevende Bakteriecellene som overlever reparere skadene både med og uten lys To UV behandlinger: en på karkanten? Renhold og vedlikehold av rørgater, pumper og kar Jevn overflate som er lett å holde ren og dermed hindre etablering av biofilm 31.10.2012 test 11
Cumulative mortality (%) Intensiv drift øker mottakelighet for vintersår 50 FV- high SVF 45 FV- low SVF SV- high SVF 40 SV- low SVF 35 SV- low SVF+ O2 30 d c 25 b 20 15 a 10 5 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 Days after bath challenge with Moritella viscosa 31.10.2012 test 12
Smoltifisering påvirker huden Epidermis: ytre hudlaget dekket av skjell Keratocytter Bevegelige celler, dekker over sår og tar opp fremmede partikler Mukusceller, skiller ut mukus (slim) viktig i antibakteriell forsvar og fysisk beskyttelse Smoltifisering Løsere skjell og mindre slim God inngangsport for bakterier Moritella kan infisere og lage sår Moritella hindrer keratocyttene i å lege såret (Karlsen et al 2012) Tenacibaculum kan også dekke såroverflaten og hindre at såret heles (Olsen et al 2011) 31.10.2012 test 13
Brakkvann (20 ) og intensiv oppdrett påvirker hud hos smoltifiserende laks Ferskvann Brakkvann (20 ) Miljøbetingelse: lavt spesifikk vannforbruk høy tetthet og brakkvann (20 ) -lavere epitel (tynnere hud) -færre slimceller (mindre slim produseres evn. mer frigjort) 31.10.2012 test 14
Finneskader ved innblanding av sjøvann (20 ) under smoltifisering Undersøkt skader på bryst- og halefinne Ferskvannsgruppen: 0-15 % av finnen er skadet. Sjøvannsgruppen med lavt vannforbruk Opptil 30% av finnen er skadet 31.10.2012 test 15
Vintersår og postsmoltproduksjon Inntak av sjøvann vil kunne bringe med seg bakterier som forårsaker vintersår,spesielt Moritella viscosa Enten i RAS, eller i semi-lukkede anlegg i sjø Forhold som vil gi risiko for etablering av bakterien er: Innblanding av sjøvann med mer enn 10 Bare en UV-behandling av sjøvannet Dårlig renhold av enheter som er i kontakt med sjøvannet Ujevne overflater i kar og rørgater som gir grobunn for bakterier Forhold som kan gjøre fisken mottakelig for vintersår: Overføring av fisk på sjøvann > 10 før den er optimalt smoltifisert Fysiske forhold i kar og ved pumping av fisk som kan gi skader i fiskens hud Handtering av fisk i kalde perioder, skjelltap 31.10.2012 test 16