Sensorveiledning UTV1000 2017 Høst EMNEOPPGAVENE: Takk for at dere sensurerer oppgavene i UTV1000. Emneoppgaven som skal vurderes her teller 60% av karakteren, og studentene har hatt et par måneder på seg. Dette er et innføringsemne, så kravene er også tilsvarende. Studentene skulle velge en av tre oppgaver, og hensikten var å gi de et konkret tema og/eller case for å fremme utforskende læring. Studentene bør ha blitt godt kjent med ett utviklingsrelatert tema, og fått en overordnet oversikt over utviklingstrender. Det er ingen formkrav til at dette skulle skrives som en rapport, det var valgfritt. Når dere vurderer oppgavene se hovedsakelig etter disse kriteriene uavhengig av oppgavevalg: a) Begrepsforståelse (handel, klimatilpasning, eller bistand i tillegg til utvikling). b) Hvordan overnevnte henger sammen med utvikling. De gode besvarelsene inkluder ulike perspektiver og tilnærminger til utvikling innenfor case-spesifikke temaer. c) Oppgavene ber om at de kommer med konkrete anbefalinger. Hensikten med dette er å få frem studentenes egne standpunkt basert på faglitteratur, og unngå derfor at studentene kun gjengir pensum blindt. Selvstendige, men godt begrunnede refleksjoner skal derfor belønnes. d) At de svarer på oppgaven. Ettersom oppgavene er store, fikk studentene mulighet til å lage egen problemstilling for å være mer presise i sin besvarelse. Oppgaven må derimot fortsatt besvares. e) Oppgavene bør ha en introduksjon, en hoveddel og en konklusjon. f) APA-stil referanseteknikk. g) Gode besvarelser utøver en kritisk holdning til utviklingsbegrepet og utviklingsspørsmål. 1) Handel og utvikling Seksjon for handelspolitikk og internasjonal økonomi (HPIØ) i Utenriksdepartementet skal sende utenriksministeren etter stortingsvalget til WTOs ministerkonferanse i Buenos Aires, Argentina 10-13 desember i år. Norge har lyst til å spille en aktiv rolle i det multilaterale handelssystemets utforming, og har i den sammenheng satt i gang i en offisiell utredning. Det er mange som skal bidra til denne, og du er en av disse. Du har fått et konsulentoppdrag for å kartlegge argumentene for og imot frihandel i utviklingssammenheng. Basert på disse, er du bedt om å ta en vurdering og komme med tre konkrete anbefalinger som Norge under WTO forhandlingene kan argumentere for. Disse skal derfor begrunnes godt. Studentene har hatt en forelesning, og ett seminar om handel. De bør ha god oversikt over handel, frihandel som en av formene for handel, og en grunnleggende oversikt over hvor stor betydning handel har for utvikling. Anbefalingene bør vise evne til kritisk tenkning og refleksjon ved å bygge på en den første delen av oppgaven som argumentasjon for anbefalingene. På pensum har de to kapitler i Hopper som tar for seg handel, samt bistand og gjeld. Videre har studentene tre artikler om handel på pensum; Amsden 1994, Mehlum 2013, og Tribe.et.al. 2010. Amsden kritiserer verdensbanken og argumenterer for at oppskriften som har fungert for Øst-Asia ikke er overførbar. Om noen bruker denne, og klarer å se sammenhengen mellom kritikken mot moderniseringsteorier, er det en meget sterk besvarelse. Mehlum er et 4 sider langt notat om internasjonal handel og kapitalisme som inkluderer formler studentene ikke er forventet å kunne beherske. Tribe et.al. gir en grei oversikt over frihandel og utvikling. Om en oppgave ikke har Tribe med, er det bekymringsverdig.
De gode besvarelsene kan med fordel inkludere et overordnet blikk på hvordan handel henger sammen med andre sentrale temaer i utviklingsstudier, eksempelvis som matsikkerhet, gjeld, styresett, etc. Dette er et innføringsemnet, så kunnskapen er fortsatt på et overfladisk nivå. Å kunne se sammenhenger og reflektere kritisk rundt dette er en god-meget god besvarelse. 2) Klima og utvikling Guatemala innførte en klimalov i 2013 for å sikre at klimatilpasningsmilder skal gå til sårbare lokalsamfunn. UNFCCC har lagt merke til Guatemalas lovendring, og har bedt en deg om å skrive en rapport før neste klimatoppmøte i Bonn i november. Gjør rede for hvorfor sårbare lokalsamfunn trenger å tilpasse seg klimaendringene. Drøft betydningen av tiltaket for landets utvikling i en tid med klimaendringer, og kom med et par anbefalinger for hva de bør være klare over når tiltaket skal iverksettes for å unngå maltilpasning. Mer om saken: https://norad.no/resultater/resultatportal/2016/klimatiltak-for-beskyttelse-av-fattige-bonder-iguatemala/ Studentene har hatt en forelesning og ett seminar om klimaendringer. På pensum har de et kapitel i en bok av Tanner og Horn-Phathanothai 2014, som tar for seg både klimaendringer, tilpasning, sårbarhet og behovet for klimatilpasning. Oppgavene bør bygge på denne kilden. Kapitelet og forelesningen la fokus på ulike typer av kapital, noe de sterk oppgavene bør inkludere som en forklaringsfaktor for tilpasningskapasitet i utviklingsland. Videre har de Agrawal & Lemos 2015 på pensum som understreker sammenhengen mellom utvikling og klimaendringer, og hvordan det har en tendens til å bli en ond sirkel mellom (under)utvikling og sårbarhet til klimaendringer, som videre har en forsterkende effekt. Dette en er en essensiell sammenheng besvarelsene bør trekke in. Videre har de et kapitel av Brown 2016, om motstandsdyktighet, men det er et avansert kapitel som det ikke er noe krav eller forventning om at de inkluderer. Det er heller ikke krav om at oppgaven skal handle om Guatemala, eller at den skal være skrevet som en rapport. 3) Utvikling og bistand Norad har gjort en evaluering av budsjettstøtte som en tilnærming til bistand, og har nå ansatt et team for å kartlegge bistandskoordineringen bedre. Som en del av teamet er at du ansvarlig for delen som redegjør for den historiske utviklingen av tilnærminger i internasjonal bistand og drøfter bruken av budsjettstøtte i lys av dette. Hva er dine anbefalinger til Norad for hvordan de kan tilnærme seg bistand de neste ti år. Norads evaluering: https://norad.no/resultater/resultatportal/2014/budsjettstotte-bidro-ikke-til-farre-fattige/
Studentene har hatt to forelesninger og ett seminar om ulike tilnærminger til bistand. På pensum har de kilder som legger vekt på kjønn, deltakelse, og tusenårsmål. De har ikke noe god oversikt over bistand i pensum, så her er det ikke overaskende om studentene trekker inn tilleggs-faglitteratur. I denne oppgaven forventes det at studentene definerer bistand og budsjettstøtte. Fokuset i oppgaven er en historisk gjennomgang av tilnærminger til bistand, ikke kun budsjettstøtte. Det forventes at de utøver en kritisk holdning til bistand. De gode besvarelsene kan gjerne vise koblingene mellom kritikk til bistand og det overordnede utviklingsbegrepet/prosjektet. Den historiske gjennomgangen kan gjerne være i form av en gjennomgang av utviklingsteorier, men da bør studenten nevne hvordan tilnærmingen til bistand har endret seg i hver utviklingsteori. Anbefalingene er igjen ment for å utfordre studentene til å mene noe, til å argumentere aktivt basert på faglitteratur.
Skoleeksamen Studentene har 4 timer på seg og har blitt bedt om å velge 2 av oppgavene å svare på. De bør skrive et par sider per oppgave. Det er ingen krav om at de skal trekke inn pensum, men om noen gjør det, er det en styrke. Mange måter å skrive en bra oppgave på. Her er noen av mulighetene nevnt: 1) Oppgave: Betydningen av utvikling bygger på ideer som endrer seg. Vi har sett et par store historiske skift; for eksempel fra fokus på økonomisk vekst, til menneskelige grunnbehov, så til menneskelig utvikling. Hvordan har tilnærmingen til utvikling endret seg over tid? Sensorveiledning: Bør definere begrepet utvikling, og C-A besvarelsene bør ha en kritisk refleksjon rundt bruken av begrepet. I pensum blir utvikling introdusert som mål, prosess og historie. Betydningen av utvikling samsvarer med mer overordene ideer om hva som betegnes om positiv endring, og det er steds og tids spesifikt. Når det gjelder historiske skift, kan studentene se på trendene som det blir pekt på i oppgaven: øk.vekst, menneskelige grunnbehov og menneskelig utvikling. Alternativt kan de ta for seg utviklingsteoriene. Begge fremgangsmåtene er like gode. Det som blir vurdert er deres forståelse av begrepet utvikling, oversikten over endringene og samsvar med globale tendenser. De gode besvarelsene kan gjerne inkludere kritisk refleksjon rundt noe selvvalgt som er relevant for oppgaven: eksempelvis refleksjon rundt utv.studier & kolonitiden, eller at selv om økonomisk vekst har fått mindre fokus, er det fortsatt økonomisk vekst som dominerer, etc. 2) Oppgave: FNs Bærekraftsmål nummer 16 handler om å sikre fred og rettferdighet. Forklar hvorfor dette er viktig ved å gjøre rede for hvordan konflikt og utvikling henger sammen. Kom gjerne med eksempler. Sensorveiledning: Her inviteres studentene til å skrive om et av sine yndlingstemaer; konflikt og utvikling. De bør definere begge, og helt grunnleggende legge frem sammenhengen mellom disse, noe som bør inkludere faren for en «ond sirkel». Så kan de gjerne gå gjennom ulike tilnærmingen/forklaringer for sammenhengen. Det bør eksplisitt bli svart på at konflikt og utvikling er viktig, nettopp på grunn av den negative forsterkende effekten. Bærekraftsmålene er nevnt som en invitasjon for de som vil trekke drøftingen mot et mer overordnet nivå. 3) Oppgaven: Gjør rede for effekten av nyliberalismen på utvikling fra et antropologisk perspektiv. Bruk gjerne eksempler. Sensorveiledning: Nyliberalisme, og utvikling bør defineres. Hva et antropologisk perspektiv innebærer bør introduseres. Fokuset bør derfor være på lokale manifestasjoner av nyliberalismen; nedbygging av offentlig sektor (utdanning og helse) som et resultat av strukturtilpasningsprogrammene på den ene siden, og et åpnere marked på den andre siden som gir lokalsamfunn tilgang til verdensøkonomien. Typiske eksempler på dette kan være Hong Kong på den ene siden, og fremveksten av uformelle økonomier i byer i det globale Sør. Det bør rettes et kritisk blikk mot «tilgangen til verdensøkonomien» da den tar ulike former, noe antropologiske perspektiver gir oss tilgang til. Gode besvarelser kan gjerne se vise til globalisering som et sentralt bakteppe for dette, og understreke at en global prosess har svært ulike lokale utslag pga samspillet mellom globale og lokale prosesser.